Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Vil flytte industri ut fra sentrum

av
Målet er at flere produksjonsbedrifter skal etablere seg i Havsjøveien. Foto: Heimdal Eiendom

Kommunedirektøren starter opp et forprosjekt for å utrede muligheter og konsekvenser av at
industribedrifter som i dag er lokalisert i eller nærme sentrum i bergstaden og som en
konsekvens av dette har sterkt begrensede utviklingsmuligheter, flytter til Havsjøveien.

  1. Det skal vurderes å etablere en såkalt «grønn industripark» på kommunens
    næringsareal i Havsjøveien.
  2. Det skal særlig legges vekt på arbeid med områder i sentrum der rørossamfunnet har
    behov for å transformere areal til boligformål, handel- og servicefunksjoner slik det er
    beskrevet i kommunens planverk. Parallelt skal enkeltbedrifters behov for
    tilleggsareal vurderes.
  3. Hvilke bedrifter som skal få tilbud om å være med i arbeidet avklares i prosjektet.
  4. Kostnaden for arbeidet med forprosjektet skal i størst mulig grad finansieres eksternt,
    men der det ikke er mulig, gis kommunedirektøren mandat til å benytte inntil
    kr 1.300.000 i prosjektet. Beløpet skal dekkes over ansvar «4201 Bistand
    næringslivet».
  5. Kommunestyret skal orienteres om arbeidet senest innen utgangen av 2024.

Nye føringer for Røros kommune som eier i selskaper

av

Kommunedirektøren ber Kommunestyret vedta eierskapsmeldingen for 2022. Samtidig ber kommunedirektøren politikerne gi henne i oppdrag å arbeide med en rekke tiltak rundt Røros kommunes eierskap i selskaper i 2024:

