Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Martnaskruset går kjapt unna

av

Årets martnaskrus er blitt meget populært. Kruset har utviklet seg fra å være en kopp med gløgg til å bli årets utgave. I samarbeid med Rørosmartnan har kruset logoen til martnan og årets motiv med ferdasskrinet og ferdasfolket. Det passer godt til årets tema som er matkultur.

I fjor fant driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg illustratør Stian Tranung på Instagram. Han laget også martnaskruset for 2025.

– Det går unna. Folk handler bare verre, sier driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg.

Kjøper man kruset hos utsalget til Potteriet eller hos boden til Potteriet i Kjerkgata får man gravert inn årstallet, navnet sitt eller hva man ønsker å gravere inn. I boden blir kruset solgt med gløgg i.

Grønnfargen

Grønnfargen på koppen er rotfestet i trønderkeramikk-tradisjon. Grønnfargen lager Robin Schellenberg fortsatt med kobberoksid som han blander i dekorleiren. Det er en takknemlig farge som fremhever symbolene.

Robin vet ikke hvor mange krus han kommer til å selge under årets martna. Det tok helt av under julemarkedet. Da trodde han årsaken var Netflix-suksessen Hjem til jul.

– Nå er vi er heldige med været under Rørosmartnan også. Vi har solgt mye mere enn forventet allerede. Jeg har laget mye mere enn vi solgte i fjor, men jeg begynner å tvile på om det er nok likevel, sier Robin Schellenberg. Han legger til at han koser seg med å skrive på krusene. Skjønnskrift har han alltid synes vært artig. Nå får han lekt seg litt med det.

Her kan du høre intervju med driver Robin Schellenberg.

Hos Potteriet Røros kan man få gravert inn navn eller annen tekst som man ønsker på kruset. Under graveringen ser man pottemakeren i arbeid, som her det ble gravert inn signaturen til kunden.

Robin Schellenberg ble intervjuet av Tove Østby
I boden i Kjerkgata står Jessica Ottosson og Aksel Ottosson Nutti og selger martnaskrus. Foto: Tove Østby

Gørgodt comeback

av

Ivar Fiskvik og Gør-God AS har gjort et gørgodt comeback på Røros. Under Rørosmartnan har han restaurant i Eldresenteret, og på menyen står et vidt spekter av lokalmat. Matkunstneren var en sentral aktør i restaurantbransjen på Røros i mange år, før han og kona Turid flyttet til Nesodden i 2015.

Ivar og Turid har nå holdt sammen i 50 år, og hele tiden har de arbeidet sammen. De har flere ganger vært på Røros med matservering knyttet til arrangementer. De siste årene har de ikke vært her, men i år gjør Ivar og Turid et gørgodt comeback med lokalmatbuffet. I dag var restauranten svært godt besøkt, og gjestene skrøt uhemmet av maten de fikk i buffeten.

Ivar Fiskvik intervjuet av Tore Østby

– Det er kjempetrivelig hvert år

av

Inger Lise Engen Brukskunst fra Gjøvik er en utstiller som kommer tilbake til Rørosmartnan år etter år. I boden sin har hun steiner og krystaller, masse tresleiver og kjøkkenredskaper i tre, vinflaskeholdere, og en del ull som lammeskinnssåler og annen ull. 

På veggen i boden til Inger Lise Engen henger det mange velkommen-skilt som hun dekorerer selv. Skiltene har ulike motiv, blant annet natur og dyr. Hun selger også vinflaskeholdere med ulike artige tekster, blant annet vin og hytteregler. 

– Det er kjempetrivelig hvert år å være på Rørosmartnan, sier Inger Lise Engen, som har vært på Rørosmartnan siden 2003. 

Rørosmartnan er et veldig trivelig sted å være med trivelig publikum og trivelige arrangører, det er årsaken til at Inger Lise Engen Brukskunst kommer tilbake år etter år. 

Stiller spørsmål etter anbudsfadesen

av

Striden om bruk av anbud ved tildeling av oppdrag i helsesektoren fortsetter. Nå er det innholdet i anbudsutlysningen som kommer i fokus. Lars Haltbrekken (SV) har stilt spørsmål om dette til helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Vestre kan du lese i sin helhet nederst i saken.

