Tor Asbjørn Grønnerøe og Hege Grønnerøe flyttet med familien til Røros like før Norge ble stengt ned i mars i fjor. Det var ikke flust med jobbmuligheter, derfor valgte paret å etablere egen bedrift. I tillegg merket de at når de flyttet til en mindre plass var det ikke så enkelt å få tak i alt de ønsket innenfor planteverden, dermed så nettbutikken Den grønne oase dagens lys.
-Det er to kjempeflotte blomsterbutikker her, men det blir ikke det samme som å ha tilgang på alt. Da oppdaget vi at det er ikke alle steder i Norge man får tak i alt. Vi så at det var et marked for nettbutikk med planter, sier Hege. Den dagen Rørosnytt var på besøk hadde Hege og Tor Asbjørn fått inn ei plante som Hege likte veldig godt.
https://vimeo.com/524939512
Nettbutikken heter Den grønne oase. Hege og Tor Asbjørn selger originale planter, ungplanter, stiklinger og avleggere. De går inn på et litt annet marked enn vanlige blomsterbutikker og gartnerier. I tillegg selger de potter og litt utstyr. Hovedfokuset er på inneblomster.
Starten med nettbutikken var slitsom. De hadde kjøpt inn mye rart som de bommet litt på. De måtte lære seg å pakke blomstene for sending i posten. Det er blitt mange sene kvelder og helger. Men det har begynt å komme seg nå, selv om de ikke er helt i mål. De gleder seg til sommeren kommer og pakkeprosessen blir litt enklere. I januar kunne de ikke sende ut blomster, da var det for kaldt.
-Da merker man at man bor på Røros, sier Hege.
Tor Asbjørn har fast jobb hos Flokk. De brukte et par måneder på å forberede oppstarten av nettbutikken. Bare noen uker etter at de hadde kommet i gang med nettbutikken fikk Tor Asbjørn et vikariat på Flokk. Dermed ble det mer nattarbeid enn det som var planlagt. Blomstene må sendes i starten av uken, senest tirsdag så de ikke blir liggende på posten over helga. Det blir ei fin oppdeling av uka. Søndag og mandag er det marathon med pakking. De har kommet inn i ei grei rutine med faste vannedager, omplantingsdager og pakkedager så uka er fylt opp.
-Vi tar jo inn sjeldne planter og spesielle planter når muligheten byr seg. Den byr seg ikke så ofte om vinteren som om sommeren, sier Hege. De driver også frem en noen planter selv. Hege synes det er gøy å kunne legge ut de sjeldne godbitene.
Gjennom hele pandemien har bilene til Galåen Transport gått i skytteltrafikk med varer. Transportbransjen har spilt en hovedrolle for å holde hjulene i gang. Martin Tverå Galåen kjører mellom Røros slakteri og Stavanger en til to ganger i uka. Den unge langtransportsjåføren er glad for å få utøve en så viktig jobb.
https://vimeo.com/532594548
MartinTverå Galåen intervjuet av Tore Østby.
Martin startet som sjåfør i langtransport for to år siden. Nå legger han 200-400 mil bak seg hver uke. Det er flere ruter til Stavanger. Alternativene over Haukelifjell og Hardangervidda og den om sørlandet er omtrent like lang, men Martin liker best å kjøre om sørlandet. Der er det mye vakker utsikt langs ruta, og han slipper fjelloverganger og ferger.
Den største utfordringen med langtransport, er av det blir lite tid hjemme sammen med kjæresten Linda Marie. Noen ganger er hun med på turene, men hun jobber også, så det er sjelden det passer.
Ujevnt veivedlikehold, og tvilsomt føre vinterstid er en del av bildet. I år har det vært mye vanskelig føre.
Det er mye vakker sørlandsnatur på veien til Stavanger, Foto: Privat.
– Vi har det beste av utstyr, og det gjør det mye tryggere. Det er noen ganger jeg sitter med hjertet i halsen. Med 45 tonn på hjulene, er det lang bremsestrekning. Noen ganger er det biler som kaster seg inn foran, der førerne ser ut til å ikke tenke så mye på det, sier Martin.
Livet som langtransportsjåfør kan være ensomt noen ganger, men mye av tiden sitter han og snakker på telefon med gode kolleger. Det er godt miljø blant sjåførene og på kroene er det ofte kjente å møte. Hvis ikke er det nye å bli kjent med.
– Det er samholdet, som gir mest i dette yrket. Om sommeren griller vi sammen og har gode dager, sier Martin Tverå Galåen til Rørosnytt.
Det ligger i kortene at Martin kommer til å ta over familiebedriften Galåen Transport. Det er noe han er forberedt på, men han tenker at det ligger noen år fram i tid.