  • REN RØROS AS: Kommunen oppfatter at Ren Røros har gjort viktig grunnlagsarbeid for en viderestø kurs i utviklingen av konsernet. Som største eier opprettholder Røros kommuneden gode dialogen med selskapet og sørger for å være tilgjengelig for selskapetsstyre og konserndirektør ved behov.
  • Røros kommune fortsetter dialogen med Ren Røros om eierskapet til
    underforliggende selskaper som er innenfor det som omtales som «direkte
    konkurranseutsatt virksomhet» og som dermed ikke er i tråd med kommunens
    eierpolitikk.
  • Røros kommune følger opp at selskapet evaluerer og ved behov reviderer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROS TOMTESELSKAP AS
  • Røros kommune vurderer fortløpende .
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Kommunen opprettholder dialogen med selskapets styre om hva kommunen
    regner som forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    OPTIMUS AS
  • Gjennom oppfølging av den reviderte samarbeidsavtalen med regelmessige møter
    og samtaler på ulike nivåer, skal det tas nye steg i retning av en økt gjensidig
    forståelse av behovene i Optimus og kommunen, ønsker og utfordringer. Slik skal
    muligheter for videre utvikling avdekkes og utnyttes.
  • Optimus AS inviteres til å holde en orientering for kommunestyret i løpet av 2024
    om status for selskapet, samarbeidet med Røros kommune, muligheter og
    utfordringer.
  • Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov reviderer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    VERKET RØROS AS
  • Revisjon Midt har anbefalt en mulig forvaltningsrevisjon av selskapet i perioden
    2020-2024, men denne er ikke tidfestet
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov reviderer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROS SLAKTERI AS
  • Røros kommune skal i dialog med Røros Slakteri og andre aktører innen lokalmat
    fortsatt jobbe for en styrket bruk av lokalt produsert mat i hele regionen, særlig i
    offentlige institusjoner. Herunder skal vedtak i generalforsamlingen i Abakus 2023
    om hvordan kommunene kan rigge seg for å øke bruken av lokalt produsert mat,
    følges opp. Det vises til omtalen av Røros Slakteri under avsnitt 2.2.
  • Røros Slakteri AS inviteres til å holde en orientering for kommunestyret i løpet av
    forsommeren 2024 om virksomheten, status, muligheter og utfordringer.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov reviderer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROS VEKST AS
  • Røros kommune fortetter den tettere dialogen med styret om den videre utviklingen
    av Røros Vekst AS og selskapets forutsetninger for faktisk å kunne bidra til
    utvikling.
  • Revisjon Midt har anbefalt en mulig forvaltningsrevisjon av selskapet i perioden
    2020-2024, men denne er ikke tidfestet.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROS KULTUR- OG KONFERANSESENTER AS
  • Revisjon Midt planlegger en forvaltningsrevisjon av Røros Kultur- og
    Konferansesenter AS i valgperioden, men den er ikke tidfestet.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROS PARKERING AS
  • Kommunen tar en gjennomgang av kommunens formål med arealer som Røros
    Parkering AS forvalter slik at føringene for forvaltningen blir entydige.
  • Kommunen initierer en gjennomgang og ved behov, en revidering av mandatet
    Røros Parkering har for sitt arbeid. Røros kommune ønsker å vurdere andre
    faste oppgaver Røros Parkering kan gjennomføre på vegne av kommunen.
  • Kommunen vurderer løpende om bemanningsressursen i selskapet kan
    benyttes for å utføre forefallende tilleggsoppgaver som kommunen har behov
    for å få utført.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    FIAS AS
  • Røros kommune har fokus på å følge behovet for ny kapital i selskapet for
    realisering av nytt anlegg for ettersortering av restavfall.
  • FIAS inviteres til å holde en orientering for kommunestyret i forbindelse med en
    eventuell sak om ny innskutt kapital for bygging av ettersorteringsanlegget for
    restavfall nevnt under selskapets redegjørelse.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    RØROSREGIONEN NÆRINGSHAGE AS
  • Røros kommune opprettholder en god dialog med Rørosregionen Næringshage om
    næringsutvikling i Røros og regionen for øvrig.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller evaluerer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    MUSEENE I SØR-TRØNDELAG AS (MiST)
  • Røros kommune skal fortsatt jobbe for ivaretakelsen av verdensarven og
    videreutvikling av verdiskapingen i forlengelsen av verdensarvstatusen i tett
    samarbeid med MiST og Rørosmuseet.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    KONSEK TRØNDELAG IKS
  • Røros kommune inviterer Konsek Trøndelag til å holde en orientering for
    kommunestyret i løpet av 2024 om selskapet og selskapets rolle som
    kontrollutvalgets uavhengige administrasjon og rådgiver.
  • Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    ABAKUS AS
  • Røros kommune følger opp generalforsamlingens vedtak på vekting av klima som
    tildelingskriterium og kommunenes handlingsrom for økt bruk av lokalt produsert
    mat i sine innkjøp.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    A/S FÆMUND
  • Røros kommune følger opp generalforsamlingens vedtak på vekting av klima som
    tildelingskriterium og kommunenes handlingsrom for økt bruk av lokalt produsert
    mat i sine innkjøp.
  • Røros kommune initierer at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer
    selskapets eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    HELSEPLATTFORMEN AS
  • Røros kommune skal jobbe aktivt for at samhandlingen mellom de vertikale
    nivåene i helse- og omsorgstjenestene forsterkes ytterligere i den videre utviklingen
    av Helseplattformen. Det vil i den forbindelse være viktig at de ulike organe i
    henhold til samarbeidsavtalens beslutningsstruktur blir satt i systematisk drift.
  • Røros kommune forventer at det jobbes målrettet med utviklingen av
    Helseplattformen som løsningen slik at systemet understøtter de nødvendige
    endringene i oppgavefordelingen i helse- og omsorgstjenesten i forhold den totale
    tilgjengelige kompetansen i kommunen.
  • Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    KOMMUNEKRAFT AS
  • Ingen spesifikke tiltak til oppfølging
    VISIT RØROS OG ØSTERDALEN SA
  • Røros kommune sluttfører arbeidet med fremtidig eierskap og organisering av
    Rørosmartnan. Dette vil kunne påvirke datterselskapet Opplev Røros, og Røros
    kommune holder derfor kontakt med Visit Røros og Østerdalen underveis i
    prosessen.
  • Røros kommune jobber våren 2024 med modeller for hvordan de fremtidige
    turistkontoret i Røros best kan organiseres. Visit Røros og Østerdalen involveres i
    arbeidet.
  • Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    REVISJON MIDT SA
  • Ingen spesifikke tiltak til oppfølging
    A/L BIBLIOTEKSENTRAL
  • Ingen spesifikke tiltak til oppfølging
    KONSEK TRØNDELAG IKS
  • Røros kommune inviterer Konsek Trøndelag til å holde en orientering for
    kommunestyret i løpet av 2024 om selskapet og selskapets rolle som
    kontrollutvalgets uavhengige administrasjon og rådgiver.
  • Initiere at selskapet utarbeider nye eller ved behov evaluerer selskapets
    eksisterende etiske reglement opp imot kommunens eierpolitikk.
  • Opprettholde dialogen med selskapets styre om hva kommunen regner som
    forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar.
    INTERKOMMUNALT ARKIV TRØNDELAG IKS (IKA TRØNDEALG)
  • Ingen spesifikke tiltak til oppfølging
    MIDT-NORGE 110-SENTRAL IKS
  • Ingen spesifikke tiltak til oppfølging

