Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Takker Røros for opplevelsen

av

I dag sendes Nagga Hailemichael ut av Norge med tvang. Han settes på et charterfly innleid av den norske regjeringen til formålet. Han frykter at han vil bli arrestert med en gang han landet i Addis Abeba og torturert og drept. Om det blir slik blir han samme skjebne som hans far for 30 år siden. 

Nagga Hilemichael er sønn av en sentral skikkelse i det kommunistiske regimet som ble styrtet i et militærkupp i 1991. Nagga Hailemichael flyktet ut i jungelen fra sitt hjem i Bahir Dar. Han ble vervet som barnesoldat, men rømte fra geriljagruppen, han var del av under en skuddveksling. Deretter startet en lang dramatisk flukt, som endte i Libya. 

Fra Libya rømte han i 2002, da det ble kjent at han var kristen. Da kom han seg til Norge, og han har bodd i Rørosregionen de siste 23 årene.

Maga Hailemichael er redd og deprimert. Han vet at han blir sendt ut av Norge i dag. Under kan du høre hans avskjedsintervju.

Naggas avskjedsintervju. Intervjuer er Tore Østby.

Utsettelse av utsendelse avvist – må betale saksomkostninger

av

Oslo tingrett har avvist kravet om å utsette utsendelse av Nagga Hailemichael i påvente av en ny behandling av hans asylsak. Nagga Hailemichael er også dømt til å betale 51 800 kroner til staten v/Utlendingsnemnda innen i saksomkostninger innen to uker. Etter det Rørosnytt kjenner til, vil Nagga Hailemichael bli sendt til Etiopia med charterfly i morgen. Nagga Hailemichael sier han frykter å bli arrestert eller tatt av dage, når han kommer til Etiopia.

Nega Haylemychael er født i Etiopia i 1980. Han har opplyst at han ble tvunget til å forlate Etiopia da han var 12-13 år som følge av krig og forfølgelse knyttet til hans families politiske aktiviteter. 

Oslo Tingrett konkluderer med at saken er tilstrekkelig utredet. Det legges til grunn at det ikke hefter feil ved vedtakene eller beslutningene, verken når det gjelder bevis- eller risikovurderingen. Saken er basert i det første intervjuet som ble gjort mad Nagga Hailemichael da han kom til Norge. Dette intervjuet ble gjort med hjelp av tolk, og intervjuet bærer preg av feil og mangler. Det ble blant annet registrert feil navn og fødselsdato. Også i dommen i dag omtales han som Nagga Haylemychaen, selv om det er en nokså åpenbar skrivefeil. Tingretten konkluderer med at det som skjedde ved saksbehandlingen i 2004 er ikke avgjørende for utfallet av saken.

Retten konkluderer med at vilkårene i utlendingsloven § 73 første ledd jf. § 28 første ledd bokstav a eller b er ikke oppfylt. Det er ikke en velbegrunnet frykt for at Haylemychaen vil bli utsatt for forfølgelse ved retur til Etiopia. Han står heller ikke i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff når han vender tilbake til hjemlandet. Nå ser det ut som vi snart vil få svar på om det stemmer.

Nagga Hailemichael har sittet internert på Trandum i to perioder. Han ble pågrepet av politiet 18. februar 2020, og satt internert ved Trandum utlendingsinternat frem til 23. juli 2020. Deretter ble han sluppet fri, og kom da tilbake til Høsøien, der han eier og driver et småbruk. I oktober ble han igjen pågrepet, og han har sittet internert på Trandum siden da.

Haylemychael har dokumentert en velbegrunnet frykt for forfølgelse basert på tidligere politisk aktivitet (tilknytning til EPRP). Han er ikke hvilken som helst etiopier, særlig fordi han er kjent i media og har vært i etiopiske myndigheters søkelys. Frykten er styrket av ferske trusler fra etiopiske myndigheter som skal ha funnet sted under delegasjonsbesøket i november 2024. Truslene må ha noe å gjøre med Haylemychaens opposisjonelle bakgrunn å gjøre (tilknytningen til EPRP). Dokumentet som angir at Haylemychaen var etterlyst skulle ha blitt verifisert.

