Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Artig når folk er fornøyd

av

I fjor høst tok John Kasper Bøhn (19) fagbrevet i salg. Til daglig jobber han på Rema 1000 Røros, der han har jobbet i snart to år.

– Det var greit å få et fagbrev, så du har en utdanning på papiret, sier John Kasper. Veien til fagbrevet startet med at han gikk første året på Røros Videregående skole på Salg og service.

Planen var å gå andre året i salg, men den linjen ble lagt ned ved Røros Videregående skole. I stedet gikk han tre år som lærling. Hadde tre år i bedrift før han kunne gå opp til fagprøven. I lærlingtiden jobbet han blant annet med å lage forskjellige utstillinger og torg, finne ut at butikken hadde fortjeneste på produktene, og han jobbet mye med markedsføring.

Lærling

John Kasper startet som lærling hos Circle K. Der begynte han å jobbe på 13 år gammel, så han jobbet der også noen år før han ble lærling. Den siste delen av lærlingtiden var hos Rema 1000 Røros.

Han er glad for at han fikk lærlingplass hos Rema 1000 Røros, der trives han godt. Han er litt alt-mulig-mann. Kundene møter han blant annet ved Posten, ved tipping, i kassa og han jobber med varepåfylling. John Kasper har ansvaret for frysevarene i butikken.

Han har fortsatt å jobbe på Rema etter at fagbrevet var i boks. Planen fremover er å fortsette der. Det er muligheter for videreutdanning i Rema. John Kasper skal muligens gå pretalent/talentskolen hos Rema 1000. Han syntes at kjøpmann ser ut som en spennende jobb.

Ungdomsbedrift

Da John Kasper gikk Salg og service på videregående var han med i en ungdomsbedriften Sakte men sikkert. De laget ei førstehjelpspakke til å ha bilen, som inneholdt ei lommelykt med ruteknusere og beltekutter, i tillegg var det medisinsk utstyr, redningsvest, og munn til munn-maske som man kan henge på nøkkelringen. De laget også armbånd med refleks i. Dersom man knyter opp armbåndet får man et langt tau.

I utgangspunktet visste ikke John Kasper hva han skulle gå på videregående. Egentlig gikk han Salg og service for å gå IKT, men det ble ikke slik.

– Vi startet med ungdomsbedriften og det var artig, sier John Kasper. Han var daglig leder i bedriften, og fikk litt erfaring gjennom det. Han tror at ungdomsbedrifter og elevbedrifter i skolen er veldig viktig. Man lærer utrolig mye om hvordan det er å drive en bedrift. Det er som å drive en mini-bedrift. Bedriften må registreres i Brønnøysundregisteret og det må leveres sluttrapport.

– Man får tett kontakt på resten av bedriftene på Røros også. Vi snakket med mange, og fikk spons av mange, fikk hjelp til å lage trykk når vi skulle til NM, sier John Kasper.

Ungdomsbedriften vant SUM-messa, og de gikk videre til fylkesmessa der de vant flere priser, som de hengte opp på veggen på skolen. John Kasper er usikker på hva drømmen fremover er, men han blir nok på Røros. Han trives godt her.

Gaming og snøscooter

Interesser utenom jobben er gaming og hobbykjøring av snøscooter. Planen var å dra til Sverige å kjøre, men det ble vanskelig når grensa ble stengt. Det er også fine løyper i Engerdal og Ålen. Det er ikke så lenge siden han fikk interessen for snøscooter. Han kjøpte seg scooter før jul i fjor. Han har kjørt litt scooter tidligere og synes at det var artig. For to år siden tok han lappen.

– Tenkte at når jeg hadde tatt lappen, så måtte jeg ha ei maskin da, sier John Kasper.

Gaming har han drevet med siden han var 13 – 14 år gammel.

– Det er godt å holde på med nå når det er korona og nedstengning, for det er sosialt. Man spiller med folk fra hele landet. Jeg tror det kan hjelpe mange som ikke kommer seg ut, sier John Kasper.