– Planen er at når pappa ikke orker mer, så skal jeg steppe inn. Han gir seg nok ikke før han må, og når jeg en dag tar over, kommer han nok til å sitte på skuldrene mine å passe på, sier Martin.
Martin har vært med på turer med bilene til Galåen transport siden han var liten. Etter å ha fullført videregående på Røros videregående skole, hadde han praksis ved Tamnes Transport. Det ble det første møtet med langkjøring, og det ble turer til utlandet. Nå drømmer han om å kjøre Nord-Norge.
I 2021 er det 300 år siden den tyske gruvearbeideren, Jacob Mogensen Catz begynte å rydde seg gård i Galåa. Han hadde funnet seg ei jente fra grenda, Anne Olsdatter Galaaen, og sammen ryddet de gården som i dag er Galåvolden Gård. I serveringslokalet på gården er det mye spennende dokumentasjon fra gårdshistorien.
Generasjoner
På Galåvolden Gård i dag bor 9., 10. og 11. generasjon. Lokalmatgründer Ingulf Galåen er 9. generasjon på gården. Sønnen Lars Jacob Galåen er 10. generasjon, og hans barn Linnea og Fredrik er 11. generasjon. Ingulf og kona Gunn Brønnum har siden starten på 2000-tallet bygd opp gårdsmatprodusenten Galåvolden Gård, som Lars Jacob sammen med samboer Anita Rennemo etter hvert skal ta over. Det har vært mye hardt arbeid og lange dager opp gjennom årene, men også utrolig mye erfaring, spennende lærdom og møter med fine folk. Å være en del av et slikt matmiljø er givende.
To generasjoner. Foto: Tom Gustavsen
Lars Jacob har tatt over gårdsdriften og dannet Galåen Samdrift med tre andre lokale bønder. Lars Jacob er daglig leder for samdriften, og sammen med arbeidet ved Galåvolden Gård blir dette mer som livsstil og ikke bare en jobb for de begge to. På Galåvolden Gård er Anita assisterende daglig leder for Ingulf, og hun skal etter hvert ta over denne oppgaven for fullt. Sammen skal Lars Jacob og Anita drive både gård og Galåvolden Gård videre inn i fremtiden.
– Ingulf er alltid høvdingen, og har enormt mye kunnskap og erfaring. Det var han og Gunn som startet dette eventyret, da Gunn kom til gården for vel 20 år siden. De begynte å utvikle lokalmatproduksjon. Hønene på gården har en lengre historie, sier Anita Rennemo.
Anita og Ingulf er ulike som personer, og gode på forskjellige ting. Ingulf skal fortsette å jobbe med en del oppgaver som han er god på. Anita gløder og brenner for andre oppgaver enn det Ingulf gjør. Slik sett utfyller de hverandre på en veldig god måte.
– Det trenger jeg. Dette er en så stor bedrift, med så mange baller i lufta og med mange produkter, sier Anita. Jeg har utrolig mye å lære. Hun legger til at bedriften stadig må utvikles videre, og de må få påvirke det slik som også hun og Lars Jacob brenner for.
– På gården er det slik, at er du her så jobber du. Du er tilgjengelig. Skjer det noe i fjøset, så er du der. Dersom det er en sykmelding, eller dersom det skjer noe som gjør at man må være flere på jobb, så må man dit. Av og til har jeg og Lars Jacob tatt med oss barna og gått i fjøset sammen. Vi hjelper hverandre, og gjør det til en familieaktivitet. Det handler om å få forankret det litt i barna også, slik at de blir vant med det, og liker det. På denne måten kan det bli en hyggelig aktivitet sier Anita.
Oppgaver
I forbindelse med gårdsmaten og lokalmatproduksjonen er det stadig oppgaver som skal gjøres, og stadig nye ting som folk spør om. Det er ulike sesonger, og pandemien har vært ei tid for å snu seg rundt, være litt tilgjengelige og tenke nytt.
Galåvolden gård. Foto: Thomas Mortveit
– Barna blir preget av at vi lever slik også. Derfor er det så viktig for meg i hvert fall, at vi gjør de ulike oppgavene sammen, og hjelper hverandre. Jeg kjenner at det er kulturen på gården også. At man tenker løsninger, og barnevakt er aldri vanskelig å be om. Lars Jacob kjører opp til fjøset og henter melk til ysting flere kvelder i uka. Skulle vi ikke rekke det av andre årsaker, er det Ingulf som hjelper oss. Rune er også med og henter melk. Det er veldig fleksibelt, og det liker alle ansatte. Det er gode ting å ha med seg, sier hun.
Man må tenke nytt. Anita tror at korona har skapt endringer for dem også, selv om de heldigvis har gjort mye riktig. Man kan ikke satse alt for eksempel på storhusholdning.