Kommuner er gjennom kommuneloven pålagt å utarbeide en eierskapsmelding minst en gang i valgperioden. Den skal vedtas av kommunestyret og den skal som et minimum inneholde:
a) kommunens prinsipper for eierstyring
b) en oversikt over selskaper som kommunen har eierinteresser i
c) kommunens formål med sine eierinteresser

Saken går videre til Kommunestyret.

Kommunens eiendommer

av

Formannskapet fikk i dag en gjennomgang av Røros kommunes eiendommer. Det er en omfattende bygningsmasse, som omfatter alt fra institusjoner til leiligheter. 18 av kommunens boenheter er for tiden ubeboelig. Under kan du lese hele oversikten. Formannskapet har ingen myndighet til å vedta salg eller kjøp av eiendom. Formannskapet tok i dag orienteringen til etterretning.

Publikums og yrkesbygg

  • Oppvekstsenter Brekken
  • Oppvekstsenter Glåmos
  • Rørosbarnehagene med Ysterhagaen, Øya, Kvitsanda og modulbarnehage.
  • Røros grunnskole
  • Sundveien skole
    Helse og omsorg.
  • Øverhagaen bo -helse og velferdssenter
  • Gjøsvika sykehjem
  • TFF
  • Legesenter og helsestasjon
    Kultur.
  • Ungdommens hus
  • Ratvollen
    Teknisk og brann.
  • Beredskapssenter
  • Renseanlegg
  • Vannbehandlingsanlegg
  • Elvebredden (utleid)
    Andre
  • Rådhusgården og Postgården
  • Reiselivets hus (næringsbygg)

Kommunale boliger
Som beskrevet i boligplan skal Røros kommune dekke behovet for boliger. Dette gjør vi ikke
bare med antall, men også ha boliger som er tilpasset de ulike behovene og brukergruppene.
Røros kommune har 182 kommunale boenheter. Disse fordeler seg som følger:
87 Omsorgsboliger/ tilpasset bolig:
Ut ifra ulike lovverk er det strenge krav til hva vi kan definere som omsorgsbolig, så flere
boliger av det vi tradisjonelt har kalt omsorgsbolig går under begrepet ordinære boliger for
«vanskeligstilte» som for eksempel Kokkhaugen og Småhagene borettslag.

16 leiligheter Øverhagaen 5 (Dette er de omsorgsboligene som henger sammen med
Øverhagaen bo-helse og velferdssenter, bygd på slutten av 90 tallet)

16 leiligheter TFF Øverhagaen 3

55 HDO leiligheter Øverhagaen 7, Øverhagaen bo -helse og velferdssenter
90 boenheter for vanskeligstilte
Vanskeligstilt er et vidt begrep som dekker mange ulike behov og utfordringer. De som ikke
oppfyller kravene for sykehjemsplass eller omsorgsbolig kan også komme inn under denne
kategorien. Antall boliger:

3 i Brekken

4 Glåmos

83 Røros
Av de 83 på Røros er det 16 leiligheter i Småhagene borettslag (disse er forbeholdt eldre) og
12 på Kokkhaugen.
6 gjennomgangsboliger/ leiligheter
Vi har 6 leiligheter i Konstknektveien for rekruttering og tilflyttere.
I tillegg leier vi omtrent 50 private boliger til bosetting av flyktninger
Røros kommune har solgt 1 leilighet i 2023. Det er pr nå 18 boenheter for vanskeligstilte som
ikke er utleid med årsak i tilstand/ standarden på disse

Pasienter/brukere må ta større ansvar selv

av

Formannskapet i Røros kommune har i dag debattert fremtidens omsorgstjenester. Det går mot lavere bemanning i helsesektoren. Løsningen som antydes er at pasienter og brukere må ta større ansvar selv.

