Oppfyller folks bolig- og hyttedrømmer

Tommy Nyrud er født og oppvokst på Røros, og han bodde her i 19 år frem til han gikk ut videregående. Tommy tok eiendomsmeglerutdanning på BI i Trondheim, og bodde i Trondheim i 9 år, før han flyttet hjem ved årsskiftet 2016/2017. Tommy jobber for Eiendomsmegler 1 på Røros, som er ett av 29-30 kontor spredd i Trøndelag og Møre- og Romsdal. De er eid av Sparebank 1 Midt-Norge, Sparebank 1 Nordvest og Sparebank 1 Søre Sunnmøre, og er et datterselskap der.

Tommy har jobbet som eiendomsmegler i snart 10 år. Tommy har samboer og et barn. I tillegg til å være født og oppvokst på Røros, er mor til Tommy ålbygg og samboeren er fra Haltdalen. Dermed har han god kontroll på området som han selger eiendom i. 

– Kjennskap til områdene, og kjennskap til folket er både trivelig, nyttig og bra. Folk som kommer på visning, spør ofte om nærområdet. Da man jobbet i Trondheim ble man bare overfladisk kjent. Oppå her merker man det aller best på hyttesiden og med innflyttere. Folk er opptatt av turområdene. Det er litt mer pondus når man har vært der mange ganger selv, og faktisk har opplevd det. Det er kanskje det jeg ser på som den største fordelen med å være født og oppvokst oppå her, at man har vært på alle plassene og kjenner til dem, sier Tommy Nyrud.

Startet i Trondheim

Tommy begynte som eiendomsmegler i Trondheim. Da han flyttet hjem til Røros, ble det en overgang til å jobbe i et mindre marked, både geografisk og med færre innbyggere. Det bygges ikke voldsomt mye nytt på Røros, men det er en jevn sirkulasjon. Det varierer mer på mindre plasser som Os og Ålen, der går det mer i rykk og napp.

Røros er kjent, og på hyttesiden selger Rørosnavnet en del. Det merket Tommy allerede da han jobbet i Trondheim. Folk har gode assosiasjoner til Røros. Det synes han er artig.

– Det er noe solid over Rørosnavnet. Solid og kvalitet – det tror jeg folk tenker. Den største konkurrenten til kollegaen på Oppdal er Røros. Oppdal har alpinbakkene, Røros har mer å tilby av ting som skjer, levende sentrum, kulturliv og er kanskje et litt roligere sted, sier Tommy

Eiendomsmegler 1

Eiendomsmegler 1 var tidlig ute på det å spesialisere seg, og etablere seg i distriktet. I Trondheim har de 7-8 kontor, som med spesialister i hver bydel. De årene Tommy jobbet i Trondheim tok han ikke på seg oppdrag på Røros.

– Man må være en del av dagliglivet, jungeltelegrafen er sterk. Ryktebørsen er viktig når man skal omsette eiendom. Da må man være i det nærområdet man selger i. Den konsekvensen har Eiendomsmegler 1 tatt tidlig, og det ser man har lønt seg over alt der de er tilstede, sier han.

Tommy samarbeider godt med Eiendomsmegler 1 Innlandet på Tynset. Der justerer de litt etter kapasitet. Dersom Tommy har kunder som skal selge på Os, Tufsingdalen eller Tolga, og han føler at han ikke har kapasitet til det ringer han Tynset kontoret, og motsatt dersom de har mye en periode så ringer de Tommy.

— Man får også sett en del plasser som man ikke har vært på før. Det er mange seterveier rundt omkring inn til der det ikke er naturlig å ta en søndagstur, dersom du ikke vet om det. Man merker ofte når man kommer dit, at dette har jeg hørt snakk om i en eller annen sammenheng, men aldri vært der. Sjarmen er variasjonen. Det blir ikke kjedelig.

Møbler

Tommy anbefaler de aller fleste å ha møblene stående når bildene til salgsprospektet skal tas, slik at det ser ut som et hjem. Det blir lettere for folk som skal kjøpe å forestille seg hvordan de kan ha det. Så langt det praktisk lar seg gjøre, anbefales det altså å selge møblert. Eiendomsmegler 1 Røros har et godt samarbeid med Fagmøbler Røros som møblerer dersom det som skal selges ønsker andre typer møbler eller allerede er flyttet ut. Fagmøbler har utdannet interiørkonsulent som kan møblering og som har kapasitet til å gjøre den jobben.