– Vi er glade for at vi har både dagligvare og storhusholdning. Vi har egentlig hatt jevn trøkk på gården hele sommeren. Folk ville ut av Røros. Det var mange kundemøter, omvisning, og fortelling av historien på gården. Det tror jeg blir fremtiden vår litt mer, at vi skaper noe som også kan foregå litt utenfor sentrum, sier Rennemo.
Produktutvikling
Anita og Lars Jacob er opptatt av bærekraftig tankegang. De er ikke for enhver pris opptatt av økologi, selv om de kjenner at mye av det er veldig bra. De er opptatt av det må være praktisk smart å gjøre det, gjennomførbart og nyttig på mange måter- se helheten i bærekraftig produksjon og drift. De er veldig opptatt av at det skal være bra for miljøet. Anita jobber mye for å unngå matsvinn, og derfor kom de med vaffel- og pannekakerører. Hun liker at det er en helhet i alt de tenker på. Da synes hun det er artig å gå på jobb.
– Jeg har nok mye kreativitet i meg, så jeg liker produktutvikling. Liker å tenke litt innovativt, og gløder for samarbeid og det å gjøre hverandre gode, sier Anita.
Det er store muligheter for produktutvikling på Galåvolden Gård. Det handler om å ta en ting av gangen. Innimellom er det mye som skal på plass på kort tid. I vinter har de jobbet med å lande nye produkter. Da kjenner Anita at det er veldig godt å ha Ingulf, som er stødig på hva som skal til. Han vet mange av de tingene som hun synes kan være vanskelig å lære. Hun er bare «lærer» og har ikke erfaring med å drive en slik bedrift. Men hun har et sterkt personlig engasjement og stor arbeidskapasitet.
– Jeg må gløde for det jeg gjør, dersom jeg får kundemøter. Våre ansatte blir lykkelige, og får brukt seg slik de ønsker, og får positive tilbakemeldinger. At det vi driver med er helhetlig og bærekraftig for samfunnet og fremtiden, gjør at jeg kjenner det gir mening, sier Anita.
Marengs
Ved Galåvolden Gård er det i dag ti årsverk. Bedriften har spennende planer inn i fremtiden, som vil være med på å skape flere arbeidsplasser. Til våren lanserer de marengs. Det er noe som Anita gløder veldig for. Det har vært matsvinn på eggehvite. Det er blitt kastet mye eggehvite etter hvert som produksjon av Røros-Is, Røros Majones og eggelikør har økt. Det finnes ikke noe bedre måte å få brukt opp dette på enn marengs. Det kommer tre ulike produkter på markedet; stor bunn, små marengsbunner og pikekyss. Kun ekte råvarer og ingen tilsetning. I Havsjøveien har Galåvolden Gård eggknekkemaskin og produksjonslokale for majones og rører, så det handler også om å utnytte anlegget der bedre.
Anita takker alle som følger Galåvolden Gård. De som kommer til gården og de som kommer med så mange koselige tilbakemeldinger. Folk som heier på dem, og de som handler produktene. Hun kan våkne opp en torsdag morgen, og ha fått ei melding om at vedkommende kjøper kun Galå-egg, heier på dem og ønsker de får en fin dag. Spesielt dette siste året, da mange forsto at små og store lokalmatbedrifter var sårbare. At folk orker det, setter hun veldig pris på. Hun setter pris på kundene og andre som sender dem gode meldinger, hyggelige kommentarer og følger Galåvolden Gård på sosiale media. Dette bidrar til at vi jobber på, gløder og trives med denne livsstilen.
Ost
Til sommeren blir en helt ny ost, Rausjødalsost lansert. Den er utviklet i lag med Rausjødalen Setermeieri og Tine med utgangspunkt i den originale oppskrifta fra 1856. Rausjødalen var landets første samvirkemeieri og regnes derfor som Tines opphavssted. Det var Arnt Langen som på 90 tallet ble kjent med den originale oppskrifta, og fikk den oversatt fra gotisk skrift. Han har bidratt aktivt i utviklinga av osten. Osten er en lagret fastost, og i den originale oppskrifta fra 1856 brukes det Safran. Osten lagres åpent og saltvaskes hver dag. For å gjøre den mest mulig lik originalen, blir den uten coting og voks. Osten skal lanseres på et arrangement i Rausjødalen til sommeren.
300 år
Galåvolden Gård har 300-årsjubileum i 2021. De første driverne av gården var Jacob Mogensen Catz og Anne Olsdatter Galaaen. De var veldig flinke, og ved skiftet etter de i 1780 var det en hingst, en kjøreokse, åtte kyr og seks sauer. De hadde krav rundt om i bygda, men igjen gjeld. På den tiden var det ganske uvanlig.
Det har gått litt opp og ned med gården. Generasjonene drev litt forskjellig. Det var tett koblet mot gruvedrifta der, som alle andre plasser på Røros. De måtte ha næring i tillegg til gården. På Galåvolden var jakt viktig. På slutten av 1800-tallet, 6. generasjon var Hans Ingulfsen som enkelte år skjøt 500 – 600 ryper.
