På hotel Opera I Oslo forsøker Riksmeklingsmannen å få til enighet mellom LO og YS på den ene siden og NHO på den andre. Fristen for å komme til enighet er natt til i morgen. Om partene ikke kommer ti enighet, blir det storstreik fra mandag morgen. Bussjåførene på Røros blir tatt ut med en gang. Det betyr at 340 mellom Røros og Trondheim slutter å gå, og at det blir full stopp for skolebussene. Bare skoleskyss med drosje kjører som normalt.
Teamleder for Nettbuss Røros, Per Matti Svendsen har stor forståelse for partene i konflikten, men han synes det er trist at skoleelevene rammes.
https://vimeo.com/535190187
Per Matti Svendsen intervjuet av Tore Østby
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, og tema er lønn. 27 472 arbeidstakere vil bli tatt ut i streik hvis partene ikke blir enige i helgens mekling.
Forhandlingene med NHO på den ene siden, og LO og YS på den andresiden står i stampe, og det går mot streik i kollektivtrafikken fra søndag 11. april. Det kommer til å ramme blant annet skolebussene, og det er usikkert om skolebussene kommer til å gå mandag.
– AtB har i sin pressemelding listet opp skolebusser som går under streik. Bussene på Røros står ikke på denne listen, og det tyder da på at de vil bli tatt ut i streik. Samtidig er ikke forhandlingene avsluttet, og det kan komme en løsning på overtid. Det kan også komme varsel om en utsettelse, om partene nærmer seg en løsning i løpet av helga.
For skolene er situasjonen alt annet enn lett å forholde seg til. Det er et skrikende behov for informasjon for elever og foresatte, men skolene vet enda ikke hva de skal informere om.
– Vi vil sende ut varsel til foresatte, når vi får endelig beskjed, sier rektor ved Røros skole, Ingvild Prøsch Moen til Rørosnytt.
Rørosnytt kommer med oppdateringer, dersom det er utvikling i forhandlingene i løpet av helgen.
Meklingsfristen i tariffoppgjøret mellom LO og YS og NHO går ut ved midnatt lørdag 10. april. Dersom partene ikke har kommet til enighet innen fristen, blir det streik i kollektivtrafikken fra klokken 06:00 søndag 11. april.
Dette vil i tilfelle få store konsekvenser for avganger både med buss, trikk, ferge og hurtigbåt i hele Trøndelag. Med unntak av noen få avganger som kjøres av Trønderbilene, vil alle linjer med buss og trikk i hele Trøndelag bli berørt, i tillegg til noen avganger med ferge og hurtigbåt.
– Informasjon om hvilke linjer, ruter og avganger som blir berørt av en eventuell streik, vil bli fortløpende oppdatert på vår nettside atb.no/streik. Her vil kundene finne informasjon om hvilke konsekvenser dette har for dem, sier direktør for kommunikasjon og drift i AtB, Grethe Opsal.
– Vi beklager ulempene dette vil kunne medføre for de som reiser med oss, og vi oppfordrer alle til å følge med på situasjonen både på våre nettsider og i media. Det er viktig å merke seg at en mulig streik også vil påvirke skoleskyss med buss. Skoleskyss med drosje vil fungere som normalt.
Det siste halvåret har Circle K-stasjonene i Sør-Trøndelag solgt mer enn 7000 pizzaer gjennom nysatsingen «Peppes On The Go!». Cirkle K Røros markerer seg med en fjerdeplass på topp femlista. Circle K Støren topper lista.
– Vi elsker pizza, og derfor har vi jobbet hardt for å lykkes med «Peppes On The Go!». Det gleder meg at vi leverer såpass sterke resultater på denne satsingen, sier Thomas Bjørseth Nilsen, matansvarlig i Circle K Norge.
«Peppes On The Go!» er et samarbeid mellom Circle K, Scandza og Peppes-eier Umoe Restaurants, og omfatter om lag 230 stasjoner over hele landet. Og det er Circle K-stasjoner i distriktene som leder an i pizzasalget.
Nå har Circle K endret menyen med to nye pizzavarianter: «American Beef» med biffkjøtt og paprika, og «Hot Chicken» med kylling og jalapeño.
