Grønt lys for hytter i An-Magrittveien

Flertallet i formannskapet vil stoppe hyttebyggin i An-Magrittsveien på Røros. Kommuneadministrasjonen har vedtatt å stoppe prosjektet. Begrunnelsen for beslutningen var at formålet med reguleringen, å legge til rette for bygging av fritidsbebyggelse, er i strid med kommunedelplan for Røros sentrum og arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel.

I Formannskapet foreslo Henrik Grønn å si ja til bygging av fritidsboliger i dette området. Forslaget fra Grønn ble vedtatt med fem mot to stemmer. Kjell Magnus Krog (H) og Christian Elgaaen (SV) stemte for kommunedirektørens instilling om å stoppe prosjektet.

Saken avgjøres endelig i kommunestyret.

Ja til boligbygging i Amneushagaen

Formannskapet sa i dag enstemmig ja til bygging av boliger i Amneushagaen. Opposisjonen ba om et gruppemøte for å ta stilling til et tilleggsforslag fra Kjell Magnus Krog om å tillate at en tredjedel av boligene reguleres som fritidsboliger. Da ble tilleggsforslaget forkastet med fem mot to stemmer.

Reguleringsplanforslaget for Amneushagaen er utarbeidet av On arkitekter og ingeniører AS
som plankonsulent på vegne av Aune Utvikling AS. Planens formål er å legge til rette for
bygging av 60 – 75 enheter til boligbebyggelse. Planområdet ligger på Røros Hotell Eiendom
AS sine eiendommer ved Amneusgjellan og Jamtveien.

Utbyggingen i Amneushagen er viktig for byggenæringen, som er inne i utfordrende tider med liten aktivitet. Det nye boligfeltet ligger gunstig til med nærhet til barnehage, skole og butikker.

Stor skifest i Langegga

I kveld var det et yrende liv i lysløypa i Langegga. Frivillige hadde bidratt til å lage ei spennende og innholdsrik løype til NEAS Skikråss. Det er ikke bilvei til anlegget, og alle som møtte opp i kveld, både deltakere arrangører og journalist gikk på ski til anlegget. Dette var den første av to fartsfylte og kvelder i lysløypa, med skiglede, lek og mestring i sentrum. Andre runde i NEAS Skikråss er 10. februar.

Åsmund Morgestad styremedlem i skigruppa i Røros IL. Eivind Langseth, leder i skigruppa i Røros IL. De to er meget godt fornøyd med oppslutningen. 

Barna fikk selv velge om de ville gå med tid, eller bare leke seg i løypa. Først ble det gått prolog, før et finaleheat med fellesstart.

Alle som deltok fikk en deltagerpremie fra NEAS. I tillegg ble det delt ut skibriller, hodelykter, bager og løpevester. 

Avviser påstand om skattetilpasning

Midlertidig konsernleder i Ren Røros Anne Strømmen Lycke avviser at selskapet skal ha tilpasset kraftproduksjonen sin for å unngå grunnrenteskatt, slik energiminister Terje Aasland (Ap) sa til E24 i november.

– Du kan ta Ren Røros, som potensielt hadde 14 megawatt, men på grunn av innslagspunktet bygget ut 9,9 megawatt. Reduserer vi innslagspunktet til 1,5 megawatt, så hadde det vært større innslag, ja, men man hadde også tjent mer penger med 14 megawatt, sa Aasland til avisen da.

Anne Strømmen Lycke gir et tydelig svar på dette til nettavisen Energywatch.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

– Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning.

Det er ifølge Lycke ikke grunnrenteskatten som stopper en eventuell oppgradering til 14 MW.

– Vi har jevnlig vurdert om en oppgradering kan være lønnsom med dagens teknologi. Regnestykkene går ikke opp. Siden vi allerede betaler grunnrenteskatt fordi vi kan benytte 10,4 MW, er ikke skatteposisjonen avgjørende for vurderingen, sier Lycke til Energywatch.

Forslaget om å innføre grunnrenteskatt på små kraftselskap er ute på høring. Ren Røros har kommet med sitt høringsnotat. Der kommenteres energiminister Terje Aasland (Ap) sin påstand om skattetaktikkeri fra Ren Røros.

– Dette må bero på en misforståelse fra ministerens side da konsesjonen det er snakk om her er gammel og investeringene ble gjort ut fra datidens teknologi og forståelse av vannføringen.» skriver Ren Røros i et høringsinnspill til regjeringens forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft.