I 1937 ble gården solgt ut av slekta på dødsboauksjon. Ingulf sin far, Hans, var 15 år gammel og ønsket å ta over gården etter sin bestemor, men resten av familien ønsket ikke det. Han hadde det høyeste budet på 6100 kroner, manglet 500 kroner, og eiendommen gikk til nestemann. Hans reiste så odelssak, og etter en lang og vanskelig sak fikk han i 1946 kjøpt gården tilbake til slekta selv om prisen da ble over det dobbelte.
Helga og Hans foran nytt silobygg i 1973. Foto: Privat
Gården er blitt fornyet veldig mye. Bygningene er blitt fornyet, dyrket marka er økt fra 50 til 250 dekar. I 1975 ble det bygd nytt kufjøs, som ble bygd til 35 melkekyr, som var stort på den tiden. I 1976 kom eggproduksjonen i gang. Da startet de med 850 høner i bur. Etter hvert gikk de over til aviarinnredning som de har nå. I dag er det 15000 høner på gården, fordelt på to eiere. Lars Jacob eier 7500 høner, og Ingulf eier 7500 høner. Det er ikke lov å eie flere høner enn det per eier.
Melkeproduksjonen ble i 2007 skilt ut fra resten av gården. Da startet fem lokale bønder samdriftsfjøset, i dag er de 4 bønder som samarbeider. For to år siden ble fjøset utbygd med 1000 kvadrat. I fjor ble det tatt ut 150 000 liter melk til foredling på gården.
Gårdsmaten startet i 2003. Gunn og Ingulf startet med en tanke om å foredle alle gårdens råvarer. De ønsket å bruke både egg, melk, storfekjøtt og hønsekjøtt. De fire råvarene brukes i dag også. De har blant annet is, ost, pølse, sjokolade, pannekakerøre, vaffelrøre og majones.
– Det er mye stolt historie her, og hardt arbeid. Jeg har ikke vokst opp på gård, og har ikke noe kunnskap om det heller, men jeg kan liksom få litt frysninger av å tenke at det er mye blod, svette og tårer bak 300 år, sier Anita.
Da gården ble solgt i 1937 ble også mye av løsøret solgt. Mange har senere gitt gjenstander som ble kjøpt på auksjonen tilbake til gården som gave. Serveringslokalet på gården er et lite gårdsmuseum, der har flere av gjenstandene fått sin plass. Ingulf har skrevet hvem gjenstanden har kommet fra og når. At folk har engasjert seg og gjort noe slikt det betyr veldig mye.
– Hver en liten ting som familien har fått tilbake, og som kan settes inn på serveringslokalet betyr veldig mye, sier Anita.
Påsken
Anita er heldig og har en stor kohort. Hun har tre store gutter, og Lars Jacob har to barn. I påsken i fjor da Norge var stengt ned, og i år så er de sammen. De har flotte uteområder, der de kan ha bål og arrangere familieskirenn. Anita sin tvillingsøster Anette bor i Djupsjølia med familien. Anita håper at de kan gjøre noe sammen i påska. Men de, som alle andre må forholde seg til reglene rundt pandemien.
Anita sine barn er store, så hun er veldig glad for å samles og være sammen, og gjøre noe godt sammen i påska. Hennes tre gutter har flyttet ut og har sine liv.
– Da betyr det ekstra mye når vi er sammen og kan være her, være ute og spise god mat og prate med hverandre, sier mor. Hele familien er glad i god mat og sitte sammen rundt måltidet, og vi bruker råvarer fra andre produsenter i Rørosmat-traktene også.
Det er ei fin skiløype fra Galåvolden og innover Galådalen. Det er utrolig godt å ha mulighet til å komme seg ut på ski i flotte oppkjørte løyper, og komme seg opp på høgda. Takk til de frivillige som legger til rette for oppkjørte løyper og løypenett i fjellet, dette skal virkelig utnyttes skisesongen ut.
I fjor høst tok John Kasper Bøhn (19) fagbrevet i salg. Til daglig jobber han på Rema 1000 Røros, der han har jobbet i snart to år.
– Det var greit å få et fagbrev, så du har en utdanning på papiret, sier John Kasper. Veien til fagbrevet startet med at han gikk første året på Røros Videregående skole på Salg og service.
Planen var å gå andre året i salg, men den linjen ble lagt ned ved Røros Videregående skole. I stedet gikk han tre år som lærling. Hadde tre år i bedrift før han kunne gå opp til fagprøven. I lærlingtiden jobbet han blant annet med å lage forskjellige utstillinger og torg, finne ut at butikken hadde fortjeneste på produktene, og han jobbet mye med markedsføring.