Senker skuldrene

Rundt juletider er det ofte ei roligere tid i markedet oppå her. Hovedsakelig flytter folk fordi behovene endres, ofte i forbindelse med sommerferie, skolestart med inn og utflytting der. Det selges mest bolighus før og etter sommeren.

– Jul er nok en periode vi meglerne får senket skuldrene litt, og hentet oss litt inn igjen. Da har det stort sett vært jobbing de fleste ukedager og helger siden sommerferien. Men sitter man på en eiendom som man skal selge trenger det ikke være noen dum tid for konkurransen er mindre, det er færre objekter ute både på bolig- og på hyttesiden. Det trenger ikke å være dumt å gå mot strømmen, sier Tommy.

Drømmeboligen

Det er forskjellig hva folk går etter når de skal finne drømmeboligen sin. Mange unge tilflyttere havner i Gjøsvika. Det tror Tommy har med at bygningsmassen er nyere. Når man er usikker på perspektivet er det praktisk å kjøpe en nyere brukt bolig. For om du blir på Røros i 2, 5 eller 10 år vil boligen kun ha behov for normalt vedlikehold og man trenger ikke å gjøre noen store oppgraderinger. Selv om inngangsbilletten er dyrere på en nyere bolig, så gjør det at månedskostnaden er forutsigbar.

Samfunnsutbytte

Eiendomsmegler 1 Midt-Norge er som sagt eid av ulike Sparebank 1-banker som igjen i stor grad er eid av folket. Tommy synes det er artig at de er en del av et konsern som gir et stort årlig samfunnsutbytte og er med å støtte opp mye lokalt, til lag og foreninger som ønsker å få til noe. Der ønsker de å være en bidragsyter. Banken har bra med midler som deles ut, også lokalt. Tommy oppfordrer alle til å følge med når det kommer nye søknadsrunder, og legge inn en søknad.

– Jeg synes det er artig som lokal megler og som lokalbank, å få gi tilbake igjen til de som bor her, og som er flinke til å prøve å få til ting, sier Tommy.

Eiendomsmegler 1 sitter samlokalisert med Sparebank 1 som har 6 rådgivere lokalt på Røros og i Holtålen. Kollegaene i Sparebank 1 Regnskapshuset er også en stor aktør. Innenfor konsernet tilbys altså både megling, bank og regnskap. Det er to ansatte i Eiendomsmegler 1 på Røros, men de har ca 290 kollegaer i Midt-Norge.

Sparebank 1 SMN. Foto: Tove Østby


Frost en unik suksess

Siden Anna, Frank, Svein Inge og Birgitte startet Frost 654 m.o.h AS i februar 2005 har mye skjedd.

Stor trivsel

Vi flyttet til Røros vinteren 2004, og vi skulle egentlig bare bo her i ett år, forteller Anna Norvik. Men vi trivdes så godt at vi bestemte oss for å flytte hit. Etter det har vi aldri sett oss tilbake, og aldri angret et sekund på at vi flyttet, fullfører ektemannen Frank Norvik.

Nå begynner barna å bli store og de har hatt en fantastisk oppvekst på Røros. Vi får ikke lovprist Røros-skolen, lærerne der, kulturlivet og idrettsmiljøet godt nok på Røros, vi er svært takknemlige som har fått oppleve dette, sier ekteparet Norvik. 

Røros er unik med sin urbanitet, verdensarv, næringsliv med alt fra storindustri til et dynamisk lokalmatmiljø – og nærhet til natur som daglig kan ta pusten fra deg, sier Frank, og alle værtyper har sin sjarm, fra late julidager til blikkstille frostkalde desemberdager.

Arbeid og tilflytting

Begge jobbet de første månedene på Erszcheidergården hos Franks mor, Elin Norvik, men det unge paret fant fort ut at det var ugunstig at begge jobbet i hotell- og restaurantyrket da de også hadde Sara på 1 ½ år med på flyttelasset. En klesbutikk kom til salgs og Frank og Anna så muligheten til å skape sin egen arbeidsplass. 

Frank hadde lang erfaring fra motebransjen var en av gründerne til de kjente motebutikkene Retro i Trondheim, der Anna jobbet i administrasjonen. 

Butikken på Røros ble kjøpt, og de fikk med seg vennene, ekteparet Svein Inge og Birgitte Sølvik som også flyttet opp fra Trondheim. Medgründerne Svein Inge og Birgitte har nå solgt seg ut og flyttet hjem til Oppegård.

