Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Påskegjestene får komme

av

Regjering kom i en pressekonferanse klokke 18.00, med nye strengere nasjonale smitteverntiltak. Blant begrensningene som er innført, er begrensninger i reiser. Hyttefolket får lov til å komme til hyttene på Røros i påska. De som kommer fra områder med stort smittetrykk, må holde seg på hytta og ikke ta imot besøk. De som føler seg syke skal straks reise hjem.

Arkivfoto fra den tiden påskefeiring foregikk uten smitteverntiltak. Foto: Tove Østby

Folk fra områder med stort smittetrykk vil heller ikke kunne komme til Røros og bo på hotell. De som kommer fra områder med lite smittetrykk får komme. Slik det ser ut nå, betyr det grønt lys for både hyttefolk og hotellgjester fra Trondheimsområdet. Nå har det vært null smitte i flere dager. Påsketurister fra utlandet får ikke komme.

Røros kommune vil komme med nye lokale påskeråd i morgen.

+ Høneslepp hos Ragnhild

av

Om ei uke er det påske. Hos Lille Røros i Kjerkgata er påskehønene og hanene på plass i butikken. Driver av Lille Røros, Ragnhild Bjerkan har hatt høneslepp.

https://vimeo.com/526613571

Hønene er laget i India av skrapmetall fra norden. Ragnhild forteller at dette er smijernsarbeid. Hønene er smidd og hånddekorert.

– Det er kunst dette, sier Bjerkan.

Lille Røros åpnet til påsken 2019, og hønene er blitt et populært produkt i butikken.

Ragnhild tror at folk er blitt så glad i hønene og hanene fordi de er fulle av personlighet.

– Alt som har øyne tror jeg fascinerer, enten det er dukker eller hva det er som har øyne så fascinerer det alltid litt ekstra, sier Ragnhild.

Høner og haner på vei ut fra Lille Røros. Foto: Tove Østby

+ Air Leap tapte Ørlandsruta

av

Air Leap, som flyr ruta Røros Oslo, tapte anbudsrunden om å fly Ørland-Oslo den neste perioden.Kontrakten gikk til Widerøe. I samme tildelingsrunden gikk ruta Stord–Oslo og Ørland–Oslo til DAT. Anbudsrunden gjelder fra 1. april. Under pandemien samkjørte Air Leap en periode rutene Røros-Oslo og Ørland-Oslo

– Gjennom tildeling av disse kontraktene sikrer vi et minimumstilbud under pandemien. Dette kommer næringslivet, Forsvaret og lokalsamfunnene til gode, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Det kommersielle flyrutetilbudet på disse strekningene har på grunn av pandemien vært innstilt eller redusert de siste månedene. Stortinget besluttet derfor at disse rutene skulle innlemmes i det statlige minimumstilbudet, som for hver av rutene innebærer to daglige rundturer seks dager i uken.

Avtalene har varighet til 30. april, med mulighet for forlengelse til 30. juni. Totalprisen for Staten er beregnet til omkring 2,9 millioner kroner per måned.

+ Positiv til beredskapssenter med en pris på 76 millioner

av

I formannskapet i dag stilte man seg postiv til å bygge et nytt beredskaps- og responssenter med en kostnadsramme på 76 millioner kroner.

Byggingen av et nytt beredskaps- og responsssenter ble vedtatt av kommunestyret i 2017. Etter planen skulle det nye senteret egentlig vært klart for bruk i 2020. Av forskjellige årsaker har prosessen blitt forsinket.

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen informerte formannskapet i dag om det hvordan det nye bygget blir. Øyen har hatt ansvaret for prosjektet for kommuneadministrasjonen.

– Vi mener at vi har fått en god pris fra Johan Kjellmark AS med 20 000 kroner per kvadratmeter i kostnader for å sette opp bygget, sa Øyen.

Andre kommuner har fått høyere pris per kvadratmeter på brannstasjoner som de har satt opp fortalte han.

– Frøya kommune betalte 23 000 per kvadratmeter og Heim kommune betalte 25 000 kroner per kvadratmeter, sa Øyen.

Fremtidens omsorgsbehov

Beredskap og responssenteret (BRS) er en betydelig del av Røros kommunes
omstrukturering for å kunne møte fremtidas tjenestebehov på god og effektiv måte. BRS henger tett sammen med fremtidas omsorgsstruktur samt drift av nødvendig samfunnskritisk infrastruktur og bygninger.