Bakgrunnen for saken er befolkningsutviklingen, der antall mennesker som blir pleietrengende øker, mens antall mennesker som skal gi omsorg ikke øker. Nå sendes saken til utvalg for helse og omsorg, som skal utrede saken og legge fram forslag for kommunestyret.

Mandatet til utvalget er å stake ut kursen for omsorg i fremtiden med færre ansatte per pasient/bruker. Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene.

Saken utfordrer en av grunnpilarene i velferdsstaten, og det er ventet harde tak både i det politiske arbeidet med saken, og for den enkelte, som blir pleietrengende i fremtiden.

Fv. 705: Fare for stengt vei

av

På grunn av uvær er det fare for at Fylkesvei 705 blir stengt, det meldte vegvesenet klokken 05.11 i dag tidlig. Sluttiden er satt til klokken 09.11 i dag, men den er usikker og kan endres.

I følge Yr er det meldt minus 2 grader, snø og vind på Langsvola til klokken 18 i kveld. Vindkast på opptil 28 m/s. Vinden blir litt mindre utover ettermiddagen.

Paneldebatt om sannhet og forsoning

av

Røros kommune skriver på sin hjemmeside at det skal være paneldebatt om sannhet og forsoning på Røros bibliotek:

I juni 2018 opprettet Stortinget en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge. Formålet var å legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene disse erfaringene har hatt.

Kommisjonen leverte sin rapport til Stortinget i juni 2023. Rapporten gir en omfattende historisk framstilling av norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Paneldebatt – Sannhet og forsoning

Den 5. februar inviterer Folkeakademiet Røros, i samarbeid med Røros kommune, til paneldebatt med kommisjonens rapport som bakgrunn. Stedet for paneldebatten er Røros bibliotek.

Panelet:

  • MAAJJA-KRIHKE BRANSFJELL er student, sitter i NSR-nourat-styret og i NRL lokallag. Bransfjell er 23 år gammel, vokste opp i en reindriftsfamilie i Brekken, og bor i Brekken. Skriver for øyeblikket master i sørsamisk ved sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet. Har gjennom de siste årene vært meget engasjert i samisk ungdomspolitikk, aller mest gjennom å sitte i styret NSR-nuorat, som i det siste har vært mest kjent for å ha satt i gang Fosen-aksjonene.
  • JARLE JONASSEN er født og oppvokst i reinsdriften, og har vært aktiv reindriftsutøver så og si hele sitt yrkesaktive liv. Har vært medlem av tillitsmannsutvalget i Gåebrien sijte siden 1979 i, og var leder for distriktet til 2001. Han har arbeidet med rettssaker i distriktet i hele sin valgperiode. Var medlem av NRL styre i 84 og 85. Kom inn på Sametinget i 1989 og var der fram til høsten 2013. Har vært medlem av sametingsrådet i 6 år og plenumsleder i åtte år. For tiden er han leder for Saemien sijte på Snåsa.
  •  CHRISTIAN ELGAAEN er varaordfører (SV) i Røros kommune, et verv han har hatt siden 2019.
  •  DANIEL JOHANSEN jobber som førsteamanuensis på arkitektskolen ved NTNU. Er utdannet kunsthistoriker med PhD fra NTNU fra 2014. Har arbeidet med bygningsvern og kulturvern hele livet, og har vært fast spaltist i Adresseavisen i 13 år med særlig fokus på byutvikling, arkitektur, urfolks- og minoritetsperspektiver.
  • Debattleder CHRISTINA HENRIKSEN ledet tidligere Samerådet, har vært representant for NSR i Sametinget og jobber for tiden som lærer på ungdomsskolen i Hommelvik, der hun bor med familien. Henriksen har siden tenårene hatt tillitsverv i ulike samiske organisasjoner, og hun har blant annet vært styreleder i urfolksfestivalen Riddu Riđđu. I mange år jobbet Henriksen tett på samarbeid mellom urfolk i Sápmi, Russland og det øvrige Arktis, og mellom Nord-Norge og EU, som rådgiver ved henholdsvis Barentssekretariatet og Nord-Norges europakontor.

Om Marja Mortensson:

Marja Helena Fjellheim Mortensson er en musiker fra Svahken sijte i Engerdal. Mortensson ga ut sitt debutalbumet Aarehgïjre i 2017. Siden den gang har hun gitt ut flere album, både soloalbum og i samarbeid med andre musikere. Mortensson er en prisbelønnet musiker, og har en rekke nominasjoner og mottagelser bak seg. Hun har blant annet mottatt Spellemannspriser og NOPAs musikkpris. Hun ble også kåret til årets folkemusiker under utdelingen av Folkelarmprisen i 2021.

