Næringsliv - Rørosnytt.no

Gode rammer for kunst

mandag, 22 juli 2019, 7:00 av Tore Østby

Det startet i 1999, i et rom i Kurantgården på Malmplassen. Det ble fort trangt om plassen, og verkstedet ble utvidet med to rom. I 2006 måtte rammeverkstedet flytte ut, fordi Bygningsvernsenteret skulle inn.

– Flyttingen var ikke helt frivillig, men da jeg fikk leie på Flanderborg var det absolutt et fremskritt. Her er det mye større lagerplass, og fem utstillingsrom med plass til nesten 100 bilder. Dette er jeg meget godt fornøyd med, sier Tor Omar Tronsmoen til Rørosnytts sommermagasin.

Hos Flanderborg Rammer og Kunst er det full aktivitet i jubileumsåret. I verkstedet var Tor Omar i ferd med å lage rammer til bilder av Toril S. Kojan da Rørosnytt kom på besøk. Hun har vært aktiv maler siden 1990, og har hatt ca 40 separatutstillilnger både i Norge og i utlandet, samt deltatt på mer enn 30 kollektivutstillinger. Bildene hennes er også utstilt i galleriet. I år er det bilder fra mange av kunstnerne som har hatt utstillinger på Flanderborg i årene som har gått.

Terje Grøstad ble utstilt første gang i 2008, da 74 av hans bilder fikk all plass i galleriet unntatt i trappa opp til gallerirommene i andre etasje. Grøstad døde for åtte år siden, men det er noen Grøstadbilder utstilt i Flanderborg rammer og kunst i år også.

Med livet som innsats tegnet Gunnar Bratlie livet inne på Grini. Etter krigen kom boka Skisser i Smug, som har kommet i et nytt opplag. Foto: Tore Østby

En annen sentral kunstner er Gunnar Bratlie, som det var minneutstilling for i fjor. Han ville da ha fylt 100 år. Bratlie var en svært kjent illustratør, og laget en legendarisk førsteside til Norsk Ukeblad, som ikke falt i smak hos den tyske krigsmakten. Bratlie ble arrestert, og internert på Grini. Der ble han pålagt å tegne for tyskerne. Han tegnet ikke så mye for dem, man lagde i stedet mange skisser av det som hendte på Grini. Disse kom ut etter krigen i boka «Skisser i smug». Denne boka kom ut i ny versjon i jubileumsåret. Bratlie bodde på Røros fra 1972 – 1982, og han lagde da flere bilder fra Røros, og mange bilder inspirert av Falkbergets forfatterskap.

Rolf Nerli startet sitt kunstneriske løp på kunstskolen på Røros. Han tok deretter høyere kunstutdannelse. Han er en svært anerkjent kunstner, som uttrykker seg i litografier og malerier. I 2008 var det Nerli som laget fredsprisdiplomet. Den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari fikk prisen for sitt internasjonale fredsengasjement. Han spilte blant annet en viktig rolle under forhandlingene som førte til Namibias uavhengighet fra Sør-Afrika i 1990. I 2012 var det Nerlis bilder som fikk det meste av plassen i galleriet på Flanderborg.

Hvert av årene som har gått, har hatt sine hovedutstillere. I jubileumsåret 2019 er de aller fleste av dem å finne i galleriet hos Flanderborg rammer og kunst.

Opplevelsesmeieriet bygges gradvis opp

lørdag, 20 juli 2019, 7:00 av Tove Østby

Rørosmeieriet er i full gang med å bygge og planlegge et opplevelsesmeieri. I opplevelsesmeieriet man skal både føle, sanse, lukte, smake og øke kompetansen om meieriproduksjon, og da spesielt om den meieriproduksjonen som er på Rørosmeieriet. Allerede i sommer åpner en meieributikk.

Rørosmeieriet har bl.a. Tjukkmelka som har gammel historie, fra tettegrasplanten og med geografisk beskyttet betegnelse. Skjørosten har også den samme høye beskyttelsen.