– Vi vil bli i stand til å levere mer og bedre tjenester med samme ressurser, og skape en trygghet for beboere som blir boende hjemme. Denne tryggheten skapes på tvers av virksomhetene. Jeg er sikker på et dette vil bidra til å skape et større fellesskap og fortåelse for at det er kommunen som leverer disse tjenestene og ikke bare de enkelte virksomhetene, sa Øyen.

Debatt rundt innholdet og størrelsen

Guri Heggem (SP) stilte spørsmålet om det hadde vært en prinsippdebatt rundt hvilke tjenester kommunen skal levere, og hvor mange årsverk man sparer på å bygge responssenteret.

– Når vi skal omstrukturere helse og omsorgstjenesten i kommunen så handler det ikke om hvor mange ansatte vi sparer men hvor mye tjenester vi kan levere ut fra det antallet ansatte vi har, sa økonomisjef Roger Mikkelsen som svar på spørsmålet til Heggem.

Spørsmålet om kommunen skal fortsatt drive med eget verksted som konkurrerer med lokale kommersielle aktører kom også opp på nytt.

Under sin del av presentasjonen sa brannsjef Frode Skogås at arealet i det nye bygget for blant annet vaskehallene til branntjenesten er lagt inn med knappe areler for å få ned totalprisen.

– Arealet er godt nok men det er en forskjell på det som er godt nok og det som er optimalt. Det som er hovedsaken for meg er likevel at man har fått på plass skillet mellom rene og urene soner, sa Skogås og pekte på pålegget fra Arbeidstilsynet etter tilsynet i 2016.

Kjell Magnus Krogh (H) sa at han er prinsippiell motstender av at kommunen skal drive verksted. Og at arealet som er satt av til verksted i det nye bygget kunne heller vært brukt til brannvesenet.

– Prinsipielt synes jeg ikke at kommunen skal drive verksted. Brannsjefen sier at man har behov for større areal til vaskehallen så sier det seg selv at man kunne brukt verkstedet til dem, sa han.

Debatten rundt verkstedet ble ikke avgjort, men det kommer en ny runde med ytterligere avklaringer praktisk og juridisk til den endelige saksbehandlingen i kommunestyremøtet i neste uke.

Resultatet av debatten rundt verkstedet ble protokollført som et tilleggsforlag fra Senterpartiet. Dette tileggsforslaget gikk ut på om det er mulig å starte med byggetrinn en og samtidig se på om bygget skal inneholde verksted eller ikke.

Innstilling:

  1. Røros kommune vedtar bygging av nytt Beredskaps- og responssenter innenfor
    vedtatt budsjettramme i økonomiplan på 76 millioner inklusive mva. Avtale med
    Johan Kjellmark AS effektueres.
  2. Kommunedirektøren gis mandat til å selge det kommunale anlegget i
    Stamphusveien. Inntekter fra salget settes av til usikkerhetsavsetning for prosjektet.
  3. Kommunedirektørens gis mandat til å styre prosjektet innenfor de vedtatte rammer
    og fremdrift i prosjektet.
  4. Kommunedirektøren holder formannskapet jevnlig orientert om prosjektet.

Innstillingen ble vedtatt med tilleggsforslaget fra Senterpartiet. Saken skal til endelig politisk behandling i kommunestyremøtet i neste uke.

+ Ingen permitteringer på Røros

av

Med nedstengingen i Viken av smittevernhensyn er nesten 1000 Nille-ansatte permittert på landsbasis. På Røros er det ingen permitteringer foreløpig.

– Det er ingen permitteringer på Røros per i dag, men hvis de lokale smittevernrådene endres til det strengere og butikkene må stenge så kan det være aktuelt, sier CEO for Nille i Norge Kjersti Hobøl til Rørosnytt.

Alle kjedens butikkansatte i Oslo var allerede permittert etter at kommunen stengte alle frittstående butikker fra 1. mars. Mandag valgte regjeringen også å stenge butikker i Viken fylke og Gran kommune. Butikkene  i Bodø er også stengt. Totalt er dermed nesten halvparten av de Nille-ansatte permittert på landsbasis. Hobøl er frustrert over korte frister for arbeidsgiverne i forhold til å overholde lover og regler for permitteringer.

– Når vi får beskjed om at butikkene skal stenge fra midnatt på en pressekonferanse klokken ni på kvelden så sier det seg selv at det er vanskelig for oss som må permittere 1000 ansatte, sier hun.

+ Hånesrabben ut på høring

av

Utvalg for plansaker vedtok i møtet den 4. mars å legge ut detaljreguleringen for Hånesrabben på høring. Formålet med planen er å tilrettelegge for fortetting av fritidsboliger på et område i Hånesåsen sør for Røros sentrum.

