Bygningskranen, som er i bruk ved nye Hengfonna barnehage, er nær ved å velte. Krana har mistet bakkekontakten på yttersiden, og lener seg kraftig inn mot bygningen. Så vidt Rørosnytt kunne se, var det ikke kontakt mellom krana og bygningen. Kjellmark bekrefter at dette er en utilsiktet hendelse. Årsaken til nestenvelten er ikke kjent, men det kan se ut til at krana at fundamentet for kranen ikke klarte å stå imot vektbelastningen langt ute på armen. Det er ikke skader på bygget som følge av dette, men skader på kranen.
Bygget koster 71 millioner kroner, og skal etter planen stå ferdig til nytt barnehageår 2024. Det er foreløpig ikke klart om nestenvelten fører til forsinkelser. Etter det Rørosnytt kjenner til, skulle kranen ha vært brukt i forbindelse med riving av stillaser i dag.
Ballasten eller sokkelen for kranen sviktet, slik at den mistet bakkekontakten på yttersiden. Foto: Tore Østby
Årevis har folk strømmet til Røros den tredje uka i februar. Rørosmartnan har blitt en del av den gamle Bergstadens identitet, og denne uka utgjør en stor del av omsetningen for mange i lokalt næringsliv. Siden arrangementet ble revitalisert av Atle Ødegaard og co på 70-tallet har folkefesten vært en selvfølge. Slik er det ikke lenger.
Rørosmartnan fikk seg en skikkelig knekk under og det første året etter pandemien. Da statsminister Jonas Gahr Støre varslet om en million fra staten til arrangementet på onsdag, falt en viktig brikke på plass i redningsaksjonen, som pågår i kulissene.
Martnasgeneral Lillian Sandnes viste det tydelig med sin reaksjon rett etter at statstilskuddet var varslet.
Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby
Den viktigste pilaren i Rørosmartnan er utstillerne. Uten alle de som kommer til Bergstaden for å selge sine varer fra boder i gatene og i martnashallen, er det historiske grunnlaget for arrangementet borte. Utstillerne er også inntektsgrunnlaget for arrangøren. Utstillerne kjøper seg plass, og betaler slik for hele gildet.
De siste årene har det vært et generasjonsskifte i bransjen. I mange tilfeller har det ikke kommet til noen ny generasjon utstillere, etter at de gamle traverne har gitt seg. Tendensen ble kraftig forsterket under pandemien. Matnasledelsen har sett farevarslene, og satt ned et redningsutvalg. Det er satt i verk tiltak, og tilskuddet fra staten var kanskje det mest usikre kortet i redningsplanen. Ordfører Isak V. Busch har vært spydspissen i arbeidet for å få gjennomslag i Regjeringen.
Isak V Busch intervjuet av Tore Østby
Statsmillionen løser ikke alle utfordringer for Rørosmartnan. Den er med å gi et grunnlag for den store jobben som må gjøres fremover. Bevilgningen har også betydning ut over det rent økonomiske. Bevilgningen er en anerkjennelse av Rørosmartnan som arrangement, og av de som har dette som sitt hovedfokus hver dag på jobb.
Holtålen kommune, Os kommune, Røros kommune, Rørosbanken, Sparebank 1 Midt-Norge og Røros Bud og Transport har inngått et spleiselag på et stort partytelt for Russen på Røros videregående skole. Partyteltet, som er plassert på sirkustomta, er flittig brukt, og et populært tiltak for de som feirer 13 års fullført skolegang.
Spleiselaget har kommet i stand, etter initiativ fra russen selv. Røros videregående skole stilte seg bak tiltaket, og fikk alle de tre kommunene, som har de fleste elevene på skolen, til å stille opp. Det var ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch som inviterte bankene inn i spleiselaget. Markedssjef i Rørosbanken Robert Holm håper prosjektet blir et eksempel til etterfølgelse.
Runa Finborud blir ny direktør på Rørosmuseet. Finborud kommer fra stillingen som rådgiver i avdeling for samfunnsutvikling i Innlandet fylkeskommune.
– Jeg er veldig motivert for jobben og har stor respekt for fagkompetansen ved Rørosmuseet som er bygd opp gjennom mange år. Jeg gleder meg til å bli en del av laget ved Rørosmuseet og i MIST. Jeg ser også fram til et godt samarbeid med aktører nasjonalt, regionalt og lokalt, sier Runa Finborud.
Tidligere har Runa Finborud blant annet sittet som ordfører i Os kommune i åtte år. Hun har også ledet Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen. Hun er i ferd med å ferdigstille en master i offentlig ledelse og styring ved Høgskolen i Innlandet, og er utdannet lærer fra før.
MiST/Rørosmuseet består i dag av nesten 30 ansatte fordelt på teknisk drift, formidling og verdensarv, kulturhistorisk avdeling og bygningsvernsenteret.
I den nye jobben vil hun jobbe med museets kjerneoppgaver, som er en god balanse mellom formidlingsansvaret, samlingsforvaltningen og behovet for forskning og kunnskapsutvikling. Runa Finborud vil jobbe godt med alle de faglige ressursene på museet, og med eksterne interessenter som departementer, Riksantikvaren, eierstiftelser, kommuner, verdensarvrådet og aktører i lokalsamfunnet. Hun vil også jobbe videre med utvikling av Malmplassen.