Rørosbedrifter representerer Norge på verdens største mat og landbruksmesse

av

Flere bedrifter fra Røros deltar på Grüne Woche 2024 i Berlin. To av dem er Stensaas Reinsdyrslakteri og Galåvolden Gård. Johanne Stensaas fra Stensaas Reinsdyrslakteri er en del av Næringslivsdelegasjonen. På torsdag deltok hun på debatt på den norske ambassaden og hun har vært på messen. Fredag deltok Johanne på fagseminar på ambassaden og skal på mottakelse – det er første gang Johanne er med som representant – og hun synes det har vært en fin opplevelse og det gjør at man blir stolt av å kunne representere matnasjonen Norge.

Anita Galåen, fra Galåvolden Gård selger hjerteformet pinnevaffel med mel fra Jenny på Jørem, Reppe Søndre, Dyrk Mølle og Gullimunn. På første dag av messen stekte Anita rundt 40 liter vaffel i bunad. Vaflene ble særdeles godt tatt imot av ministrene men også de besøkende på messen.

Pressemelding fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS:

Trøndelag er en av to regioner Landbruks- og matdepartementet har valgt ut til å representere Norge under Internationale Grüne Woche (IGW) 2024 i Berlin.
Totalt vil 75 ulike bedrifter representere Trøndelag. Disse består blant annet av produsenter,
reiselivsbedrifter og destinasjoner som er fysisk til stede i Berlin. I tillegg kommer råvarer og
produkter fra utvalgte leverandører som benyttes i serveringen, og gir de besøkende en unik smak av Trøndelag.

– Vi har satt sammen et kjempespennende lag fra hele regionen’, som skal selge
måltidsopplevelser i Trøndelag når de står på standen i Berlin. Vi skal også ha med oss tre
dyktige kokker; Thomas Borgan og Lisbet Størvold på den trønderske stand, og Kim Tomas
Jåmå på fellesstand sammen med Nord-Norge hvor det blir samisk og rein som tema. – Hele
30 unike smaksretter av mat og drikke skal serveres for å lokke interessen for Trøndelag som
matdestinasjon, sier Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS som er ansvarlig for
Trøndelags deltagelse.


Forbereder 30.000 smaksretter!
Rundt 40 personer reiser til Berlin for å formidle om Trøndelag på stand i perioden 18.-28. januar. Landbruks- og matminister, Geir Pollestad åpnet Norges stand 19. januar. Våre deltagere skal vise frem mangfoldet i maten vi produserer og serverer i Trøndelag.

– Vår jobb, når vi er i Berlin, er å vise frem alle måltidsopplevelser og mataktiviteter vi har her
hjemme gjennom hele året, sier Brit Melting, – Vi tar med oss et mangfold, ekte rene smaker
og en helhet som skal overbevise internasjonale gjester hva regionen har å by på. Vi
forbereder 30.000 smaksretter av mat og drikke.


Trøndersk stand med streetfood
Håndmat som er testet ut og blitt favoritter på Trøndersk Matfestival, som vaffel på pinne fra
Galåvolden gård, saltfiskbaill fra Øyriket, og fiskekaker fra Rørvik, antar vi blir slagere på den
trønderske stand. Alt laget av førsteklasses trønderske råvarer.


Bak de 30 smakene vi presenterer er det 45 mat og drikkeprodusenter som er hovedleverandører i menyen. De legger grunnlaget for alle smaksrettene vi skal servere.


Beskytta betegnelse gir oppmerksomhet hos tyskere
En viktig del av hovedråvarene i menyen vi presenterer, er produkter med beskytta betegnelser fra Trøndelag. Vi velger å ta med alle produkter som har beskytta betegnelser da vi erfarferingsmessig vet at dette er noe mange europeere er opptatt av. Disse er Festsodd fra Inderøy Slakteri, Skjenning fra Røra bakeri, Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet, Fjellmandel fra Oppdal, og Fenalår fra Hurran, Badsturøkt kjøtt på Namdalsk vis fra Brattlia økogård, og skjørost fra Per-Hansagården i Tydal.