Haltbrekken er svært kritisk til at pris i så sterk grad har vært avgjørende i anbudsrunden der Unicare Røros ble vraket som leverandør av rehabilitering av kreftsyke. Denne tildelingen ble stoppet av stortingsflertallet, og rehabiliteringen fortsetter ved Unicare Røros, gjennom at den tidligere inngåtte avtalen løper videre. Svaret fra Vestre viser at konkurransevilkårene ble endret etter utlysningen. Vestre svarer at vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått.

– I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst, skriver Vestre i svaret til Haltbrekken.

Anbyderne fikk ikke muligheten til å endre sine anbud etter at vilkårene var endret. 

Spørsmål fra Haltbrekken til Vestre:

Hvordan er det forenlig med kravet til forutberegnelighet og likebehandling at Helse Midt-Norge i en anbudskonkurranse om spesialisert rehabilitering har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne, og der forløpstider – som er et direkte prisdrivende element – samtidig inngår som en del av kvalitetsvurderingen, og hvilke tiltak iverksettes for å sikre at kvalitet faktisk får reell og selvstendig betydning i slike anskaffelser?

Begrunnelse

Gjennom innsyn i anskaffelsen har det kommet frem at Helse Midt-Norge har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent i konkurransen om spesialisert rehabilitering, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne underveis i prosessen. Samtidig inngår forløpstider i kvalitetsvurderingen, til tross for at forløpslengde er det mest direkte prisdrivende elementet i tilbudene.
Dette innebærer at kortere forløp gir betydelig uttelling på pris, mens eventuell reduksjon i kvalitet kun får begrenset betydning innenfor kvalitetskriteriet. Resultatet er at konkurransen i praksis favoriserer kortere og mindre ressurskrevende rehabiliteringsopphold, selv der dette kan være faglig omstridt. Dette avviker fra tilsvarende anskaffelser i Helse Sør-Øst, hvor forløpstider var fastsatt på forhånd og kvalitet ble vurdert som et selvstendig faglig kriterium innenfor en kjent vekting. Når et sentralt prisparameter både påvirker pris direkte og samtidig inngår i kvalitetsvurderingen, uten å være kommunisert, reiser det alvorlige spørsmål om forutberegnelighet, likebehandling og om leverandørene har hatt et forsvarlig grunnlag for å utforme sine tilbud.

Svar fra Vestre

Helse- og omsorgsdepartementet har forelagt dette spørsmålet for Helse Midt-Norge RHF, som opplyser om følgende:

Jan Christian Vestre Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet

«I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst. 

Vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått. Det fremgikk klart av tilbudene at alle leverandører hadde levert godt på kvalitet, mens det var store forskjeller i tilbudt pris. Vekting ble benyttet for å få en enhetlig og objektiv evaluering av pris og kvalitet. Dersom flere av tilbyderne ikke hadde oppfylt eller skåret lavt på kvalitetskravene, så ville kvalitet veid tyngre enn pris i evalueringen. 

Kvalitet ble vurdert opp mot måloppnåelse på definerte krav som understøttet god klinisk praksis. I anskaffelsen ble det ikke åpnet for å premiere tilbud som gikk utover de forhåndsdefinerte kvalitetskravene, ettersom det ville innebære å akseptere ressursbruk som ikke er etterspurt ut fra et kost–nytteperspektiv. Når alle konkurrerende tilbud skårer godt på de oppgitte kvalitetskravene, vil pris være et viktig element som skiller tilbydere. Endelig tildeling ble fastsatt etter en samlet vurdering av alle tre tildelingskriteriene: Kvalitet, pris og lokalitet.»

Eventyrstart på Rørosmartnan

av

Dagens åpning av Rørosmartnan var en eventyrlig opplevelse. Det var veldig mye folk som fikk oppleve en helt ny åpningsseremoni regissert av Kirsti Sæter. Hestenes innmarsj, folkedans og Rørossangen var selvfølgelig med, men det var mange nye koster i sving. Showet ble ledet av Karianna Sommero. Hun markerte seg med vakker sang og god programledelse.

Karianna Sommero intervjuet av Tore Østby

Etter at Isak V. Busch ble valgt inn på Stortinget har Røros fått ny ordfører. Dermed kunne Samira Buljubasik for første gang ønske velkommen til martna og introdusere den som foretok åpninga.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

Stortingsrepresident Masud Gharahkhani (Ap) gledet seg over å ha fått den store æren å åpne årets Rørosmartna.