Statens Utlendingsnemda hevdet i retten at det er ikke holdepunkter for at etiopiske myndigheter skal ha fremsatt trusler mot Haylemychaen i møtet på Trandum i november 2024. Rapporten fra møtet mellom saksøker og etiopiske myndigheter viser at møtet fant sted under oppsyn av PU og andre, og det er ikke notert noe om trusler. Det er ikke konkretisert hva truslene skal ha bestått i, og det er også vanskelig å se hva som skulle ha vært grunnlaget for slike trusler. Dersom slike trusler ble fremsatt, så hadde de blitt fanget opp av andre tilstedeværende og det er også sannsynlig at Haylemychaen hadde reagert på at slike trusler ble fremsatt. Det er ingen grunn til at etiopiske myndigheter vil interessere seg for Haylemychaen dersom han returnerer til Etiopia.

Utlendingsnemda skriver også at sikkerhetssituasjonen i Addis Abeba, der Haylemychaen er hjemmehørende, er stabil og det er ikke noe i veien for at han returnerer dit. Det er generelt trygt i Addis Abeba. Nagga Hailemichael bodde i Bakir Dar da han rømte, og han har aldri vært i Addis Abeba.

Retten har kommet til at Haylemychaen ikke har sannsynliggjort et hovedkrav og retten tar ikke begjæringen til følge.

Dommen:

  1. Begjæringen tas ikke til følge.
  2. I sakskostnader betaler Nega Haylemychaen 51 800 – femtientusenåttehundre –kroner til staten v/Utlendingsnemnda innen 2 – to – uker etter at denne kjennelsen er forkynt.

Boligentreprenøren VARMBO overtar Røros Entreprenør AS

av

Varmbo overtok 100% av aksjene i selskapet 15.desember 2024. Oppkjøpet gjøres for å styrke og utvikle Varmbos satsing i Fjellregionen. Varmbo er spesialisert på utvikling av bolig- og fritidsprosjekter og leverer alle tjenester fra regulering til ferdig utbygd prosjekt. Fra før har Varmbo etablert selskapet Varmbobygg Røros AS. Selskapene vil bli fusjonert under nytt navn «VARMBO Røros Entreprenør AS». Sammenslåingen vil gi oss høy lokal kompetanse som sammen med vårt hovedkontor i Trondheim bør bli en ressurs for Fjellregionen. Vi ønsker å bygge videre på sterk, lokal fagkompetanse.

Selskapet har fra start 13 ansatte og i styret sitter arkitekt Hans Petter Kvikne – tidligere styreleder i Røros Entreprenør, Lars Tronhus – regionleder Varmbo, John Martin Illøkken – konsernsjef Varmbo.

Varmbo er også hovedeier i selskapet Hummelfjell AS der det er ferdig regulerte områder for utbygging av ca 300 nye fritidseiendommer. Nye hyttemodeller vil ha fokus på energi og arealeffektive hytter/fritidseiendommer som kombinerer hyttelivet med det RørOs Alpinsenter kan by på av langrenn, alpint, fiske, fritid, lek og moro for store og små.

VARMBO Røros Entreprenør har så langt tilnærmet full sysselsetting ut 2025, men har alltid plass til litt til. Målsettingen er å doble både antall ansatte og omsetting innen 1-2 år. Vi har tro på vekst innen nybolig og hytter i Fjellregionen, samt at rehabiliteringsmarkedet vil vokse, – spesielt fordi nye EØS krav til energieffektivisering av boliger og hytter ser ut til å bli vedtatt av dagens regjering. Derfor starter vi allerede nå prosessen mot ansettelse av nye medarbeidere og har et foreløpig behov for 4-6 nye tømrere i løpet av året. I disse dager startes byggingen av vårt første boligprosjekt i Røros kommune – Gjøsvika.

Vi gleder oss til å utvide vår aktivitet i Fjellregionen.

Hun bader Lysbakken

av

I kveld kommer Audun Lysbakken til Røros bibliotek. Lysbakkens biografi “I alle dager – min tid vår historie”, er grunnlaget når Marianne Breigutu bokbader sin partikolega.