Han har jobbet på Rema under hele pandemien. Han synes det er litt artig å se forandringene før 12.mars i fjor, da gikk dagene jevnt og trutt. Det var rolige dager, og travle dager. Påska i fjor var rolig. Etter påske gikk det bare oppover. Han synes det er litt artig at det stort sett er mye folk i butikken. Det er alltid noe å holde på med. Det er noen ekstra oppgaver i forbindelse med pandemien.

– Folk ser at vi gjør det. Vi får mye tilbakemeldinger på at det vi gjør er bra, sier Bøhn.

Han liker å jobbe med salg fordi han treffer folk hele tiden, og er sosial. Kundemøtet er artig. John Kasper er serviceinnstilt, og synes det er artig når folk er fornøyd. Det er mange forskjellige oppgaver i en butikk. Det er mye som folk ikke tenker på som må gjøres. At hyllene ser bra ut hele tiden gjør seg ikke selv.

+ Pålagt å teste seg på Røros

av

Mens hytteeiere bes om å teste seg i sin hjemkommune, kreves det av utlendinger som har sitt arbeide på Røros, at de tester seg på Røros. Ivar Näs og hans snekkere tester seg hver tirsdag. Ivar Näs har mange negative tester bak seg, og i dag var han på plass i en lang kø for å ta enda en test på Røros legesenter.

https://vimeo.com/530873565

+ Det strikkes som aldri før

av

Strikking er en populær aktivitet i påsken, om man er hjemme eller på hytta. Butikken Kreativ Garn Røros har vært på Røros i åtte år. Butikken startet i kjelleren på Domus kjøpesenter, og flyttet opp i andre etasjen for 4,5 år siden. 

– Det strikkes som aldri før, sier Åshild Leinsvang som er butikksjef på Kreativ Garn Røros. 

Islandsstrikk

Kreativ Garn Røros har rundt 70 garnsorter, så det er litt å velge i. Islandsstrikk er veldig populært for tiden. Det strikkes tykke Islandsgensere. Åshild forteller at kvaliteten på ulla er slik at det skal snø mye før man blir bløt igjennom. Den store interessen for islandsstikk skyldes mye strikkebøkene som kom høsten 2019. Da kom det flere islandsstrikke-bøker som ble populære. 

Vest er også et plagg som er i vinden for tiden hos de som strikker. Det strikkes en del vest i blant annet silke og alpakka, som det blir fine og gode overflater på. 

Mariusgenseren er fortsatt et populært plagg. Åshild tror den aldri kommer bort. Det går litt i bølger hvor populær den er, men det er stadig noen som skal ha Marius. Det lages også nye snitt og nye oppskrifter med Mariusmønster i. Det er ikke så lenge siden det kom et hefte med litt tykkere Marius. 

Fortsatt strikkes det også mye sokker. «Alle» strikker sokker. Kreativ Garn Røros selger mye sokkegarn. Hjemmestrikket sokker er populært. 

Populært

Strikking er populært hele året. I koronatiden er det blitt strikket mye. Av ullgarn går det mest om høsten og vinteren. Om våren er det bomull som det selges mest av til blant annet topper. 

I tillegg til garn har butikken mye strikkepinner, og strikketilbehør som for eksempel knapper. 

Til påske blir det solgt mye gult fritidsgarn, som toves til votter. Småsyssel som folk sitter med på hytta si går det mye av. 

Både unge og eldre strikker. Kreativ Garn Røros har kunder fra 15 – 100 år. Unge mødre strikker nette små plagg. Å strikke er både nyttig, lærerikt og fornuftig. Et strikket plagg varer lenge. 

– Det er dette med å bruke opp igjen, og ikke kjøpe og kaste hele tiden slik sett. Man kaster ikke et plagg man har laget selv. Man kan ta det frem igjen mange år etterpå og bruke det, sier Åshild, som ønsker folk velkommen til en hyggelig handel. 

