Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Utlysningstekst i fly-anbud sjokkerer

av

I dag er utlysningsteksten til den nye anbudsrunden på flyruta mellom Røros og Oslo gjort kjent, og den sjokkerer mange. Kravet om nattparkert fly er tatt ut. Nattparkering på Røros, og første avgang fra Røros til Oslo er avgjørende for regulariteten, og dermed også påliteligheten.

Grunnen til at dette er så viktig, er når det er mest tåke. På Røros er det som regel om morgen tåka ligger som et teppe over flyplassen. Det er fullt mulig å ta av i tåke, men veldig krevende å lande. Går det første flyet om morgen fra Oslo til Røros, vil det statistisk føre til mange flere innstilte fly.

Nytt anbud for flyruta Røros-Oslo er utlyst, med ny anbudsperiode som vil gjelde fra 1. november 2027. Varaordfører Christian Elgaaen er sjokkert over at kravet om nattparkert fly på Røros fjernet fra utlysningsteksten. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby

Regjeringas grep med å fjerne kravet om nattparkert fly på Røros er totalt uforståelig. Utfordringer med morgentåke fører til at fly ofte kan lette, men ikke lande på Røros lufthavn. Vi vet så inderlig godt at nattparkert fly på Røros er helt avgjørende for å sikre regularitet og tillit til at morgenflyet til Oslo faktisk går. Næringslivet og andre reisende må kunne stole på dette. Jeg stiller virkelig spørsmål ved om Samferdselsdepartementet har lært noe som helst av situasjonen vi hadde for få år siden, med mange innstilte flyavganger og mye negativt rundt flyruta. Nå har tilbudet fungert godt de siste par årene, med meget høy regularitet. Det er rett og slett uholdbart at kravet om nattparkering er fjernet fra anbudsutlysningen. Dette vil vi selvfølgelig forfølge videre, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Feiret 100-årsdag med åpent hus

av

I anledning sitt 100-årsjubileum inviterte Visit Røros og Østerdalen til åpent hus på Røros Turistkontor i dag. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge.

Det ble servert kaffe, brus og kake. Det var taler ved reiselivssjef Tove R. Martens, og verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen Odd Sletten. Arnfinn Strømmevold sto for det musikalske innslaget.

Naturen

Reiselivssjef Tove R: Martens sin familie startet å feriere på Glåmos i 1916. De kom fra Trondheim.

– Det var nok allerede flere som kom denne veien for å bruke naturen og komme seg ut av byene. Og jeg tror jernbanen hadde veldig mye å si, sier Tove R. Martens.

100 år

Det har vært en 100 år lang reise for Røros Turistforening og frem til Visit Røros og Østerdalen i dag. Det har vært en spennende reise med mange endringer og mye utvikling i reiselivet, men det folk ønsker seg er det samme i dag som den gang. De ønsker seg naturen og den friske luften. De internasjonale gjestene kommer hit for det.

Ranja Thørn og Margit Wintervold. Foto: Tove Østby

– I mellomtiden har vi blitt Unesco verdensarvsted. Det er blitt et veldig rikholdig kulturliv her oppe. Og man har utviklet flere organiserte produkter og opplevelser for gjestene. Så det har skjedd mange slike ting. Og på selskapssiden så har det også skjedd ting. Det selskapet som ble stiftet i 1926 har ikke nødvendigvis samme organisasjonsnummer som oss i dag, men det er det samme selskapet, så det har skjedd mange endinger, sier Martens.

Fremtiden

Reiselivssjefen ser positivt på fremtiden. Forrige uke var Ranja Thørn og Tove R. Martens i Lofoten på Norwegian Travel Workshop 2026. De ser at det er en stor interesse for regionen til Visit Røros og Østerdalen. Folk ønsker det de har å tilby med god plass, den friske luften og at det ikke er overbefolket hverken av de som bor her eller av turister.

– Men vi har en jobb å gjøre. Vi må alle jobbe sammen for å sette reiselivet enda mer på kartet og samarbeid på tvers av kommunegrenser og fylkesgrenser er helt avgjørende, og at aktører samarbeider om sine produkter også for at det skal bli mer rikholdig for gjesten, sier Tove R. Martens.

Under kan du høre intervju med reiselivssjef Tove R. Martens på 100-årsdagen.

Arnfinn Strømmevold sang på jubileumsmarkeringen. Foto: Tove Østby
Verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, Odd Sletten holdt tale. Foto: Tove Østby

Samarbeid på tvers av landet

av

Røros Lufthavn har inngått ett samarbeid med flyselskapet DAT og Stord Lufthavn om flyreiser mellom Røros og Stord via Oslo lufthavn, Gardermoen. Dette er et tiltak som skal knytte vår Rørosregionen nærmere til Fjord-Norge. 