Skjær i sjøen

Et skjær i sjøen ble det like rundt oppkjøpstider, Anna fant ut at hun var gravid med sitt andre barn, og dette passet dårlig inn i oppstart som ville kreve mye. Men medeierne Svein Inge og Birgitte tok dette fint og kom til Røros likevel. 5 måneder etter oppstart ble yngstegutten Jesper født, Jesper er nå 13 ½ år. Eldstedatteren til Anna og Frank Sara er nå 16 år og bor på hybel i Trondheim, men hun er hjemme hver helg og jobber på Frost Dame, noe hun har gjort siden hun var 13 år.

Familiebedrift og ny medeier

Ny på laget sammen med Anna og Frank Norvik er Rikke Loik Norvik, niesen til Frank. Rikke er 26 år og kommer fra Vinje i Telemark og har bodd på Røros i snart 6 år. Hun begynte som deltidshjelp på Frost dame samtidig som hun jobbet på Erzscheidergården. Da muligheten til å kjøpe seg inn bød seg for snart 4 år siden slo hun til. Rikke er butikksjef på Frost Herre i tillegg til at hun er leder i Handelsstanden på Røros.

Jeg trives veldig godt på Røros og har fått mange gode venner her, forteller Rikke. Rikke har høyt aktivitetsnivå og er ekstrem sosial og hun er bla. meget aktiv i Røroscrew, en gjeng med mange ungdommer, både Rørosinger og tilflyttere, over 40 stk. Her arrangeres det sammenkomster av mange slag og mange mener at Røroscrew har blitt en svært viktig del av integreringen av unge tilflyttere til Røros, bla. for alle «Trainee`ene» som årlig kommer til Røros.

Stor omsetningsvekst

De tre siste årene har Frostbutikkene i Kjekgata økt omsetningen med godt over tre millioner, noe som er unikt i et tekstilmarked som stagnert nasjonalt, men altså ikke her på fjellet. I tillegg til å omsette godt, leverer Frost gode resultater, og de tror 2019 blir et rekordår.

Vi har lyktes godt på flere arenaer sier daglig leder Anna Norvik. I vår pusset vi opp damebutikken for mye penger og dette ble en suksess med det samme. Men i tillegg til bra handel i butikken så lykkes Frost svært godt på nett om dagen, deres portal www.frostroros.no har blitt en kjempesuksess, og i oktober solgte vi dame og herrevarer for over 600`000,- på nett, noe som er ny rekord for en måned for oss, forteller Anna Norvik.

Jeg har også lyst til å berømme våre dyktige og lojale medarbeidere, sier Anna. De jobber hardt og mye, og de stiller opp når det er behøvelig. Uten alle de dyktige folkene hadde vi aldri vært der vi er i dag.

Høyt aktivitetsnivå 

I tillegg er Frosteierne og ansatte flinke til å skape aktiviteter. Det siste halve året har de arrangert stor fest i butikken, «Byggeplassfest» med et av Sveriges mest kjente coverband «Patricks Combo» og nesten 200 gjester. For en stund tilbake var det det besøk av det kjente norske motemerket «Holzweiler» med kveldsåpent i damebutikken med servering av både lokalmat og god drikke fra Røros Bryggeri. I starten på November pakket Rikke en storbil med herreklær og dro til Vinje hvor hun hadde «Pop-Up»-butikk og moteshow med stor suksess.

Det er viktig å ha stort aktivitetsnivå sier Rikke og Anna i kor, mye av vår omsetning kommer på aktiviteter utenom vanlig åpningstid, supplerer Frank. En ting er omsetningen man skaper på aktivitetene, men like viktig er synligheten og markedseffekten av disse «stuntene».

Det er særlig på dame at omsetningsveksten er stor, i år ligger vi godt an til å øke fra fjorårets rekordår med ca 15 %, men også herrebutikken fortsetter økningen i 201, forteller daglig leder Anna Norvik.

Høyt ambisjonsnivå

Fremtiden for den klassiske butikken er mer usikker enn noen gang og man skal følge med i timen for å kunne tjene penger i fremtiden. Netthandelen rammer Røros like hardt som alle andre steder i verden. Frost har tenkt å ligge i forkant av denne utviklingen.