Lærling
John Kasper startet som lærling hos Circle K. Der begynte han å jobbe på 13 år gammel, så han jobbet der også noen år før han ble lærling. Den siste delen av lærlingtiden var hos Rema 1000 Røros.
Han er glad for at han fikk lærlingplass hos Rema 1000 Røros, der trives han godt. Han er litt alt-mulig-mann. Kundene møter han blant annet ved Posten, ved tipping, i kassa og han jobber med varepåfylling. John Kasper har ansvaret for frysevarene i butikken.
Han har fortsatt å jobbe på Rema etter at fagbrevet var i boks. Planen fremover er å fortsette der. Det er muligheter for videreutdanning i Rema. John Kasper skal muligens gå pretalent/talentskolen hos Rema 1000. Han syntes at kjøpmann ser ut som en spennende jobb.
Ungdomsbedrift
Da John Kasper gikk Salg og service på videregående var han med i en ungdomsbedriften Sakte men sikkert. De laget ei førstehjelpspakke til å ha bilen, som inneholdt ei lommelykt med ruteknusere og beltekutter, i tillegg var det medisinsk utstyr, redningsvest, og munn til munn-maske som man kan henge på nøkkelringen. De laget også armbånd med refleks i. Dersom man knyter opp armbåndet får man et langt tau.
I utgangspunktet visste ikke John Kasper hva han skulle gå på videregående. Egentlig gikk han Salg og service for å gå IKT, men det ble ikke slik.
– Vi startet med ungdomsbedriften og det var artig, sier John Kasper. Han var daglig leder i bedriften, og fikk litt erfaring gjennom det. Han tror at ungdomsbedrifter og elevbedrifter i skolen er veldig viktig. Man lærer utrolig mye om hvordan det er å drive en bedrift. Det er som å drive en mini-bedrift. Bedriften må registreres i Brønnøysundregisteret og det må leveres sluttrapport.
– Man får tett kontakt på resten av bedriftene på Røros også. Vi snakket med mange, og fikk spons av mange, fikk hjelp til å lage trykk når vi skulle til NM, sier John Kasper.
Ungdomsbedriften vant SUM-messa, og de gikk videre til fylkesmessa der de vant flere priser, som de hengte opp på veggen på skolen. John Kasper er usikker på hva drømmen fremover er, men han blir nok på Røros. Han trives godt her.
Gaming og snøscooter
Interesser utenom jobben er gaming og hobbykjøring av snøscooter. Planen var å dra til Sverige å kjøre, men det ble vanskelig når grensa ble stengt. Det er også fine løyper i Engerdal og Ålen. Det er ikke så lenge siden han fikk interessen for snøscooter. Han kjøpte seg scooter før jul i fjor. Han har kjørt litt scooter tidligere og synes at det var artig. For to år siden tok han lappen.
– Tenkte at når jeg hadde tatt lappen, så måtte jeg ha ei maskin da, sier John Kasper.
Gaming har han drevet med siden han var 13 – 14 år gammel.
– Det er godt å holde på med nå når det er korona og nedstengning, for det er sosialt. Man spiller med folk fra hele landet. Jeg tror det kan hjelpe mange som ikke kommer seg ut, sier John Kasper.
Han har jobbet på Rema under hele pandemien. Han synes det er litt artig å se forandringene før 12.mars i fjor, da gikk dagene jevnt og trutt. Det var rolige dager, og travle dager. Påska i fjor var rolig. Etter påske gikk det bare oppover. Han synes det er litt artig at det stort sett er mye folk i butikken. Det er alltid noe å holde på med. Det er noen ekstra oppgaver i forbindelse med pandemien.
– Folk ser at vi gjør det. Vi får mye tilbakemeldinger på at det vi gjør er bra, sier Bøhn.
Han liker å jobbe med salg fordi han treffer folk hele tiden, og er sosial. Kundemøtet er artig. John Kasper er serviceinnstilt, og synes det er artig når folk er fornøyd. Det er mange forskjellige oppgaver i en butikk. Det er mye som folk ikke tenker på som må gjøres. At hyllene ser bra ut hele tiden gjør seg ikke selv.
Mens hytteeiere bes om å teste seg i sin hjemkommune, kreves det av utlendinger som har sitt arbeide på Røros, at de tester seg på Røros. Ivar Näs og hans snekkere tester seg hver tirsdag. Ivar Näs har mange negative tester bak seg, og i dag var han på plass i en lang kø for å ta enda en test på Røros legesenter.
Strikking er en populær aktivitet i påsken, om man er hjemme eller på hytta. Butikken Kreativ Garn Røros har vært på Røros i åtte år. Butikken startet i kjelleren på Domus kjøpesenter, og flyttet opp i andre etasjen for 4,5 år siden.
– Det strikkes som aldri før, sier Åshild Leinsvang som er butikksjef på Kreativ Garn Røros.