Kraftverket som omtales er Kuråsfoss kraftverk, et av Norges eldste kraftanlegg. Det ble først bygget ut for 130 år siden, og fikk sin nåværende konsesjon i 1952.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden. Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

Ifølge høringsinnspillet har Ren Røros planer om to – tre nye småkraftprosjekter, men frykter nå at de blir nødt til å vurdere disse på nytt og i verste fall skrinlegge prosjektene.

– Småkraft i vårt område har generelt lave fallhøyder, og det er små vassdrag. Dette gjør at mulige utbygginger i utgangspunktet er marginale og en skatt på toppen drar i feil retning. Vi mener det er viktig å øke egenproduksjonen i vårt område som er underforsynt og helt avhengig av at kraftlinjene fra syd fungerer. Ny kraft, selv om det er relativt lite, vil bidra positivt til robustheten i kraftforsyningen på Røros sier Lycke til EnergiWatch.

Ice vil også ruste opp

Mobilselskapet Ice ønsker å bedre sin mobildekning i Rørosområdet, og søkerom tillatelse til å sette opp ny mast ved Korssjøveien. Tiltaket innebærer oppføring av telekommunikasjonsmast på 42 meter med tilhørende utstyrshytte i et LNFR-område. Tiltaket er ikke i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel/reguleringsplan, og det søkes derfor om dispensasjon fra arealplanen.

Det er tårnselskapet AS som er søker. Tårnseskapet har bygd master siden 2023, og selskapet er etablert av 23 forskjellige bredbåndsselskaper. Selskapet har som formål å står for utbygging av et nasjonalt 5G-mobilnett for Ice.

LNFR-formålet er satt for å verne om og sikre samfunnsinteresser knyttet til landbruk, naturverdier og friluftsliv. Dette sikrer bevaring av viktige naturressurser, økosystemer, og arealer for rekreasjon, samt å hindre spredt utbygging som kan svekke områdenes verdi for fremtidig bruk til landbruk, naturopplevelser og friluftsformål.

Tårnselskapet skriver i søknaden at den foreslåtte plasseringen av masten ikke vil føre til en forringelse av områdets karakter eller verdi. Masten vil ha en høyde på 42 m, beslaglegge et svært lite areal på bakkenivå.

Den er plassert med god avstand til eksisterende bebyggelse og andre viktige strukturer i området, Omsøkt plassering er nøye valgt basert på radiotekniske vurderinger for å sikre optimal dekning for telekommunikasjon i området.

Gult farevarsel for vind

Det er ventes kraftige vindkast i Rørosområde utover kvelden og natten. Ifølge Yr vil det bli opp mot 29 meter pr sekund i kastene. I tillegg er det varslet snøfall, og dermed er det ventet vanskelige kjøreforhold med dårlig sikt og snøføre. Det kan se ut som vi får full vinter i løpet av noen timer.

Rørosregionen Brann og redning oppfordrer folk til å forberede seg på uvær, og de har gått ut med denne listen:

• Sikre løse gjenstander

• Ha alternativt lys tilgjengelig (lommelykt og batterier).

• Lad mobiltelefon og powerbank

• Ha varme klær og tepper lett tilgjengelig

• Tenk gjennom hvordan du klarer deg ved et evt strømbrudd.

Avtale om drift av badeparken

Røros kommune og Bergstadens hotel og Spa har inngått en samarbeidsavtale om drift av badehus og badstu ved Gjettjønna. Samarbeidspartnerne har sendt ut felles pressemelding om saken:

Vi er glade for å annonsere at vi har funnet en god samarbeidsform på drift av det nye badeanlegget ved Gjettjønna. Vi ønsker samtidig å rette en stor takk til Rotary Røros for den store innsatsen de har gjort for å få på plass nye og gode fasiliteter sånn at Røros har en fin offentlig badeplass. Vi takker også alle samarbeidspartnere og bidragsytere i prosjektet. Vel gjennomført av alle.

Drift av anlegget

Bergstadens hotel vil stå ansvarlig for daglig drift av anlegget med renhold og teknisk vedlikehold. Badehuset og badstuen er et offentlig tilbud og er åpent for allmenheten. Bergstadens hotel drifter også system for å reservere tid i badstua.

Booking og bruk av anlegget

Anlegget er åpnet og alle som ønsker å bruke badstua kan booke tid på www.gjettjonna.no

For de tøffeste lages hull i isen for de som ønsker en sånn forfriskning i tillegg til badstu. Det legges en luke over med låseanordning for å sikre at ingen uforvarende faller uti vannet.