Detaljhandelen er i forandring, og det har den vel egentlig alltid vært, slik som alle andre bransjer også er, sier Frank. Han forteller at Frost ønsker å være i forkant av utfordringene som kommer, og at de pr dags dato jobber konkret med to nye prosjekter for å sikre utvikling i fremtiden. Ett av prosjektene innebærer bruk av ny teknologi, og etter hvert teknologi som ikke en gang er oppfunnet ennå, supplerer Norvik. Det er ambisjonen.

Det er ingen grunn til at vi ikke kan skape en stor og bærekraftig bedrift med enda flere arbeidsplasser på Røros som bruker fremtidens teknologi, sier Anna.

Gledet seg til jul

Det er hardt arbeid å drive butikker på Røros, både Anna og Rikke jobber minimum 3 av 4 lørdager pr måned og de er aldri hjemme før nærmere kl. 18.00 på ukedagen og da kommer juleferien godt med. I førjulsstriden gledet hele gjengen seg til jul.

Rikke har 14 dagers juleferie hvor turen først gikk til Vinje og mamma og pappas gode hjem med masse hjemmelaget mat. I mellomjula drar hun og noen venninner til Belgia og feirer nytt år der. Jeg gleder meg veldig til jul og nyttår, sier Rikke, etter en lang og arbeidskrevende høst skal det bli godt å komme hjem til mamma og pappa, men nyttårsaften i Belgia blir nok veldig gøy, sier en oppstemt Rikke Loik Norvik.

– Vi feirer julen hjemme med huset fult av folk, sier Anna. Det er både familiebesøk fra fjern og nær og gode naboer rundt middagsbordet på julaften forteller Anna. Frank er kokk og lager pinnekjøtt fra både Røroskjøtt og Rørosrein sammen med nydelig kålrotstappe med mye Rørossmør i. 1. juledag drar vi fire i familien på hytta og nyter noen rolige dager sammen med masse alpint, langrenn og god mat, forteller Anna med stjerner i øynene. Jula er året høydepunkt for alle oss i familien, da har vi endelig mye tid til hverandre. Både Frank og jeg kjører inn til Røros noen dager for å jobbe, men vi tilbringer hele mellomjula og nyttår på hytta. På nyttårsaften bruker vi få besøk av gode venner fra Røros og Sverige og da spiser vi en stor kalkun, åååå som jeg gleder meg avslutter Anna.

Sparer milliarder etter forskning på Røros

Oppsiktsvekkende resultater etter veiforskning på Røros, gjør at det er mulig å spare milliarder på kommende veiprosjekter. Høsten 2016 ble det bygget ti felt med ulike frostsikringslag i Havsjøveien på Røros. Det ble brukt både forskjellige graderinger med steinmaterialer og egne felt med isolerende materialer i form av Leca lettklinker og Glasopor skumglass. Resultatene av forsøkene viser at en konstruksjon med lettklinker eller skumglass kan dimensjoneres betydelig tynnere enn det dagens veistandard legger opp til.

Det forskerne har funnet ut er at effekten av å bruke isolerende masser er enda bedre enn tidligere antatt. Det betyr at tykkelsen på veiene kan reduseres betydelig i forhold til dagens praksis, noe som gir store gevinster både med tanke på fremdrift og økonomi. Dette gir også store miljøbesparelser.

Dette betyr at man kan bygge veier med frostisolering, bærelag og dekke som til sammen er 120-130 centimeter tykt. Til sammenligning vil dagens retningslinjer gi en tykkelse på ca 2,0 meter.

Det er NTNU sammen med Statens vegvesen, Bane Nor, SINTEF, Universitet i Laval, Leca Norge og Glasopor, med støtte fra Forskningsrådet som har gjennomført prosjektet.

Forsøksveien ble bygd av Veiteknologisk laboratorium på NTNU. Prosjektet i Havsjøveien ledes av Professor Inge Hoff. Jan Erik Molde var på stedet og monterte sensorer og måleinstrumenter. Rørosnytt var til sted da prosjektet ble satt i gang i 2016.

Jan Erik Molde intervjuet av Tore Østby.

10 år siden Stockholmsruta

Air Leap, som skal fly Røros – Oslo fra første april, har varslet at de planlegger flyvninger mellom Røros og Stocholm. Det er store forventninger til dette både på Røros og i Funäsdalen. Dette skjer 10 år etter at det ble gjort forsøk med ei charterrute mellom Røros og den svenske hovedstaden.