Islandsstrikk
Kreativ Garn Røros har rundt 70 garnsorter, så det er litt å velge i. Islandsstrikk er veldig populært for tiden. Det strikkes tykke Islandsgensere. Åshild forteller at kvaliteten på ulla er slik at det skal snø mye før man blir bløt igjennom. Den store interessen for islandsstikk skyldes mye strikkebøkene som kom høsten 2019. Da kom det flere islandsstrikke-bøker som ble populære.
Vest er også et plagg som er i vinden for tiden hos de som strikker. Det strikkes en del vest i blant annet silke og alpakka, som det blir fine og gode overflater på.
Mariusgenseren er fortsatt et populært plagg. Åshild tror den aldri kommer bort. Det går litt i bølger hvor populær den er, men det er stadig noen som skal ha Marius. Det lages også nye snitt og nye oppskrifter med Mariusmønster i. Det er ikke så lenge siden det kom et hefte med litt tykkere Marius.
Fortsatt strikkes det også mye sokker. «Alle» strikker sokker. Kreativ Garn Røros selger mye sokkegarn. Hjemmestrikket sokker er populært.
Populært
Strikking er populært hele året. I koronatiden er det blitt strikket mye. Av ullgarn går det mest om høsten og vinteren. Om våren er det bomull som det selges mest av til blant annet topper.
I tillegg til garn har butikken mye strikkepinner, og strikketilbehør som for eksempel knapper.
Til påske blir det solgt mye gult fritidsgarn, som toves til votter. Småsyssel som folk sitter med på hytta si går det mye av.
Både unge og eldre strikker. Kreativ Garn Røros har kunder fra 15 – 100 år. Unge mødre strikker nette små plagg. Å strikke er både nyttig, lærerikt og fornuftig. Et strikket plagg varer lenge.
– Det er dette med å bruke opp igjen, og ikke kjøpe og kaste hele tiden slik sett. Man kaster ikke et plagg man har laget selv. Man kan ta det frem igjen mange år etterpå og bruke det, sier Åshild, som ønsker folk velkommen til en hyggelig handel.
Da de nye restriksjonene ble lagt fram 23. mars, stengte Røros hotell bad og velværeavdeling og lekeland dagen etter. Etter palmehelgen blir hele hotellet stengt. Håpet om ei god påske etter stor pågang fra påsketurister ble knust av reisebegrensningene som ble innført. Nå blir Erzcheidergården Røros hotellgruppens eneste overnattingstilbud, og matservering blir det bare på kaffestuggu.
– Det tilbudet vi kunne tilby påskegjestene våre ble så kraftig redusert etter innskjerpinga av smittevernreglene at vi konkluderte med å stenge fra mandag, sier hotelldirektør Terje Lysholm til Arbeidets Rett.
I stedet for jobbepåske, må de ansatte belage seg på utvidede permiteringer. Neste runde med håp er knyttet til sommeren.
I kommunestyret i kveld var det omfattende kritikk av prosessen og informasjonen fra kommuneadministrasjonen frem mot sluttbehandling av beredskaps- og responssenteret.
Det var også stor uenighet om kommunen skal drive et kommersielt bilverksted som det er lagt opp til i innstillingen fra kommunedirektøren. I et maratonlangt kommunstyremøte landet man konklusjonen på beredskaps- og responssenteret klokken 01:15.
Byggingen av et nytt beredskaps- og responsssenter ble vedtatt av kommunestyret i 2017. Etter planen skulle det nye senteret egentlig vært klart for bruk i 2020. Av forskjellige årsaker har prosessen blitt forsinket. Bygget til 76 millioner kroner skal etter planen stå ferdig sommeren 2022.
Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen informerte kommunestyret i kveld om det hvordan det nye bygget blir. Øyen har hatt ansvaret for prosjektet i kommuneadministrasjonen.
I forhold til at bygget skal inneholde verksted så sa Øyen at det er lønnsomt å beholde verkstedet i bygget.
– Det er veldig lønnsomt å beholde verkstedet som det er. Da kan vi gjøre enkle oppgraderinger til det. Legger vi andre funksjoner dit vil det komme helt andre krav siden det er snakk om en omdefinering av arealet, sa Øyen.
Kritikk av prosessen
– Jeg er for samlokalisering. Det gir et bedre resultat. Det jeg er kritisk til er prosessen rundt innholdet av senteret. Jeg mener at med det vedtaket vi gjorde i 2017 også skulle sett på innholdet. Funksjoner og tjenester skal videreføres som i dag sier innstillingen til kommunedirektøren. Det burde vært til politisk behandling og debatt mener jeg, sa Guri Heggem (Sp)
Jon Anders Kokkvoll (Ap) var også enig i at prosessen ikke hadde vært god.