Parkering på Autotomta

Det er begrenset med muligheter for parkering på Hagaen, og det er ikke lov til å kjøre bil ned til badehuset. Vi oppfordrer derfor de som kjører bil til å parkere på Autotomta og gå stien bort til badstua.

Svært skuffet over kommunestyret

Stein Petter Haugen (uavhengig) har fått mye støtte og engasjement rundt sitt forslag om å vurdere en snøscooterløype i Røros på nytt. Entusiasmen nådde ikke inn til flertallet i kommunestyret.

I kveld fremmet han en interpellasjon om at Vinterled AS skulle presentere sine planer om en snøscooterled for kommunestyret. Det sa flertallet i kommunestyret «Nei takk » til.

Senterpartiet har fått nok av kuttforslagene i rovviltpolitikken

Leserinnlegg av Geir Pollestad og Maren Grøthe

I sitt alternative statsbudsjett foreslår partiet å øke støtten til tiltak mot rovdyr med hele 30 millioner kroner.
Det betyr at paritet ikke bare retter opp Arbeiderpartiets kutt på 20 millioner, de foreslår i tillegg mer kraft til forebygging og skadefelling.
Partiet mener det er helt nødvendig for å nå mål om mindre konflikt, bedre vern av beitedyr og en politikk som faktisk fungerer for folk i rovdyrutsatte områder.

– Mange lokalsamfunn lever med rovdyr tett innpå seg, og for bønder og reineiere betyr hver beitesesong konstant uro og frykt for store tap. Det er en direkte trussel mot norsk matproduksjon. Vi må sørge for at det settes inn praktiske og effektive tiltak som faktisk virker – og vi må gjøre det nå. Derfor foreslår vi å styrke denne posten kraftig, sier Senterpartiets Maren Grøthe i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson i Senterpartiet er helt enig med sin kollega, og understreker at situasjonen er kritisk. Han viser til at Senterpartiet i tillegg foreslår å sette av 5 millioner kroner til målrettet uttak av jerv i områder der bestanden er over målet som Stortinget har satt. Det er nettopp disse områdene som rammes hardest, med store tap av beitedyr til jerv. Partiet vil også styrke Statens naturoppsyn (SNO) med 5 millioner kroner øremerket bestandsovervåkning. Partiet mener det er et stort behov for mer presise tall på hvor mange jerv som faktisk finnes for å få kontroll på situasjonen.

– Skal vi ha en forvaltning som følger opp rovviltforliket og ivaretar reindrift- og beitenæring, må vi basere oss på oppdatert og presis kunnskap. Bedre overvåkning og mulighet for flere og raskere uttak er helt nødvendig, forteller Maren Grøthe.

Geir Pollestad mener Arbeiderpartiet viser bekymringsverdig liten vilje til å løse problematikken og manglende forståelse for den situasjonen mange næringsdrivende står i.

– Nok er nok! Vi kan ikke akseptere at bønder og reineiere lever i konstant frykt for å miste dyra sine. Når jervebestanden skyter over målet, må vi handle – ikke bare prate, og i alle fall ikke kutte i forvaltninga, slik Arbeiderpartiet vil. Derfor prioriterer vi penger til målrettet uttak og bedre overvåkning, det handler om å få kontroll og sikre trygghet for dem som står midt i rovdyrproblemene, sier Geir Pollestad.

Med disse tiltakene ønsker Senterpartiet å bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig rovviltforvaltning, der hensynet til folk, dyr og næringer i distriktene blir bedre ivaretatt.

– Rovviltforliket må følges opp i den faktiske forvaltningen av rovvilt. I dag ligger vi konsekvent over bestandsmålet, slik kan det ikke fortsette avslutter Grøthe.

Inviterer til naturfestival

BirdLife Røros og Naturvernforbundet i Røros og Holtålen inviterer til naturfestivalen «Naturen kaller» på Storstuggu 22. – og 23. November.

– Vårt mål med denne festivalen er å skape en arena der fascinasjon ,-glede og bekymring for
vår fantastiske natur kan formidles til hele familien, skriver arrangørene i en pressemelding.

Festivalen starter 22. november med en villmarkskveld med Arne Nævra i kinosalen. Der man kan oppleve naturbilder- filmer og beretninger om natur i kinoformat.

Søndag 23. november blir det program hele dagen med blant annet utstilling, bokbad, foredrag og flere aktiviteter spesielt rette mot barn.

– Alle er hjertelig velkomne og alle arrangement er gratis, står det i pressemeldingen.