Røros entreprenør as ønsker å sette i gang detaljregulering av Hånesrabben i Hånesåset, i Røros kommune. Området er i kommunedelplan for Røros, vedtatt 25.06.2009, avsatt til nåværende fritidsbebyggelse. Planforespørsel for detaljregulering ble godkjent i Utvalg for plansaker 01.06.2018, saksnr 18/18.

Planområdet er markert med rød strek. Illustrasjon: Skjermbilde fra planinitiativet.

Ansvarlig fagkyndig for reguleringsplanarbeidet er Feste NordØst a/s. Høringsfristen er 22. april og eventuelle merknader til planforslaget sendes til Røros kommune.

Ekstraordinære Covid 19-midler sponser medlemskap i Destinasjon Røros

av

Pressemelding fra Destinasjon Røros

«Det er en stor glede å kunne fortelle at Røros og Os kommune har bevilget ekstraordinære Covid 19-midler som gjør det mulig for oss å sponse medlemskap for aktører som i dag ikke er medlemmer av Destinasjon Røros», forteller Tove R. Martens, reiselivssjef i Destinasjon Røros.

Ordfører i Røros, Isak Veierud Busch understreker at man har et felles ansvar for å skape vekst og arbeidsplasser i Rørosregionen. «Vi vet at reiselivet representerer en svært viktig næringsvei i regionen vår og er viktig for arbeidsplasser i regionen. Gjennom medlemskap i en godt etablert aktør får små og store reiselivsaktører tilgang på et viktig fagnettverk og ikke minst et omfattende markedsføringsapparat.

Man får til mer når man jobber sammen i et fellesskap enn når man står for seg selv!» Kommunene velger dette tiltaket fordi de ser verdiskapingen reiselivet bidrar til, og betydningen av å ha et etablert virkemiddelapparat og et tungt markedsføringsapparat som det destinasjonsselskapet kan vise til.

«Reisemønsteret det siste året har vist oss betydningen av å markedsføre opplevelser i hele Røros- og Nord-Østerdalsregionen og slik øke regionen som et attraktivt reisemål. Vi har stor fordel av et tydelig og effektivt destinasjonsselskap som oppnår synlighet og raskt kan tilpasse seg til en ny virkelighet», sier ordfører Runa Finborud i Os kommune.

«Nå er det viktigere enn noen gang å gå sammen for å bidra til at arbeidsplassene i regionen utvikles og opprettholdes. Vi har en betydelig reiselivsnæring som sørger for stor verdiskaping i kommunene, og det er viktig å bidra til å utvikle og styrke både små og store bedrifter gjennom samarbeid, utvikling og presentasjon av de mange og varierte mulighetene regionen har å by på».

Innlandet fylkeskommune la vekt på å benytte eksisterende infrastruktur innen reiseliv i sin tildeling av midler til Destinasjon Røros i 2020. I fjor valgte Destinasjon Røros å sponse medlemskapet til alle sine medlemmer med 1/3 av summen, nettopp fordi koronapandemien førte til tap av inntekter for de aller fleste innen nærings- og reiselivet. I år gir de ekstraordinære midlene også mulighet til å sponse et forpliktende medlemskap til nye aktører og bedrifter, med tanke på å presentere et bredt aktivitetstilbud fra Rørosregionen.

De mange ulike tilbudene i alle destinasjonens kommuner er suksessoppskriften på å gjøre regionen til et attraktivt reisemål for gjester også i 2021. «Nå når vi har lagt bak oss et svært krevende år med restriksjoner, har vi også sett betydningen av at store og små bedrifter på tvers av alle kommuner har stått sammen i markedsføringen av Rørosregionen. Mangfold og variasjon har vært en viktig nøkkel for å lykkes når vi skal presentere attraktive reisetips og drive suksessfull markedsføring av hele regionen. Vi trenger både de store fyrlyktene og de små perlene», forteller Martens.

«Dette så vi tydelig gjennom hele sommersesongen, hvor vi markedsførte hele regionen uten å se på hvem som var medlemmer og ikke. Vi har virkelig erfart betydningen av å stå sammen», uttaler reiselivssjefen og peker på at nettopp Rørosregionen ble en av landsvinnerne sommersesongen 2020, som det stedet flest nordmenn reiste til. Hans Vintervold er styreleder i Destinasjon Røros, han er svært glad for de ekstra bevilgningene fra kommunene. «Vi er svært glade for at Os og Røros støtter Destinasjon Røros på denne måten. Bevilgningene gir oss flere muskler til å trå til og støtte medlemsbedriftene våre i en krevende periode, dessuten ser vi på bevilgningene som en anerkjennelse av det arbeidet Destinasjon Røros gjør for å styrke næringslivet og synliggjøre Rørosregionen som reisedestinasjon.