– Saken handler om vi skal si ja eller nei. Sier vi nei må vi starte på nytt. Jeg er enig i at prosessen ikke har vært god nok, men fikk informasjonen jeg trengte i partigruppa. Uten den hadde jeg ikke visst hva jeg skulle stemt, sa Kokkvoll.
Flere andre representanter kom med lignende uttalelser om mangel på informasjon og debatt rundt innholdet i det nye beredskaps- og responssenteret.
Kommunedirektør Kjersti Jensås tok selvkritikk på at informasjonen ikke hadde vært gitt på en god nok måte.
– Vi har presentert innholdet men det kunne vært gjort bedre. Det skal jeg ta til meg. Jeg forstår at det skulle vært presentert i en helhet og i en egen sak, sa hun.
Utsettelsesforslag og andre forslag
Det ble lansert et utsettelsesforslag fra Reidun Roland om å utsette behandlingen av saken til neste kommunestyremøte. Dette forslaget falt med 12 stemmer for og 15 mot.
Repr. R. Veldhuis fremmet følgende tilleggsforslag:
Kommunedirektøren bes om å legge fram et eget driftsregnskap for bilverkstedet ved alle tertial- og årsrapporteringene for hele økonomiplanperioden slik at det blir synlig for våre innbyggere hvor Røros Kommune bruker deres skattekroner på.
Dette forslaget fikk seks stemmer og falt dermed.
Repr. H. Fjorden fremmet følgende endringsforslag:
Nytt punkt 2:
Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede fremtidig benyttelse av det kommunale anlegget i Stamphusveien. Det bes om at både salg, utleie eller alternativ bruk i eget eie belyses i utredningen. Saken legges frem for kommunestyret til behandling.
Dette forslaget fikk 18 stemmer og ble dermed vedtatt.
Repr. K. Tamnes fremmet følgende endringsforslag:
Prosjekt Beredskap og Responssenter bearbeides videre. Det skal legges opp til trinnvis bygging der hvor brannstasjon, sivilforsvar og nødvendig arealer og funksjoner for omstillingen av helse og omsorgstjenesten skal inngå i BT1.
Løsning med innhold, romprogram og kostnadsramme legges frem for kommunestyret for behandling. Byggeprosjektet ferdigstilles i 2022.
Det vises til pkt 3 i vedtak gjort i formannskapet i juni 2017 og pkt 3 i vedtak gjort i kommunestyret i desember 2017. Kommunedirektøren bes se på resterende tjenestetilbud for verksted og uteseksjon og vurdere hvordan disse tjenestene kan løses med tanke på utvikling av ny teknologi og framtidig behov.
Mulige alternativer legges frem for politisk behandling der både bygningsmessige og driftsmessige fordeler og ulemper presenteres. Det gjøres også en kalkyle på innvirkninger for kommende driftsbudsjetter. Resultatet av denne prosessen skal kulminere i et eventuelt BT2 etter at politiske føringer for tjenesteleveransen er lagt. Prosessen kjøres med mål om ferdigstilling til høsten 2021 så eventuelle retningsvalg kan justeres i budsjettet for 2022.
Kommunedirektøren melder tilbake status for arbeidet i formannskapet.
Dette forslaget som var et helhetlig forslag fra SP falt. Dermed landet man på et beredskaps- og responsenter som i innstillingen fra kommunedirektøren. Med bilverksted.
Skrevet av Mona Jønvik Andersson, som er Kommunikasjonsrådgiver i Trøndelag Fylkeskommune
Denne uka må en rekke reiselivstilbud stenge på grunn av nye nasjonale retningslinjer. Samtidig kommer tall som viser en dramatisk utvikling for trøndersk reiseliv, og de kom før de siste dagenes nye nasjonale nedstengning. Situasjonen bekymrer både reiselivssjefen og fylkesordføreren i Trøndelag.
Før jul gjennomførte Trøndelag Reiseliv en undersøkelse som viste at regionens reiseliv var i krise. Næringsministeren ba nylig om oppdatert kunnskap. 78 bedrifter deltok i en ny undersøkelse gjennomført av Trøndelag Reiseliv i mars.
– Svarene viser en dramatisk utvikling, sier reiselivssjef Petra Sestak i Trøndelag Reiseliv.
Sammenlignet med undersøkelsen fra 2020 er det nå enda flere som frykter konkurs, det er fare for flere oppsigelser og permitteringer de neste tre månedene. Manglende forutsigbarhet gjør situasjonen vanskelig.
– Vår næring har vist stor evne til å snu seg raskt under pandemien, men det er også en av de mest sårbare bransjene. Det er krevende å holde hodet over vann etter mange runder med nedstengninger, restriksjoner og kunder som forsvinner, sier Petra Sestak.