Audun Lysbakken Foto Aschehoug

Audun Lysbakken ble valgt inn på Stortinget samtidig som terroren rammet USA høsten 2001. Han går i 2025 ut av Stortinget i en verden som er farligere enn på mange tiår. I alle dager er hans tilbakeblikk på 30 år i norsk politikk.

I boka forteller Lysbakken om revolusjonære ungdomsår på det optimistiske 90-tallet, tiden som nyvalgt representant, og senere som statsråd og deretter partileder i SV.

I boka er det avsløringer knyttet til både nedturer og skandaler, arbeidet i den rødgrønne regjeringen og bruddet under forhandlingene på Hurdal i 2021.

Marianne Moseng Breigutu er utdannet ved NTNU i Trondheim og jobber som lektor ved Røros videregående skole. Hun har gjennom sin store interesse for Bjørnstjerne Bjørnson vært tilknyttet Romsdalsmuseet, og har flere ganger vært programleder under Bjørnsonfestivalen. 

Litteraturfest Røros har også benytta Marianne Breigutu som bokbader ved flere annledinger.  I kveld er det altså partifellen Audun Lysbakken som skal bades.

Fortvilende urettferdighet

av

Kronikk av Lemma Desta

Jeg vet at jeg kan avskrives som inhabil i saken jeg skriver om. Men jeg har sett nok av systemfeil på nært hold til at jeg ikke kan la være å si fra, med relativt god kultur-, språk- og systemkompetanse. I 15 år har jeg arbeidet som migrasjonsrådgiver. Deler av arbeidet mitt går ut på å følge norsk asyl- og flyktningpolitikk, forvaltningspraksis og noen ganger rettssaker. Hensikten med arbeidet er både å bistå mennesker i nød og samtidig være på vakt overfor politikk og forvaltningspraksis som undergraver rettssikkerheten. Mitt arbeid er del av kirkens engasjement for menneskeverd, likebehandling og rettferdighet. Dette samsvarer med grunnvollen til samfunnet vårt, nemlig at alle mennesker uansett status, bakgrunn og opphav skal behandles humant og ingen skal utsettes for urettferdig og urettmessig behandling i landet vårt. Med mitt opphav i Etiopia og nærmere kjennskap til de etiopiske forholdene og Norges Etiopiapolitikk i de senere årene, besitter jeg system- og samfunnskunnskap fra begge sider.

De siste månedene siden pågripelsen og interneringen av Røros-bonden Nagga Hailemichael, har jeg fulgt saken tett både i media og i retten. Da jeg fikk sett på Naggas sak, innså jeg at saksbehandlingen var mangelfull. Han har aldri blitt hørt, og heller ikke blitt trodd. Det hele startet med det ene og avgjørende asylintervjuet foretatt av UDI få dager etter ankomst for 23 år siden. Intervjuet foregikk på amharisk språk via en tolk, slik det går fram i asylintervjunotatene. Jeg har ikke sett verken lyd- eller videoopptak fra asylintervjuet. Det fremkommer en rekke framstillinger av detaljer Nagga bestrider. Nagga mener intervjueren ikke var interessert i innhentingen av all relevant informasjon om hans liv og flukt. Dermed fikk Nagga aldri muligheten til å fortelle og redegjøre, slik hensikten med asylintervjuer er. Dette må også ses i sammenheng med at UDI på denne tiden ikke hadde de intervjustandardene som er forbedret siden (jf. Fafo-rapport, 2022:30). Norsk regelverk pålegger gjensidig plikt. Asylsøkeren plikter å opplyse sin sak så godt som mulig (Utlendingsloven §93), og vedtaksmyndighetene har også plikt til å utrede saken og sikre at saken er så godt opplyst som mulig (forvaltningsloven §17).