Nå håper vi at de øvrige kommunene som er medlem av Destinasjon Røros stemmer i og følger eksempelet til Os og Røros». Hittil har 15 bedrifter i Os og Røros signert avtale med destinasjonsselskapet, og vi tar gjerne imot flere så vi nok en gang kan bli vinnere av sommersesongen! «For aktører i Røros og Os kommune er det bare å ta kontakt med destinasjonsselskapet for å høre mer om hva et forpliktende medlemskap innebærer», avslutter Martens.

Søknadene om ekstraordinære Covid 19-midler til kommunene Tolga, Tynset og Alvdal er foreløpig ikke behandlet. Om Destinasjon Røros Destinasjon Røros er et felles destinasjonsselskap for kommunene Alvdal, Tynset, Os, Tolga og Røros og har kontor på Røros. Destinasjon Røros er et virkemiddel for regionens reiseliv og har som hovedoppgave å markedsføre og selge regionen som reisemål og merkevare.

I tillegg drifter de Røros Turistkontor på vegne av Røros kommune. Selskapet har tilsammen 140 medlemmer, dette inkluderer kommuner, private næringsaktører, samt noen personlige medlemmer.

Toyota Yaris er Årets Bil 2021

av

Pressemelding fra Toyota Slettum Bil

Toyota Yaris gikk til topps i bilbransjens prestisjetunge kåring Årets Bil 2021 i Europa. – En fantastisk gledelig nyhet, jubler Henrik Raaden Slettum ved Toyota Slettum Bil.

Det er 59 biljournalister fra hele Europa som sammen kårer vinneren av Årets Bil, blant alle de nye bilmodellene som er lansert det siste året. Når alle poengene var talt opp var det Toyota Yaris som ble Årets Bil 2021 i Europa, i kamp med flere elbilmodeller som for mange var favoritter til å vinne. 

Juryen var imponert over den nye hybridløsningen som var utslagsgivende: -Yaris er den beste allrounderen I denne konkurransen. Hybrid er måten å redusere CO2-utslippene på for kunder som ikke har mulighet til å lade bilen der de bor. Yaris fikk også ros for innpakning og design, sikkerhet og kjøreegenskaper i den nye modellen. 

– Dette er den viktigste kåringen i bransjen, og det er til å få gåsehud av at vi gikk til topps for andre gang med Toyota Yaris. Det er en bil som svært mange nordmenn har gode kjøreopplevelser i hver eneste dag. Den nye modellen har tatt store steg, men samtidig var konkurransen i finalen knallhard og vi turte ikke håpe på seier. Selv om biljournalister har stemt frem bilen, er det alle våre Yaris-kunder vi skal takke for at modellen har blitt en så stor suksess her hjemme, sier Slettum, daglig leder ved Toyota Slettum Bil. 

Årets Bil-kåringen fant første gang sted i 1964 og det er tredje gang Toyota går til topps med en av sine modeller. Årets finalister var Citroën C4, Fiat 500, Land Rover Defender, Skoda Octavia, Volkswagen ID.3, Cupra Formentor og vinneren Toyota Yaris.

I 2020 var Toyota Yaris den nest mest solgte Toyota-modellen i Norge med 2517 solgte biler.

Fakta om Årets Bil

  • Internasjonal kåring etablert i 1964
  • Juryen som stemmer frem vinneren består av 59 biljournalister fra 22 europeiske land
  • Norsk jurymedlem er Fred Magne Skillebæk, redaktør for elbil24.no i Aller-gruppen
  • Viktige kriterier er blant annet design, komfort, sikkerhet, kjøreegenskaper, pris og miljøegenskaper. Teknisk innovasjon og verdi for pengene er særlig viktige faktorer. 
  • Rangering og poeng i 2021: 1. Toyota Yaris (266), 2. Fiat New 500 (240), 3. Cupra Formentor (239), 4. Volkswagen ID. 3 (224), 5. Skoda Octavia (199), 6. Land Rover Defender (164), 7. Citroen C4 (143)
  • Toyota vant kåringen i 2000 (Toyota Yaris), 2005 (Toyota Prius) og 2021 (Toyota Yaris)

Kilde: caroftheyear.org

+ Glad for støtte til FOT-rutene

av

KS Trøndelag ønsker å sikre fortsatt statlig finansiering av lokale flyruter gjennom FOT-ruteordningen. Forkortelsen FOT står for Forpliktelse til Offentlig Tjenesteyting. Det betyr i praksis at staten går inn med tilskudd etter en anbudsrunde, der flyselskapet som krever minst statlig støtte får tilslaget, om de oppfyller kravene som er satt i anbudsteksten. Røros – Oslo er en av flyrutene som får tilskudd gjennom denne ordningen.