– Vi er svært tilfredse med å kunne tilby en effektiv måte å reise på, for trafikk mellom våre regioner. Kampanjen kan skape nye muligheter for både næringsliv og fritidsreisende, og viser verdien av dialog og samarbeid mellom flyselskap og lufthavner, heter det i en felles pressemelding fra samarbeidspartnerne. 

Begge lufthavnsjefene har tro på at flere vil ta turen i begge retninger. Lufthavnsjef Røros lufthavn, Gudbrand Rognes, forklarer det noe overraskende samarbeidet slik:

Stord og Sunnhordland er attraktive reisemål på grunn av kombinasjonen av kyst, fjord og fjell, med varierte naturopplevelser på kort avstand. Regionen byr på levende lokalsamfunn, sterk kystkultur og gode muligheter for friluftsliv som vandring, kajakk og båt, sier lufthavnsjef på Stord Jan Morten Myklebust.

Høyteknologisk høyborg i verdensarven

av

Øverst på Øverhagaen, der veien til hardt prøvede Unicare Røros går ligger en fabrikk som heter Norbit. I lokalene finnes Europas raskeste produksjonslinje for kretskort, og fabrikken produserte en halv milliard slike i fjor.

Fabrikkens hypermoderne indre står i sterk kontrast til byggenes fasade og farge, som samsvarer med takene til de små bygningene i Småsetran, og fargen er gårdsbrun. Nå er enda et tilbygg i samme stil ferdig bygd, og de nye fabrikklokalene er klare til å taes i bruk. Som i tidligere runder er også nybygget satt opp i samråd og samarbeid med byantikvaren.

Daglig leder i Norbit Per Jørgen Weisethaunet sier han trives trives godt med å arbeide innenfor verdensarvens rammer. Nå vil han gjerne ha med seg politikerne og kommuneledelsen på tur til Selbu slik at de kan hente inpirasjon fra Selbu kommunes engasjement i næringslivet.

Per Jørgen Weisethaunet intervjuet av Tore Østby
Per Jørgen Weisethaunet gledet seg til å flytte produksjonen inn i den nye fabrikkhallen i 2020.
Foto: Tore Østby
Nå er enda et påbyggbygg i bruk.
Nå er enda et påbygg i ferd med å bli ferdigstilt.
Foto: Tore Østby

Slutter i Ren Røros

av

Ren Røros har sendt ut en pressemelding om at nettsjef Lars Hofstad har fratrådt sin stilling.

– Vi erkjenner at det har vært en periode med uro rundt selskapet; ulike konsernsjefer og andre endringer. Vi er gjennom disse endringene nå, og det kommer ingen endringer i konsernstrukturen. Vi er stolte av Viermie og de andre selskapene i konsernet. Vi registrerer at det går rykter om at Viermie er til salgs – det er ikke riktig, heter det i pressemeldingen.

Ren Røros varsler at selskapet skal fortsette arbeidet for å sikre Røros nok strøm og en god forsyning, utvikle selskapene videre og være et interessant selskap å arbeide i som skaper verdier og arbeidsplasser lokalt.

Et sterkt lag opprettholder fritidsfondet i 2026

av

Fritidsfondet har utviklet seg til en godt etablert og mye benyttet ordning i kommunen. Også i 2026 kan barn og unge som har behov for det søke om å få dekket kontingent og deltakeravgift i fritidsaktiviteter. Ren Røros og Rørosbanken er med på laget sammen med Røros kommune for å styrke fritidsfondet.

– Det er viktig for oss i Ren Røros å være en aktiv støttespiller i lokalsamfunnet, sier Olav Vehusheia. – Vi synes det er veldig fint å kunne støtte aktiviteter for barn og unge. Vi ønsker ikke at deltagelse i fritidsaktiviteter skal være avhengig av foreldrenes økonomi. Fritidsfondet gjør det mulig for barn fra familier som har en anstrengt økonomi å delta i organisert fritidsaktivitet på lik linje med andre barn og unge.

Rørosbanken sier seg enig i dette. – Vi støtter fritidsfondet fordi økonomisk inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter er avgjørende for å skape gode oppvekstvilkår og robust trivsel.

Videre forklarer Tone Hammer at det også er et ansvar banken har som lokal sparebank. – Banken er hovedsakelig eid av samfunnet på Røros, og med det følger et ansvar for å bidra til at dette samfunnet blir et bedre sted å være. I en tid der vi vet at én av fem unge står i fare for å falle utenfor fellesskapet som idretten eller andre fritidsaktiviteter gir – på grunn av økonomi, enten det gjelder kontingenter eller utstyr – er det viktig for banken å kunne bidra og ta et slikt samfunnsansvar i praksis.