I asylintervjuet opplyste Nagga at han var registrert som enslig mindreårig flyktning ved UNHCR i Sudan rundt 1993/1994. UDI og norske myndigheter forsøkte aldri å innhente opplysninger eller sjekke med UNHCR. Dermed pågikk asylsaken uten avklaringer om identitet og status. I løpet av de siste 23 årene har Nagga mange ganger, både fysisk og ved brev, vært i kontakt med Politiets utlendingsenhet i søken etter sin libyske ID, som trolig ble beslaglagt på Oslo bussterminal ved første ankomst da den ble registrert hos politiet. Han besitter et brev fra PU, der det står at den libyske ID-en muligens kunne være makulert som del av antatte falske bevis. Hvis vi ser på noen detaljer i det registrerte asylintervjuet, staves navnet feil. Dette medførte at det den dag i dag skrives feil. Feilen har sitt opphav i asylintervjuet og det er mulig å bevise. Det er skrevet feil bursdag, fødested og en rekke momenter relevante for sakens utfall er feil. Det er også mange momenter som aldri ble inkludert.

Nagga har jødisk minoritetsopphav på morssiden og ukjent etnisk tilhørighet på farssiden i datidens Etiopia. Dette var han ikke klar over. I regimet der hans far hadde en rolle, forbød folk å snakke om etnisk opphav. Det var ikke et tema hjemme hos ham i barndommen. Nagga kan være av eritreisk avstamming på farssiden. De to landene var ikke delt da krigen brøt ut og Nagga rømte. Han dro hjemmefra før myndighetsalder, uten egen lokal og nasjonal ID. Dermed er det slik at selv om Nagga ble født i Etiopia, har han aldri hatt etiopisk statsborgerskap.

Da Nagga forsøkte å skaffe etiopiske ID-papirer gjennom IOM ved den etiopiske ambassaden i Stockholm i 2018/19, viste det seg at det ikke var mulig å lage slike dokumenter lovlig. Etiopisk lovverk krever at en person må ha oppholdt seg i landet og kjent til lokalt samfunn og myndighetsstrukturer. Det betyr ikke at ulovlige og falske ID-papirer og bevis ikke kan lages, men det er ikke lovlig å lage ID-dokumenter for en person uten at han selv ønsker, søker og medvirker.

Naggas sak handler ikke bare om Nagga. Den handler også om Rørossamfunnet og det hele grunnlaget for norsk suverenitet. I uke 45/46 i fjor, etter den brutale og traumatiserende pågripelsen, ble Nagga utsatt for utenlandsk maktutøvelse på norsk jord. Det skjedde da politiets utlendingsenhet inviterte etiopisk migrasjons- og sikkerhetspersonell til å avhøre Nagga i en fengselscelle på Trandum. Riktignok nektet Nagga å møte delegasjonen, fordi han bare ville forholde seg til norske myndigheter. Da Nagga forsøkte å rømme til fengselscellene, kom flere etiopiske og norske politimenn for å tvinge ham til å prate med dem. De truet ham på livet og dro sin vei.

Det etterlyses opptak fra hendelsen, og det gjenstår å se om domstolen tar seg tid til å undersøke dette nærmere. Saken er omtalt i 2024-rapporten fra Tilsynsrådet for utlendingsinternat. Verre og voldelige ting har skjedd mot Nagga under det mislykkede forsøket å deportere ham via et etiopisk rutefly 11.12.2024. Videoopptak fra hendelsen, foretatt av kabinbesetningen, skal være slettet etter krav fra norsk politi. Jeg regner med retten undersøker episoden nærmere. Ettersom jeg kjenner til, skulle hendelsen anmeldes til Spesialenheten for politisaker. Det å invitere myndigheter fra landet han hadde rømte fra for avhør, vold og trusler mot en asylsøker, er umoralsk, ulovlig og et klart brudd på norsk suverenitet. Det som skjedde med Nagga, minner meg om Mossad-saken fra 90-tallet hvor Israelske etterretningstjenesten fikk kartlegge og senere likvidere en palestinskflykting. Saken vakt oppsikt. Vi avventer om det norsk Stortinget tar disse hendelsene på like alvor Mossadsaken.  