– Vi skal både berike serveringstilbudet på lokale steder samt bli det foretrukne stoppestedet for folk på reise. Derfor investerer vi mye og bredt i utvikling av mattilbudet vårt. Med «Peppes On The Go!» er vi blitt en enda mer attraktiv matdestinasjon. Og med «Click & Collect»-løsningen vår kan kundene bestille og betale på forhånd, slik at de slipper å vente inne på stasjonen, sier han.
Årets påske har vært rolig hos Røros Hotell. På grunn av reisebegrensningene som ble innført like før påske, ble hele hotellet stengt etter palmehelgen. Dette er stor kontrast til påsken 1951, da ble Røros Turisthotell A/S åpnet. Hotellet hadde plass til 150 gjester da det åpnet.
Tom parkeringsplass påsken 2021. Foto: Tore Østby
Arbeidet med å gjøre Røros til et attraktivt turiststed begynte for alvor i årene etter krigen. Å bygge et moderne turisthotell nedenfor Tavelbakken var et ledd i planene.
I følge Rørosboka tok de opprinnelige planene sikte på å bygge et sportshotell etter mønster av anleggene ved Storlien, men i årene 1953 – 73 var det foretatt store ombygginger og utvidelser ved hotellet, slik at anlegget møtte alle de krav til rekreasjon, aktivitet og komfort som publikum stilte til et moderne hotell.
Et nytt tilbygg med svømmehall stod ferdig i 1973. Dette året kom også planene om å bygge et kongresslokale med kino, teater og konsertsal i tilknytning til turisthotellet. Kulturhuset Storstuggu sto ferdig i 2000. I 2016 bygde Røros Hotell nytt badeanlegg, velværeavdeling og lekeland.
Kilder: Rørosboka bind 1 og bind 4.
Arkitekt Hugo Kohmanns perspektivskisse av Røros Turisthotell gjengitt i Rørosboka bind 1.
Tor Asbjørn Grønnerøe og Hege Grønnerøe flyttet med familien til Røros like før Norge ble stengt ned i mars i fjor. Det var ikke flust med jobbmuligheter, derfor valgte paret å etablere egen bedrift. I tillegg merket de at når de flyttet til en mindre plass var det ikke så enkelt å få tak i alt de ønsket innenfor planteverden, dermed så nettbutikken Den grønne oase dagens lys.
-Det er to kjempeflotte blomsterbutikker her, men det blir ikke det samme som å ha tilgang på alt. Da oppdaget vi at det er ikke alle steder i Norge man får tak i alt. Vi så at det var et marked for nettbutikk med planter, sier Hege. Den dagen Rørosnytt var på besøk hadde Hege og Tor Asbjørn fått inn ei plante som Hege likte veldig godt.
https://vimeo.com/524939512
Nettbutikken heter Den grønne oase. Hege og Tor Asbjørn selger originale planter, ungplanter, stiklinger og avleggere. De går inn på et litt annet marked enn vanlige blomsterbutikker og gartnerier. I tillegg selger de potter og litt utstyr. Hovedfokuset er på inneblomster.
Starten med nettbutikken var slitsom. De hadde kjøpt inn mye rart som de bommet litt på. De måtte lære seg å pakke blomstene for sending i posten. Det er blitt mange sene kvelder og helger. Men det har begynt å komme seg nå, selv om de ikke er helt i mål. De gleder seg til sommeren kommer og pakkeprosessen blir litt enklere. I januar kunne de ikke sende ut blomster, da var det for kaldt.
-Da merker man at man bor på Røros, sier Hege.
Tor Asbjørn har fast jobb hos Flokk. De brukte et par måneder på å forberede oppstarten av nettbutikken. Bare noen uker etter at de hadde kommet i gang med nettbutikken fikk Tor Asbjørn et vikariat på Flokk. Dermed ble det mer nattarbeid enn det som var planlagt. Blomstene må sendes i starten av uken, senest tirsdag så de ikke blir liggende på posten over helga. Det blir ei fin oppdeling av uka. Søndag og mandag er det marathon med pakking. De har kommet inn i ei grei rutine med faste vannedager, omplantingsdager og pakkedager så uka er fylt opp.
-Vi tar jo inn sjeldne planter og spesielle planter når muligheten byr seg. Den byr seg ikke så ofte om vinteren som om sommeren, sier Hege. De driver også frem en noen planter selv. Hege synes det er gøy å kunne legge ut de sjeldne godbitene.