– Det vi mener er spesielt fint med fritidsfondet, er at det er bygget en struktur for rettferdig og anonym fordeling som holdes utenfor selve laget eller klubben. Et sted hvor midler kan gis i det stille ved behov, uten at andre trenger å kjenne til det.

Hammer håper vi en dag kommer dit at vi ikke trenger å ta stilling til problematikken rundt enkeltpersoners økonomiske evne til deltakelse. At det kan bygges bærekraftige strukturer rundt deltakelse i fritidsaktiviteter som tar for seg total kostnad og fordelingen av denne på en annen måte enn i dag. – Vi vet jo hvor mye utenforskap i dag koster det norske samfunnet. Men, inntil vi har andre løsninger på plass er det godt å vite at Røros har et fritidsfond hvor en slik omfordeling av midler kan finne sted.

Ordfører Sadmira Buljubasic støtter opp om at dette er et tilbud som virkelig betyr noe. – Ordningen bidrar til at ingen faller utenfor, siden fritidsfondet sørger for at alle barn og unge kan delta i aktivitetene de ønsker uten at økonomi setter grenser. Med dette skaper vi et inkluderende og lett tilgjengelig tilbud for alle.

Hva dekker fritidsfondet, og hvordan søker du?

Fritidsfondet i Røros kommune dekker medlemskontingent og deltakeravgift for én fritidsaktivitet per halvår per barn. Dette inkluderer både idrettsaktiviteter og kulturaktiviteter. Alle barn og unge opp til og med 18 år som er bosatt i kommunen kan søke. Støtte gis så lenge det er midler tilgjengelig.

Avviser at det er gjort ulovlig batterikjøp

av

Interim konsernsjef i Ren Røros Anne Strømmen Lycke avviser at Ren Røros har gjort noe ulovlig innkjøp av batteri, slik Fjell-Ljom (Lenke til sak som krever abonnement). Batteriet er innkjøpt og skal driftes av firmaet Batteri AS. Ren Røros undersøker nå om innkjøp av grensesnitt mellom batteriet og høyspentlinja skulle vært ute på anbud. Det er Batteri AS som har gjort dette kjøpet også, men etter det Rørosnytt forstår, Viermie som skal drifte. Viermie er som monopolist i sitt område pliktig til å legge innkjøp over 100.000,- kroner ut på anbud.

Innkjøpet av grensesnittet undersøkes nå nærmere, og Ren Røros har engasjert anbudseksperter for å se på det. Anne Strømmen Lycke sier det ikke er noen tvil om at selve batterikjøpet er lovlig.

Anne Strømmen Lycke intervjuet av Tore Østby

Rørosnytt er kjent med at det er pågående oppsigelsessaker, som Arbeidet Rett har omtalt i dag. Rørosnytt velger å ikke gå inn i det nå, siden det dreier seg om pågående og kanskje uavklarte personalsaker, og av hensyn til personvern.

Denne saken omhandler flere selskaper.

Ren Røros Batteri AS har kjøpt inn og skal drive selve batteriet som skal noteres på Røros. Selskapet er heleid av Ren Røros. Dette selskapet er ikke monopolist i området, og dermed ikke pålagt å utlyse innkjøp på anbud.

Viermie AS leverer strøm til alle abonnentene i Rørosområdet. Selskapet er 100% eid av Ren Røros. Strømnettet ble skilt ut i et eget AS på grunn av at strømabonnentene skal se tydelig på strømregningen at de som krever inn nettleie ikke er samme aktør som de som selger strømmen. Viermie har ansvaret for levering av strøm til batteriet, og fra batteriet til kundene når vanlig strømleveranse stopper opp. Viermie er som monopolist i sitt område pliktig til å legge innkjøp over 100.000,- kroner ut på anbud.

Ren Røros

Ren Røros er videreføringen av Røros E-verk. Dette ble opprinnelig etablert av private aktører, men da Stortinget vedtok krav om offentlig eierskap, kom Røros kommune inn som eier. Nå har Røros kommune 66,871% av aksjene i selskapet, mens resten av aksjene har private eiere. Ren Røros har eierskap i flere firmaer. Se oversikt nederst i saken.

Batteriet

Batteriet, som er kjøpt inn, skal etter planen komme i drift i høst. Industribatteriet vil ha en kapasitet på 5 MW/12 MWh, som tilsvarer strømforbruket til 3000 husstander – hele Røros kommune – i nesten to timer. Batteriet blir det største av sitt slag i Norge og rettes mot industrikunder.