For Nagga er Os/Røros stedet han har bodd lengst, bygd et liv og eier og driver en gård. Han har naboer og venner som kjenner ham godt. Det er der han har reist seg etter alle de traumatiske hendelsene, alt fra fengsling, pisking, tortur, redsel og bortgangen av faren og moren. Han har ingen i Etiopia. Til tross for livet i limbo, traumer og sorg, har han gode minner og bekjentskap i Røros. I denne saken har vi ikke fått svar på de grunnleggende rettsprinsipper og allmenn moral. Om det er tvil i Neggas sak, burde ikke da tvilen komme han til gode? Om han ikke kvalifiserer seg retten til flyktningstatus, burde ikke saken behandlet for sterke menneskelige hensyn og tilknytning til samfunnet?  Naggas sak er en sak for sunn fornuft. Jeg håper domstolen handler og leverer rettssikkerhet til den svake parten. 

Ber AP redde Nagga

av

SVs stortingsrepresentant Hilde Danielsen ber Arbeiderpartiet gripe inn og stanse utsendelsen av Nagga Hailemichael.

– Nå appellerer vi til alle gode krefter i Ap – stans utkastelsen av Nagga! Dette er på Ap og regjeringen sin kappe, kun de har makten til å gjøre om på denne uretten, La Nagga bli i Norge! skriver Hilde Danielsen i en e-post til Rørosnytt.

Norske myndigheter har planer om å kaste Nagga Hailemichael ut av Norge på tirsdag. Da er det bestilt et charterfly, som etter planen skal fly ham til Etiopia.

– Vi ber alle gode krefter i Ap, gjøre det de kan for å stanse utkastelsen av Nagga.
Nagga må få amnesti, må få bli i Norge. Det er her han har vært i over tyve år. Her har han bygd opp en gård og vært en ressurs i vårt lokalsamfunn.
I ei tid hvor vi ser hatet blomstre kan vi gjøre en forskjell for mennesker på flukt.
Litt medmenneskelighet trengs nå. Vi kan vise det gjennom å la Nagga få bli.
Det er aldri for sent å rette opp urett. For noen år siden ble den afghanske familien Abassi forsøkt kastet ut. De ble fløyet ut fra Røros flyplass. Men etter noen dager i Istanbul ble de heldigvis sendt tilbake til Norge. Hele familien har nå fått varig oppholdstillatelse og bor i Norge, skriver Hilde Danielsen i e-posten.

Ungdomsklubben har betydd mye for mange

av

I dag feiret Ungdommens Hus Røros sitt 40-årsjubileum med et fint arrangement i klubbhuset. Det var mange som tok turen og fikk oppleve kule innslag på scenen, fin prat om huset og videohilsner som var innspilt på forhånd.

-Det var rørende å høre hvor mye fint som er sagt om huset i alle år. Hvor mye det har betydd for mange, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad etter at feiringen var ferdig.

Ove Testad og Haldor Bromstad ved Ungdommens Hus takker alle som har bidratt både med prat, musikk, forarbeid, ungdommen selv og sponsorene.

– Det er litt emosjonelt hos meg nå, kjenner jeg. Vi har jobbet steinhardt med dette over lengre tid. Vært mye stressfaktorer her og der. Når vi får så vakre ord som vi får av ungdommen selv her spesielt. Det treffer meg midt i hjerterota. Da må jeg svelge noen ganger. Kjenner litt hvor mye huset her betyr, ikke bare for ungdommen, men for meg også som jobber her, sier Haldor Bromstad.

– Vi er rett og slett stolte over å være en del av det selv, altså. At vi digger jobben vår og vi skal fortsette og gjøre det vi kan for at ungdommen skal trives og komme tilbake og lage det innholdet de vil ha, sier Ove.

Fremover skal det jobbes med å få til litt mer åpningstid og nå de eldre ungdommene.

– Ungdommens Hus er viktig uansett hvem som jobber her. Det er en viktig plass i Rørossamfunnet, sier Ove.

På feiringen i dag var det en fin blanding av unge, litt eldre ungdom og voksne. Noen ville mimre og noen såg kanskje klubben for første gang i dag.

– Det var ekstra rørende å se dem som pratet på scenen, tidligere klubbere som ble litt rørt selv over hva de har opplevd her og hvor mye det har betydd for dem. Da fikk vi klump i halsen, vi som sto og hørte på det også. Det var fint, sier Ove.