Lavvu er årets store nyhet
Sammen med Nord Norge skal Trøndelag presentere nord og sørsamiske smaksretter på en
fellestand, med rein som hovedråvare. Rettene blir satt sammen i en 3 eller 5 småretters meny, og kombinert med drikke.
På fellesstanden vil det bli satt opp en lavvu, som skal være et blikkfang for den norske paviljongen og dra besøkende til Norge. I lavvuen får besøkende oppleve samers liv og kultur, og blir servert en porsjon samisk bryllups-middag, basert på reinkjøtt. – Vi er spente på hvordan lavvuen blir mottatt av de besøkende. Vi har opplevd økt interesse for ur-folkets tradisjoner og mat de siste årene og regner med det blir mye besøk og god stemning sier Melting.


Kort oppsummert:
-38 deltagere står fysisk på stand hvor de formidler og selger måltidsopplevelser her hjemme
-45 mat og drikkeprodusenter er hovedleverandører av råvarer og produkter
-30 unike smaksretter av mat og drikke
-30.000 smaksretter serveres fra Trøndelags stand


Trøndelag som matregion
Trøndelag får stadig mer internasjonal oppmerksomhet som en gastronomisk destinasjon. I 2022 fikk Trondheim og Trøndelag, som første region i Norge, status som europeisk matregion. Høsten 2023 var vi vertskap for oste-VM hvor en Trøndersk ost, Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri vant og ble kåret til verdens beste ost, i konkurranse mot 4500 andre oster. I mars 2024 skal vi være vertskap for europamesterskapet i kokkekunst (Bocuse d’Or Europe) hvor Årets Kokk, trønderen Håvard Werkeland skal kjempe mot 19 av Europas beste kokker. Med alt dette ser vi også at stadig flere matglade turister finner veien til Trøndelag for å få unike måltidsopplevelser.

I Berlin får besøkende også muligheten for å vinne en drømmehelg for to til Trøndelag. Den som vinner drømmehelga kan velge mellom Røros, Øyna på Inderøy, Øyriket Hitra-Frøya eller Trondheim som reisemål

Anna sin drøm gikk i oppfyllelse

av

I går kveld var Falkbergetsalen i Storstuggu fullsatt, da Anna Lundquist Langen hadde plateslipp med sine egne sanger og melodier. Kunsten som er koblet opp til hver sang ble presentert. Det var også ei kunstutstilling i Gropa der kunstverkene var stilt ut. For Anna var det en drøm som gikk i oppfyllelse denne januarkvelden.

-Ja, det må man si altså. Fullsatt sal, og masse gode tilbakemeldinger etterpå. Det er en drøm, ja som har gått i oppfyllelse, sa Anna Lundquist Langen etter konserten.

Anna synes det var et herlig publikum som var med fra første sekund. Etter konserten var det mange som roset konserten. Det ble mange klemmer og gaver på Anna.

-Jeg er så heldig som får oppleve dette, sier hun.

Anna har skrevet låter og har bestandig hatt lyst til å komme med eget materiale. Hun bestemte seg for å gjøre dette prosjektet før hun ble for gammel. Men så var dette med å tørre å gjøre det, å sette liv til drømmen sin. Alle 12 låtene har hun skrevet selv, og hun har fått flinke kunstnere til å tolke tekstene som ble til fine kunstverk, derfor ble det både plateslipp og kunstutstilling i går kveld. Publikum hadde mulighet til å kjøpe Anna sin CD og kunstbok.

Anna valgte å følge drømmen sin, men det ligger et alvor bak prosjektet. I løpet av konserten fortalte Anna sin livshistorie som inneholder 20 års erfaring på feil side av læreplanen.

-Det handler mye om psykisk helse fordi jeg har ei sykdomshistorie bak meg. Da tenker jeg det at tida en inne for på en måte å kunne fortelle litt, men heller ikke alt. Jeg brenner litt for å være åpen om psykisk helse, men jeg kan ikke stå for det dersom jeg ikke er åpen selv liksom, sier Anna. Hun legger til at det hadde vært gull dersom hennes tekster kan hjelpe noen, så har hun nådd målet

Foto: Tove Østby
Ett av kunstverkene som tolker en av Anna sine sanger. Foto: Tove Østby
Malena Aasen Gundersen danser. Foto: Tove Østby
Anna Lundquist Langen. Foto: Tove Østby

Musikere på konserten var: Ole Jørgen Brun Engen – gitarer, Øystein Garli Dragset – keyboard, Vegard Hage – trommer, Tollef Østvang – perkusjon, John Arne Langen – bass og kor, Erik Roll – gitarer, Torkil Storli – kor, Elisabeth Erlien Ruud – kor.

