Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Grunnrenteskatt på småkraft: Arbeidarpartiet mot røkla!

av

Kronikk av Lars Emil Berge, styreleder i Småkraftforeninga

Regjeringa bad om innspel til forslaget om grunnrenteskatt på småkraft. Svaret vart overveldande: Nær 98 prosent av høyringssvara seier nei. Arbeidarpartiregjeringa har no fått eit krystallklart signal frå heile breidda av distrikts-Noreg.

Saka burde ha vorte avgjord før jul. Stortingsfleirtalet har alt sagt nei til regjeringa sitt forslag. Arbeidarpartiet insisterte likevel på å gjennomføra høyringa. Dei ville høyra kva folk meinte. No har dei fått svaret.

Resultata talar sitt tydelege språk:

Fire høyringssvar gir støtte til forslaget.
To innspel kan reknast som nøytrale.
226 innspel åtvara mot å innføra grunnrenteskatt på småkraft.

Engasjementet har vore stort. Innspel har kome frå grunneigarar og bønder. Frå kraftverkseigarar. Frå leverandørindustrien. Frå juridiske miljø og finansinstitusjonar. Også frå interesseorganisasjonar som Noregs Bondelag, Samfunnsbedriftene, Fornybar Norge og NHO.

Mange kommunar har òg sendt inn svar. Dei åtvara mot forslaget. Fleire av desse kommunane er styrde av Arbeidarpartiet sine eigne folk. Desse AP-ordførarane står gjerne nærare kvardagen ute i kommunane. Dei ser kva småkraft betyr for distrikta.

Med grunnrenteskatt kan mange eksisterande kraftverk få kroken på døra. Mange planlagde verk kan bli lagde bort. Det går tydeleg fram i høyringssvara.

LO går solo og overser småkrafta i distrikta

Ein av dei få som gir støtte til forslaget, er LO. Dei ser ut til å ha kjøpt finansministeren si forklaring, både når det kjem til den svakt fundamenterte frykta for skattetilpassing. òg den merkelege forståinga av småkraft som verdiar skapte på fellesskapen sine ressursar.

Sanninga er ei anna. Det blir bygd få kraftverk like under skattegrensa, og dei få som gjer det, gjer det med samtykke frå NVE. Småkraft blir ikkje drive på fellesskapet sine ressursar, men på privat eigedomsrett. Det er på same måten som skogbruk og landbruk.

Thema Consulting laga i fjor haust ein rapport som viser samfunnsnytta av småkraft. Der viser dei korleis arbeidsplassar, kommuneøkonomi, energiproduksjon og verdiskaping i distrikts Noreg kan få eit løft dersom regjeringa spela på lag med næringa.

Det ligg moglegheiter for 16 000 årsverk fram mot 2040. Verdiskapinga er estimert til 27 milliardar. Det meste kan hamna i distrikta. Med grunnrenteskatt kan utviklinga bli stikk motsett. Tala kan bli reduserte til langt under halvparten.

Me i Småkraftforeininga er overraska. LO ser i liten grad kor øydeleggjande dette kan bli for arbeidsfolk i distrikta.

Kvar skal straumen koma frå?

Sentralmakta i Arbeidarpartiet er oppteken av å hindra tilpassingar og nedskaleringar. Men dette kan dei alt hindra med dagens regelverk. Det kan gjerast gjennom konsesjonsbehandlinga i NVE.

Me i Småkraftforeininga ser få spor av slik tilpassing når me går gjennom det som er bygd dei siste åra. Dersom det likevel har skjedd, har det ikkje skjedd utan at styresmaktene og NVE har akseptert det.

Kvifor ikkje heller fokusera på å sikra nok kraftproduksjon? Vindkraft på land mangla ofte lokal aksept. Havvind er dyrt og tek lang tid. Det same gjeld kjernekraft.

Småkraft kan byggjast no. Naturinngrepa per produserte straumeining er ofte lågare enn både solparkar og vindkraft. Dei siste åra har småkraftnæringa vore blant dei få som faktisk har bygd ut meir fornybar energi i Noreg.

Kvar skal straumen koma frå dei neste åra, dersom styresmaktene òg vil gjera det vanskeleg for småkrafta? Arbeidarpartiet kan ikkje snakka om billegare straum til industrien, og samstundes jubla for ein skatt som kveler det vesle som er att av utbygging. Det same gjeld LO.