Gjennom hele pandemien har bilene til Galåen Transport gått i skytteltrafikk med varer. Transportbransjen har spilt en hovedrolle for å holde hjulene i gang. Martin Tverå Galåen kjører mellom Røros slakteri og Stavanger en til to ganger i uka. Den unge langtransportsjåføren er glad for å få utøve en så viktig jobb.
https://vimeo.com/532594548
MartinTverå Galåen intervjuet av Tore Østby.
Martin startet som sjåfør i langtransport for to år siden. Nå legger han 200-400 mil bak seg hver uke. Det er flere ruter til Stavanger. Alternativene over Haukelifjell og Hardangervidda og den om sørlandet er omtrent like lang, men Martin liker best å kjøre om sørlandet. Der er det mye vakker utsikt langs ruta, og han slipper fjelloverganger og ferger.
Den største utfordringen med langtransport, er av det blir lite tid hjemme sammen med kjæresten Linda Marie. Noen ganger er hun med på turene, men hun jobber også, så det er sjelden det passer.
Ujevnt veivedlikehold, og tvilsomt føre vinterstid er en del av bildet. I år har det vært mye vanskelig føre.
Det er mye vakker sørlandsnatur på veien til Stavanger, Foto: Privat.
– Vi har det beste av utstyr, og det gjør det mye tryggere. Det er noen ganger jeg sitter med hjertet i halsen. Med 45 tonn på hjulene, er det lang bremsestrekning. Noen ganger er det biler som kaster seg inn foran, der førerne ser ut til å ikke tenke så mye på det, sier Martin.
Livet som langtransportsjåfør kan være ensomt noen ganger, men mye av tiden sitter han og snakker på telefon med gode kolleger. Det er godt miljø blant sjåførene og på kroene er det ofte kjente å møte. Hvis ikke er det nye å bli kjent med.
– Det er samholdet, som gir mest i dette yrket. Om sommeren griller vi sammen og har gode dager, sier Martin Tverå Galåen til Rørosnytt.
Det ligger i kortene at Martin kommer til å ta over familiebedriften Galåen Transport. Det er noe han er forberedt på, men han tenker at det ligger noen år fram i tid.
– Planen er at når pappa ikke orker mer, så skal jeg steppe inn. Han gir seg nok ikke før han må, og når jeg en dag tar over, kommer han nok til å sitte på skuldrene mine å passe på, sier Martin.
Martin har vært med på turer med bilene til Galåen transport siden han var liten. Etter å ha fullført videregående på Røros videregående skole, hadde han praksis ved Tamnes Transport. Det ble det første møtet med langkjøring, og det ble turer til utlandet. Nå drømmer han om å kjøre Nord-Norge.
I 2021 er det 300 år siden den tyske gruvearbeideren, Jacob Mogensen Catz begynte å rydde seg gård i Galåa. Han hadde funnet seg ei jente fra grenda, Anne Olsdatter Galaaen, og sammen ryddet de gården som i dag er Galåvolden Gård. I serveringslokalet på gården er det mye spennende dokumentasjon fra gårdshistorien.
Generasjoner
På Galåvolden Gård i dag bor 9., 10. og 11. generasjon. Lokalmatgründer Ingulf Galåen er 9. generasjon på gården. Sønnen Lars Jacob Galåen er 10. generasjon, og hans barn Linnea og Fredrik er 11. generasjon. Ingulf og kona Gunn Brønnum har siden starten på 2000-tallet bygd opp gårdsmatprodusenten Galåvolden Gård, som Lars Jacob sammen med samboer Anita Rennemo etter hvert skal ta over. Det har vært mye hardt arbeid og lange dager opp gjennom årene, men også utrolig mye erfaring, spennende lærdom og møter med fine folk. Å være en del av et slikt matmiljø er givende.
To generasjoner. Foto: Tom Gustavsen
Lars Jacob har tatt over gårdsdriften og dannet Galåen Samdrift med tre andre lokale bønder. Lars Jacob er daglig leder for samdriften, og sammen med arbeidet ved Galåvolden Gård blir dette mer som livsstil og ikke bare en jobb for de begge to. På Galåvolden Gård er Anita assisterende daglig leder for Ingulf, og hun skal etter hvert ta over denne oppgaven for fullt. Sammen skal Lars Jacob og Anita drive både gård og Galåvolden Gård videre inn i fremtiden.