Det var mye fokus på starten til klubben på feiringen.

– Det er mange som ikke vet hvor lenge det er, hvor viktig huset faktisk har vært i generasjoner, sier Haldor.

Første klubbmedlem var Øyvind Unsgård. Det fikk Ove og Haldor vite i dag. De fikk også en e-post fra klubbmedlem nummer to.

Ungdommens Hus har god kontakt med politiet. Hilde Feragen Håkonsund fra politiet var en av dem som holdt tale i dag. Ove Testad forteller at de har god kontakt med politiet.

– Det er fint å ha dem inn her også for å bare prate litt med ungdommene og vise at dem er ok og prate med og ikke noe skremselspropaganda. Det var litt annen greie på 80-tallet altså. Da var det litt annet samfunn, sier Ove.

Feiringen ble avsluttet med låten Ungdomsklubben med The Game. Ove Røste skrev låten på slutten av 1970-tallet. Låten ble laget for Halv sju på NRK. Før låten ble spilt var det et videointervju med Ove Røste.

Ungdomsklubben med The Game ble spilt på 40-årsfeiringen. Foto: Tove Østby

Rørosbanen er redningen nok en gang

av

Nok en gang er Dovrebanen stengt i Gudbrandsdalen på grunn av naturhendelser. Denne gangen er det is og utgravninger ved Otta bru som er grunnen. Selvfølgelig er dette en svært vanskelig situasjon for alle berørte, som jeg håper vil løses raskt. 

Også denne gangen er det Rørosbanen som redder den gjennomgående togforbindelsen mellom Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi vet fra tidligere at kapasiteten her er begrenset både når det gjelder persontog og godstog. Husk på at det fra august 2023 til mai 2024 var på Rørosbanen gods på jernbanen ble transportert. Da ble godstogene prioritert, som førte til et svært begrenset persontogtilbud.

Det er derfor nok en gang behov for å komme med et sterkt og tydelig budskap til nasjonale politikere: Sats på Rørosbanen! Kun på den måten vil vi få en stabil, moderne og framtidsretta jernbaneinfrastruktur i dette landet. Rørosbanen må få flere kryssingsspor, elektrifiseres og settes skikkelig i stand. Da vil kapasiteten for å transportere mer personer og gods med tog i dette landet øke betydelig. Rørosbanen og Dovrebanen vil da kunne utfylle hverandre på en god måte, og ikke minst avlaste hverandre ved hendelser.

Det er rett og slett helt nødvendig å satse på Rørosbanen for å sikre framtidas jernbane i dette landet, og det må gjøres nå.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Planlagt sendt ut på tirsdag

av

Nagga Hailemichael, og flere andre flyktninger av etiopisk opprinnelse, planlegges fløyet ut av Norge på tirsdag. Justisminister Emilie Enger Mehl har vært i Etiopia for å berede grunnen for utsendelsen. Samtidig venter Nagga Hailemichael på en dom, som potensielt kan redde ham fra utsendelse.

Hans advokater har lagt ned påstand om at utsendelsen stoppes, i påvente av at Hailemichaels asylsøknad får en reell behandling. Dommen i denne saken er ventet mandag.

Det kan se ut som at utsendelsen av Hailemichael er tuftet på feil opplysninger og misforståelser.

Det første intervjuet som ble gjort med Nagga Hailemichael viser seg å ha ført til flere feil, som senere aldri har blitt rettet opp. Dette intervjuet ble gjort med tolk, og problemer med oversetting kan være en årsak til at dette fikk en svært feilaktig start. I papirene fra starten er navnet skrevet feil, og det er feil fødselsdato. Det er Nagga Hailemichaen som brukes av norske myndigheter. 

Feil land

Nagga har flyktet to ganger i sitt liv. Da det brøt ut borgerkrig i Etiopia rømte han først ut i jungelen, og etter en strabasiøs tid på flukt endte han opp i Libya. Libya tok i mot alle flyktninger fra kriger i området på den tiden, så lenge de var muslimer. Kristne ble forfulgt og drept. Det var praksisen da Nagga Hailemichael kom til landet, og det har fortsatt å være slik senere. I 2014 hadde IS tilrevet seg makt i Libya, og for brutalt fram mot kristne. 