-Det er unike matskatter som vi har tatt på oss et ansvar for å formidle kunnskapen om videre til neste generasjon. Får å få en god plass å formidle den kompetansen på, så tenkte vi at vi å må etablere et opplevelsesmeieri, når vi nå først skulle bygge ut her på Røros, sier meieribestyrer, Trond Vilhelm Lund.

Det skal brukes litt tid på å bygge opplevelsesmeieriet. Skalet er bygd. Gudmoren til Julemarkedet, Hilde Myhren er ansatt for å være med å skape og forme innholdet. Meieriet har allerede begynt å ta inn en del grupper, som kommer og gjør ulike forsøk og tester med aktiviteter så de nesten er svette når de drar hjem.

-Da har vi lyktes. Du skal være svett når du har vært med på et opplevelsesmeieri. For da har du gjort noe fysisk også, ikke bare sett, sier Trond.

Det er ikke helt bestemt enda når opplevelsesmeieriet skal åpne, men planen er våren 2020. De skal se hvor mye aktiviteter, opplevelser og innhold som skal lages, og hvor mye tid det tar å få det på plass.

Når man står midt i hjertet til opplevelsesmeieriet blir det utsikt til både den håndverksdelen, den gamle delen av Rørosmeieriet. Og det er utsikt til den nye delen, som er blitt påbygd og som ble tatt i bruk i vår. Der foregår tapping av melk, fløte, Økologisk Tjukkmjølk fra Rørostraktene, og Syrna blå syrnet blod – de produktene som Rørosmeieriet har i melkekartonger.

Meieributikk

Opplevelsesmeiereit bygges gradvis opp, og det første som skjer er etablering av en meieributikk i Rørosmeieriet. Der man bl.a. kan kjøpe skjørost i løs vekt og nykjernet smør og kjernemelk. Det blir mulighet til å ta med melkespannet og få teppet litt melk.

Meieributikken åpner i sommer, dermed får Røros en ny turistattraksjon. Dette blir en butikk for Rørosingene også, ikke bare turister.

-Vi prøver å legge til rette for at Rørosingene skal kjøpe seg årskort her på opplevelsesmeieriet, sier Trond.

Nye produkter

Rørosmeieriet utvikler stadig nye produkt, og de inviterer gjestene sine til å komme og smake på produktene og gi tilbakemeldinger om hva de ønsker å spise.

Det er veldig stor interesse for hvordan produktene på Rørosmeieriet blir til. Gangavstand fra sentrum gjør et opplevelsesmeieri mulig. Det er bakgrunn til at Rørosmeieriet er bygd i gangavstand til sentrum.

-Dersom vi hadde blitt for langt unna hadde det medført buss for de som skal besøke oss. Ihvertfall for turister. Hvert år har vi hatt rundt 1000 gjester som kommer innom oss bare for å høre om Rørosmeieriet og se hvor ho Ingrid Skancke leverte smøret sitt. Se hvordan vi driv. Se hva vi har klart å fått til ut tross små lokaler, og at vi har klart å få til en nasjonal lokalmat ut ifra lokalene her på Røros. Det vekker interessen til folk, sier meieribestyreren, som tror at det er et stort marked for den type turisme og besøk.

Mædi-smitte påvist i Trøndelag

fredag, 19 juli 2019, 16:54 av Tore Østby

Mædi-smitte er påvist igjen på sau i Trøndelag. Det er trolig samme virus som var aktivt i sauebesetninger i 2003, skriver Fylkesmannen i Trøndelag i en pressemelding.

Fylkesmannen deltok denne uka på informasjonsmøte om dyresykdommen sammen med Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

Vel 40 oppmøtte fikk høre om status og tiltak som iverksettes straks og framover. Fungerende regiondirektør Elisabeth Schei-Berg fra Mattilsynet orienterte om status. Det er påvist smitte på flere dyr og 24 besetninger er pålagt restriksjoner på drifta i Trøndelag. Det finnes ingen behandling eller vaksine mot sykdommen.