Masud Gharahkhani intervjuet av Tore Østby

Rørosmuseet står for 80 arrangementer

av

Åpningsseremonien for Rørosmartnan foregår på Rørosmuseets gårdsplass Malmplassen. Rørosmuseet er tungt inne i arrangementet også, og i løpet av fem dager står de for 80 arrangementer. Programmet er både innholdsrikt og variert med aktiviteter, utstillinger, foredrag, omvisninger og konserter hver dag.

Arrangementene fore går i Smelthytta, Kurantgården og på Doktortjønna. Rørosmuseet har tatt over driften av familieparken, steinhuset og de andre bygningene i området.

Kirsti Sæter er avdelingsleder for verdensarv og formidling. Hun sier det skal skje mye spennende i familieparken og steinhuset de neste dagene.

God følelse rett før åpninga

av

I går, i natt og i morgentimene i dag har folk strømmet til Røros. Klokken 12 skal stortingspresident Masud Gharahkhani åpne Rørosmartnan. Som vanlig er martnasgeneral Lillian Sandnes spent rett før åpning, men i år har hun en veldig god følelse. Hun rapporterer om god kontroll på alt, og forventer at det kommer veldig mye folk i år.

Har laget Pippi til martnan

av

Driver av Lille Røros, Ragnhild Bjerkan, har laget Pippi Langstrømpe til årets Rørosmartna.  Ragnhild har hatt Pippi-ting i butikken sin i flere år, nå er Pippi på plass også utenfor butikken. Ragnhild har skåret ut Pippi i kryssfiner, malt ho og håper at hun blir til glede for barna under martnan og utover vinteren. 

– Når nissehuset plukkes ned så synes jeg det er så stusselig, sier Ragnhild Bjerkan. 

Da Ragnhild laget Pippi, målte og tegnet hun henne opp i målestokk etter original. Så har hun forstørret, skjært henne ut i tre og malt etter foto. Pippi er på størrelse med en gjennomsnittlig 8-åring. 

Ragnhild håper at det kommer mange barn og  hilser på Pippi utenfor butikken Lille Røros. 

Filminnspilling

Filminnspilling med Pippi Langstrømpe på Røros for en god del år siden er årsaken til at Ragnhild Bjerkan har valgt å lage en Pippi å ha utenfor butikken sin. Interessen for Pippi er fortsatt stor på Røros. 

I 1968 ble de første episodene av Pippi Langstrømpe feirer jul spilt inn på Røros. Vinterscener ble spilt inn blant annet i Sleggveien og på Flanderborg. Mange har nok barndomsminner om den store snøballen som Pippi sendte i vei etter tyvene nedover Sleggveien. Den første Pippi-episoden ble vist på Svensk TV 8. februar 1969.

– Det er noe med det å finne noen som de fleste barna vet hvem er. Og jeg tror at Pippi har begynt å få litt fart igjen. Heldigvis, sier Bjerkan. Hun legger til at hun synes Pippi er verdt å se og lære barna om.

Foto

Nå håper Ragnhild at det kommer mange barn som ønsker å ta bilde sammen med Pippi. Pippi skal stå utenfor Lille Røros i vinter, så kommer hun frem igjen før jul når nissehuset kommer frem.

Lasskjørere på vei fra alle kanter

av

8 lasskjørerlag og forbondelag er på vei til Rørosmartnan. De kommer fra alle retninger, og deler av turen kjører de på trafikkert vei. Bilister bes om å vise forsiktighet når de kjører forbi kolonnene. Derfor er det hestekolonner å se på alle innfartsveiene til Røros nå. Disse hestekolonnene er hovedattraksjonen under åpningsseremonien, der de gjør innmarsj på nærmest olympisk vis.

I år har lasskjørerne også med seg en kulturpris fra i fjor i lasset. Kulturprisen kan deles ut til personer, lag og foreninger som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet innen kommunen eller som har bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan. I fjor gikk prisen til Forbonde- og Lasskjørerunionen for sin unike innsats for å ivareta forbonde- og lasskjørertradisjonen. 

Dette er lagene som kommer

Fron Lasskjørerlag

Froningene er et følge på 9 ekvipasjer som følger historiske ferdselsårer fra Vinstra i Gudbrandsdalen til Røros. De tilbakelegger imponerende 33 mil med hest og slede etter den gamle vinterleia som var en viktig handelsvei på 1800-tallet. Det var spesielt kornvarer, skinn, redskap og utstyr til verket som ble kjørt over fjellet, og fra Gudbrandsdalen kom det i tillegg mange hester. De starter turen den 7. februar 2026.

