+ Påstand om brudd på reglement for offentlige anskaffelser

VS Entreprenør Bygg og Anlegg AS har klaget Røros kommune ved Abakus AS inn til Klagenemndsekretariatet med en påstand om brudd på reglementet for offentlige anskaffelser.

Saken gjelder bygging av nytt beredskaps- og responssenter for Røros kommune. VS Entreprenør ble prekvalifisert, men ble avvist, av oppdragsgiver begrunnet med at klager i tilbudsevalueringsfasen ikke oppfylte økonomiske krav. 

Det var tre bedrifter som var prekvalifiserte i anbudskonkurransen. VS Entreprenør, B & B Entreprenør som holder til på Støren og Johan Kjellmark AS. 

I følge dokumentet som Rørosnytt har fått tilgang på så leverte ikke B & B Entreprenør noe tilbud. Siden VS Entreprenør sitt tilbud ble avvist stod kun Johan Kjellmark AS igjen med et gyldig tilbud. De ble da valgt som leverandør til å bygge det nye beredskaps- og responssenteret.

Stridens kjerne går på om VS Entreprenør har krav på å få fremsette sitt tilbud eller ikke ut fra kravet om  forutberegnelighet. 

– VS Entreprenør oppfylte de økonomiske krav, dvs. minst «A» eller «AN» i kredittrating fra  Bisnode pr. prekvalifiseringen. Abakus innhentet også pr. evalueringstidspunktet en ny  kredittrating fra Bisnode som viste en noe svekket kredittrating («B») for VS Entreprenør, sier advokat Arild Paulsen i brevet til Klagenemndsekretariatet på vegne av VS Entreprenør. 

– Dersom det hadde vært berettiget og VS Entreprenør hadde vært klar over at det ville blitt gjort en ny kvalifikasjonsvurdering, dvs. krav om kredittrating «A» i evalueringsfasen, ville VS  Entreprenør enten sørget for å ha slik rating eller de kunne unnlatt å levere tilbud.  Avvisning er derved i strid med bl.a. kravene til forutberegnelighet. En korrekt håndtering ville  medført at VS Entreprenørs tilbud skulle blitt evaluert, fortsetter advokat Paulsen.  

VS Entreprenør mente det var feil å bli avvist, fordi selskapet var prekvalifisert og at  konkurransegrunnlaget uttrykkelig angav at de derved hadde krav å få sitt tilbud evaluert. 

VS Entreprenør er av oppfatning at de leverte det klart beste tilbudet og at de ville vunnet anbudet om konkurransen hadde blitt gjennomført i samsvar med konkurransegrunnlaget. 

Rørosnytt kontaktet daglig leder for VS Entreprenør Roar Eckerman for en uttalelse. Han ville ikke si noe om saken før den har blitt avgjort i Klagenemndsekretariatet. 

Førstekonsulent Mildrid Henden hos Klagenemndsekretariatet som er saksbehandler i saken opplyser til Rørosnytt at det i gjennomsnitt tar 191 dager før slike rådgivende saker blir behandlet. Siden saken kom inn i slutten av januar så vil det gå flere måneder før denne saken er avgjort. 

Spørsmålet er om dette forsinker prosessen med et nytt beredskaps- og responssenter. Arbeidstilsynet har varslet mulig tvangsmulkt for arbeidsforholdene til brannfolkene og politikerne venter fremdeles på å bli orientert om hvordan det nye beredskapssenteret skal bli.

+ Sponset verdensmester med førerkort

Tor Ronny Haugsgjelten i Røros Trafikkskole var blant dem som fulgte nøye med på lørdag, da kvinner for første gang kjempet om verdensmestertittel i kombinert. Etter veldig god hopping, var det tre nordøsterdøler som kjempet om tittelen. Den ene av dem var Gyda Westvold Hansen, jenta Røros Trafikkskole sponset med føreropplæring.

Gyda gjorde relativt kort prosess i sporet, og ble historisk i Oberstdorf, som den første kvinnelige verdensmesteren i kombinert.

+ Pålagt å krysse grensa hver dag

Fra mandag første mars, er Riksgrensen igjen åpnet for dagpendlere etter stengt grense i en måned. Stengt grense har skapt problemer for mange virksomheter, og Ivar Näs Byggentreprenør er blant dem. Når grensa åpner for dagpendlere, løser det et problem for firmaet, men skaper et annet.

Det normale for Ivar Näs og hans bygningsarbeidere, er ukependling. Den nye ordningen pålegger dem å kjøre hjem hver dag.

Gjennom store deler av pandemien har Røros og Härjedalen utgjort to forskjellige verdner. Bare to innbyggere i Røros har blitt smittet så langt, mens Härjedalen har hatt 382 smittetilfeller. Gjennom hele pandemien har det foregått arbeidspendling over grensen, uten at det har ført til smittespredning til Røros.