Jorun Jarp, Veterinærinstituttet, satte deltakerne inn i sykdommen, smitteveier og om påvisning av smitte som antistoffer i blodprøver. Sykdommen Mædi har lang inkubasjonstid. Det kan gå opptil seks år før sykdom bryter ut hos smittet sau og det gjør tiltak mot sykdommen langvarige og til dels usikre.

Seniorinspektør Kirsten Toubro fra Mattilsynet fortalte så om det praktiske omkring den massive blodprøvetakingen som vil foregå i høst og vinter fram mot ny beiteslipp der smitta dyr med avkom skal finnes og slaktes ut. Hun orienterte også om teknikk ved samling, flytting og selve blodprøvetakingen. Deltakerne i informasjonsmøtet var svært aktive for å finne gode løsninger.

Fylkesmannen v/Fylkesagronom Ivar Stokkan fortalte om erstatningsordningen som gjelder ved pålagt nedslakting av husdyr.

– Så snart Mattilsynet har gjort vedtak om pålagt nedslakting og det er utført, kan bruker søke om og få erstatning for disse med en fast sum pr dyr, fortalte fylkesagronom Ivar Stokkan.

Avhengig av smitteomfanget vil Fylkesmannen utbetale erstatning fortløpende for slaktede dyr.

I møtet ble det etterlyst vurderinger på om planlagte tiltak var effektive nok fordi smitte fra 2003 kan synes å ha overlevd i enkeltdyr fram til i dag. Mattilsynet svarte at de fortløpende vurderte alle mulige tiltak innenfor gjeldende regelverk for å nå målet om å fjerne smitten så raskt som mulig.

På informasjonsmøtet var det godt oppmøte av mange fra sauenæringen. Et tett samarbeid mellom næring og myndigheter er helt avgjørende for å lykkes med å bli kvitt dyresykdommen Mædi.

Lever ut forfedrenes drømmer

onsdag, 17 juli 2019, 8:38onsdag, 17 juli 2019, 7:00 av Tore Østby

I 1951 åpnet Erik Jonsson bakeri og konditori i huset han selv hadde bygd i Rørosveien 10 i Funäsdalen. I 16 år drev han stedet før det var slutt i 1967. 50 år senere, i 2017, ble det igjen åpnet bakeri og konditori i huset. Oldebarnet Andrea Skott Dahlgren driver nå Nya Jonssons bageri og konditori der, med effekter og bilder fra oldefars tid som miljøskaper i serveringslokalet. Flere av de gamle oppskriftene er også hentet fram igjen.

Effkter og utsyr fra tidligere generasjoner pynter opp. Foto: Tore Østby

Interessen for fine kaker fikk Andrea fra et annet hold, i et annet land. De to første leveårene bodde hun hos Besta på Vauldalen. Hver gang det var bursdag og andre selskap lagde Besta kjempefine bløtkaker. Det kunne være fotballkaker, sommerfuglkaker, smykkeskrinkaker og bamsekaker. Andrea Skott Dahlgren tok opp denne hobbyen etter at besta gikk bort. Flotte bryllupskaker er Nya Jonsosns Bageri og Conditori sin store spesialitet. Nya Jonssons bageri og konditori leverer også en del over grensen. Det blir også plass for noe av det gamle norske bakverket, og pjalten har fått innpass i Funäsdalen med oppskrift fra Besta.

Andrea legger vekt på å hente alt hun selger så lokalt som mulig. Det som ikke kan skaffes lokalt, skal være økologisk. Hun liker å prøve ut smaker fra naturen rundt seg. I fjor ble en iskrem med granskuddsmak en kjempesuksess.

Gammel prisliste viser mindre tall en dagens, men tok nok en større andel av innholdet i lommeboka.

– Granskuddene må være unge og lyse. Da er smaken best. I år tenker jeg å prøve en ny isvariant, med løvetannsmak, sier Andrea Skott Dahlgren til Rørosnytts sommermagasin.

