Kommunedirektøren innstiller på å avvise klage på tillatelse til anlegg av ridebane, leskur og gjenfylling av fiskedam i Høsøien. I innstillingen heter det at det ikke foreligger ikke momenter i saken som tilsier en endring av tidligere vedtak. Om planutvalget slutter seg til dette på torsdag, sendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Klagen, som har kommet fra en nabo, er knyttet til adkomstveien. Klageren skriver at det ikke er fremlagt dokumentasjon på veirett, at det er uklart om den private veien over annen manns eiendom kan brukes til formålet, og at Statens veivesen skal ha søknad om avkjørsel.
I tilsvaret avvises dette. En grunneier som der veien går, oppgir at veien er brukt i 50 år, og gir sitt fulle samtykke til bruk av veien til det formålet utbygger ønsker. Det kan også benyttes alternativ tilkomst på den gamle hovedveien. Denne veien er åpen for allmenn ferdsel. Økt bruk av avkjørsel er klarert både med vegvesen og kommune.
Røros Solfilm utvider virksomheten med salg av motorsykler og snøscootere. Etter de installerte seg i Tollef Bredals vei 7 ble naturlig å utvide sier Morten Homnes.
– Etter vi kom hit har vi fått bra med plass slik at vi kunne sette i gang noen nye prosjekter som vi har pratet om en god stund. Med Haldor på laget så starter vi med å selge brukte snøscootere, brukte ATV/UTV, og nye Kawasaki motorsykler, sier Homnes.
For Homnes er det en barndomsdrøm å kunne selge de kjøretøyene som man har som hobby. Den interessen for kjøretøy deler han med Bromstad og de andre i bedriften.
– Jeg har jo en glødende lidenskap for snøscootere, og både Morten, Egil og Kristian har alltid vært interessert i motorsykler og det har bestandig vært motor inne i bildet. Det er jo litt den drømmevisjonen som vi har snakket om en stund som Morten og meg har jobbet veldig mye med, og nå får satt ut i praksis, sier Bromstad.
Bromstad er ansatt som salgskonsulent men finner i tillegg kjøretøyene som de selger videre.
– Jobben min blir først og fremst som selger, men jeg finner også kjøretøy og ordner avtaler hvor vi kjøper dem for salg i butikken her. Hvis du som kunde kommer innom butikken her med et ønske så gjør vi alt vi kan for å få skaffe det du vil ha, sier han.
Kawasaki motorsykler er en del av det nye som blir å finne hos Røros Solfilm og Tuningservice. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Røros Solfilm tok over lokalene i Tollef Bredals vei etter at Røros Flis gikk konkurs på nyåret og de kom seg inn i begynnelsen av april sier Homnes.
– Jeg tok direkte kontakt med Coop Midt-Norge og etter en del samtaler med dem kom vi til enighet og fikk til en leieordning. Vi startet å pusse opp lokalene i mars og kom oss inn i lokalene i begynnelsen av april, sier han.
De har ikke planlagt en annen offisiell markering enn at de kommer til å invitere til en åpen dag i nærmeste fremtid.
– Vi har vel ikke planlagt noen offisiell åpning annet enn at vi kommer til å ha en slags markering med en åpen dag hvor folk kan komme innom å se hva vi holder på med og hva vi tilbyr. Det blir kake og kaffe og litt morsomme ting for kidsa, sier Homnes.
Svend Andreas Schie (30) er ansatt som ny skipper på Fæmund II. Han sier at ønsket om å komme tilbake til innlandsbåter med turistfart var det som trakk han til jobben.
– Fæmund II er jo en nisje innenfor skipsfarten i og med at det er innlandsbåter. Du har den og Gjendebåtene som går på vannet ved Besseggen. Jeg har tidligere jobbet på Bitihorn som går på Bygdin, og det som gjorde at jeg søkte jobben på Fæmund II er det ønsket om å komme tilbake til innlandsbåtene med turistfart Slik at når denne jobben ble ledig så var det en fantastisk mulighet for meg å begynne å jobbe her, sier Schie.
