Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Ingen nye togsett til Rørosbanen i år

av

Det blir ikke satt inn noen nye togsett på Rørosbanen i år, slik som det var planlagt og lovet. Dette skal skyldes forsinkelser fra leverandørens side. I Regjeringen forslag til revidert statsbudsjett for 2026 heter det at oppdatert plan fra leverandør om levering av nye tog planlegges det nå å starte innføringen av nye lokaltog i første halvår 2027. Det er også risiko for ytterligere forsinkelser.

I lys av at elektrifiseringen av Trønderbanen kan bli forsinket, kartlegges det nå alternative løsninger for å dekke behovet for tog på Rørosbanen. I tillegg må økonomiske, tekniske og juridiske forhold ved bruk av ulike togtyper vurderes opp mot utvikling i togtilbudet på strekningen. Departementet har tidligere opplyst om at fristen for å ev. bestille fjerntog som passer på Rørosbanen, er i mai 2026. Nærmere avklaringer viser at overskridelse av denne fristen ikke får konsekvenser for pris eller leveransetidspunkt.

Departementet varsler helhetlig vurdering av materiellbehovet blant annet for Rørosbanen i budsjettforslaget for 2027.

– Behovet vi har i regionen for et stabilt og godt flytilbud er velkjent. Flyruta er avgjørende for næringsliv, bosetting og regional utvikling. Dessverre har ikke det utlyste anbudet krav om nattparkering. Vi vet så altfor godt hvilke utfordringer det skaper når flyet ikke står her over natta. Det er veldig bra at et stort flertall på Stortinget tar ansvar for flyruta vår i neste anbudsperiode, og det er godt å se at tydelige beskjeder fra vår region og andre fører fram. Jeg tror og forventer at dette forslaget fører til at det settes krav om nattparkering for flyet på Røros, og at det dermed ligger til rette for et attraktivt flytilbud også fra november 2027.

Rassikring billigere enn antatt

av

Regjeringen forslår redusere overføringene til Digitalisering- og forvaltningsdepartementet, blant annet på grunn av besparelser gjort i forbindelse med sikring av kantene rundt dagraset på Øvre Storwartz.

Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier. 

I nysalderingen for 2024 og 2025 ble det rammeoverført totalt 17 mill. kroner til tiltaket. Opprinnelig ble sikringsarbeids anslått å koste 20 millioner kroner. Tiltaket er nå fullført til 15 mill. kroner.

Kraftmøte i Formannskapet

av

Onsdag samles Formannskapet til møte i Storstuggu , og møtet har en av de korteste sakslistene noen gang. Det som skal behandles er godkjenning av innkalling og det blir orienteringer, og det er varslet at det vil bli orientering om konsesjonskraft.

Konsesjonskraft er en lovbestemt rettighet for kommuner og fylkeskommuner til å kjøpe inntil 10 % av kraften fra vannkraftutbygginger til en rimelig, selvkostbasert pris. Ordningen sikrer lokal verdiskapning og gir kommunene en forutsigbar inntekt ved videresalg i markedet. Nabokommunen Tydal og flere kommuner nyter svært god økonomi på grunn av dette.

Det er hvilke kommuner vassdragene som brukes i strømproduksjon går igjennom, som avgjør hvem som har krav på konsesjonspenger.

Etter en utbygging på Tolga, som Eidsiva står bak, har det begynt å komme inn konsesjonspenger til Røros kommune også. De tre kraftverkene der Ren Røros produserer strøm, kommer det ingen konsesjonspenger i kommunekassen. Årsaken til det er at Røros kommune betalte med konsesjonskraften da kommunen overtok 67% av aksjene i det lokale E-verket. Det igjen skjedde etter at Stortinget vedtok at alle kraftverk skulle ha statlige, fylkeskommunale eller kommunale eiere. Røros kommune eier 66,871% av aksjene i Ren Røros.

Eierskapet har gitt Røros kommune inntekter i form av utbytte. Ved flere anledninger er det stilt spørsmål ved om løsningen med at Ren Røros beholder konsesjonskraften selv er lovlig, og om dette skal gjøres om. Dette kan bli aktualisert ved at Ren Røros kommer for salg. Da må det klargjøres om ordningen kan overdras til nye eiere eller ikke.