Flyvningene mellom Røros og Stockholm kom istand på grunn av et samarbeidsprosjekt mellom Destinasjon Røros og Destinasjon Funäsdalen. Det ble et kostbart prosjekt for det offentlige, næringslivet og flyselskapet som sto for flyvningene. Interreg bidro med fire millioner kroner til prosjektet, og kommuner, fylkeskommune og lokalt næringsliv gikk også inn med fire millioner.

For ti år siden, var planleggingen i full gang mot en planlagt åpning 28. januar 2010. Rørosnytts redaktør var til stede på åpningsdagen for TV-Røros, og kom tilbake fra flyplassen med denne reportasjen:

Det var et femti seters Fokkerfly som gikk på ruten mellom Røros og Stockholm. Markedsføringen av ruten sto ikke i stil med de store investeringene, og med lite ressurser til rådighet, klarte ikke de involverte å skaffe nok passasjerer. Enkelte avganger med fulle fly viste at det fantes et potensiale, men det gikk også flere nesten tomme fly og charterruten ble lagt ned etter en sesong.  Flyselskapet Skyways Express brukte et av sine Fokker 50-fly med plass til 50 passasjerer på ruten.

NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage as

NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm.

Omvisning i produksjonen hos Røros Dører og Vinduer i regi av NMCC. Foto: privat

Med 16 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd starter 5 av bedriftene i Rørosklyngen Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) og SINTEF Digital forskningsprosjektet BeneFIT våren 2020. Prosjektet handler om utvikling av dynamiske løsningsrom og vil styrke industribedriftene på masseprodusert skreddersøm. 

Industriklyngen bestående av 10 bedrifter på Røros og Os er den største forskningsarenaen for masseprodusert skreddersøm i Europa. Klyngen samarbeider om forbedrings- og kompetansehevingsprosjekter på en rekke områder, med Rørosregionen Næringshage som tilrettelegger og administrator. Klyngebedriftene Røros Dører og Vinduer, Røros Produkter, Røros Metall og Flokk har tidligere jobbet sammen i de to prosjektene ARMS og CustomR for å bli god på forretningsstrategien masseprodusert skreddersøm. Nå kobler Røros Tweed seg også på og de fem bedriftene skal samarbeide om BeneFIT-prosjektet som en videreføring av ARMS og CustomR. 

SINTEF har identifisert tre kriterier for suksessfull masseprodusert skreddersøm: Robuste prosesser, valgnavigasjon og dynamisk løsningsrom. Robuste prosesser og valgnavigasjon ble utviklet i ARMS og CustomR. Nå vil de 5 bedriftene i NMCC finne rasjonelle verktøy og evalueringskriterier for å styre løsningsrommet. Hovedmålet for forskningsaktivitetene i BeneFIT er å utarbeide og teste en metodikk for dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom tilpasset vareproduksjon i Norge.

Prosjektet starter opp i første halvår 2020 og løper til første halvår 2024. Klyngebedriftene legger inn mye egeninnsats og finansierer dermed størsteparten av forskningsprosjektet selv. Støtten fra Norges Forskningsråd går til å dekke timene som forskningspartner SINTEF legger ned i prosjektet. Prosjektet består av 7 arbeidspakker som handler om trendutvikling og kundepreferanser (1), smarte produkter (2), nye forretningsmodeller (3), analyse av prosesskapabiliteter (4), metodikk for dynamisk løsningsrom (5), et PhD-prosjekt (6), og til slutt resultatspredning til lokal, nasjonal og internasjonal industri (7). 

SINTEF Digital har ekspertise og nettverk på masseprodusert skreddersøm og er FoU-partneren i prosjektet. De ser på BeneFIT som en unik mulighet til å lage ny teori på dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom som er det minst utviklede området innen masseprodusert skreddersøm. 

Med Røros-klyngen og de fem deltagende bedriftene har man rike case og den beste arena for å utvikle fagområdet videre, skriver seniorforsker Lars Skjelstad i prosjektbeskrivelsen. 

Røros Dører og Vinduer har stått i spissen for prosjektene ARMS og CustomR i samarbeid med de angre deltagerne. Bedriften er prosjekteier for BeneFIT og vil jobbe med å utvikle og teste nye løsninger for å bedre styre løsningsrommet. 

Løsningsrommet er viktig for oss å styre, både i form av å øke det, men også å redusere etter kundenes endrede behov. Ved å være i fremkant av utviklingen og etterspørselen vil vi kunne tilfredsstille kundene enda bedre fremover, skriver daglig leder i Røros Dører og Vinduer Tor Lømo-Hansen.

