Nyheter

Rørosnytt får med seg Bjørn Tore Hindklev på laget fra i høst.

– Dette vil leserne merke, og vi vil få en enda mer spennende redaksjonell profil med Bjørn Tore som en del av redaksjonen i Rørosnytt, sier redaktør Eirik Dalseg.

Rørosnytt satser på videre utvikling av nettavisen, magasinutgivelsene og den redaksjonell profilen, som er vesentlig endret det siste halve året. Tore og Tove Østby sluttet i vår, og redaktør Dalseg har tatt mange grep på veien videre.

– Vi har tatt mange grep på veien hit, og gjør nå et av de viktigste grepene: å få på plass flere sterke mediefolk som umiddelbart vil gi leserne mer stoff, grundigere saker og mer bredde på alle samfunnsområder, sier Dalseg.

Bjørn Tore Hindklev er tidligere redaktør, daglig leder og journalist og skal bidra på flere områder hos Rørosnytt. Hindklev er leid inn som konsulent i en prosentstilling, og skal bidra både med opplæring, redaksjonell struktur og produksjonseffektivisering, strategi og produksjon av innhold.

– Rørosnytt har framstått som en ny avis det siste halve året, og da forespørselen kom om å bidra til videre utvikling ble det enkelt å si ja. En spennende redaksjonell profil er på plass, og den lille redaksjonen har jobbet godt det siste halvåret, sier Hindklev.

– Som “gammel” pressemann kjenner jeg jo at det er gøy å være tilbake. Mediebedriftene og
mediemangfoldet på Røros er bedre, mer framoverlent, produktive og nyskapende enn noen gang før, så å få være med på den bølgen er artig og inspirerende, avrunder han.

Sametingsrådet bevilger 3 385 930 kroner til 17 barnehageprosjekter. Støtten skal gå til styrking av samisk språkopplæring og til å etablere nye samiskspråklige barnehager. Det gis også støtte til utviklingsprosjekter med vekt på samisk tradisjonelt arbeid. 

Bevilgningene gis over tilskuddsordningen tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager, der målet med ordningen er høy kvalitet på samisk språk- og kulturarbeid i barnehagene. 

De 17 ulike prosjektene er fordelt slik; 8 er språkutviklingsprosjekter, 1 er utvikling av pilotbarnehage, 6 er lokale utviklingsprosjekter med vekt på samisk tradisjon, 2 er etablering av nye samiskspråklige barnehagetilbud og 6 er lokale utviklingsprosjekter med vekt på samisk tradisjonelt arbeid. 

Den sørsamiske barnehagen Suaja maanagierte i Snåsa får en støtte på 300 000 kroner. Barnehagen deltar i Sametingets barnehageprosjekt SáMOS, som skal skape en endring i den samiske barnehagestrukturen som utgår fra samisk filosofi og tradisjonell kunnskap. Barnehagen er valgt ut som én av fire pilotbarnehager i prosjektet og de deltar på studie i regi av Sámi allaskuvla. Støtten skal dekke merutgiftene barnehagen har i forbindelse med deltakelse i prosjektet.

Barnehagen Guovddáš mánáidgárdi i Alta får 500 000 kroner i støtte til å etablere flere samiske barnehageplasser i barnehagen, og til å styrke det samiske barnehagetilbudet i Alta og barnas samiske språk, kultur og identitet. Mikkelsen er glad for at Alta kommune vil etablere flere samiske barnehageplasser. 

– Etterspørselen etter samiske barnehageplasser i Alta har økt, flere foreldre ønsker at barna skal få et samisk barnehagetilbud. Samtidig har vi sett at tilbudet av samiske barnehageplasser ikke har imøtekommet etterspørselen, sier Mikkelsen i en pressemelding.

Den norske barnehagen Namsskogan barnehage i Namsskogan får 200 000 kroner til prosjektet Språkressurser på sørsamisk og til innkjøp av pedagogisk materiell. Barnehagen ønsker å tilrettelegge for at barna skal få høre og lære sitt eget språk i barnehagehverdagen, der også ansatte i barnehagen skal lære seg hverdagslige ord for å bygge opp språket til barna. 

– Jeg er veldig glad over at flere norske barnehager tilbyr sine samiske barn et samisk språk- og kulturtilbud i barnehagehverdagen, sier Mikkelsen. 

Ny søknadsrunde i denne tilskuddsordningen åpnes i begynnelsen av februar 2023. Da kan barnehager som gir et samiskspråklig tilbud til samiske barn, og barnehager som ønsker å gi et tilbud som fremmer samisk språk og kulturkompetanse for samiskspråklige barn søke.