I 2025 gikk daværende ordfører Isak V Busch og opposisjonsleder Kjell Magnus Krog i forhandlinger med Ren Røros om konsesjonskraften. I formannskapsmøtet onsdag kommer det kanskje en redegjørelse for hvordan det går med disse forhandlingene.

Det nærmer seg også Generalforsamling i Ren Røros. Den avholdes tirsdag 19.mai. Det er ventet at det vil komme spørsmål om hvordan kommunen ska stille seg i forhold til personalsaker i selskapet og til mulig innkjøp uten lovpålagt anbudsrunde. Det ligger an til et kraftmøte i Formannskapet.

Gatelysene er slukket for sommeren

av

Om nysnøen ligger over det meste av Røros kommune, er våren på gang. Det går mot lysere tider, og nå er gatelysene slukket for sommeren. Røros kommune har gjort en vurdering, og konkludert med at det ikke er like stort behov for at gatelysene står på i den lyse årstiden.

Dette er et grep for å bruke mindre strøm i og å spare kostnader. Pærene kommer trolig til å få lengre levetid av dette. Lysene vil settes på igjen når høstmørket kommer. Det er ikke satt noen dato for dette enda.

Dette er et tiltak mange kommuner har satt inn. I Trondheim vil en del av gatebelysningen være slukket fra 25. mai til 29. juli mandag til fredag. Trondheim kommune regner med å spare nesten 100 000 kWt på det tiltaket alene.

I morgen kostes og spyles gatene

av

I morgen fra klokken 17.00 skal Røros kommune koste og spyle gatene i Røros sentrum. Fortau og rennesteiner skal ikke spyles grunnet vanntrykk, og fare for vannføring ned i kjellere.

Derfor er det viktig at alle eiere av bolig og grunn i Kjerkgata og Bergmannsgata tar ansvar, og koster fortau og rennestein på sin grunn senest i dag. Røros handelsstand skal ha sin årlige dugnad utenfor sine butikker i dag.

Ingen biler kan parkere i Kjerkgata og Bergmannsgata mens arbeidet pågår. Røros kommune beklager ulempene dette medfører.

Samarbeider om omsorgsberedskap

av

Sanitetskvinnene Røros hadde på sitt møte mandag kveld besøk av beredskapskoordinator i Røros kommune, Frode Skogås. Kvinner fra Aursund Sanitetsforening deltok også på møtet som var i Eldresenteret. 

Hør intervju med Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.  

Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening har en omsorgsberedsgruppe sammen. De er fem stykker som sitter i arbeidsutvalget som har ansvaret for å lede den frivillige beredskapen som sanitetskvinnene skal bistå med. Arbeidsutvalget har skaffet en del utstyr som sanitetskvinnene skal bruke, blant annet beredskapsvester. Sanitetskvinnene har også diverse utstyr som de trenger når de blir utkalt. Dette har de samlet i en stor bag som blir lagret på Eldresenteret der Sanitetskvinnene Røros har sine møter.

Viktig bag. Foto: Tove Østby

Dersom det blir en krisesituasjon kan sanitetskvinnene bidra med blant annet mat, hus, omsorg, trygghet, være en omsorgsperson som snakker med pårørende, og snakker med evakuerte. 

Bidro med registrering

Under pandemien bisto sanitetskvinnene med registrering i forhold til vaksinering. Dersom det blir en krise der det er behov for evakuering med evakueringssenter og registering av personer kan sanitetskvinnenne hjelpe til. 

– Det er egentlig nytt slik som vi begynner å jobbe nå, for vi er ferske i gamet. Men vi har lært mye og vi skal prøve å få denne gruppen opp og gå, sier Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.  

Øvelse

Etter besøket til Frode Skogås fortsatte sanitetskvinnene sitt møte der de laget en liste over frivillige i sanitetsforeningene som vil stille når det er behov for sanitetskvinnene i forbindelse med diverse hendelser som skjer. 

I løpet av våren/sommeren er det planlagt en øvelse, en varslingsøvelse der de ringer medlemmene og får høre hvem som kan stille. Hvem kan stille på to -tre timer. Og de får beskjed om hvor de skal møte opp. 