Under sin tid i Libya utga Nagga Hailemichael seg for å være muslim, og tok navnet Nasri. Flukten fra Libya skyldes at dette ble avslørt. Nagga utga seg for å være muslim for å overleve, og rømte fra Libya til Norge for å overleve. Norske myndigheter behandler Nagga Hailemichael som en flyktning fra Etiopia, men han kom til Norge som flyktning fra Libya.

Han har aldri hatt statsborgerskap i Etiopia, men det hadde hans foreldre. Naggas mor er amharisk jøde. Hans far var ikketroende kommunist. Da Nagga Hailemichael rømte var Etiopia og Eritrea et land. Etter mange år med borgerkrig har Eritrea fått sin selvstendighet. Naggas far kommer fra det som i dag er Eritrea, og ville trolig vært eritreer i dag, om han ikke hadde blitt drept i fengsel av det nåværende regimet. 

Nagga Hailemichael rømte fra sitt hjem i Bahir Dar i Amhara-regionen som barn. Han har ingen familie eller nære slektninger i Etiopia. Navnet norske myndigheter har gitt ham er ikke et reelt navn, og fødselsdatoen som står i det nødpasset norske myndigheter fikk produsert ved Etiopias ambassade i Stockholm er i realiteten falske papirer.

Det eksisterer ikke et folkerettslig grunnlag for å sende grisebonden fra Høsøien til Etiopia. Skulle han sendes tilbake til landet han flyktet fra til Norge, så er det Libya. Det sier norske myndigheter at det er farlig å være. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i Libya, og norske borgere oppfordres til å forlate landet.

Forholdene i Etiopia er også svært vanskelig. Etiopia er ikke en rettsstat. Da Mehl besøkte makthaverne i deres overveldende palasset, møtte hun utenriksministeren, som er gift med justisministeren. Norske myndigheter bidrar sterkt økonomisk til dette regimet. Etter møtet med Mehl sa Etiopias utenriksminister Dr. Gedion Timothewos, at Norge er en av Etiopias mangeårige partnere, og understreket landets iver etter å knytte enda sterkere bånd til Norge.

Truet på Trandum

Nagga Hailemichael sier han ble truet av representanter fra det etiopiske regimet i fengselscellen sin på Trandum. De ble sluppet inn i cellen uten at Nagga Hailemichael fikk ha advokat til stede. Norsk politi var til stede og det skal ha blitt gjort opptak av det som skjedde. Dette opptaket ville kunne gitt et objektivt svar på hva som ble sagt, men norske myndigheter holder opptakene tilbake.

I livsfare i Etiopia

Grunnen til at Nagga Hailemichael er i fare i Etiopia, er at han er sønn av en som hadde en lederrolle i kommuniststyret som ble styrtet i et militærkupp. Hans mor var amharisk jøde. Nagga var barnesoldat i en motstandsgruppe mot det nåværende styret rett etter flukten. Nagga mistenkes for å være aktiv i Amhara Fant, som regimet i Etiopia ser på som en farlig motstandsgruppe.

Krig i Etiopia

Den norske regjeringen skriver på sine sider at sikkerhetssituasjonen i Etiopia er flytende og kompleks. Det pågår krigshandlinger i Amhareregionen, som Nagga Hailemichael rømte fra som barn. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner.

Det er stor kontrast mellom mottakelsen Nagga Hailemichael vil få om han dumpes i Etiopia, og den mottakelsen Emilie Enger Mehl fikk i Dr. Gedion Timothewos palass.

Unødig regjeringskrise på strømdirektiver

av

Administrerende direktør i strømleverandøren Ren Røros, Kristian Holm ber regjeringspartiene besinne seg, slik at vi unngår en regjeringskrise. Han mener det er andre saker det burde fokuseres på når det går mot strømkrise. Han sier direktivene som står på spill nå, nærmest er uten betydning i forhold til strømkrisen.

Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.