Johan Kjellmark AS Johan Kjellmark AS og Støholen Entreprenør AS slår seg sammen. I løpet av april fusjoneres selskapene og blir til ett selskap, Kjellmark AS. Det nye firmaet vil telle 110 ansatte med en rekke prosjekter i hele Fjellregionen, Nord-Østerdalen og i Trondheim
Johan Kjellmark AS kjøpte konkurrenten på Tynset for fem år siden. Etter det har de to aktørene vært sentrale i hver sine områder. Underveis har det også kommet en satsning mot Trondheimsområdet. Fusjonen som er gjennomført nå styrker virksomheten i forhold til oppdrag i et større omland.
På Røros er forholdene for produksjon med strøm ekstra gode, fordi det er veldig få steder i kommunen hvor høye fjell stenger for sola, og fordi temperaturen er lavere her enn andre steder. Mange soltimer i døgnet og lave temperaturer er ideelle forhold for strømproduksjon med solceller.
Stadig flere produserer sin egen energi, enten ved bruk av jordvarme, eller solenergi. Det er en energirevolusjon i gang, som etter hvert vil lede til at en andel av alle hus bli selvforsynt med energi. Alle sørvendte og flate tak har et godt potensial for solceller.
Odd Erik Trønnes har satt seg som mål at sola skal produsere strøm for flere i Rørosområdet. Så langt har flere i Nord-Østerdalen investert i solceller enn i Røros kommune. Energi Pluss har etablert kontor i Kjerkgata i samboerskap med Østa Elektro.
Odd Erik Trønnes og Hege Iren Tollan intervjuet av Tore Østby.
Konrad Galåens serie «Spire», produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik er nominert til klassikerpris. Nå er serien nominert til en av Norsk Industri – Designindustriens høythengende bransjepriser. Da Spire-serien gikk ut av produksjon for en del år siden, ble den raskt ett av de mest populære og etterspurte servisene på bruktmarkedet. Nå er det gamle designikonet til Konrad Galaaen (1923-2004) relansert, og er blitt en av bestselgerne til Porsgrunds Porselænsfabrik.
– Vi har redesignet Spire slik at serviset kan brukes sammen med deler fra 50- og 60-tallet. De som har arvet eller kjøpt Spire brukt, skal enkelt kunne bruke nye og gamle deler om hverandre. Spire er produsert i høy kvalitet og varer gjennom flere generasjoner. Dette er bærekraftig design som legger til rette for gjenbruk og forlenger levetiden på produktene, sier Stine Gjørtz, administrerende direktør i Porsgrunds Porselænsfabrik.
Hun forteller at de nye delene i Spire-serien er tilpasset dagens behov og spisevaner. For eksempel er de nye krusene større enn kaffe- og tekoppene i den originale designen, mens det gamle sausenebbet har blitt til en frokostbolle som passer perfekt til granola og havregrøt. De seneste nyhetene i serien er et etasjekakefat og kakefat på stett, og nye slipp i serien kommer i løpet av 2024.
– Vi er utrolig stolte av å bli nominert til årets Klassikerpris. Spire er et klassisk servise som er blitt elsket gjennom 70 år, og er fortsatt like aktuelt i dag som da det ble lansert, sier Gjørtz.
Det har vært en dramatisk nedgang i rypebestanden i Rørosområdet de siste årene. Samtidig har det vært en vekst i kråkebestanden. Per Arne Gjelsvik mener det kan være en sammenheng. Han ber om tiltak for å få ned kråkebestanden. RCM har allerede satt inn flere tiltak mot kråker i sitt søppelmottak i Kvitsanda. Matavfall fra bedrifter håndteres nå i lukkede containere. Nå blir det bygging for å stenge kråkene ute.
Mange fryktet et fall i antall passasjerer, da DAT tok over flyruta mellom Røros og Oslo 1. april. Widerøe har hatt høy status på Røros, og DAT flyr på en måte etter Wirkola. Så langt har dette ikke slått til. DAT har fått en god start, og de første 18 dagene ligger selskapet over budsjett.
Toppledelsen i DAT var også til stede på Røros da åpning av DATs flyrute mellom Røros og Oslo ble markert i går. Øverste sjef nå er Robert Rungholm, som går i sin legendariske far Jesper Rungholm sine fotspor. Robert Ringholm er godt fornøyd med starten.
Isak V. Busch har tro på at det vil gå bra for DAT som ny operatør på flyruta mellom Røros og Oslo. DAT har vist at de lytter til lokale innspill, og har innfridd ønsket om nattparkering på Røros. Det betyr at Røros blir basen for ruten, og at besetningene bor på Røros mellom flyvningene. Busch sier nattparkert fly på Røros betyr mye.
Det er også et godt utgangspunkt for god regularitet at flyruta starter på Røros. Morgentåken skaper langt større problemer for landing enn avgang. Flytypen som skal trafikkere ruten nå, har egenskaper som setter færre begrensninger på snølagt rullebane. DAT flyr ruten mellom Røros og Oslo med flytypen ATR 42. Det er et litt større og raskere fly enn Widerøe benyttet på ruta.