– Vi må vite hvor mange vi har som kan stille opp, sier Eva Brynhildsvold. 

Hun synes besøket av beredskapskoordinator Frode Skogås var veldig nyttig. 

– Vi er jo litt uerfaren. Jeg har i hvertfall  ikke vært med i noen slik hendelse eller vært utkalt i forbindelse med hendelser tidligere. Så vi lærer, og i kveld fikk vi veldig mye informasjon om blant annet kriseledelsen i Røros kommune, som jeg tror kanskje var nytt for mange av medlemmene. Det var nyttig for oss å høre hva han hadde å gi oss av informasjon. Vi vil ha jevnlige møter med beredskapsrådet i kommunen. Nå skal vi få en ny samarbeidsavtale med saniteten og kommunen, sier Brynhildsvold. 

Samarbeid

Omsorgsberedsgruppen er et samarbeid mellom Sanitetskvinnene Røros og Aursunden Sanitetsforening. Det er et nytt samarbeid. Aursunden Sanitetsforening er en mindre sanitetsforening enn Sanitetskvinnene Røros. De to sanitetsforeningene fant ut at de skulle slå seg sammen og jobbe sammen når det gjelder omsorgsberedskap. 

– Det tror jeg er til nytte både for dem og for oss, sier Eva Brynhildsvold i Sanitetskvinnene Røros.

Gunnar Bull Aakrann hedret i dag

av

Av Christian Elgaaen (tjïelten mubpie-åejvie – Varaordfører SV )

Frigjørings- og veterandagen ble markert på Røros med tale og blomsternedleggelse ved minnesteinen for Gunnar Bull Aakrann på Gråhøgda.

Tale for anledningen:

På frigjørings- og veterandagen 8. mai samles vi for å feire og minnes friheten landet vårt gjenvant i 1945, etter fem lange år med krig og okkupasjon.

Vi bruker også dagen for å hedre alle våre over 100 000 veteraner, som har deltatt i mange operasjoner siden andre verdenskrig for demokrati, frihet og menneskeverd. Dere veteraner og familiene deres fortjener støtte og anerkjennelse, denne dagen, men også resten av året. Tusen takk for den store innsatsen dere legger ned i lokalsamfunnet vårt, og for det gode samarbeidet Røros kommune og mange andre har med dere.

I mange land er fred, frihet og mulighetene til å leve livet som man vil helt borte eller sterkt begrenset. Ekstra viktig er det at vi som har friheten, står opp for den, både her hjemme og andre steder. Tankene på en slik dag går også til dem som akkurat nå slåss for sin eget frihet og framtid.

2026 er totalforsvarsåret i Norge, og hele samfunnet må forberede seg på å håndtere krig og alvorlige hendelser. Evnen til dette avgjøres av alt fra Forsvaret, Politi, kommuner og offentlige myndigheter til frivillighet, næringsliv og alle oss.

Det aller viktigste vi har er alle mennesker og de ressursene vi representerer. Enten vi jobber som sykepleiere, bussjåfører eller renholdere, er vernepliktige, eller er i heimevernet. For å sikre god totalberedskap, må mye være på plass. Det er lett å tenke på mer penger til Forsvaret og andre institusjoner, gode planer, bedre infrastruktur og sterk egenberedskap, og alt dette er viktig.

Allikevel er det tilliten, fellesskapet og båndene oss mennesker imellom som kanskje er det aller viktigste. Når vi stoler på hverandre og vil hverandre vel, på tvers av skillelinjer og uenigheter, utgjør vi til sammen et enormt og sterkt forsvar for frihet, demokrati, verdier og menneskerettigheter.

I denne kampen har mange måttet gi alt, selve livet. Gunnar Bull Aakrann var en dem, som ble skutt i 1942 av tyske nazister på Falstad, som ett av ti sonofre. De måtte bøte med livet, både som en straff og advarsel fra okkupasjonsmakten om at her skulle det ikke lønne seg med motstand. Heldigvis vet vi i dag at det nyttet, og at friheten kom.

På frigjørings- og veterandagen minnes vi og takker vi. Tusen takk.