+ Åpnes for dagpendling

Regjeringen har bestemt at mandag 1. mars gjenåpnet Riksgrensa for dagpendlere. Det skjer i følge Regjeringen under et strengt test- og kontrollregime. Det betyr at svenske arbeidere igjen får lov til å gjøre jobben sin på Røros. Dette gjelder blant andre personer i byggebransjen på Røros.

Gjennom mye av pandemien, har det vært smittespredning i Härjedalen uten at det har vært et eneste kjent tilfelle av spredning fra Härjedalen til Røros. Erfaringene fra vårt område tilsier at arbeidspendling ikke nødvendigvis utgjør en stor fare for smittespredning.

Dagpendlere fra Sverige og Finland har vært i en spesielt vanskelig situasjon etter at grensen i Norge i praksis ble stengt. Det har kommet sterke reaksjoner mot stengingen, men det har også vært et sterkt engasjement fra folk som mener stenging er nødvendig. Stengingen kom som følge av at Norge strammet inn innreiseregelverket 29. januar 2021. Nå, en drøy måned senere åpnes det opp igjen.

Den siste måneden har nesten alle arbeidstakere fra Sverige og Finland som daglig pendler til Norge blitt hindret i å gå på jobb, med unntak av helsepersonell. Dette har fått betydelige konsekvenser, spesielt for de som ikke får lønn fordi de ikke kan komme på jobb i Norge. Det er snakk om en relativt begrenset gruppe på om lag 3000 personer.

Helsedirektoratet og FHI mener det er forsvarlig å fjerne innreiserestriksjonene for grensenære pendlere fra Sverige og Finland. De anser at en test hver syvende dag er smittevernfaglig tilstrekkelig for å redusere smitterisiko for denne gruppen.

– Smittesituasjonen i Norge og i Europa gjør at vi ikke kan åpne for mye av gangen, men det er bra at vi nå har funnet en løsning for denne lille gruppen dagpendlere som har vært i en svært vanskelig situasjon, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Viktig for pendlere

Unntaket fra innreiserestriksjonene gjelder for utlendinger bosatt i Sverige eller Finland som dagpendler til arbeid i Norge. Dagpendling inkluderer kvelds- og nattarbeid, så lenge man reiser hjem etter endt arbeidstid. Dette løser det som har vært en vanskelig situasjon for mange pendlere fra våre naboland Sverige og Finland.

– Regjeringen har nå fått på plass en ordning basert på smittevernfaglige råd som gjør det mulig for dagpendlere fra Sverige og Finland å komme på jobb i Norge. Dette er gode nyheter for de som pendler, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Strengt testregime

Kontrollen og dokumentasjonen av testing, bosted og arbeidsgivere blir betydelig strengere sammenlignet med ordningen før grensen i praksis ble stengt.

Karantenereglene for dagpendlerne fra Sverige og Finland er regulert i covid-19-forskriften § 6b, og innebærer at pendlerne vil være unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de testes hver syvende dag.

Regjeringen strammer inn reglene ytterligere, og innfører krav i innreiseforskriften om at dagpendlerne fra Sverige og Finland ved innreise må fremvise negativ covid-19-test tatt i løpet av de siste syv døgnene. Testen må være tatt i Norge, Sverige eller Finland, og må være tatt før grensepasseringen.

Covid-19-forskriften § 6b endres også slik at det etter ankomst til landet ikke blir krav om ny test på ankomstdagen, men krav om test senest 7 dager etter siste negative test. Kravet om test hver syvende dag for å unngå innreisekarantene i arbeidstiden opprettholdes.

Grensekontrollen

Dagpendlerne fra Sverige og Finland må i grensekontrollen dokumentere bosted i Sverige eller Finland, og det kreves attest fra norsk arbeidsgiver som bekrefter at vedkommende er dagpendler, inkludert informasjon om arbeidssted, arbeidstid og at avstand til hjemmet ikke er til hinder for dagpendling. Den enkelte arbeidstaker må også registrere seg i innreiseregistreringssystemet i forkant av hver innreise.

Endringene trer i kraft midnatt, natt til mandag 1. mars.

Regjeringen med løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Fra 1. mars kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen komme på jobb i Norge. Det ble klart i en pressemelding fra regjeringen fredag 26. februar. Men det er knyttet et strengt test- og kontrollregime til ordningen.

Dagpendlere fra Sverige og Finland kan fra 1. mars igjen komme på jobb i Norge, men under et strengt test- og kontrollregime. Regjeringen sendte fredag 26. februar ut en pressemelding om den nye ordningen.