Andrea Skott Dahlgren har ikke bare røtter På Vauldalen. Hun er også Brekkenspiller i fotball. En kneskade for to år siden har satt henne ut av fotballen en periode, men kanskje er det ikke lenge før hun tar på seg den røde drakta igjen.

Hun har helnorsk mamma fra Vauldalen, og helsvensk pappa fra Tännes. Hun har arbeidet både på Vauldalen og i Røros. Nå bor hun i Flon ved Bruksvallarna, og har skapt sin egen arbeidsplass. Hun har også skapt faste arbeidsplasser for tre til, og sysselsetter enda flere når det er høysesong. Andrea Skott Dahlgren lever ut sine forfedres drømmer, og lever godt med det.

Andrea Skott Dahlgren ønsker velkommen til Jonssons. Foto: Tore Østby

Eggen fikk Spesialitetsmerket

tirsdag, 16 juli 2019, 10:38 av Tore Østby

Eggen gårdsysteri i Vingelen ble tildelt Spesialitetsmerket under Rørosmats 20-årsfeiring, og kan dermed sette opp en ekstra stjerne i boka for osten Fjellblå.

Ysteriet har tidligere valgt bort Spesialitetsmerket og ikke brukt det, men nå mener Ola Eggen tida er der for å ta det i bruk.

– Det er jo artig å være i det gode selskap, og merket er et kvalitetsstempel på det vi gjør, sier Eggen, som blant annet får god markedsføring gjennom Matmerk.

Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmaten- og drikken. Merket skal i følge Matmerk løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken. Merket plasserer dermed osten fra Vingelen helt i toppsjiktet i norsk lokalmat. I Hedmark er det tidligere bare Pultost fra Løiten som har kvalifisert seg til merket. I fagjuryens begrunnelse heter det blant annet at osten er en vellaget håndverks-ost i særklasse og har en rik smak, med delikat syrlig avslutning.

– Fjellblå har vært med i mange år, og er kanskje den osten som også har utviklet seg mest i løpet av åra. Den selger også utvilsomt best, sier Eggen, og anslår at bortimot halvparten av de 110.000 litrene med melk de bruker til osteproduksjon, går nettopp til denne osten.

Mor lokalmat på Gjetbergsvollen

tirsdag, 16 juli 2019, 7:00 av Tore Østby

Det er mange grunner til at Røros har blitt Norges lokalmathovedstad. En av grunnene finner man om man tar av fra Fylkesvei 31 der det er skiltet til Harsjøen, og følger geiteskiltene innover til Gjetbergsvollen. Der ligger det en restaurant med plass til mer enn 200 gjester. På menyen står lokalmat, laget fra grunnen av mor lokalmat; Gunveig Harsjøen.

Gjetbergets matbord er en bugnende buffet bestående av mange forskjellige hovedretter, desserter, kaffe og kaker. Maten er hjemmelaget, og smaker også slik! Mange av rettene er basert på gamle tradisjonelle oppskrifter fra Rørosregionen, slik som surpølse, kjøttrull, flesk og kjøttrullsuppe, rømmegrøt og fisk, spekemat, skjørost og rømme, og mølske for å nevne noe.

Det startet i 1997. Gunveig åpnet dørene på familiestra, og serverte rettene som har vært laget til fest på gårdene i Rørosområdet. Restauranten lå langt fra folk, men omgivelsene og Gunveigs mat ga en opplevelse folk gjerne kjører langt for å oppleve.

I år tar hun fatt på sin 23. sesong, og åpnet restauranten 22. juni. Det blir servert mat der lørdager og søndager frem til og med 1. september. Det var mange buss-bestillinger allerede før Gjetbergsvollen åpnet for sesongen.

Mor lokalmat Gunveig Harsjøen. Foto: Tore Østby

Kald nytelse fra Galåvolden

mandag, 15 juli 2019, 7:00 av Tore Østby

Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.

Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg.
Foto: Tore Østby

Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.

Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.

Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.

Fabrikksjef Rune Krogh. Foto: Tore Østby

Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.

Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.

Kryddermagi og uttrykksfull dans

onsdag, 17 juli 2019, 15:01søndag, 14 juli 2019, 21:20 av Iver Waldahl Lillegjære

Masalamagic har vært på Røros siste uka for å holde kurs i indisk matlaging og Bollywood dans. De har som mål å gjøre indisk mat like folkekjær som pizza.

Masalamagic er en liten familiebedrift som ble startet på et skolekjøkken for 15 år siden, men som i dag omsetter for millioner. Den siste uka har de vært på Lysstrålesenteret på Røros for å lære bort indisk kokekunst og Bollywood dans. Niru Kumra som står bak Masalamagic har gitt ut to kokebøker, hvor den siste kom for snart to år siden, og har matserien Nirus Masalamagic som er indiske krydderblandinger og ferdigsauser.

– Vi ble invitert hit av Ann-Eliz Helld, innehaveren av Lysstrålesenteret, for å ha indisk temauke forrige gang vi var på Røros, sier Niru Kumra. Niru og datteren Amisha ønsker å gjøre det indiske kjøkkenet mer kjent utenfor de store byene, og tok derfor turen til Røros.

– Vi har vært her hele uken, det har vært Bollywood dans med Amisha datteren min, og vi har hatt minikurs i indisk matlaging, og indisk temakveld. Før middagene har jeg hatt foredrag for gjestene. De har fått høre om krydderne og maten de skal spise og hvordan krydderne er laget, forteller hun.

Niru og Amisha Kumra forteller om uken på Røros. Video: Iver Waldahl Lillegjære

Niru og hennes kurs blir ofte brukt av store bedrifter som skal etablere avdelinger i India til å ha teambuilding og samtidig lære om indisk kultur og mat. På kursene er det forskjellige mennesker som kommer, men de har gjerne allerede en forkjærlighet for indisk mat, forteller hun.

– På kursene så det mange forskjellige typer mennesker som kommer. Alt fra folk som er på jakt etter nye måter å tilberede maten på, til de som gjerne har prøvd seg på egen hånd men ikke fått det til. De er nysgjerrig på hvordan man lager disse rettene. Det er også gjerne folk som er opptatt av å lage sunn mat, og så vet man kanskje ikke helt hvordan man bruker krydderne i hverdagen, sier hun.

På dagtid har Niru og datteren Amisha stått i dagligvarebutikker i regionen og delt ut smaksprøver fra matserien til kunder. På Røros har de vært på Kiwi og Coop Mega.

– Det er mange eldre som prøvesmaker og som kjøper produktene våre. Ofte er de eldre mer konservative enn de yngre, og når de ender opp med å kjøpe produktene våre så er det ekstra gøy. Det handler om å gi gode tips, det er ikke uvilje det er snakk om, det er mer det at man ikke har kunnskap om hvordan det brukes, forteller Niru.

Bollywood dans

Amisha er lidenskapelig opptatt av dans, og håper å kunne gjøre en levevei av det. På Røros hadde hun kurs i Bollywood-dans og de som deltok hadde det veldig morsomt og gjorde store fremskritt i løpet av kurset.

– Bollywood-dans er en dans full av farger, kjærlighet, masse uttrykk og ren danseglede. Vi hadde cirka 20 mennesker på dansekurs den første dagen, og det er veldig morsomt fordi det er lett å få folk til å til å uttrykke seg fritt når de syns det er gøy. Det var veldig morsomt å se hvordan de utviklet seg fra starten av timen til de var ferdig. På bare en time hadde de stor fremgang. Fra å ikke vite helt i starten hvordan de skulle bevege seg til å ha mestringsfølelsen på slutten av timen. Veldig gøy å se, sier Amisha.

Amisha forteller om danseundervisningen og fremtidsplanene sine. Video: Iver Waldahl Lillegjære.