Bekymring for tapt arbeidskraft
I undersøkelsen ble det spurt om hva bedriftene anser som den største utfordringen post korona. Svært mange frykter det blir vanskelig å erstatte tapt arbeidskraft. Etter gjentatte permitteringer har mange arbeidstakere sett seg nødt til å gå over til andre jobber. Endringer i markedet og i folks reisevaner er også noe bedriftene mener blir utfordrende ved en gjenåpning. Økonomiske tap, likviditetsproblemer og usikkert markedsgrunnlag er andre problemer bedriftene trekker fram.
Mange bedrifter svarer at ingen av kompensasjonsordningene har vært til hjelp. Bransjen selv peker på kommunale næringsfond, redusert arbeidsgiveravgift, fjerning av lønnsplikt etter permitteringer og lavere momssats som nødvendige ordninger framover. I tillegg etterlyses kutt i serveringsmoms, mer forutsigbarhet, støtte i henhold til omsetningssvikt og lønnsstøtte.
Fylkesordfører Tore O. Sandvik er bekymret for pandemiens konsekvenser for mat- og serveringsbransjen.
– Bransjen har det svært tøft, og de statlige kompensasjonsordningene rammer skjevt. Det er for tilfeldig hvem som får hjelp og ikke. Dette var tema på et møte vi fylkesordførerne hadde med statssekretærer fra flere departement denne uka, sier Sandvik.
Han mener stadige nye nedstengninger bør medføre at arbeidsgivers lønnsplikt for permitteringer må reduseres bransjerettet mot serveringsbransjen fra 10 til 2 dager, og at det må gjeninnføres 100 prosent lønn under permittering for denne bransjen som i praksis når har fått yrkesforbud.
– Spørsmålet er om staten har råd til å vente til viktige opplevelsesbedrifter har gått konkurs før de iverksetter nødvendige tiltak, sier Sandvik.
– Det ligger også en enorm regning for utsatt moms og avgifter til staten foran denne næringen, som truer videre eksistens og soliditet. Det bør derfor også vurderes et momsamnesti for næringen, sier Sandvik.
Etter et relativt nedskalert Vinterfestspill kan arrangørene likevel se tilbake på flere positive momenter i årets avvikling.
– Når man får flere restriksjoner på et arrangement så gjør det at vi må tenke kreativt på gjennomføringen. Det i seg selv er positivt, sier direktør for Vinterfestspillene Bjørn Nessjø til Rørosnytt.
Underveis i perioden frem mot starten på årets Vinterfestspill kom det stadig endringer i smitteverntiltakene som gjorde det vanskelig å være arrangør. Forutsigbarheten var ikke til stede. Det ble etter hvert klart at 100 tilskuere fra Røros kommune var det som arrangørene kunne ha på konsertene. Med masker.
– Det var en besynderlig opplevelse. Tilskuerne blir mimikkløse når de sitter der med masker. Selv med 100 mennesker så klarer man ikke å gi den energien og intensiteten som kirka som konsertlokale fortjener, forteller Nessjø.
To år på rad med smitteverntiltak
Avlysningen av fjorårets Vinterfestspill var starten på nedstengingen av samfunnet på Røros. I formannskapsmøtet på det relativt trange kontoret til ordfører Isak Busch trengte formannskapet seg sammen med representanter fra alle pressehusene på Røros, representanter for Vinterfestspill og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad. Rundt 20 personer samlet i et lite rom. Utenkelig i dag.
– Vinterfestspill på Røros er en av de få arrangementene hittil som har lidd under smitteverntiltakene to år på rad, sier Kari Kluge.
Glade musikere
Vinterfestspill har et samarbeid med Berliner-Filharmonien og har tradisjonelt mange utenlandske musikere i aksjon de fire dagene Vinterfestspillene arrangeres. I år ble det imidlertid bare musikere som allerede var i Norge. Utenlandske musikere fikk innreiseforbud av smittevernhensyn.
– Selv om vi ikke fikk hit alle de musikerne som vi hadde planlagt var musikerne veldig glad for å få spille sammen igjen. De har ikke hatt mange konserter det siste året og den beste opplevelsen av musikk er jo sammen med andre mennesker. Både som utøver og som tilskuer, sier Kirsti Sæter.
Trenger kulturen
Selv om Vinterfestspill for det andre året på rad har fått merke konsekvensene av et samfunn der prioriteringene blir hardere, og hva som er nødvendig aktivitet for befolkningen stadig er til debatt, er Nessjø klar på at kulturen er viktigere enn noensinne.
– For oss har det vært avgjørende å gjøre det som står i vår makt for å kunne tilby arbeid til de utøvende kunstnerne som sliter økonomisk slik situasjonen er i Norge nå. Vi gjennomførte derfor årets festspill. Desto lengre denne situasjonen vedvarer, desto mer enn noensinne trenger vi musikken, kulturen og møtestedene, avslutter festspilldirektør Nessjø.