Han er født og oppvokst i Røyken der Oslofjordtunnelen kommer opp. Nærmeste fjord, sjø eller vann blir da Oslofjorden. Schie sier at det var ønsket om å kombinere jobb med hobbyer som gjorde at han valgte å jobbe på sjøen.
– Jeg har familiemedlemmer som jobber på sjøen og jobber med båter, med det var likevel ikke den største drivkraften. Når man begynner å se seg rundt for hva man skal drive med så ser man de mulighetene som finnes. Jeg hadde ønske om å ha en jobb som kunne kombineres med mye forskjellig, og det gjorde at jeg ville begynne på sjøen, sier han.
Tidligere har Schie jobbet i mer tradisjonell skipsfart men det ble ikke slik han ønsket i forhold til hobbyene og treningen.
– Det som er saken er at jeg har vært styrmann og jobbet en del på andre båter i tradisjonell skipsfart, som ferger, anleggsbåter og offshorebåter. Turnusene der er slik at det har gått på bekostning av hobbyer og interesser. Det har vært vanskelig å ha en kontinuitet i treningshverdagen og slike ting for å si det sånn. Man har gjerne mistet de fineste tidspunktene når man skulle vært ute og løpt, sier han.
Nettopp dette er noe av det som gjør at han ser frem til å jobbe på Fæmund II.
– Så grunnen til at jeg ønsker meg på den type jobb som det her er at jeg ønsker å ha en jobb der jeg er i de omgivelsene under arbeidsdagen. Og når arbeidsdagen er over kan jeg fortøye båten og ta meg en løpetur eller sykkeltur eller hva det skulle være, sier Schie.
Schie er en av fåtallet som aldri har vært på Røros før og han er spent på hvordan det blir.
– Jeg har dessverre aldri vært på Røros slik at det blir jo en ny opplevelse å komme dit. Siden tidligere har jeg stort sett sognet mot sjøen og har blant annet bodd på Vestlandet i mange år. Rørosregionen i Norge har jeg ikke utforsket tidligere så det er jeg veldig spent på og gleder meg til, sier han.
Et nytt formannskap og et nytt kommunestyre skal ta stilling til kjøp av resten av aksjene i Optimus AS. Røros kommune eier 75% av aksjene i selskapet, mens Norservice eier 25%. Den forrige kampen om eierskapet i Optimus sto i 2014, da Norservice ønsket å kjøpe alle aksjene i Optimus.
Optimus var i utgangspunktet et selskap eid av Røros kommune 75% og Holtålen kommune 25%. Norservice hadde en avdeling på Røros, og ønsket å styrke sin possisjon ved å kjøpe Optimus AS. Det førte til heftig politisk debatt i begge de to kommunene, som endte med at Holtålen kommune solgte sine aksjer, mens Røros kommune nektet.
Dermed ble eierskapet fordelt slik det er i dag, der Røros kommune eier 75% av aksjene og Norservice 25%. I 2016 foreslo daværende rådmann Bernt Tennstrand å kjøpe ut Norservice, men fikk ikke politikerne med seg på det. Nå legger kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås dette forslaget fram for politikerne:
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås
Kommunestyret gir kommunedirektøren i oppdrag om å gå i dialog med Norservice AS om å kjøpe de resterende 150 aksjene i Optimus AS.
Kommunedirektørens mandat omfatter å kunne erverve hele Norservice sin andel i Optimus AS for inntil samlet verdi av aksjenes pålydende, det vil si maksimalt kr 150.000.
Et eventuelt aksjekjøp finansieres ved bruk av kommunenes disposisjonsfond.
Kommunedirektøren skriver i saksutredningen at det er et gjensidig ønske fra Optimus og Røros kommune om et tettere og mer dynamisk samarbeid.