Jubileum

Senere i høst feirer de 15 års jubileumet til Masalamagic, fem års jubileum til matbloggen og gir ut tre nye produkter i serien Nirus Masalamagic. For de som ønsker å se dem tilbake på Røros kan Niru fortelle at det ikke er lagt noen konkrete planer om det foreløpig, men at de som vil ha en smak av indisk kryddermagi kan få flere av rettene fra kursene på kafe Lysstråle her på Røros.

– I forhold til Røros så har vi ikke lagt noen konkrete planer ennå. Ann-Eliz og jeg skal ha et oppsummeringsmøte før vi drar herfra, så ser vi hva det blir til. Mange har allerede uttrykt ønske om at vi må komme tilbake. Alle har ikke mulighet til å komme til Oslo, og vi kan ikke være overalt. Det at kafe Lysstråle tilbyr indisk mat til sine kunder, føler jeg er et viktig steg videre for oss. Vi når ut til mennesker på den måten som vanligvis ikke ville smakt vår indiske mat, forteller hun.

Under nattåpent hadde Niru boksignering på Amneus Boghandel med sin siste kokebok. Amneus har begge kokebøkene hennes i butikken hvis folk ønsker å prøve Niru’s kryddermagi på egen hånd. Masalamagic har også helgakurs i matlaging i Oslo for Rørosingene som ønsker å kombinere matlaging med storbylivet, og hvis man vil bevege seg etter den gode indiske maten kan også Bollywood dans stå på menyen.

Røros eldste spisested

søndag, 14 juli 2019, 7:00 av Tove Østby

Kaffestuggu er det eldste spisestedet på Røros. Historien startet i 1914. Da kom det representanter fra Tynset Mållag og Ungdomsforbundet Breidablikk til Røros. De var på utkikk etter lokale de kunne leie for å ha Kaffestuggu i.

De fikk leie lokaler litt lenger opp i Kjerkgata enn der Kaffestuggu ligger i dag. 1. januar 1915 ble Kaffestuggu åpnet, og et serveringssted som skulle få lange tradisjoner på Røros så dagens lys. Etter 5 år kjøpte Bergstadens Vel ut Mållaget. I 1924 tok de også over Breidablikk sin halvdel. I 1926 ble Kaffestuggu flyttet til der den er i dag, no. 32 i Røros Bergstad. Det var middagsservering oppe og kafévirksomhet nede.

Kaffestuggu holder til i en av de eldste bygningene i Bergstaden. Dette var en av de første tomtene som ble bebygd. Men man vet at gruvearbeider Zacharias Olsen satte opp et lite gårdsbruk der på 1600-tallet. I årenes løp har gården også hatt flere fornemme eiere: Hyttskriver, handelsmenn, feltskjærer, presteenke, overstiger, proviantskriver, sogneprest, sakfører, politimester, sorenskriver, bergkirurg og tannlege.

Det er ingen som kjenner hele historien til gården. Men man vet at også denne gården har en dramatisk historie fra 1600-tallet, fra da svenskene satte fyr på Røros i 1678 og 1679. Huset som Kaffestuggu er i ble satt opp andre halvdel av 1700-tallet. I 1748 kjøpte hytteskriver Peder Dybdal ved Femund hytte huset av Anders Erichsen. Siden den gang har gården hatt navnet Dybdalsgården.

Blårommet

Bergstadens Vel ga opp å drive Kaffestuggu for egen regning i 1976. De inngikk leiekontrakt med Røros Turisthotell, som tok over drifta 1. januar 1977. Kaffestuggugården er en av de få store gårdene på Røros man kan komme inn. I det blå-rommet er det original maling. I dette rommet hadde Johan Falkberget et eget standbord. Tidligere gikk serveringsdamene på Kaffestuggu rundt i svart kjole, hvitt forkle og hvit huve. Den tiden er forbi.

Andre periode

Sjef for Kaffestuggu i dag er Rolf Hamland. Dette er hans andre periode som sjef her. Første periode var han fra 1996 – 2001. Etter flere år som bilselger hos Slettum Bil kom Rolf tilbake til Kaffestuggu i 2016.