– Ingulf er alltid høvdingen, og har enormt mye kunnskap og erfaring. Det var han og Gunn som startet dette eventyret, da Gunn kom til gården for vel 20 år siden. De begynte å utvikle lokalmatproduksjon. Hønene på gården har en lengre historie, sier Anita Rennemo.
Anita og Ingulf er ulike som personer, og gode på forskjellige ting. Ingulf skal fortsette å jobbe med en del oppgaver som han er god på. Anita gløder og brenner for andre oppgaver enn det Ingulf gjør. Slik sett utfyller de hverandre på en veldig god måte.
– Det trenger jeg. Dette er en så stor bedrift, med så mange baller i lufta og med mange produkter, sier Anita. Jeg har utrolig mye å lære. Hun legger til at bedriften stadig må utvikles videre, og de må få påvirke det slik som også hun og Lars Jacob brenner for.
– På gården er det slik, at er du her så jobber du. Du er tilgjengelig. Skjer det noe i fjøset, så er du der. Dersom det er en sykmelding, eller dersom det skjer noe som gjør at man må være flere på jobb, så må man dit. Av og til har jeg og Lars Jacob tatt med oss barna og gått i fjøset sammen. Vi hjelper hverandre, og gjør det til en familieaktivitet. Det handler om å få forankret det litt i barna også, slik at de blir vant med det, og liker det. På denne måten kan det bli en hyggelig aktivitet sier Anita.
Oppgaver
I forbindelse med gårdsmaten og lokalmatproduksjonen er det stadig oppgaver som skal gjøres, og stadig nye ting som folk spør om. Det er ulike sesonger, og pandemien har vært ei tid for å snu seg rundt, være litt tilgjengelige og tenke nytt.
Galåvolden gård. Foto: Thomas Mortveit
– Barna blir preget av at vi lever slik også. Derfor er det så viktig for meg i hvert fall, at vi gjør de ulike oppgavene sammen, og hjelper hverandre. Jeg kjenner at det er kulturen på gården også. At man tenker løsninger, og barnevakt er aldri vanskelig å be om. Lars Jacob kjører opp til fjøset og henter melk til ysting flere kvelder i uka. Skulle vi ikke rekke det av andre årsaker, er det Ingulf som hjelper oss. Rune er også med og henter melk. Det er veldig fleksibelt, og det liker alle ansatte. Det er gode ting å ha med seg, sier hun.
Man må tenke nytt. Anita tror at korona har skapt endringer for dem også, selv om de heldigvis har gjort mye riktig. Man kan ikke satse alt for eksempel på storhusholdning.
– Vi er glade for at vi har både dagligvare og storhusholdning. Vi har egentlig hatt jevn trøkk på gården hele sommeren. Folk ville ut av Røros. Det var mange kundemøter, omvisning, og fortelling av historien på gården. Det tror jeg blir fremtiden vår litt mer, at vi skaper noe som også kan foregå litt utenfor sentrum, sier Rennemo.
Produktutvikling
Anita og Lars Jacob er opptatt av bærekraftig tankegang. De er ikke for enhver pris opptatt av økologi, selv om de kjenner at mye av det er veldig bra. De er opptatt av det må være praktisk smart å gjøre det, gjennomførbart og nyttig på mange måter- se helheten i bærekraftig produksjon og drift. De er veldig opptatt av at det skal være bra for miljøet. Anita jobber mye for å unngå matsvinn, og derfor kom de med vaffel- og pannekakerører. Hun liker at det er en helhet i alt de tenker på. Da synes hun det er artig å gå på jobb.
– Jeg har nok mye kreativitet i meg, så jeg liker produktutvikling. Liker å tenke litt innovativt, og gløder for samarbeid og det å gjøre hverandre gode, sier Anita.
Det er store muligheter for produktutvikling på Galåvolden Gård. Det handler om å ta en ting av gangen. Innimellom er det mye som skal på plass på kort tid. I vinter har de jobbet med å lande nye produkter. Da kjenner Anita at det er veldig godt å ha Ingulf, som er stødig på hva som skal til. Han vet mange av de tingene som hun synes kan være vanskelig å lære. Hun er bare «lærer» og har ikke erfaring med å drive en slik bedrift. Men hun har et sterkt personlig engasjement og stor arbeidskapasitet.