– Gjennom å være eneeier kan Røros kommune sikre at driften av selskapet kan optimeres og koordineres best mest mulig opp imot kommunens behov innen omsorgssektoren, og kommunens planer og strategier kan brukes mer aktivt ved utmeislingen av Optimus sine strategier.
Røros kommunes påføres ikke i nevneverdig grad økt finansiell risiko ved å kjøpe Norservice sine aksjer i Optimus AS. Selskapet er meget solid, og kommunen garanterer allerede for store deler av selskapets gjeld, heter det i kommunedirektørens utredning. Saken skal opp i formannskapet 2. oktober og kommunestyret 29. oktober, så får vi se hva et nytt kull politikere sier til dette.
Røros Hotellgruppen har valgt å stenge Kaffestuggu etter at det ble påvist covid-19smitte hos en av de ansatte. Det er ikke gitt noe pålegg om stenging. Kommuneoverlegen ber nå alle som har vært på Kaffestuggu i tidsrommet tirsdag 22.9. til torsdag 24.9 teste seg, og være oppmerksom på symptomer. Terskelen for å teste seg er veldig lav.
– Vi har forsøkt å gjøre alt mulig for å hindre smittespredning hele tiden, Nå viser det seg at en av våre ansatte likevel har blitt smittet. Derfor går vi drastisk til verks og stenger Kaffestuggu inntil videre. Vi valgte å stenge for sikkerhets skyld og teste alle de andre ansatte. De er satt i karantene. Testing gjøres nå klokka tre, så vil vi i sammråd med kommuneoverlegen vurdere veien videre når vi får resultatene av disse testene, sier hotelldirektør Terje Lysholm til Rørosnytt
Når det gjelder de andre serveringsstedene og hotellet, der det ikke er påvist noen smitte, går driften som vanlig. Vertshuset, Erzscheidergaarden og Røros Hotell holder altså åpent, og det er ingen indikasjoner på smitte der. Det samme gjelder de andre serveringsstedene og foretakene på Røros.
Kaffestuggu er stengt etter at en ansatt har testet positivt for Kovid-19. Det populære spisestedet har lagt ut melding om dette på Facebook. Røros kommune varslet i ei pressemelding at en av de mange testene som er gjort de siste dagene, har kommet tilbake med positivt resultat.
Det gjennomføres nå smittesporing blant mennesker, som den som har testet positivt har vært i kontakt med. Testene som er gjort etter at Røros fikk besøk av en turistbuss med pensjonister, der 34 senere har testet positivt, har kommet tilbake. Det er ikke 100 % sikkert at den ene på Kaffestuggu som har testet positivt er smittet av noen fra denne bussgruppa.
Her er meldingen som er lagt ut på Facebooksiden til Kaffestuggu.
I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå håper Per Morten Hoff forurensnngsmyndighetene undersøker saken, og gjør tiltak for å hidre en giftskandale.
Tønnene lå lagret i dette steinhuset, før Per Morten Hoff og de andre kastet dem i hullet etter dagraset.
Foto: Tore Østby
Cyanid er svært giftig. Det skal mindre enn et mikrogram til for å ta livet av et menneske. I litteraturen er det begått mange mord med Cyanid, og virkelighetens verden, ble giften brukt i under andre verdenskrig for å ta livet av jøder og andre i gasskamre. I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.
Kjennskapen om dumping av disse tønnene har fulgt Per Morten Hoff, og det var en reportasje om dagraset, som fikk ham til å ta kontakt med Rørosnytt. I dag møtte Rørosnytt Per Morten Hoff på kanten av hullet der tønnene ligger.
https://vimeo.com/461784380
Per Morten Hoff intervjuet av Tore Østby
Morten Hoff gikk nylig av som styreleder for Ren Røros. I det siste har han tenkt mye på en av de aller første jobbene han hadde. Mens han jobbet der skjedde det noe, som han frykter skal ende i en giftskandale.
Cyanid ble levert til flotasjonsverkene i tønner. Per Morten Hoff gjenkjente tønnene på bildet, da Rørosnytt viste ham dette bildet.