Hærfører i kampen for rehabilitering

av

I dag ledet Sadmira Buljubasic en pressekonferansen på Unicare Røros, der ordførere fra fjern og nær flagget kamp for rehabilitering i regionen. Det skjer 10 dager før Helse Midt-Norge har varslet at de vil signere kontrakter med anbudsvinnerne.

Etter siste anbudsrunde i Helse Midt-Norge vingeklippes noen av institusjonene, mens andre må legges helt ned. Anbudsrunden ble stoppet av stortingsflertallet, men etter det har helseministeren sagt at vedtaket ikke vil bli gjennomført på grunn av frykt for erstatningskrav. Nå ser ikke den frykten ut til å være like stor når det gjelder å signere avtalene som går på tvers av et stående stortingsvedtak.

62 ordførere er med i kampen for å opprettholde rehabilitering i landsdelen på dagens nivå. Det er ordførere fra flere forskjellige partier. Sadmira Buljubasic (Ap) og flere av de som er med på dette, går mot sitt eget parti som har regjeringsmakten. Dette har utviklet seg til et ordføreropprør, og den relativt ferske Rørosordføreren er hærfører.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

På Stortinget er det SVs nestleder Lars Haltbrekken som er hærfører. Nå er det som skal skje med rehabilitering, blitt en viktig sak i budsjettforhandlingene. Nye forslag har kommet på bordet, og Lars Haltbrekken er forsiktig optimist. Han setter pris på engasjementet for de 62 ordførerne.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Krever stans i anbudsprosessen

av

I dag møtes representanter for Røros, Meråker, Fjord, Inderøy, Os, Tolga, Holtålen og Indre Fosen for å markere sitt syn på anbudsprosessen, som blant annet førte til at rehabilitering av kreftsyke blir fratatt Uncare Røros. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken er også til stede.

I ryggen har vi 64 kommuner ifra hele Midt-Norge. Med et klokkeklart budskap til Helse Midt-Norge RHF og regjeringen:

Rehabiliteringstilbudene i distriktene må bevares, og anbudsprosessen må settes på vent, sier Sadmira Buljubasic til Rørosnytt.

I snart tre år har arbeidet med nye anbud for spesialisert rehabilitering pågått. Gjennom hele perioden har kommunene uttrykt sterk bekymring for hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene, eksisterende fagmiljø og lokalsamfunnene våre. Dette ble også tatt opp med Helse Midt-Norge før anbudskonkurransen ble avgjort.

– For over to år siden måtte det et samlet ordføreropprør fra kommunene i Trøndelag og Møre og Romsdal til for å få møte ledelsen i Helse Midt-Norge om saken. Kommunene ba den gang om at prosessen måtte utsettes. Likevel valgte Helse Midt-Norge å gå videre, sier Buljubasik.

Etter at anbudssvarene kom, har det vært stort politisk engasjement i denne saken. Stortingsflertallet Påla Regjeringen å stanse anbudsprosessen og videreføre rehabilitering på stedene som tapte anbudskonkurransen. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har varslet at Regjeringen ikke vil gjennomføre dette vedtaket, og begrunner det med at stortingsvedtaket er lovstridig.

– I ettertid har det blitt stadig tydeligere at dette har vært en krevende og mangelfull prosess. Situasjonen er nå ytterligere tilspisset. Det er gitt signaler om at kontrakter skal signeres etter at klagefristen går ut 20. mai – til tross for vedtaket i Stortinget om å annullere anskaffelsen. Per i dag er ingen kontrakter signert i Helse Midt-Norge. Det eneste ansvarlige nå er å sette alle kontraktsinngåelser på vent til Stortinget eventuelt opphever sitt vedtak, og regjeringen har kommet tilbake med nødvendige forslag for å følge opp intensjonen bak beslutningen, sier Buljubasic.

Hun og de andre ordførerne ser situasjonen nå som dramatisk.