– Jeg må gløde for det jeg gjør, dersom jeg får kundemøter. Våre ansatte blir lykkelige, og får brukt seg slik de ønsker, og får positive tilbakemeldinger. At det vi driver med er helhetlig og bærekraftig for samfunnet og fremtiden, gjør at jeg kjenner det gir mening, sier Anita.
Marengs
Ved Galåvolden Gård er det i dag ti årsverk. Bedriften har spennende planer inn i fremtiden, som vil være med på å skape flere arbeidsplasser. Til våren lanserer de marengs. Det er noe som Anita gløder veldig for. Det har vært matsvinn på eggehvite. Det er blitt kastet mye eggehvite etter hvert som produksjon av Røros-Is, Røros Majones og eggelikør har økt. Det finnes ikke noe bedre måte å få brukt opp dette på enn marengs. Det kommer tre ulike produkter på markedet; stor bunn, små marengsbunner og pikekyss. Kun ekte råvarer og ingen tilsetning. I Havsjøveien har Galåvolden Gård eggknekkemaskin og produksjonslokale for majones og rører, så det handler også om å utnytte anlegget der bedre.
Anita takker alle som følger Galåvolden Gård. De som kommer til gården og de som kommer med så mange koselige tilbakemeldinger. Folk som heier på dem, og de som handler produktene. Hun kan våkne opp en torsdag morgen, og ha fått ei melding om at vedkommende kjøper kun Galå-egg, heier på dem og ønsker de får en fin dag. Spesielt dette siste året, da mange forsto at små og store lokalmatbedrifter var sårbare. At folk orker det, setter hun veldig pris på. Hun setter pris på kundene og andre som sender dem gode meldinger, hyggelige kommentarer og følger Galåvolden Gård på sosiale media. Dette bidrar til at vi jobber på, gløder og trives med denne livsstilen.
Ost
Til sommeren blir en helt ny ost, Rausjødalsost lansert. Den er utviklet i lag med Rausjødalen Setermeieri og Tine med utgangspunkt i den originale oppskrifta fra 1856. Rausjødalen var landets første samvirkemeieri og regnes derfor som Tines opphavssted. Det var Arnt Langen som på 90 tallet ble kjent med den originale oppskrifta, og fikk den oversatt fra gotisk skrift. Han har bidratt aktivt i utviklinga av osten. Osten er en lagret fastost, og i den originale oppskrifta fra 1856 brukes det Safran. Osten lagres åpent og saltvaskes hver dag. For å gjøre den mest mulig lik originalen, blir den uten coting og voks. Osten skal lanseres på et arrangement i Rausjødalen til sommeren.
300 år
Galåvolden Gård har 300-årsjubileum i 2021. De første driverne av gården var Jacob Mogensen Catz og Anne Olsdatter Galaaen. De var veldig flinke, og ved skiftet etter de i 1780 var det en hingst, en kjøreokse, åtte kyr og seks sauer. De hadde krav rundt om i bygda, men igjen gjeld. På den tiden var det ganske uvanlig.
Det har gått litt opp og ned med gården. Generasjonene drev litt forskjellig. Det var tett koblet mot gruvedrifta der, som alle andre plasser på Røros. De måtte ha næring i tillegg til gården. På Galåvolden var jakt viktig. På slutten av 1800-tallet, 6. generasjon var Hans Ingulfsen som enkelte år skjøt 500 – 600 ryper.
I 1937 ble gården solgt ut av slekta på dødsboauksjon. Ingulf sin far, Hans, var 15 år gammel og ønsket å ta over gården etter sin bestemor, men resten av familien ønsket ikke det. Han hadde det høyeste budet på 6100 kroner, manglet 500 kroner, og eiendommen gikk til nestemann. Hans reiste så odelssak, og etter en lang og vanskelig sak fikk han i 1946 kjøpt gården tilbake til slekta selv om prisen da ble over det dobbelte.