– Jeg hadde sommerjobb to eller tre år med opprydding på Storwartz. Det gikk på å lukke igjen innganger og hull i terrenget, samle sammen jernskrot som ble solgt og sette i stand det lille huset til venstre for stigerboligen om man kommer opp fra nyveien. Vi tømte mange av husene for skrot og det meste ble dumpet i hullet, etter dagraset.
Det er mange som har hatt glede av det arbeidet som ble gjort i ettertid. Gamle Storwartz er et yndet turmål, og området brukes av leirskolen. Dumpingen av tønnene med gift, er et stort skår i gleden for Per Morten Hoff.
– Jeg husker spesielt den dagen vi skulle kaste noen jerntønner. Noen av de var veldig tunge og var fulle av et eller annet. Disse tønnene stod på noen sviller så de var i god stand. Men en tønne hadde ligget på jordgulvet og vi var litt nysgjerrig på hva som var i tønnene. Den tønna som hadde ramlet ned var rimelig rusten og vi fikk opp lokket. I tønna lå det noe som så ut som marsipanegg.
Slik så innholdet i tønnene ut. Lukten og fargen kan gi assosiasjoner til marsipan, men innholdet er livsfarlig giftig.
Det luktet til og med marsipan eller mer i retning av bitter mandel. Jeg husker vi spurte arbeidsleder hva det var og fikk til svar at det var noe de brukte til flotasjonen. Det var cyanid i en eller annen form. Vi fikk beskjed om å være forsiktige. Vi brukte hansker men ikke annet verneutstyr. Vi fikk tønnene opp i tralle og kjørte flere lass og dumpet de i hullet. Mantraet var: ha det åt hølet, sier Per Morten Hoff til Rørosnytt.
Blåsyre (hydrogencyanid) er en flyktig og fargeløs væske med lukt av bittermandel. Cyanider er salter av hydrogencyanid, for eksempel de lett løselige saltene kaliumcyanid og natriumcyanid. I og med at Per Morten Hoff og de andre kjente lukt, kan det tyde på fukt i den som det var rustet hull i.
Avrenning fra gruvene og deponiene som ligger igjen anslås å ha skap mest forurensning i Rørosområdet. Flotasjonsverkene har også satt spor etter seg, med store skader på vegetasjon. Det ser ut til å ta mange år før nos som helst gror, der flotasjonsvannet ble sluppet ut. Det ble brukt flere miljøgifter i forbindelse med flotasjon.
Det er ei stor grop foran Stigersboligen etter dagraset. Området er gjerdet inn, fordi kantene er ustabile, og det går fortsatt små ras der. I gropa foran huset ligger mye avfall, og deriblant tønner med cyanid. Foto: Tore Østby
Nå er det lett å irritere seg over at busstreiken rammer. Regjeringa har privatisert og oppstykket togbanen til det punktet hvor AtB, for mange, var det eneste alternativet for reise i Trøndelag. Når dette tilbudet da faller ut, er det mange som mistet sin eneste reisevei til Trondheim. Nettopp, og jeg kan nesten ikke tydeliggjøre dette nok, da er det så ubeskrivelig viktig å støtte denne streiken.
Jeg har selv tatt buss fra og til Trondheim ukentlig siden det ble lov, og jeg har hver eneste gang hatt en hyggelig og kompetent sjåfør i førersetet. Det er lett å glemme, for man har kanskje ikke som vane å slå av en prat på rutebussen, men bussjåførene har utgjort en enorm bærebjelke i kampen mot pandemien. De har stått som frontlinje, og taklet alt fra virus og utidige passasjerer til dårlige veier og uvær.
De er, og jeg mener det fra bunnen av mitt hjerte, helter.
Situasjonen er nyansert, men ikke helt som man kanskje skulle tro. Det er nemlig ikke slik at det er 100% busselskapene og fylkene sin skyld at sjåførene nå er tvunget til streik. Mange fylker og busselskaper har brent lyset i begge ender for å drifte busser på en forsvarlig måte når pandemien var som verst. De driftet både doble og halvfulle busser; i hver eneste av de bussene satt det en sjåfør.