16 millioner fra Forskningsrådet

Røros Dører og vinduer har fått 16 millioner kroner til forskning og innovasjon fra Forskningsrådet. Dører og vinduer får støtte til prosjektet BeneFIT – utvikling av dynamiske løsningsrom. Forskningsrådet deler ut midler til forskning og innovasjon i næringslivet.

Totalt skal 1,25 milliarder kroner investeres i de beste prosjektene. Pengene går til kreftforskning, svømmetrening for sunnere laks, en ny metode for å bevare snøen i alpinanlegg – og mye annet.

– Forskning og innovasjon blir stadig viktigere når vi skal omstille oss. Vi ønsker at flere bedrifter skal satse og investere for å utvikle fremtidens næringsliv. Pengene skal bidra til at bedrifter tør å satse på prosjekter som gir store verdier til samfunnet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forskningsrådet mottok totalt 352 søknader fra bedrifter i alle fylker. Bedriftene som har søkt driver i hovedsak innenfor industri og tjenester, hav, petroleum, miljøvennlig energi og CO2-håndtering, og mat og landbaserte bioressurser. I utlysningen er bærekraft et viktig element. For å kunne velge søknadene som har best faglig innhold og størst muligheter til kommersiell suksess, bruker Forskningsrådet fageksperter på aktuelle fagområder i fra hele verden.

Mangfold av prosjekter
– Det er ikke bare bedriftene selv som tjener på at det forskes mer. Det er viktig for hele samfunnet. Forskning og utvikling skaper ny kunnskap og nye løsninger som etter hvert blir tilgjengelig for andre bedrifter, og som kan skape gode økonomiske ringvirkninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

– I denne utlysningen er bærekraft også et viktig element. Alle søkerne må vise at prosjektet deres bidrar til en løsning på i hvert fall ett bærekraftmål, sier hun. – Dessuten er det positivt at prosjektene legger vekt på digitalisering. 

Det er et mangfold av prosjekter innenfor en rekke spennende områder som får forskningsstøtte.

For eksempel får Lerøy Seafood rundt 6 millioner kroner til et prosjekt for å forske på hvordan man kan gjøre laksen sunnere ved å sette ut unglaksen (smolten) i basseng med vannstrøm. Det skal gjøre den sterkere og sunnere og bidra til at den trenger mindre medisiner når den senere settes ut i sjøen.
Et annet eksempel er Arctic Coat AS, som får 4,4 millioner kroner for å utvikle et system for å dekke til og bevare produsert og naturlig snø i og utenfor sesongen i alpinanlegg. Det skal gjøre at anlegget er bedre rustet mot skiftende vær, som det kan bli mer av fremover. Oslo Vinterpark Tryvann er en av samarbeidspartnerne.

– Det er inspirerende å se at interessen er stor, og at det er mange gode søknader fra mange ulike typer bedrifter, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.  

– Jeg tror vi nå alle har fått en tydeligere bevissthet om at forskning ikke bare er folk i laboratorier med hvite frakker. Hvis man bruker vitenskapelig metode, hvis man jobber systematisk for å skape ny kunnskap og nye muligheter, ja da driver bedriftene med FoU-støttet innovasjon, sier Røttingen. 

Forbereder live TV fra Røros

TV-produksjonsselskapet Maverix ved Ola Gråberg og Jarle Marøy er på Røros for å forberede internasjonale TV-sendinger fra Femundløpet 2020.

Årets Femundløp er det første året hvor man er med som en del av Aker Biomarine sin satsing på hundekjøring som TV-sport, ​​Qrill Pet Arctic World Series i langdistanse hundekjøring, eller QPAWS for kort.

– Det blir en stor operasjon her under løpet med både helikopter og flere team ute i løypa, sier Ola Gråberg COO for Maverix(ansvarlig for alle pågående prosjekter). Gråberg var med å produsere TV-sendingene fra Femundløpet i 2017 som ble sendt på TV2, og har tidligere hatt ansvaret for X-Games og OL-sendingene i TV2.

– Dagslyset er viktig for oss, og under starten i Kirkegata kommer vi til å ha to til tre kameraer akkurat der starten er, og så har vi et kamera oppe i svingen, hvor vi hvert år håper på litt action. I tillegg har vi helikopteret som kommer til å å være operativt fra racestart og vi kommer til å plassere de øvrige teamene våre ut i løypa mot neste sjekkpunkt, sier Gråberg.