Helga og Hans foran nytt silobygg i 1973. Foto: Privat
Gården er blitt fornyet veldig mye. Bygningene er blitt fornyet, dyrket marka er økt fra 50 til 250 dekar. I 1975 ble det bygd nytt kufjøs, som ble bygd til 35 melkekyr, som var stort på den tiden. I 1976 kom eggproduksjonen i gang. Da startet de med 850 høner i bur. Etter hvert gikk de over til aviarinnredning som de har nå. I dag er det 15000 høner på gården, fordelt på to eiere. Lars Jacob eier 7500 høner, og Ingulf eier 7500 høner. Det er ikke lov å eie flere høner enn det per eier.
Melkeproduksjonen ble i 2007 skilt ut fra resten av gården. Da startet fem lokale bønder samdriftsfjøset, i dag er de 4 bønder som samarbeider. For to år siden ble fjøset utbygd med 1000 kvadrat. I fjor ble det tatt ut 150 000 liter melk til foredling på gården.
Gårdsmaten startet i 2003. Gunn og Ingulf startet med en tanke om å foredle alle gårdens råvarer. De ønsket å bruke både egg, melk, storfekjøtt og hønsekjøtt. De fire råvarene brukes i dag også. De har blant annet is, ost, pølse, sjokolade, pannekakerøre, vaffelrøre og majones.
– Det er mye stolt historie her, og hardt arbeid. Jeg har ikke vokst opp på gård, og har ikke noe kunnskap om det heller, men jeg kan liksom få litt frysninger av å tenke at det er mye blod, svette og tårer bak 300 år, sier Anita.
Da gården ble solgt i 1937 ble også mye av løsøret solgt. Mange har senere gitt gjenstander som ble kjøpt på auksjonen tilbake til gården som gave. Serveringslokalet på gården er et lite gårdsmuseum, der har flere av gjenstandene fått sin plass. Ingulf har skrevet hvem gjenstanden har kommet fra og når. At folk har engasjert seg og gjort noe slikt det betyr veldig mye.
– Hver en liten ting som familien har fått tilbake, og som kan settes inn på serveringslokalet betyr veldig mye, sier Anita.
Påsken
Anita er heldig og har en stor kohort. Hun har tre store gutter, og Lars Jacob har to barn. I påsken i fjor da Norge var stengt ned, og i år så er de sammen. De har flotte uteområder, der de kan ha bål og arrangere familieskirenn. Anita sin tvillingsøster Anette bor i Djupsjølia med familien. Anita håper at de kan gjøre noe sammen i påska. Men de, som alle andre må forholde seg til reglene rundt pandemien.
Anita sine barn er store, så hun er veldig glad for å samles og være sammen, og gjøre noe godt sammen i påska. Hennes tre gutter har flyttet ut og har sine liv.
– Da betyr det ekstra mye når vi er sammen og kan være her, være ute og spise god mat og prate med hverandre, sier mor. Hele familien er glad i god mat og sitte sammen rundt måltidet, og vi bruker råvarer fra andre produsenter i Rørosmat-traktene også.
Det er ei fin skiløype fra Galåvolden og innover Galådalen. Det er utrolig godt å ha mulighet til å komme seg ut på ski i flotte oppkjørte løyper, og komme seg opp på høgda. Takk til de frivillige som legger til rette for oppkjørte løyper og løypenett i fjellet, dette skal virkelig utnyttes skisesongen ut.
I fjor høst tok John Kasper Bøhn (19) fagbrevet i salg. Til daglig jobber han på Rema 1000 Røros, der han har jobbet i snart to år.
– Det var greit å få et fagbrev, så du har en utdanning på papiret, sier John Kasper. Veien til fagbrevet startet med at han gikk første året på Røros Videregående skole på Salg og service.
Planen var å gå andre året i salg, men den linjen ble lagt ned ved Røros Videregående skole. I stedet gikk han tre år som lærling. Hadde tre år i bedrift før han kunne gå opp til fagprøven. I lærlingtiden jobbet han blant annet med å lage forskjellige utstillinger og torg, finne ut at butikken hadde fortjeneste på produktene, og han jobbet mye med markedsføring.
Lærling
John Kasper startet som lærling hos Circle K. Der begynte han å jobbe på 13 år gammel, så han jobbet der også noen år før han ble lærling. Den siste delen av lærlingtiden var hos Rema 1000 Røros.