Støtten til FOT-rutene ble enstemmig vedtatt i det høyeste organet for KS på fylkesnivå, Fylkesmøtet. Fylkesmøtet består av politiske representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Varaordfører Christian Elgaaen (SV), som deltok på møtet, er glad for støtten fra de andre kommunene.

Air Leap på vei inn mot landing på Røros. Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at KS har flyruter på agendaen. Ruta Røros-Oslo er veldig viktig for oss. Det er helt nødvendig at Fylkeskommunen får nok penger fra Staten for å videreføre og utvikle disse tilbudene. Det må ikke bli slik at fylkeskommunen i verste fall må kutte i tilbudet på grunn av økonomi. Jeg poengterte også i mitt innlegg i fylkesmøtet at vi må jobbe godt framover for å få et best mulig anbudsgrunnlag i neste periode for vår flyrute, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Pandemien har ført til en enorm tilbakegang i antall flypassasjerer, og ruta Røros – Oslo er blant rutene som har hatt størst nedgang. Det er stor usikkerhet rundt når og i hvor stor grad flypassasjerene vender tilbake etter pandemien. Samtidig gjøres et skifte i hvem som får ansvaret for FOT-rutene fra Staten til Fylkeskommunen. Forholdet mellom bevilgninger til riksveier og fylkesveier, kan gi bange anelser om hva det vil føre til. KS er forståelig nok, opptatt av at Fylkeskommunen får store nok overføringer til å håndtere dette.

Her er uttalelsen om saken, som ble enstemmig vedtatt i Fylkesmøtet:

«Staten må bidra til å sikre FOT-rutetilbudet»

De fleste flyruter i Norge drives kommersielt, men for å sikre et godt flytilbud over hele landet har staten hittil kjøpt flyruter der det ikke er grunnlag for kommersiell drift, såkalte FOT-ruter. Nå er ansvaret for dette innkjøpet overført fra staten til fylkeskommunene som en følge av regionreformen.

Fylkeskommunene har fra før ansvar for innkjøp og drift av regionale buss- og båt-tilbud i fylkene. Innkjøp av regionale flytilbud passer godt inn i samme oppdragsportefølje og kan på sikt bidra til en mer helhetlig utvikling av et sammenhengende regionalt kollektivtilbud.

Pandemien har ført til radikale endringer i reisemønsteret vårt med påfølgende sterk reduksjon i rutetilbudet. Dette gjelder også for FOT-rutetilbudet i hele landet. Situasjonen er alvorlig for flybransjen slik det ser ut i dag, og det vil ta tid før denne bransjen kan forvente en økning i aktivitet, omsetning og økonomisk resultat. Det vil ta lang tid, kanskje opp mot flere år, før en kan forvente at markedet er tilbake til en normalsituasjon. FOT-rutene er allerede i dag et minimumstilbud og det er avgjørende at tilbudet ikke bygges ytterligere ned, både for eksisterende anbud og nye anbud som skal etableres. Status i dag er at Trøndelag, Nordland og Troms & Finnmark allerede er i gang med prosessen med utforming av nye anbud som skal være gjeldende fra 2022. Det forventes derfor at:

– Staten må stille opp med en økonomisk garanti tilsvarende ordningen for buss og båtrutene. Garantien bør gis så lenge pandemien påvirker markedet negativt, slik at rutetilbudet sikres både for eksisterende og nye ruteanbud.

– Staten må på sikt sikre at fylkeskommunene får tilstrekkelige rammer for innkjøp, slik at dagens nasjonale FOT-rutetilbud opprettholdes når markedet er tilbake til en tilnærmet normalsituasjon. Prinsippet om at ressursene må følge oppgavene legges til grunn for kravet. 

+ Støtter avlyste kulturaktiviteter

av

Siden pandemien har Rørosbanken fortsatt å støtte kulturaktiviteter, selv om det i mange tilfeller ikke har vært noen aktivitet. Om Vinterfestspill i Bergstaden lar seg gjennomføre for lokalbefolkningen, slik det er planlagt nå eller ikke, påvirker ikke støtten fra banken. Banksjef Even Kokkvoll sier det er en linje banken har til hensikt å opprettholde, så sant økonomien tillater det.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.