Maverix er et produksjonsselskap hvor halvparten av de ansatte kommer fra TV2, og de fire partnerene på eiersiden er Arne Hjeltnes, Jan Ove Aarsether, Linda Norheim og Paal Tarjei Aasheim. De kommer til å ha ansvaret for produksjonen av alle løpene i QPAWS serien denne sesongen.

Jarle Marøy er tidligere sjefsprodusent i TV2 og har hatt ansvaret for flere liveproduksjoner enn de fleste. Han er imponert over den frivillige innsatsen som legges ned under Femundløpet.

– Det er bare så fantastisk bra at det er så mange frivillige, jeg tar bare av meg hatten for dem, utrolig kult, og en skikkelig dugnadsånd. Der Ole og jeg bor er vi ikke vant til slikt, sier Marøy.

Daglig leder i Femundløpet Jon Anders Kokkvoll sier at tv-sendingene vil synliggjøre både løpet og regionen.

– Dette åpner jo helt andre muligheter for å synliggjøre Femundløpet og regionen vår. Det skal sendes live fra alle sjekkpunkt, og man skal produsere innhold fra de forskjellige destinasjonene som er knyttet opp mot løpet. Det vil øke synligheten til Femundløpet og alle våre samarbeidspartnere, og det er et vesentlig element for oss for å få en bærekraftig økonomi. Uten at Aker Biomarine har gjort denne satsingen ville det ikke vært mulig, sier Kokkvoll.

Ola Gråberg sier sendingene vil by på god tv-underholdning for alle som kommer til å følge løpet hjemmefra.

– Det er det som er så fascinerende med denne idretten er alle de forskjellige elementene som er tilknyttet den. Det er en livsstil, og det er en idrett med dype historiske røtter, men likevel en av de mest moderne idrettene du møter fordi kvinner og menn konkurrerer på like vilkår. Hundekjøring er å vende tilbake til naturen, det er fokuset på dyrevelferd, og alle disse elementene vil være med på å skape god tv underholdning, sier han.

Trippel Gaselle

Elektropunkt er Gaselle-bedrift for tredje gang. To av høstens Gasellebedrifter kommer fra Røros kommune, og i tillegg til Elektropunkt oppnådde Røros Varme AS denne utmerkelsen. Elektropunkt har sju ansatte, og omsetningen i fjor var 6.341.000 kroner, som er vekst på 117,83%.

Thomas Vikan Engesvoll og Rolf André Langen intervjuet av Tore Østby

Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. Totalt er det i år 3484 selskaper som tilfredsstiller vekstkravene. I år er Norge delt inn i fem regioner. I hver region kåres en vinner.

Kriterier for gasellebedrifter

  • Levert godkjente regnskaper
  • Minst doblet omsetningen over fire år
  • Omsetning på over en million kroner første år
  • Positivt samlet driftsreultat
  • Unngått negativ vekst
  • Vært aksjeselskap

Det er Dagens Næringsliv som kårer Gasellebedriftene.

Forbedret regularitet og vekst i november

Færre kansellerte fly ved Avinors lufthavn på Røros gir betydelig forbedret regularitet i november. Når en i tillegg tar med seg at Widerøe nå flyr flere flygninger pr. uke enn tidligere, er tallene i realiteten enda bedre.

Når det gjelder antall passasjerer fløy 2294 reisende via Røros lufthavn i november, en vekst på 1,3% målt mot samme periode i fjor. For året som helhet til og med november er antallet reisende 23764, opp hele 8% målt mot de samme 11 månedene i 2018. 

-I desember 2018 reiste 2330 passasjerer til og fra Røros med fly – holder tallet seg i årets desember måned passerer vi 26.000 reisende. Det er tall en må tilbake til Braathens-tida for å finne, Widerøe leverer svært gode resultater og økt nytte for samfunnet i vår region, sier lufthavnsjef ved Røros lufthavn, Gudbrand Rognes. Han legger til at på utviklingssida satses det på grønnere luftfart: Avinor-konsernet deltar aktivt i luftromsprosjektet Green Flyway, hvor et av delmålene er å etablere et testområde for bl.a. elektriske fly. Kanskje får vi snart se el-fly i lufta over Bergstaden?