Foto: Tove Østby

+ Stenger etter palmehelgen

av

Da de nye restriksjonene ble lagt fram 23. mars, stengte Røros hotell bad og velværeavdeling og lekeland dagen etter. Etter palmehelgen blir hele hotellet stengt. Håpet om ei god påske etter stor pågang fra påsketurister ble knust av reisebegrensningene som ble innført. Nå blir Erzcheidergården Røros hotellgruppens eneste overnattingstilbud, og matservering blir det bare på kaffestuggu.

– Det tilbudet vi kunne tilby påskegjestene våre ble så kraftig redusert etter innskjerpinga av smittevernreglene at vi konkluderte med å stenge fra mandag, sier hotelldirektør Terje Lysholm til Arbeidets Rett.

I stedet for jobbepåske, må de ansatte belage seg på utvidede permiteringer. Neste runde med håp er knyttet til sommeren.

+ Uenighet om prosses og verksted i behandlingen av beredskapssenteret

av

I kommunestyret i kveld var det omfattende kritikk av prosessen og informasjonen fra kommuneadministrasjonen frem mot sluttbehandling av beredskaps- og responssenteret.

Det var også stor uenighet om kommunen skal drive et kommersielt bilverksted som det er lagt opp til i innstillingen fra kommunedirektøren. I et maratonlangt kommunstyremøte landet man konklusjonen på beredskaps- og responssenteret klokken 01:15.

Byggingen av et nytt beredskaps- og responsssenter ble vedtatt av kommunestyret i 2017. Etter planen skulle det nye senteret egentlig vært klart for bruk i 2020. Av forskjellige årsaker har prosessen blitt forsinket. Bygget til 76 millioner kroner skal etter planen stå ferdig sommeren 2022.

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen informerte kommunestyret i kveld om det hvordan det nye bygget blir. Øyen har hatt ansvaret for prosjektet i kommuneadministrasjonen.

I forhold til at bygget skal inneholde verksted så sa Øyen at det er lønnsomt å beholde verkstedet i bygget.

– Det er veldig lønnsomt å beholde verkstedet som det er. Da kan vi gjøre enkle oppgraderinger til det. Legger vi andre funksjoner dit vil det komme helt andre krav siden det er snakk om en omdefinering av arealet, sa Øyen.

Kritikk av prosessen

– Jeg er for samlokalisering. Det gir et bedre resultat. Det jeg er kritisk til er prosessen rundt innholdet av senteret. Jeg mener at med det vedtaket vi gjorde i 2017 også skulle sett på innholdet. Funksjoner og tjenester skal videreføres som i dag sier innstillingen til kommunedirektøren.  Det burde vært til politisk behandling og debatt mener jeg, sa Guri Heggem (Sp)

Jon Anders Kokkvoll (Ap) var også enig i at prosessen ikke hadde vært god.

– Saken handler om vi skal si ja eller nei. Sier vi nei må vi starte på nytt. Jeg er enig i at prosessen ikke har vært god nok, men fikk informasjonen jeg trengte i partigruppa. Uten den hadde jeg ikke visst hva jeg skulle stemt, sa Kokkvoll.

Flere andre representanter kom med lignende uttalelser om mangel på informasjon og debatt rundt innholdet i det nye beredskaps- og responssenteret.

Kommunedirektør Kjersti Jensås tok selvkritikk på at informasjonen ikke hadde vært gitt på en god nok måte.

– Vi har presentert innholdet men det kunne vært gjort bedre. Det skal jeg ta til meg. Jeg forstår at det skulle vært presentert i en helhet og i en egen sak, sa hun.

Utsettelsesforslag og andre forslag

Det ble lansert et utsettelsesforslag fra Reidun Roland om å utsette behandlingen av saken til neste kommunestyremøte. Dette forslaget falt med 12 stemmer for og 15 mot.

Repr. R. Veldhuis fremmet følgende tilleggsforslag:

Kommunedirektøren bes om å legge fram et eget driftsregnskap for bilverkstedet ved alle tertial- og årsrapporteringene for hele økonomiplanperioden slik at det blir synlig for våre innbyggere hvor Røros Kommune bruker deres skattekroner på.

Dette forslaget fikk seks stemmer og falt dermed.