Dagpendlerne fra Sverige og Finland har vært i en vanskelig situasjon etter at Norge strammet inn innreiseregelverket den 29. januar 2021. Gruppen det er snakk om er om lag 3 000 personer, men det er flere som ikke får lønn fordi de ikke har kunnet møtt på jobb i Norge. Det har vært et unntak for helsepersonell.

Helsedirektoratet og FHI mener det er forsvarlig å fjerne innreiserestriksjonene for denne gruppen pendlere fra Sverige og Finland. De anser at en test hver syvende dag er smittevernfaglig tilstrekkelig for å redusere smitterisiko.

Endringene trer i kraft midnatt, natt til mandag 1. mars.

Du finner mer informasjon om testing, nødvendig dokumentasjon og kontroller for dagpendlere fra Sverige og Finland i pressemeldingen fra regjeringen.

+ Ønsker rask virkning av koronamidler

Kommunalsjef Elisabeth Wikan Heidtmann sier at Røros kommune skal være raske i saksbehandlingen av de siste koronamidlene som kommunen fikk av Stortinget.

Beløpet som er på 510 000 kroner skal gå til bedrifter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak. 

– Vi er innstilt på å være raske i saksbehandlingen av disse pengene slik at de kommer raskest mulig ut og gir en virkning i næringslivet i Røros kommune. Her gjelder det også for bedriftene å være raske til å sende inn en søknad fordi vi behandler dem etter rekkefølgen de kommer inn i. Som forrige gang regner vi med at det ikke er midler nok til å dekke alle omsøkte beløp, sier Heidtmann til Rørosnytt.

Det vil være klare føringer i utlysningen som følger disse midlene. Slik som forrige gang vil det bli kunngjort hvordan man kan søke, og hvem som kan søke på midler fra denne potten. I kunngjøringen vil det stå hvilke kriterier man må oppfylle for å være tilskuddsberettiget sier Heidtmann. Hun er også veldig glad for at kommunen får tilgang på penger for å støtte næringslivet.

– Røros er hardt rammet av pandemien fordi mange arbeidsplasser er relaterte til reise- og opplevelsesnæringen. Derfor har Røros en stor økning i permitteringer så snart nasjonale retningslinjer gjør at folk ikke lenger reiser. Men næringslivet i Røros er likevel flinke til å finne løsninger og tilpasse driften til situasjonen – og ikke minst til å tenke på morgendagen. Det er suverent for kommunene å få tilgang på midler til å bestå næringslivet. Det er virkelig etterlengtet i den situasjonen vi har hatt det siste året, legger hun til.

+ 510 000 kroner i koronamidler til lokalt næringsliv

Stortinget har bevilget 1,75 milliarder til kommunene i kompensasjon som skal gå til lokalt næringsliv rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak. Røros kommune får 510 000  av disse pengene.

– Mange virksomheter rundt omkring i landet er svært hardt rammet av de skjerpede smitteverntiltakene som ble innført på nyåret. Det er kommunene som kjenner det lokale næringslivet best og vet hvor skoen trykker. Disse pengene skal fordeles på en rask og enkel måte, slik at bedrifter som ligger med brukket rygg vil kunne komme seg igjennom krisen, sier Linda Hofstad Helleland, distrikts- og digitaliseringsminister.

De økte midlene til kommunene kommer i tillegg til de 250 millioner kronene regjeringen bevilget til støtte for lokalt næringsliv i desember 2020.

– Mange kommuner har hatt stort smittetrykk og strenge smittevernregler den siste tiden. Nå gir regjeringen disse kommunene midler til å kompensere lokalt næringsliv som er spesielt hardt rammet, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Slik er pengene fordelt til kommunene

  • 500 millioner kroner går til kommuner som har arbeidsledighet over landsgjennomsnittet per 16. februar 2021 eller kommuner som har vært omfattet av de forsterkede smitteverntiltakene som ble iverksatt på nyåret. Beløpet fordeles etter antall arbeidsledige i disse kommunene.
  • 500 millioner kroner fordeles til kommuner etter folketall. Alle kommuner får et minstebeløp på 250 000 kroner.
  • De resterende 750 millionene vil bli fordelt til kommunene dersom situasjonen vedvarer.

Departementet vil utbetale midlene så snart som mulig i én utbetaling.

+ Grått men ikke kjedelig

Oddvar Siksjø og Knut Brandstorp pusser opp galleriet sitt i lokalene til Frivillighetssentralen. Galleri OK har snart vært åpent i 15 år og i løpet av disse årene har mange folk vært innom.