Årets sikkerhetstips fra kontrolltårnet ved lufthavna på Røros, som drives av Avinor Flysikring AS:

Nettsiden www.dronelek.no inneholder gode tips til alle eiere og brukere av droner. Les deg opp på gjeldende regelverk og ta kontakt med kontrolltårnet eller lufthavna på Røros dersom du har spørsmål vedr. droneflyging.

-Om du planlegger å gi drone i julegave, er det viktig å sørge for at mottageren får informasjon om korrekt bruk av dronen, sier Rognes.

Drone i lufta over Røros, med klarering fra kontrolltårnet. Foto: Gudbrand Rognes.

Krever handlingsplan for restaurant- og matfag

I sommer besøkte Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) Røros og flere mat og reiselivsbedrifter. De hadde blant annet sommerjobb på Røros Hotell. Tilbakemeldingene var der, som overalt ellers i Trøndelag, at det er stor mangel på fagfolk innenfor restaurant og matfag. Årsaken er lav søking over flere år. Nå foreslår Kierulf en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.

Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) hadde en dags sommerjobb på Røros Hotell.i sommer. Foto: Tove Østby

Høyre fremmer saken som en interpellasjon som kommer opp i Fylkestinget onsdag. Her er interpellasjon i sin helhet:

Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) om matfag

En jury har nylig anbefalt at Trondheim og Trøndelag utnevnes til «European Region of Gastronomy 2022». Sammen med Michelinstjerner til Trondheimsrestauranter, suksess for lokal og kortreist mat, en reiselivsnæring som vokser raskt, veksten i fiske- og oppdrettsnæringen og flere andre initiativ viser dette litt av potensialet i mat- og reiselivsnæringen i Trøndelag. Samtidig sliter flere av skolene som tilbyr restaurant- og matfag med søkningen. I Nordland har dette ført til at fylket ikke har et eneste tilbud om matfag på de videregående skolene i 2019-2020. Næringsmiddelindustrien er Trøndelags største industrigren og utviklingen er positiv – 40 % av bedriftene svarer at de ønsker å bemanne opp kommende år (NAVs bedriftsundersøkelse 2018). Samme undersøkelse viser at det er stor mangel på kokker og servitører i restaurantnæringen.

Næringene sliter med å rekruttere faglærte fordi for få unge søker seg til RMfagene. Bedriftene etterspør mange flere lærlinger enn det er søkere. Og til tross for Michelinstjerner, lokalmatproduksjon og høye ambisjoner for matregionen Trøndelag har man over flere år ikke sett økning i søknadsmasse og rekruttering.

I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet. På lengre sikt burde vi ha en landslinje i restaurant- og matfag i samarbeid mellom en videregående skole og universitetsmiljøet som samlet de beste lærerkreftene og tiltrakk seg de mest talentfulle som ønsket å satse ekstra på å nå toppen. Innsatsen som ligger bak Michelinstjernene står ikke noe tilbake for innsatsen fra våre fremste idrettsstjerner. Men like viktig er rekruttering av fagfolk til vår viktige næringsmiddelindustri og til institusjonskjøkken.

Det er ikke minst samspillet mellom råvareprodusentene i hver eneste bygd, videreforedlingsindustrien og topprestaurantene som skaper utvikling i matnæringene. Og som gjør Trondheim og Trøndelag unikt. Samtidig representerer disse bransjene en mulighet for å utnytte kompetansen som våre Trøndelag fylkeskommune Click or tap here to enter text. Dokumentnr.: 201956602-12 side 2 av 2 nye landsmenn bringer med seg fra sin matkultur. Trønderske råvarer i kombinasjon med internasjonale mattradisjoner.

Skal vi oppnå bedre rekruttering må det også et samspill til mellom grunnskolen og den videregående skolen. Motivasjonen må skapes i tidlig alder. Matkultur er ikke bare næring. Det er også kultur, identitet og historie. Det gjøres flere tiltak for å bedre rekruttering til RM-fagene, senest prosjektet «Ung Matglede» i regi av Oi! Trøndersk mat og drikke som Hovedutvalg for Næring besluttet å støtte økonomisk. Men det haster med å gjennomføre konkrete tiltak på kort og lang sikt.

Skal Trøndelag vokse som mat- og opplevelsesregion trenger vi dyktige fagfolk som kan produsere, tilberede, servere og formidle historien som skaper den helhetlige opplevelsen. Spørsmål til fylkesordføreren: Er fylkesordføreren fornøyd med rekrutteringen til mat- og restaurantfag i den videregående skolen?

Forslag: Fylkesrådmannen bes utarbeide en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.