Repr. H. Fjorden fremmet følgende endringsforslag:

Nytt punkt 2:

Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede fremtidig benyttelse av det kommunale anlegget i Stamphusveien. Det bes om at både salg, utleie eller alternativ bruk i eget eie belyses i utredningen. Saken legges frem for kommunestyret til behandling.

Dette forslaget fikk 18 stemmer og ble dermed vedtatt.

Repr. K. Tamnes fremmet følgende endringsforslag:

  1. Prosjekt Beredskap og Responssenter bearbeides videre. Det skal legges opp til trinnvis bygging der hvor brannstasjon, sivilforsvar og nødvendig arealer og funksjoner for omstillingen av helse og omsorgstjenesten skal inngå i BT1.
  2. Løsning med innhold, romprogram og kostnadsramme legges frem for kommunestyret for behandling. Byggeprosjektet ferdigstilles i 2022.
  3. Det vises til pkt 3 i vedtak gjort i formannskapet i juni 2017 og pkt 3 i vedtak gjort i kommunestyret i desember 2017. Kommunedirektøren bes se på resterende tjenestetilbud for verksted og uteseksjon og vurdere hvordan disse tjenestene kan løses med tanke på utvikling av ny teknologi og framtidig behov.
  4. Mulige alternativer legges frem for politisk behandling der både bygningsmessige og driftsmessige fordeler og ulemper presenteres. Det gjøres også en kalkyle på innvirkninger for kommende driftsbudsjetter. Resultatet av denne prosessen skal kulminere i et eventuelt BT2 etter at politiske føringer for tjenesteleveransen er lagt. Prosessen kjøres med mål om ferdigstilling til høsten 2021 så eventuelle retningsvalg kan justeres i budsjettet for 2022.
  5. Kommunedirektøren melder tilbake status for arbeidet i formannskapet.

Dette forslaget som var et helhetlig forslag fra SP falt. Dermed landet man på et beredskaps- og responsenter som i innstillingen fra kommunedirektøren. Med bilverksted.

+ Bekymret for trøndersk reiseliv

av

Skrevet av Mona Jønvik Andersson, som er Kommunikasjonsrådgiver i Trøndelag Fylkeskommune

Denne uka må en rekke reiselivstilbud stenge på grunn av nye nasjonale retningslinjer. Samtidig kommer tall som viser en dramatisk utvikling for trøndersk reiseliv, og de kom før de siste dagenes nye nasjonale nedstengning. Situasjonen bekymrer både reiselivssjefen og fylkesordføreren i Trøndelag.

Før jul gjennomførte Trøndelag Reiseliv en undersøkelse som viste at regionens reiseliv var i krise. Næringsministeren ba nylig om oppdatert kunnskap. 78 bedrifter deltok i en ny undersøkelse gjennomført av Trøndelag Reiseliv i mars.

– Svarene viser en dramatisk utvikling, sier reiselivssjef Petra Sestak i Trøndelag Reiseliv.

Sammenlignet med undersøkelsen fra 2020 er det nå enda flere som frykter konkurs, det er fare for flere oppsigelser og permitteringer de neste tre månedene. Manglende forutsigbarhet gjør situasjonen vanskelig.

– Vår næring har vist stor evne til å snu seg raskt under pandemien, men det er også en av de mest sårbare bransjene. Det er krevende å holde hodet over vann etter mange runder med nedstengninger, restriksjoner og kunder som forsvinner, sier Petra Sestak. 

Bekymring for tapt arbeidskraft

I undersøkelsen ble det spurt om hva bedriftene anser som den største utfordringen post korona. Svært mange frykter det blir vanskelig å erstatte tapt arbeidskraft. Etter gjentatte permitteringer har mange arbeidstakere sett seg nødt til å gå over til andre jobber. Endringer i markedet og i folks reisevaner er også noe bedriftene mener blir utfordrende ved en gjenåpning. Økonomiske tap, likviditetsproblemer og usikkert markedsgrunnlag er andre problemer bedriftene trekker fram.


Mange bedrifter svarer at ingen av kompensasjonsordningene har vært til hjelp. Bransjen selv peker på kommunale næringsfond, redusert arbeidsgiveravgift, fjerning av lønnsplikt etter permitteringer og lavere momssats som nødvendige ordninger framover. I tillegg etterlyses kutt i serveringsmoms, mer forutsigbarhet, støtte i henhold til omsetningssvikt og lønnsstøtte. 

Her kan du se hele undersøkelsen

Fylkesordførerens oppfordring til regjeringen

Fylkesordfører Tore O. Sandvik er bekymret for pandemiens konsekvenser for mat- og serveringsbransjen.

– Bransjen har det svært tøft, og de statlige kompensasjonsordningene rammer skjevt. Det er for tilfeldig hvem som får hjelp og ikke. Dette var tema på et møte vi fylkesordførerne hadde med statssekretærer fra flere departement denne uka, sier Sandvik.

Han mener stadige nye nedstengninger bør medføre at arbeidsgivers lønnsplikt for permitteringer må reduseres bransjerettet mot serveringsbransjen fra 10 til 2 dager, og at det må gjeninnføres 100 prosent lønn under permittering for denne bransjen som i praksis når har fått yrkesforbud.

– ­­Spørsmålet er om staten har råd til å vente til viktige opplevelsesbedrifter har gått konkurs før de iverksetter nødvendige tiltak, sier Sandvik.

– Det ligger også en enorm regning for utsatt moms og avgifter til staten foran denne næringen, som truer videre eksistens og soliditet. Det bør derfor også vurderes et momsamnesti for næringen, sier Sandvik.

+ Krevende å være kulturarrangør

av

Etter et relativt nedskalert Vinterfestspill kan arrangørene likevel se tilbake på flere positive momenter i årets avvikling.

– Når man får flere restriksjoner på et arrangement så gjør det at vi må tenke kreativt på gjennomføringen. Det i seg selv er positivt, sier direktør for Vinterfestspillene Bjørn Nessjø til Rørosnytt.

Underveis i perioden frem mot starten på årets Vinterfestspill kom det stadig endringer i smitteverntiltakene som gjorde det vanskelig å være arrangør. Forutsigbarheten var ikke til stede. Det ble etter hvert klart at 100 tilskuere fra Røros kommune var det som arrangørene kunne ha på konsertene. Med masker.

– Det var en besynderlig opplevelse. Tilskuerne blir mimikkløse når de sitter der med masker. Selv med 100 mennesker så klarer man ikke å gi den energien og intensiteten som kirka som konsertlokale fortjener, forteller Nessjø.

To år på rad med smitteverntiltak

Avlysningen av fjorårets Vinterfestspill var starten på nedstengingen av samfunnet på Røros. I formannskapsmøtet på det relativt trange kontoret til ordfører Isak Busch trengte formannskapet seg sammen med representanter fra alle pressehusene på Røros, representanter for Vinterfestspill og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad. Rundt 20 personer samlet i et lite rom. Utenkelig i dag. 

– Vinterfestspill på Røros er en av de få arrangementene hittil som har lidd under smitteverntiltakene to år på rad, sier Kari Kluge.

Glade musikere 

Vinterfestspill har et samarbeid med Berliner-Filharmonien og har tradisjonelt mange utenlandske musikere i aksjon de fire dagene Vinterfestspillene arrangeres. I år ble det imidlertid bare musikere som allerede var i Norge. Utenlandske musikere fikk innreiseforbud av smittevernhensyn. 

– Selv om vi ikke fikk hit alle de musikerne som vi hadde planlagt var musikerne veldig glad for å få spille sammen igjen. De har ikke hatt mange konserter det siste året og den beste opplevelsen av musikk er jo sammen med andre mennesker. Både som utøver og som tilskuer, sier Kirsti Sæter. 

Trenger kulturen

Selv om Vinterfestspill for det andre året på rad har fått merke konsekvensene av et samfunn der prioriteringene blir hardere, og hva som er nødvendig aktivitet for befolkningen stadig er til debatt, er Nessjø  klar på at kulturen er viktigere enn noensinne.

– For oss har det vært avgjørende å gjøre det som står i vår makt for å kunne tilby arbeid til de utøvende kunstnerne som sliter økonomisk slik situasjonen er i Norge nå. Vi gjennomførte derfor årets festspill. Desto lengre denne situasjonen vedvarer, desto mer enn noensinne trenger vi musikken, kulturen og møtestedene, avslutter festspilldirektør Nessjø. 

+ Presenterte mulig barnehage i Verket

av

Roar Aksdal presenterte i kveld på Storstuggu hvordan Verket Røros AS ser for seg at en mulig 12-avdelings barnehage i Verket kan bli seende ut. Dette på bestilling fra formannskapet den 19. november i fjor.

Presentasjonen var en del av faktagrunnlaget som formannskapet skal bruke for å bestemme om ideen med barnehage i Verket skal sendes til kommunestyret for vedtak. 

– Oppdraget for Verket var å se på om det er teknisk mulig å lage en barnehage der og hva prisen for den ville bli, sa økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen i en presisering om hva dette dreide seg om. 

Kommunedirektør Kjersti Jensås sa at selv om studien fra Verket var på en 12-avdelingsbarnehage, er det fremdeles kommunestyrevedtaket fra 2019 om å bygge en 7-avdelings og en 5- avdelings barnehage som gjelder.

Kan spare 20 millioner

Planene for barnehagen i Verket er utarbeidet av Kvadrat arkitekter som er arkitektfirmaet som leverer planløsninger for barnehager i Trondheim kommune. 

Kravspesifikasjonen fra kommunen til Verket gikk på en barnehage på 12-avdelinger med inntil 216 barn. Kravspesifikasjonen på 12-avdelinger var for å en prisantydning for en barnehage av maksimum størrelse. Tanken er at man kan skalere ned til en 7-avdelings barnehage hvis man bestemmer seg for det. Slik sett blir forslaget til Verket lansert som et reelt tomtealternativ til en 7-avdelings barnehage plassert et annet sted. Foreløpig har kommunen ikke kommet opp med andre reelle tomteforslag.

Slik ser Kvadrat Arkitekter for seg at en barnehage i Verket kan bli. Illustrasjon: Skjermbilde fra presentasjonen til Aksdal.

Barnehagen er foreslått bygget på østsiden av Verket mot Strømmehagaen. 

– Verket kan bygge en barnehage på 2880 kvadratmeter cirka 20 millioner kroner rimeligere enn hva prisboka sier at en gjennomsnittlig 12-avdelings barnehage koster, sa daglig leder for Verket Roar Aksdal i presentasjonen sin for politikere, kommuneadministrasjonen, ansatte i barnehagene og foreldre i kveld.

Prisbesparingen kommer som en følge av gjenbruk og sambruk, i følge Aksdal. Barnehagen i Verket kan stå ferdig i 2023.  

Skepsis fra flere parter

Det kom flere innsigelser fra både barnehageansatte og foreldre i kveld etter presentasjonen var ferdig. Det gikk blant annet på skepsis mot størrelsen på en 12-avdelings barnehage fra barnehageansatte, og på plasseringen og mangelfull informasjon underveis i prosessen fra foreldre. (Kommer som egen sak). 

Alle ser imidlertid de trafikale utfordringene med å plassere en barnehage i Verket og selv med kulvert under Sundveien så er ikke disse utfordringene løst.

Slik ser man for seg trafikkbildet. Parkering på høyre side( brun sirkel) og kulvert under Sundveien(Blå strek). Illustrasjon: Skjermbilde fra presentasjonen til Aksdal.

Saken går nå videre til gruppen som jobber med å utrede barnehageplasseringen på Røros for uttalelse der før den kommer til formannskapet senere i vår. 

Sjekk påskerutene for buss, trikk og båt

av

Pressemelding fra ATB

Skal du reise kollektivt i påska? Forbered deg godt og ta en kikk på AtBs påskeruter for å planlegge reisen. For buss og trikk i Trondheimsområdet starter påskerutene 29. mars.

Regionbussene kjører påskeruter fra 31. mars, mens for hurtigbåt og ferge varierer det om påskerutene starter opp onsdag 31. mars eller torsdag 1. april. Oppdatert reiseinformasjon for kollektivreiser i Trøndelag i påska finner du i AtBs reiseplanlegger eller på atb.no. Følg med på driftsmeldinger

På grunn av den pågående koronasituasjonen, kan det komme endringer eller tilpasninger av kollektivtilbudet – også på helligdagene. AtB oppfordrer alle til å holde seg oppdatert på våre nettsider. Dersom det oppstår større avvik som påvirker rutetilbudet, vil vi informere om dette på atb.no/avvik. For hurtigbåt og ferge anbefaler vi å abonnere på trafikkmeldinger og/eller laste ned appene fra de ulike båtoperatørene. 

Landbruk, jordvern og fjørfe

av

Kronikk av Statsforvalteren i Trøndelag

Tilgang på dyrka jord er essensielt for å sikre framtidig matproduksjon. De fleste er gjennom media godt kjent med at utbygging av veier, industri og boliger fører til nedbygging av dyrkajord.

Mindre kjent er det at Landbruket selv står ca. 1/5 av den totale omdisponeringen av jordbruksarealer. Dette skjer ved at det etableres driftsbygninger, landbruksveier o.l. på dyrka jord.

Dette fanges ikke opp på samme måte som andre tiltak som medfører omdisponering av jord, fordi nødvendige driftsbygninger og en del andre landbrukstiltak regnes for å være jordbruksproduksjon i jordlovens forstand.

I jordloven § 9 står det “at dyrka jord ikke skal brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon”. Dette innebærer at myndighetene har et dårligere grunnlag når det gjelder å styre nye driftsbygninger bort fra dyrka jord.


Formålet med husdyrkonsesjonsloven er å legge til rette for spredning av produksjonen på flere enheter gjennom å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte bonde. Dette er produksjoner med store stordriftsfordeler.

Dersom vi vil vite hvordan strukturen hadde sett ut uten disse reguleringene kan vi ta en titt både på våre naboland (jf. bl.a. Agrianalyse rapport 4 2019) og mange andre vestlige land. Der finner vi anlegg med helt andre dimensjoner, og en sterk konsentrasjon av produksjonen.

I en del år har vi sett en tendens til at det blir etablert stadig flere nye foretak med anlegg for fjørfeproduksjon på egne utskilte tomter i flere områder. Ofte skjer denne knoppskytinga i tilknytning til gårdsbruk som allerede har slik produksjon, og med det resultat at vi får en konsentrasjon av flere anlegg som ofte drives av familiemedlemmer eller andre med nære relasjoner seg imellom. En del av disse etableringene har også skjedd på dyrka jord. Det er et paradoks at disse utbyggingene fører til at vi både bygger ned dyrka jord samtidig som husdyrkonsesjonsloven utfordres.

Statsforvalteren har ansvar for å følge opp husdyrkonsesjonsloven og bl.a. kontrollere at disse foretakene ikke samarbeider for tett og i strid med regelverket. Dagens utvikling fører likevel til at produksjonen konsentreres. Det gir økt omfang av kontrollarbeid og økt usikkerhet hos de enkelte produsenter.

Summen av dette kan over tid føre til at regelverket blir krevende å håndheve. Noe som på sikt kan føre til at det stilles spørsmål ved hele ordningen.

De færreste i landbruket har til nå ønsket seg tilstander som vi ser i mange andre vestlige land med industripreget produksjon strekt konsentrert på få eierhender. Spredning av produksjonen for å oppnå landbruk over hele landet er viktige målsettinger som styrker landbrukets rolle i distriktspolitikken vår.

En kan spørre seg om norsk landbruk er tjent med at disse målsettingene utfordres i økende grad, slik det skjer nå, og om det er behov for å utstyre myndighetene med sterkere virkemidler for å styre utviklinga i ønsket retning?

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.