Malena Aasen Gundersen danset. Tore Meli var lydansvarlig, og Kristen Knutsen Tröen hadde ansvaret for lys og bildeavvikling.

Kunstnerne som har deltatt i prosjektet: Monica Herskedal, Kari Engen, Liv Grådal, Per Sverre Dahl, Anne Fossen, Ragnhild Bjerkan, Silja Høsøien Grindflek, Unni Wilhelmsen, Nils Jøran Riedel, Hege Tørstad Aamo, Ira Isa Maritsdatter Samuelstuen, Eli Wintervold og Lena Marie Engan.

Her er en liten smakebit fra konserten:

Plateslipp med kunstutstilling i kveld

av

I kveld skal artisten Anna Lundquist Langen ha plateslipp med egne sanger og melodier på Storstuggu. Dette er et stort prosjekt der hun gir ut 12 egenskrevne låter. Hver låt er koblet opp mot kunstnere, som har tolket Anna sine tekster. 

– Ryggsekken til Anna er tung, men tunge sekker må også bæres, derfor er ikke dette noe stakkars meg. Men hvis jeg kan hjelpe noen med å bære sekken med mine tekster, er jo det topp, sier Anna Lundquist Langen.

Anna sier det har vært en spennende prosess når kunstnerne har kommet med kunstverket for den teksten de har tolket. Noen tekster er mer åpenlyst hva de handler om enn andre. 

Låtene er ute på streamingtjenester allerede, men nå kommer CD-platen og kunstboka. All kunsten som er laget til låtene skal stilles ut i Gropa i kveld.

Tredelt

Anna sitt prosjekt er tredelt. Hun har holdt på med musikk stort sett hele livet, men da hun passerte 40 bestemte hun seg for at nå skulle det være slutt på å gjemme seg vekk. Nå skulle hun frem med sine egne sanger, hun hadde stort sett spilt coverlåter tidligere.

– Prosjektet er knyttet mot åpenhet om psykisk helse Vi skal ha mer åpenhet om det, men vi skal heller ikke dyrke årsaken til at det er slik. Dyrking gjør vi i grønnsakshagen, sier Anna Lundquist Langen. Hun legger til at dette er et veldig viktig tema som står henne nær. Dersom hennes historie kan hjelpe noen, og at det faktisk går an å få til noe av drømmene sine selv om veien har vært humpete. Dersom hennes sanger eller historie kan hjelpe noen så er hun fornøyd.

Livet er forkort til å la drømmene ligge. Derfor hopper Anna ut av sin komfortsone og lar sine egne låter få et liv.

Nytt fritidsfond: Fritidsaktiviteter for alle

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Fritidsfondet skal sørge for at barn og unge får muligheten til å delta i fritidsaktiviteter.

Hva er fritidsfondet?

Fritidsfondet er en ny ordning som gjør det mulig for flere barn og unge i Røros kommune å bli med på fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi. Ordningen gjelder alle til og med 18 år. Fritidsfondet skal dekke medlemskontingent og deltakeravgift ved deltakelse i én fritidsaktivitet per sesong (vår/høst eller sommer/vinter). Dette innebærer også noen friplasser på Kulturskolen.

Kommunestyret vedtok i 2023 å bruke 200 000 kroner til å opprette et fritidsfond. Dette er en del av Røros kommunes arbeid for å nå målene med regjeringens fritidserklæring. Fritidserklæringa sier at alle barn må ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre, og den bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 31.

Hvem kan søke, og hvordan søker man?

Dette er ei tillitsbasert ordning, hvor førstemann til mølla-prinsippet gjelder. Det er ikke nødvendig å oppgi informasjon om privat økonomi for å få støtte. Kommunens kulturkontor har ansvaret for Fritidsfondet. Ønsker du støtte til fritidsaktiviteter, sender du e-post til kulturkonsulent Caroline Oksdøl Søberg.

Disse kan søke om støtte:

  • Foreldre/foresatte/familien selv.
  • Frivillige lag og organisasjoner.
  • Førstelinjetjenester som har med barn og unge å gjøre.

For å få dekket kostnadene, må kulturkontoret ha en faktura på medlemskontingent og/eller deltakeravgift fra fritidsaktiviteten. Det kan avtales på forhånd å sette av penger til fakturaen hvis den kommer sent på året.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.