Han er glad for at han fikk lærlingplass hos Rema 1000 Røros, der trives han godt. Han er litt alt-mulig-mann. Kundene møter han blant annet ved Posten, ved tipping, i kassa og han jobber med varepåfylling. John Kasper har ansvaret for frysevarene i butikken.
Han har fortsatt å jobbe på Rema etter at fagbrevet var i boks. Planen fremover er å fortsette der. Det er muligheter for videreutdanning i Rema. John Kasper skal muligens gå pretalent/talentskolen hos Rema 1000. Han syntes at kjøpmann ser ut som en spennende jobb.
Ungdomsbedrift
Da John Kasper gikk Salg og service på videregående var han med i en ungdomsbedriften Sakte men sikkert. De laget ei førstehjelpspakke til å ha bilen, som inneholdt ei lommelykt med ruteknusere og beltekutter, i tillegg var det medisinsk utstyr, redningsvest, og munn til munn-maske som man kan henge på nøkkelringen. De laget også armbånd med refleks i. Dersom man knyter opp armbåndet får man et langt tau.
I utgangspunktet visste ikke John Kasper hva han skulle gå på videregående. Egentlig gikk han Salg og service for å gå IKT, men det ble ikke slik.
– Vi startet med ungdomsbedriften og det var artig, sier John Kasper. Han var daglig leder i bedriften, og fikk litt erfaring gjennom det. Han tror at ungdomsbedrifter og elevbedrifter i skolen er veldig viktig. Man lærer utrolig mye om hvordan det er å drive en bedrift. Det er som å drive en mini-bedrift. Bedriften må registreres i Brønnøysundregisteret og det må leveres sluttrapport.
– Man får tett kontakt på resten av bedriftene på Røros også. Vi snakket med mange, og fikk spons av mange, fikk hjelp til å lage trykk når vi skulle til NM, sier John Kasper.
Ungdomsbedriften vant SUM-messa, og de gikk videre til fylkesmessa der de vant flere priser, som de hengte opp på veggen på skolen. John Kasper er usikker på hva drømmen fremover er, men han blir nok på Røros. Han trives godt her.
Gaming og snøscooter
Interesser utenom jobben er gaming og hobbykjøring av snøscooter. Planen var å dra til Sverige å kjøre, men det ble vanskelig når grensa ble stengt. Det er også fine løyper i Engerdal og Ålen. Det er ikke så lenge siden han fikk interessen for snøscooter. Han kjøpte seg scooter før jul i fjor. Han har kjørt litt scooter tidligere og synes at det var artig. For to år siden tok han lappen.
– Tenkte at når jeg hadde tatt lappen, så måtte jeg ha ei maskin da, sier John Kasper.
Gaming har han drevet med siden han var 13 – 14 år gammel.
– Det er godt å holde på med nå når det er korona og nedstengning, for det er sosialt. Man spiller med folk fra hele landet. Jeg tror det kan hjelpe mange som ikke kommer seg ut, sier John Kasper.
Han har jobbet på Rema under hele pandemien. Han synes det er litt artig å se forandringene før 12.mars i fjor, da gikk dagene jevnt og trutt. Det var rolige dager, og travle dager. Påska i fjor var rolig. Etter påske gikk det bare oppover. Han synes det er litt artig at det stort sett er mye folk i butikken. Det er alltid noe å holde på med. Det er noen ekstra oppgaver i forbindelse med pandemien.
– Folk ser at vi gjør det. Vi får mye tilbakemeldinger på at det vi gjør er bra, sier Bøhn.
Han liker å jobbe med salg fordi han treffer folk hele tiden, og er sosial. Kundemøtet er artig. John Kasper er serviceinnstilt, og synes det er artig når folk er fornøyd. Det er mange forskjellige oppgaver i en butikk. Det er mye som folk ikke tenker på som må gjøres. At hyllene ser bra ut hele tiden gjør seg ikke selv.
Mens hytteeiere bes om å teste seg i sin hjemkommune, kreves det av utlendinger som har sitt arbeide på Røros, at de tester seg på Røros. Ivar Näs og hans snekkere tester seg hver tirsdag. Ivar Näs har mange negative tester bak seg, og i dag var han på plass i en lang kø for å ta enda en test på Røros legesenter.