Nå er det på tide at regjeringa tar ansvar. Fylkeskommunene har nok i stor grad lyst til å ettergi kravene fra sjåførene, men for at det skal skje må de ha penger. Dette er en situasjon man egentlig kunne vært foruten om Høyre og kompani bare hadde utlevert en krisepakke til fylkene i starten av pandemien, men nå sitter vi her og ser på konsekvensene av deres dårlige styring.
Støtt streiken! Disse sjåførene er fenomenale mennesker som fortjener alt godt. Fylkene må heller ikke demoniseres; de gjør sitt beste. Her er det rett og slett Erna som må ta ansvar!
Dersom det ikke blir enighet i bussoppgjøret i løpet av helga, kommer det ikke til å gå skolebusser på Røros. Det er varslet streik blant bussjåførene i Trøndelag fra lørdag 26.september. Dette vil gjelde hele Trøndelag, og vil da gå ut over skoleskyssen ettersom alle bussjåførene tas ut i streik.
Drosjer som kjører elever fra hjem til bussholdeplass vil heller ikke gå. Drosjer som kjører fra hjem til skole vil gå som vanlig. Dermed må foresatte selv sørge for at elever som er avhengige av buss kommer seg til skolen. Unntaket er elever som kjøres fra hjem til skole med drosje.
Streiken blant bussjåførene i Trøndelag, er en opptrapping av en pågående konflikt. Søndag 20. september gikk 3.800 bussjåfører i Oslo og Viken ut i streik etter at det ble brudd i meklingen mellom partene. De streikende bussjåførene er organisert i Yrkestrafikkforbundet, Fellesforbundet, Norsk Jernbaneforbund og Fagforbundet.
Det er 4500 nye bussjåfører som tas ut i streik lørdag, og fra da vil nesten 8500 bussjåfører over landet være i streik.
Stemningen stod i taket blant de ansatte hos Coop Marked Glåmos da butikken ble kåret både til årets butikk i kjeden.
-Utrolig stolt
Hvert år kårer Coop Marked-kjeden den beste av de beste blant landets 187 butikker. Kriteriene favner alt fra kundeopplevelse, de ansatte prestasjoner, omsetningsutvikling og lønnsomhet. Vanligvis skjer kåringen under kjedens årlige butikksjefsamling, men i år foregikk det hele i Corona-vennlige former gjennom en tv-sending.
-Det er utrolig hyggelig å få en slik pris, den henger høyt og konkurransen er tøff. Jeg er stolt over gjengen min som står på hver dag. Målet vårt er å både være en god nærbutikk og sosialt samlingspunkt for bygda, og å yte god service til hyttefolket som er en viktig kundegruppe i helgene, sier butikksjef Ingunn Nilsgård.
Butikken satte omsetningsrekord i fjor med 11,1 millioner kroner, og har hatt 18% omsetningsvekst siden den ble oppgradert i 2018.
Fornøyde kunder
Butikken på Glåmos har blant annet utmerket seg gjennom å ha blant landets beste tilbakemeldinger fra kundene.
-Det er en bekreftelse på jobben som gjøres av Ingunn og resten av de ansatte, og ingenting betyr mer enn at kundene er fornøyde. Det er trivelig å handle på Glåmos. Vi i ledelsen i Coop Midt-Norge er veldig stolte over den herlige gjengen til Ingunn og den fantastiske innsatsen som legges ned, dette er virkelig fortjent, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.
Stor vekst i sommer
Alt tyder på at det også blir et godt 2020 for Nilsgård og de andre ansatte på Glåmos.
-Det har vært en fantastisk sommer, med 50% økning i juni, 30% i juli og 25% vekst i august. September ser også ut til å bli bra. Vi merker godt at folk har brukt hyttene sine mer i sommer enn i et normalår, og det vil nok fortsette utover høsten, sier butikksjefen.