Rolf og de andre ansatte ved Kaffrstuggu får ofte spørsmål om historien til til det historiske spisestedet. Ved lag og tilstelninger blir gjestene ofte ønsket velkommen med ei god historie.

Lokalmat

Kaffestuggu kjøper mange lokale ingredienser. Ost fra Eggen Gardsysteri i Vingelen, kjøtt fra Rørosmat og Røros slakteri, reinsdyr fra reinsdyrslakteriene og melk fra Rørosmeieriet.

Kaffestuggu har kafé og middagsservering. Torsdag, fredag og lørdag har de åpent på kveldstid. Det er også mulig å ha selskap i de historiske omgivelsene. På menyen hos Kaffestuggu er det mange lokale retter. bl.a. surpølse. Kaffestuggu har arrangement der de serverer Røroskål.

– Mange Rørosinger kommer på slike arrangement, og hyttefolk er flinke til å bruk oss. Det setter vi innmari stor pris på. Kaffestuggu er blitt en stor del av Rørossamfunnet, sier Rolf Hamland.

Miljøfyrtårn

Kaffestuggu er en Miljøfyrtårnbedrift, det har de vært noen år. Bedriften skal ha fokus på miljøet på alt de gjør. Fra innkjøp av mat, energi, papirbruk og ved bruk av bil og fly i arbeid.

– Vi tenker miljø hver gang vi gjør noe, sier Rolf.

Kaffestuggu er en del av De Historiske spisesteder. Det gjør at de har sine egne standarer som de må holde.

Bakgården

Før var bakgården mot Kjerkgata ei stor flate. Uthuset som står der nå er bygd etter tegninger av Sverre Ødegaard. Bakgården blir ikke brukt bare om sommeren, men brukes ganske mye om vinteren også. Baren i bakgården er populær.

– Sverre Ødegaard satt ofte på Kaffestuggu og tegnet. Han var her neste daglig. Tegnet og planla. Han tegnet huset ute i gården på skissestadiet. Det har stått en stall eller fjøs der, sier Rolf.

Det er Sverre som har designet møblementet som er på Kaffestuggu. Det er kopi av gamle Rørosstoler.

Fele

I det grønne rommet henger ei fele som den som vil kan få spille på. Den mest prominente som har prøvd den på Kaffestuggu er Arve Tellefsen. Han spilte på den litt for seg selv da han var her under de første Vinterfestspill. Tilbudet «Kulturkafe med egen fele» ble etablert under Vinterfestspill i 2001. Det er fortsatt mulig å spille på fela dersom det kommer innom noen som ønsker det. I dette rommet henger bilder som Eli Wintervold har laget, biler laget av Terje Risberg og tre bilder som Sverre Ødegaard har laget.

Spøkelse

I årenes løp er det mange som har bodd i Kaffestuggugården. Rolf er sikker på at det spøker der. Han varsler når han går opp i 3. etasje.

– Jeg er usikker på hvem det er, men tror det er ei dame. Det er et godt spøkelse, sier Rolf, som legger til at han tror det bare er fantasi. Men at synske har opplevd ting på Kaffestuggu.

Kaffestuggu ligger i den gamle Mathisen- eller Rodeveta mellom Bergmannsgata og Kjerkgata.

Rolf holder ei drakt som serveringsdamene brukte tidligere. Foto: Tove Østby

Glimt fra nattåpent

lørdag, 13 juli 2019, 11:20lørdag, 13 juli 2019, 10:45 av Iver Waldahl Lillegjære

I går kveld hadde Røros Handelsstand sitt tradisjonelle sommerarrangement Nattåpent. De fleste butikkene i gatene og på Domus kjøpesenter hadde åpent til kl. 24:00. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister. Denne fine julikvelden var det aktiviteter, livemusikk og liv i sentrum.

Her er noen glimt fra Nattåpent 2019: