Først med nyheter om næringslivet på Røros
I dag åpner Ahmad Dabbas food-truck i Tufta. Han satser på å vinne Rørosinger og besøkendes mager med hjemmelaget mat. På menyen står burgere, bakt potet, salater, pizza, crispy fries, shawarma, falafl og manakeesh.
De siste dagene har han rigget vogna, og øvd seg til den store dagen, og nå er han klar til å ta imot kunder.
Etter en tid med lite turister og mye fokus på korona, er Røros Handelsstand klar for en sommer med mye handel. Sommeren 2021 er lagt opp likt som mange andre somrer med trivsel i Røros sentrum.
Leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik sier at handelsstanden nå er klar for sommerhandel.
Handelsstanden skal ha sine klassiske arrangement. Fredag 9. juli blir det Nattåpent, og Kveldsåpent blir arrangert fredag 30. juli.
-Det blir forhåpentligvis så likt som det har vært før, og kanskje med noen restriksjoner. Så får vi se hvordan det blir før arrangementene, om det er mulig å arrangere slik som vi har planlagt, sier leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik.
Handelsstanden har noen ekstra tiltak i år. Blant annet skal mange butikker ha søndagsåpent, slik at trafikken blir spredd utover, spesielt butikker i Kjerkgata og Bergmannsgata. Handelsstanden begynner med langåpent 5. juli. Første søndag med søndagsåpent blir 11. juli. Rikke håper mange tar sommerhandelen på Røros i år.
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland sier at resten av Norge har mye å lære av Røros når det gjelder å skape arbeidsplasser ved å satse på mat.
– Resten av Norge har mye å lære av Røros. Det gjør jo at distriktsnorge mange andre steder også har muligheten til å skape næringsveier og lokale arbeidsplasser gjennom å satse på mat. Det bekrefter mitt inntrykk av at det arbeidet som gjøres på Røros og i Rørosregionen på lokalprodusert mat er jo helt i en egen klasse. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg er en lokalpatriot, ler Helleland hjertelig.
Helleland peker på det samarbeidet man i Rørosmat på tvers av mange aktører og det at man er enig om et mål, har gjort gjennom mange år nå at man har bygd opp en helt unik posisjon som hun tror ellers mange i landet ser til.
– Den jobben er med på å styrke særlig Trøndelag som matregion. Det som gjøres både på lokalproduksjon men også knyttet til restaurantene, gjør at vi tiltrekker oss turister som kommer hit til Trøndelag for å oppleve lokalprodusert mat og det skal Røros ha mye av æren for, fortsetter Helleland.
Strategi for Fjellregionen
Helleland har nettopp lansert en strategi for Innlandet og Fjellregionen. Fjell- og Innlands-Norge har store naturressurser i fjellet, skogen og dyrket mark, samt en og innbydende og variert natur. I forrige uke lanserte Helleland og regjeringen en egen strategi som viser hvordan fjell og innlandet skal kunne øke verdiskapingen basert på disse ressursene.
– Nå har jeg jo også nettopp lagt frem en strategi for Fjellregionen og da har jeg jo hatt Røros mye i tankene fordi det man har klart å skapt her kan mange lære av ikke bare når det kommer til mat men også som en aktiv hyttekommune og også som nytenkende innenfor mange bransjer, sier hun.
Ta med jobben til bygda
Helleland er opptatt av at folk i distriktene skal kunne bo og leve gode liv. Nytt er at de også kan ta med seg jobben fra storbyen ut til distriktene. Regjeringen har nå foreslått at hvis man er ansatt i staten kan man ta med seg jobben fra Oslo eller fra Trondheim og flytte tilbake til bygda. Mange av utfordringene er jo at man ikke har jobb for to i familien hvis man flytter til distriktene sier Helleland.
– Veldig mange oppgir at det er en av barrierene for at en familie kan flytte hjem igjen at to i familien må ha en jobb. Så hvis man får en jobb her da i Røros, om det er innenfor reiseliv eller kultur eller som sykepleier så må gjerne da den andre i familien også ha jobb. Og det at man da kan ta med seg jobben sin om det er i Skatteetaten eller Lånekassen og de kan da sitte å jobbe som en del av et arbeidsfellesskap så styrker det muligheten for familier til å ta steget om å flytte fra storbyen og ut til distriktet, sier hun.
Helleland har vært mye på Røros siden hun var barn og har mange venner og bekjente med sterk tilknytning til Røros.
– Jeg syns det er bestandig veldig hyggelig å ta turen hit til Røros når sjansen byr seg, sier hun.
Ingulf Galåen som lanserte en ny ost i vareutvalget til Galåvolden Gård i går med ministerhjelp og mange prominente gjester, sier at de ikke kunne takke nei til å bli med på samarbeidsprosjektet.
– Når vi fikk forespørselen om å bli med å lage denne historiske Rausjødalsosten så kunne vi ikke takke nei til det. Derfor har vi hivd oss på, vært med på utvikling, og bygd et spesielt lagerrom som er tilpasset denne osten, sier han.
Osten har en ingrediens som ikke er vanlig å finne i oster nemlig safran. Galåen sier at det eksklusive krydderet er en dyr råvare men som gir god uttelling i smak.
Galåvolden Gård lanserte sin nye ost Rausjødalsosten i går naturlig nok på Rausjødalen setermeieri. Til stede var blant annet distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.
– Etter en rekke prøveystinger og testing med Arnt og Gunn og Rasa fra Galåvolden i spissen, så har vi dag klart et produkt vi er stolte av. Som i den opprinnelige oppskrifta så inneholder osten safran, og den vaskes med bare saltvann i stedet for bakteriekultur den første tiden. Osten er uten hullsetting slik som alle oster var på den tiden, sa Ingulf Galåen under lanseringen.
Tilstede under lanseringen var en rekke prominente gjester med distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i spissen. Tre ordførere fra regionen, Marit Haugen som er styreleder i Tine, og Nina Sundquist direktør for stiftelsen Norsk Mat var blant andre av de prominente gjestene.
– Jeg er veldig stolt over det som regionen her har klart med Rørosmat i spissen har klart å utvikle seg til norges mathovedstad. Det arbeidet som er lagt ned her de siste årene fra veldig veldig mange og ikke minst det samarbeidet som man har utviklet på tvers av produkter og aktører gjør at man lykkes også med lokal verdiskapning og reiseliv og skaper arbeidsplasser ut fra lokalmaten, sa Helleland under sin tale ved lanseringen.
Gammel oppskrift
Historia om Rausjødalsosten starter i nyere tid starter på Tine sin avdeling på Røros for nesten 30 år siden. Arnt Langen og Reidar Sommer jobbet med å utvikle nye produkter for å sikre fremtiden for meieriet. De tok blant annet da tak i den spennende historia rundt Rausjødalsosten, og de fikk tak i originaloppskrifta som var publisert i Romsdal Amtsblad i 1861. Oppskrifta var trykket med gotisk skrift så de fikk tak i historieekspert Amund Spangen på Røros til å skrive den av. De startet med prøveysttinger men fikk aldri fullført produktet.
Senere ble det etter initiativ fra Arve Bjørnstad i Rausjødalen dratt i gang forsøk med ysting på setra Bjørkjølen men der ble det slutt på drifta og dermed ystinga. Bjørnstad tok så kontakt med Galåvolden Gård for fire år siden om å utvikle og produsere Rausjødalsost.
Det ble inngått en samarbeidsavtale der også Tine forpliktet seg å bidra og prosjektet fikk støtte fra Innovasjon Norge. Galåvolden tok med seg Arnt Langen som hadde jobbet med osten på 90-tallet og Tine koblet på May-Liss Heggeland. Sammen dro disse til Sveits på studietur for å lære mer om ystetradisjonene som sveitseren Hiestand hadde med seg til Rausjødalen i 1856 når den orginale oppskriften ble utviklet.
Spesialmerket
Under lanseringen i går ble også osten tildelt Spesialitet som er et offisielt merke for utvalgt lokalmat. Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmat- og drikke. Merket skal løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken.
– Det er slik at Rausjødalsosten blir laget så tett opptil den originale ystemåten som mulig. Den lages med råvarer som gjør at det her er solid og god håndverkstradisjon. Så er det slik at for å få Spesialitetsmerket så må produktet godkjenne av en uavhengig fagjury. Denne juryen består av folk med bred matfaglig kompetanse. Bare mat- og drikkevarer i det helt øverste sjiktet kommer gjennom det her trange nåløyet. Fagjuryen har gjennom nøye testing kommet frem til at Rausjødalsosten i alle høyeste grad fortjener å få det merket, sa Marit Strand fra Stiftelsen Norsk Mat som delte ut Spesialitetsmerket til Rausjødalsosten under lanseringen.
Osten vil i likhet med andre produkt bli distribuert gjennom Rørosmat og er allerede å finne i både lokale butikker og butikker i Trondheim og Oslo.
Etter en god start i Kraftnytt, har Røros Bryggeri, stukket av med en ny førsteplass i en øl-test. Denne gangen er det VGs analytiske ganer som synes ølet fra Havsjøveien er det beste, blant øl uten alkohol.
VGs redaksjon har drukket en del øl før de kom til sin konklusjon. Årets test av sommerøl i VG er den største noensinne. 172 typer øl er prøvesmakt i VGs test av sommer øl.
På generalforsamlingen i går for Røros Slakteri ble årsregnskapet for 2020 lagt frem. Et underskudd på 2,5 millioner er en forbedring av resultatet på cirka 7 millioner fra 2019.
– Vi har fått ryddet opp i mye gammel moro og har nå utrolig bra kontroll på kostnadene. En bedring på sju millioner fra fjorårets resultat gjør at vi nå kan ha fokus på den vanlige driften fremover, sa styreleder Jan Håvard Refsethås som ledet generalforsamlingen i kinosalen på Storstuggu.
Underskuddet blir dekket opp av egenkapitalen og markerer slutten på en krevende periode for selskapet og dets datterselskap Røroskjøtt AS. Røroskjøtt ble refinansiert i juni 2020 og slakteriet gjennomførte en aksjeemisjon i februar i år.
– Refinansieringen av datterselskapet og tilførsel av ny kapital vil etter styrets oppfatning bringe selskapets likviditet opp på et forsvarlig nivå. På dette grunnlag vurderer styret at forutsetningen for fortsatt drift er tilstede, heter det i årsregnskapet som ble lagt frem på generalforsamlingen.
På generalforsamlingen var flesteparten av eierne inkludert ordfører Isak Busch som representant for Røros kommune som eier 10 prosent av aksjene i selskapet. I kommunestyremøtet i mai ble det bestemt at kommunen beholder sine aksjer etter å ha takket nei til å bli med på emisjonen i februar.
Valg av nytt styre
Jan Håvard Refsethås, Marit Ryen, Rune Kurås og Siri Tobro ble alle gjenvalgt til styret. Magnar Viken, Marius Wiggen og Anne Bjørnerås ble gjenvalgt som varamedlemmer til styret. Refsethås ble gjenvalgt som styreleder og Roy Simensen ble gjenvalgt som nestleder.
Simensen, Jørgen Dølhaug og Arnfinn Nergård som er andre medlemmer av styret var ikke på valg denne gangen.
I valgkomiteen ble Liv Røkke Lien valgt inn for Randi Sandnes. Dette gjør at Elin Grønli rykker opp som leder. Tormod Engan og Leif Vingelen ble gjenvalgt som varamedlemmer til valgkomiteen.
Regjeringen fordeler nye 750 millioner kroner til kommunene for å hjelpe lokale virksomheter som er hardt rammet av pandemien. Av disse får Røros kommune 1,445000 millioner.
Til sammen er 3,05 milliarder kroner bevilget til den kommunale kompensasjonsordningen siden februar 2021.