Ren Røros har kjøpt tomt til batteriet fra Jan Tamnes i Stamphusveien. Nå pågår byggesaksbehandling i kommunen. Batterihuset kommer trolig til å bli Europas største. Nå er likevel innkjøpsprosesser en større snakkes enn det store batteriet.

Her kommer flere ladestasjoner

av

Circle K Norge AS planlegger etablering av ladeanlegg for kjøretøy med elektrisk drift i Havsjøveien. I det samme området har både Tesla og Mer etablert ladestasjoner. Den nye ladestasjonen vil styrke området rundt Coop Extra som et ladesentrum i Røros.

Ladestasjon Mer Foto: Tore Østby

Den nye ladestasjonen vil bestå av særskilt oppmerkede oppstillingsplasser med tilhørende ladeenhet. Videre vil det være behov for separat nettstasjon.

Ved nærmere presisering i et rundskriv fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er slike ladeanlegg vurdert som fritatt fra søknadsplikt. Nettstasjonen tilknyttet anlegget leveres av det lokale nettselskapet med anleggskonsesjon og vil også være fritatt for søknadsplikt.

Det er heller ikke krav om nabovarsling for tiltak fritatt for søknadsplikt. Dersom tiltaket er i strid med plan vil vilkår for søknadsfritak være at det gis dispensasjon fra evt. krav i plan, slik som formål og byggegrense.

Tesla har mange ladestasjoner ved Coop Extra. Foto: Tore Østby

– Ved gjennomgang av aktuelle planer for det konkrete området har vi kommet fram til at ladeanlegget ikke er strid med plan og således vurdert tiltaket som fritatt for søknadsplikt. Da det kan være forhold som vi har oversett finner vi det likevel riktig å orientere kommunen om tiltaket og anmoder om snarlig tilbakemelding om eventuell søknadsplikt. I så fall vil det bli fremmet søknad om dispensasjon eller fullstendig søknad av ansvarlig søker. Dersom vi ikke har hørt noe innen 4 uker fra dags dato vil tiltaket bli igangsatt, heter det i brev fra tiltakshaveren til Røros kommune.

Her er ladestasjonen tegnet inn i plankartet.

Mister kommunal støtte

av

Holtålen kommune gjør det klart at det er uaktuelt å fortsette å støtte et verdensarvsenter på Røros. Driften av senteret har vært et spleiselag mellomTrøndelag og Innlandet fylkeskommuner og de fem kommunene Røros, Holtålen, Os, Engerdal og Tolga. En avtale om dette over flere år, går ut etter 2026.

Holtålen kommune sin økonomiske situasjon, er en del av beslutningen som er tatt om at det ikke er aktuelt for Holtålen kommune å inngå ny avtale om driftstilskudd til Verdensarvsenteret. Brevet er en oppfølging av vedtaket som ble gjort i kommunestyret i Holtålen den 10. desember 2025. Holtålen kommune mener driftsansvaret for et Verdensarvsenter ligger til staten.

Da verdensarvsenteret kom på plass i 2016 var det et krav fra Norsk institutt for kulturminneforskning at regionale og lokale aktører skulle stille opp med 40 prosent i driftstilskudd. Det utløste 60 prosent statlig finansiering. I kjølvannet av det ble det inngått en avtale om bidrag fra kommunene: Engerdal kr 68 355, Holtålen kr 85 019, Os kr 83 297, Røros kr 167 744 og Tolga kr 75 585. Totalt kr 480 000. Det er uklart hva som blir konsekvensen av at Holtålen nå trekker seg fra videre finansiering.

I 2026 fordeler Riksantikvaren 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene. 14,7 millioner kroner av dette går til verdensarv på Røros.

Planer om ladestasjon for El-bil

av

Stiftelsen Solskinnshytta planlegger å etablere 2 eller 3 ladestasjoner for elbil i området ved Olavsgruva. I forbindelse med dette har de sent en forespørsel til Røros kommune om flere avklaringer.

Stiftelsen vil vite hvem som er grunneier for området, og hvilke tillatelser som kreves for nedgraving av kabel og etablering av frittstående ladestolper.

Eksisterende bygg (Solskinnshytta) kan ikke benyttes til montering på fasade, og Stiftelsen Solskinnshytta kartlegger andre muligheter. Sentralt i dette er å avklare om tiltaket berører reguleringsplan eller kulturminnevern.

Med ladestasjoner på plass vil El-bileiere kunne lade bilen mens de får omvisning i gruva.

Solskinnshytta ble satt opp som arbeidsbrakke for arbeiderne i Olavsgruva.