– Det blir faktisk snart 15 år at galleriet har vært åpent. Jeg husker det er snart 15 år fordi søskenbarnet mitt Gunvor Westgård fylte 70 år når vi åpnet og nå så jeg nettopp at hun fylte 85, sier Oddvar Siksjø over kaffekoppen i en pause i oppussingen. 

Siksjø og Knut Brandstorp holder på å pusse opp Galleri OK i andre etasje i bygget som huser Frivillighetssentralen. Sammen med Anne Åssveen driver de galleriet som selger kunst laga av de tre kunstnerne som har et stort spenn i uttrykk og teknikk.

– I løpet av disse 15 årene så har det vel vært flere folk innom galleriet enn i kirka i samme periode. Det er jeg sikker på, sier Knut Brandstorp. 

Fjor sommer var en sommer der folk gikk i kø i gatene på Røros. Det var mye trafikk innom galleriet og galleriet solgte bra med malerier. Nå er det altså oppussing som gjelder. 

Fjøskombo

Lokalene på loftet der galleriet holder til i dag var egentlig høylager for dyrene som stod på bås i første etasjen. Der bodde det også en familie i den ene enden. En ordning som var relativt vanlig i gamle dager men som ellers er mest kjent fra Varanger i Finnmark. 

Det er ikke helt sikkert, men Brandstorp sier at huset sannsynligvis er fra 1700-tallet. 

– Stein Egil Selboe mente at huset var satt opp på slutten av 1700-tallet. Det var måten tømmerstokkene var lagt på som gjorde at han dro den konklusjonen, forteller han. 

Karene husker at de la nytt tak, nye takplater og malte innvendig før de åpnet for 15 år siden. De hadde også god hjelp av en nevekyndig snekker som het Knudsen. På samme måte i dag er det maling av av vegger som står for tur. En lys gråfarge med undertoner av rødt. 

– Vi fikk råd av noen som har peiling på dette her i forhold til fargevalg. Denne gråfargen har mer rødt i seg enn den gamle, sier Siksjø. Fargen skal egne seg som nøytral bakgrunn som fremhever fargene i maleriene på veggene i galleriet. 

Tidligere i uka har de sparklet veggene og senere skal de male gulvet. Siksjø regner med at de skal være ferdig i løpet av kort tid. Så kommer kunsten på plass på de nymalte veggene igjen. 

Galleriet har bare vært åpen en dag siden i fjor sommer og karene ser frem til når de skal åpne på nytt en gang i vår. Datoen for dette er enda ikke fastsatt.

Tilskudd til tiltak i beiteområder 2021

Pressemelding fra Røros kommune

Det er viktig å opprettholde og styrke beitebruken for å beholde god kvalitet på beitene, for å holde kulturlandskapet åpent og for å utnytte fôrressurene i utmarka.

Beitebrukere i Røros kommune oppfordres til å søke støtte til tiltak som legger til rette for god utnyttelse av beite i utmark, og tiltak som reduserer tap av dyr på utmarksbeite.

Søknadsfristen er 15. mars!

Retningslinjer for tilskudd til tiltak i beiteområder –  Røros kommune 2021

Skjema investeringsplan

Kontaktpersoner: Ragnhild Trønnes ragnhild.tronnes@os.kommune.no eller Berit Siksjø berit.siksjo@os.kommune.no
Landbruksavdelingen Os, Røros og Holtålen kommuner

+ Kan komme flere attraktive tomter

Ordfører Isak V. Busch er veldig glad for at det har kommet flere private initiativ den siste tiden som går ut på å regulere områder til boligtomter. Han sier disse kan føre til flere attraktive tomter i kommunen.

Kommunen har nettopp gjennomført et oppstartsmøte med Tori Gullikstad om å regulere området nord for Langseth til boligtomter og dette området er et av flere som er under planlegging. Busch sier at det er en prekær tomtemangel per i dag og at de private planprosessene kan føre til flere attraktive tomter på Røros.

– Jeg er veldig glad for at det har kommet flere private initiativ angående områder som kan være egnet til boligtomter. Vi vet jo at det er en prekær tomtemangel på Røros per i dag. Vi vet også at de som skal bygge seg hus i fremtiden ønsker et visst utvalg. Du vil bygge på ditt drømmested. Nå er det mange private initiativ til planprosesser som kommer inn til kommunen og det er veldig bra. Det ser ut til at det kan komme en god del gode og attraktive tomter ut av det, sier Busch til Rørosnytt.

Initiativet fra Tori Gullikstad og Karl Ole Knutsen kom etter en lang offentlig debatt rundt mangelen på sentrumsnære tomter i Røros kommune. 

Denne mangelen har blant annet ført til at kommunen ønsker å ekspropriere et område i Gjøsvika eid av Gjøsvika sameie til tomter hvis de ikke kommer til enighet med sameiet om et kjøp.