Dalarna Femund Forkjørerforening

Dalarna Femund Forkörerforening er en svensk-norsk forening som jobber for å bevare, levendegjøre og dokumentere forbondekulturen i Norden. Før det fantes veier var det best å frakte varer om vinteren. Islagte vatn og myrer og snødekte fjell og daler ble benyttet til å komme fram til markeder og steder. Foreningen starter sin ferd fra ulike steder fra svenske Dalarna hvert år, og i 2026 samles de i Älvdalen og kjører mot Røros den 7. februar. 

Hedemarken Lasskjørerforeninginnfartsveien til Røros nå.

Hedemarken Lasskjørerforening har tatt turen til Rørosmartnan de femten siste årene. Bygg og erter lastes opp sammen med diverse andre varer på garder på Hedmarken. Ved Mjøsas bredder møtes lasskjørerne på Norges eldste, rene potetspritbrenneri som fortsatt er i drift, Atlungstad brenneri som faktisk er jevngammelt med martnan (etablert i 1855). Den 7. februar 2026 ønskes de god tur oppover Østerdalen til Røros!

Föreningen Forbonden Klövsjö

Föreningen Forbonden Klövsjö gjennomfører sin vintertur til martnan med 10-12 ekvipasjer. De starter i Kløvsjø tirsdag før martnasuka og følger de gamle forveiene på ca 20 mil til Røros.

Ferden går over mange sjøiser, og i tettstedene ringer kirkeklokkene når forbøndene ankommer. Kløvsjø hadde sin første tur til Rørosmartnan i 1981, og det var denne foreningen som tok opp igjen denne historiske tradisjonen. Vi ønsker våre svenske venner varmt velkommen til Rørosmartnan 17. februar 2026!

Trøndelag Lasskjørarlag

Trøndelag Lasskjørerlag følger leia oppover Gauldalen til Rørosmartnan hvert år. Kjørelengdene daglig ligger fra 2,5 -3,5 mil og tar 10 – 12 timer. I 2025 kjørte de hele veien fra Ravnkloa i Trondheim, og nå i 2026 starter de som de vanligvis gjør, fra Singsås!

De vanligste varene som ble fraktet opp Gauldalen var høy og havre til buskap, salt, mel, tørrfisk og sild i tillegg til bestilte varer fra Røros. 

Selbu Lasskjørerforening

6 hesteekvipasjer tar turen fra Selbu etter ruta som lasskjørerne brukte for mer enn 100 år siden, da kvernsteinshandelen utgjorde et betydelig innslag i Rørosmartnan.
Selbyggene kjører etter den gamle leden over fjellet og starter fra Østerungen i Selbu. Ferden går over fjellet Bringen og rett sørover til Grønset og Gåre i Haltdalen. Turen fortsetter opp Gauldalen, gjennom Ålen og Glåmos før de ankommer Røros den nest siste tirsdagen i februar.

Nord-Østerdal Lasskjørerlag

Lasskjørerlaget fra Nord-Østerdal har tatt turen med hest og slede hvert år siden 1993, med følger som kjører både fra Rendalen og Folldal. Nord-østerdølene representerer tidsepoken fra før jernbanen kom på 1800-tallet. Mange turer med køl-lass har blitt kjørt på denne strekningen i forbindelse med Røros Kobberverk.

Fellesturen for våre naboer i sør starter fra Tynset søndag før åpningsdagen på Rørosmartnan, og de kan være opp til 30 ekvipasjer i følget!

Hestkjørere fra Tydal

Hestefølget som kjører fra Tydal til Rørosmartnan legger ut på sin 28. tur over fjellet til Rørosmartnan 2026. Hestekjørerne fra Tydal teller inntil ti ekvipasjer og starter ferden i Stuggudal. De følger deler av den gamle ferdselsleia over Langen og Rien og videre over Aursundsjøen, over til Hitterdalen og ned på Hittersjøen til Røros. 

Hyggelig gjensyn med Røros

av

Markeds- og salgskoordinator ved Trøndelag Reiseliv Stine Teigen viser turoperatører fra Europa de fine mulighetene som finnes i vårt område. De siste dagene har hun sammen med Reiselivssjef Visit Røros og Østerdalen Tove R. Martens latt turoperatørene komme i nærkontakt med Femundløpet.

Det skjer i et samarbeid mellom Visit Røros og Østerdalen, Trøndelag Reiseliv, Femundløpet og innovasjon Norge. For Stine Teigen har visningsturene i Rørosområdet vært en gjensyn med rammen rundt sin gamle arbeidsplass.