– Når Stortinget har fattet et vedtak, forventer vi at regjeringen følger det opp. Derfor er det svært vanskelig å forstå at Helse Midt-Norge nå får klarsignal til å gå videre med kontrakter som kan svekke rehabiliteringstilbudene i distriktene våre. Rehabiliteringstilbudene er avgjørende for pasienter som trenger tett, helhetlig og langvarig oppfølging. Dersom prosessen gjennomføres som planlagt, risikerer vi å bygge ned fagmiljø det har tatt mange år å utvikle. Det vil få konsekvenser – både for pasientene og for lokalsamfunnene våre. Vi står samlet fordi vi forventer at regjeringen tar ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester i hele landet, og for å ta vare på fagmiljøene som hver eneste dag bidrar til at menneskerkommer tilbake til hverdagen og livet sitt, heter det i en pressemelding fra ordførerne.

Ordfører i Røros Sadmira Buljubasic sier det er alvorlig at avtaler skal signeres etter stortingsvedtak om det motsatte. Foto: Tore Østby

8. mai – slutten på fem års mareritt

av

På bildet ser vi norske soldater ta over Stevnehalltomta på Røros med tyskerbrakkene i mai 1945. Da dette skjedde hadde Røros vært igjennom fem år med stor tilstedeværelse av tyske soldater. Krigen hadde skapt sår i samfunnet, det tok en hel generasjon å komme over. Rørosinger var aktive motstandsfolk, og nazisympatisører.

Okkupasjonsn startet med et smell på Røros femte mai 1940. Røros sto på listen over norske byer som skulle bombes. Søndag 5. mai kom bombeflyene over Røros. Det skal ha blitt sluppet bomber fra et fly som fløy over byen. Bombene falt ned i øvre del av Bergmannsgata, utenfor Sangerhuset og Proviantskrivergården. Ingen personer skal ha blitt skadet under bombingen.

Det ble betydelige skader på bygningene. Over 300 glassruter skal ha blitt ødelagt. Det er fortsatt mulig å se skader på grunnmuren til Sangerhuset forårsaket av ei bombe som falt med midt i Bergmannsgata.

Bombene som ble sluppet over Røros hadde sammenheng med motstandskampen i området. Tyskerne inntok byen i april, men trakk seg sørover igjen 30. april. Før det hadde tyske soldater tatt gisler på Røros, og blant dem var ordfører Olav Guldahl (Ap). Gislene ble satt fri da tyskerne trakk seg sørover. Guldahl ble avsatt som ordfører av okkupasjonsmakten, men kom tilbake i 1945 da tyskerne forlot Norge.

På Os ble det trefninger mellom norske og tyske soldater. Flere gårder på Os var plutselig midt i kuleregnet. I forbindelse med det døde gardbruker Mikkel P. Os. Han ble skutt av en tysk vaktpost i kirketårnet mens han forsøkte å komme seg i sikkerhet. Han ble funnet med mange kulehull gjennom kroppen. To soldater på norsk side ble drept i trefningen. Tapstallene på tysk side er ikke kjent.

Gårdene på Os var et trist syn etter tyskernes herjinger. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen, 29295.

Etter slaget gjennomførte tyske soldater en hevnaksjon på Os. Seks gårder på Os ble satt i brann. 27 hus brant ned til grunnen, og omla 130 husdyr brant inne. Tyskerne tok 30 osinger som gisler, og samlet dem i Os skole. De ble sluppet fri dagen etter.

Femte mai kom soldatene tilbake til Røros. De hadde tatt kontroll over Bergstaden da bombeflyene kom. Det kan ha vært grunnen til at bombingen opphørte. Samme dag rømte de som var igjen av norske motstandssoldater over grensa til Sverige. Sivile som hadde vært med i slaget, gikk tilbake til sine sivile liv.

Det finnes mange sterke historier fra krigen som omhandler Røros og Rørosinge på forskjellig vis. En av dem er historien om Gunnar Bull Aakrann. 7. oktober 1942 ble han henrettet som en av 10 sonoffer fra Trøndelag. Tyskerne hadde ingen direkte grunn til å henrette Bull Aakrann og de andre sonofferne, som ble henrettet uten lov og dom. Dette var et tiltak satt i stand rikskommissær Josef Terboven om et signal til motstandsbevegelsen og resten av det norske samfunnet om at motstand mot okkupasjon ikke ble akseptert.

I år markerer alle veteraner og pårørende i Nord-Østerdal, medlemmer av Norges Forsvarsforening og NVIO Røros og omegn, samt ordførere og kommunedirektører frigjøringsdagen i Tynset kulturhus.