– Virksomheter som har vært avhengig av tilreisende og besøkende står fortsatt i en krevende situasjon som følge av langvarige smitteverntiltak. Regjeringen følger opp med nye 750 millioner kroner til kommunene, som skal kompensere lokalt næringsliv som er hardt rammet og har behov for hjelp, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.
Mål for tilskuddet og krav til bruk av tilskuddet
Målet med tilskuddet er å sette kommunene raskt i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Ordningen skal også fungere som en kommunal ventilordning, for å kompensere lokale virksomheter som har falt helt eller delvis utenfor de generelle kompensasjonsordningene.
Kommunene skal bruke midlene på tiltak på lokale virksomheter som er rammet av strenge smitteverntiltak. Dette gjelder særlig støtte som kompenserer lokale virksomheters kostnader eller tap som følge av smitteverntiltak og nedstegning.
Kommunene har betydelig frihet til å tilpasse hva slags virksomheter de kan støtte, avhengig av den lokale situasjonen.
Totalt 3,9 milliarder til kommunene
Med 250 millioner kroner over det kommunale inntektssystemet og 600 millioner kroner til kommunale næringsfond i 2020, er regjeringen samlede innsats gjennom kommunene for å bistå lokalt næringsliv under pandemien 3,9 milliarder kroner.
– Næringslivet har vært gjennom en veldig krevende tid. Kommunene våre har jobbet raskt og godt med å få pengene ut til de deler av det lokale næringslivet som har hatt behov for hjelp. Gjenåpningen av landet er i gang og aktiviteten i næringslivet øker, men situasjonen er fortsatt usikker og krevende for næringslivet i mange kommuner. Vi har fulgt situasjonen i hele landet tett gjennom vinteren og våren, og fordelt midlene slik at de treffer kommunene der behovet er størst, sier Helleland.
Det årlige griseslippet ved Aursundens bredder hos bankbonde Bjørn Sandnes skjedde på fredag. 100 griser fikk slippe ut på jordet på Engesvollen.
– Det gikk kjempefint med leveransen i år. Det gikk gørrfint å ha de av og det ser ut til at de liker seg veldig godt. Ser at det første de begynner med er å grave i jorden, rulle i jorden og kjøle seg ned. Om to tre dager så roer de seg ned her så da blir det bare bra, sier Sandnes.
Grisene er cirka to måneder gamle når de kommer til Engesvollen og Aursundengris, og de veier cirka 25 – 30 kilo. Når de blir sendt til slakt så veier de 120 – 140 kilo. Det betyr at de legger på seg nesten en kilo i snitt hver dag.
– Grisene kommer fra Inderøya og har vært på en biltur over fjellet fra Stuggudalen. Nå skal de ha tre og en halv måned til midten av oktober før de blir slaktet. Da skal de ha et godt liv her oppe på Engesvollen, sier Sandnes.
Tre bedrifter på Røros har søkt og fått innvilget tilskudd til sommerjobb for ungdom. Lysstråle AS har en ungdom i sommerjobb, og får 7000,- i tilskudd. Solheim Pensjonat AS har fire ungdommer i sommerjobb, og får 28 000,- i tilskudd. Hos Rørosmeieriet AS er det i sommer fem ungdommer som har sommerjobb. Meieriet får 35 000,- i tilskudd.
Røros kommune har fått 70 000,- i tilskudd fra Trøndelag Fylkeskommune sommerjobb for ungdom. Tilskuddet er en ukelønn à kr 7.000 pr sommerjobb for 10 jobber.
Det er et krav at ungdommene skal ha arbeidsavtaler og lønnes etter tariff. Ungdommen som har sommerjobb skal være født i 2001 – 2006. Sommerjobben skal for den enkelte ha en varighet på minimum tre uker i perioden juni-august. Utbetaling av tilskudd skjer når sommerjobbene er avsluttet og Trøndelag Fylkeskommune har mottatt rapport fra kommunen og kommunen har fått midlene utbetalt.