Vårt råd er enkelt

Lytt til dykkar eigne ordførarar. Lytt til fagmiljøa. Lytt til finans og leverandørar som ser rekneskapen frå innsida. Og lytt til dei 226 som seier det same: Hald grensa på 10 000 kVA fast.

Høyringsrunden har gitt Arbeidarpartiet alle svara dei treng, og no kan dei leggja ballen om grunnrenteskatt på småkraft død, ein gong for alle.

Avviser påstand om skattetilpasning

av

Midlertidig konsernleder i Ren Røros Anne Strømmen Lycke avviser at selskapet skal ha tilpasset kraftproduksjonen sin for å unngå grunnrenteskatt, slik energiminister Terje Aasland (Ap) sa til E24 i november.

– Du kan ta Ren Røros, som potensielt hadde 14 megawatt, men på grunn av innslagspunktet bygget ut 9,9 megawatt. Reduserer vi innslagspunktet til 1,5 megawatt, så hadde det vært større innslag, ja, men man hadde også tjent mer penger med 14 megawatt, sa Aasland til avisen da.

Anne Strømmen Lycke gir et tydelig svar på dette til nettavisen Energywatch.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

– Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning.

Det er ifølge Lycke ikke grunnrenteskatten som stopper en eventuell oppgradering til 14 MW.

– Vi har jevnlig vurdert om en oppgradering kan være lønnsom med dagens teknologi. Regnestykkene går ikke opp. Siden vi allerede betaler grunnrenteskatt fordi vi kan benytte 10,4 MW, er ikke skatteposisjonen avgjørende for vurderingen, sier Lycke til Energywatch.

Forslaget om å innføre grunnrenteskatt på små kraftselskap er ute på høring. Ren Røros har kommet med sitt høringsnotat. Der kommenteres energiminister Terje Aasland (Ap) sin påstand om skattetaktikkeri fra Ren Røros.

– Dette må bero på en misforståelse fra ministerens side da konsesjonen det er snakk om her er gammel og investeringene ble gjort ut fra datidens teknologi og forståelse av vannføringen.» skriver Ren Røros i et høringsinnspill til regjeringens forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft.

Kraftverket som omtales er Kuråsfoss kraftverk, et av Norges eldste kraftanlegg. Det ble først bygget ut for 130 år siden, og fikk sin nåværende konsesjon i 1952.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden. Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

Ifølge høringsinnspillet har Ren Røros planer om to – tre nye småkraftprosjekter, men frykter nå at de blir nødt til å vurdere disse på nytt og i verste fall skrinlegge prosjektene.

– Småkraft i vårt område har generelt lave fallhøyder, og det er små vassdrag. Dette gjør at mulige utbygginger i utgangspunktet er marginale og en skatt på toppen drar i feil retning. Vi mener det er viktig å øke egenproduksjonen i vårt område som er underforsynt og helt avhengig av at kraftlinjene fra syd fungerer. Ny kraft, selv om det er relativt lite, vil bidra positivt til robustheten i kraftforsyningen på Røros sier Lycke til EnergiWatch.

Åpner Rørosmartnan

av

Stortingspresident Masud Gharahkhani åpner Rørosmartnan 2026. 17.–21. februar er det klart for den 171. Rørosmartnan, som første gang ble holdt i 1854 etter kongelige resolusjonen av 1853.

– Vi er beæret over at stortingspresidenten har takket ja til å holde den offisielle åpningstalen. Rørosmartnan er en viktig tradisjon med sterk tilknytning til handel, kultur, fellesskap og menneskemøter. Det er et stolt og festkledd Røros som ønsker stortingspresident Masud Gharahkhani velkommen til den offisielle åpningen av Rørosmartnan tirsdag 17. februar, og dette gleder oss stort uttrykker ordfører Sadmira Buljubasic. Besøket er en stor anerkjennelse for arbeidet og samhandlingen hele lokalsamfunnet bidrar med for at Rørosmartnan lar seg gjennomføre, sier martnasgeneral Lillian Sandnes. 

Martasgeneralen lover at Stortingspresidenten skal bli godt kjent med Rørosmartnan. Vertskap for stortingspresidentens Rørosbesøk vil være Røros kommune v/ordfører Sadmira Buljubasic og Opplev Røros v/ Lillian Sandnes, som arrangør av Rørosmartnan. De jobber nå sammen om å få til et program for dagen som gir stortingspresidenten innblikk i hva Rørosmartnan betyr for lokalsamfunnet, regionen og hele nasjonen.

– Jeg gleder meg stort til å besøke Røros og Rørosmartnan i februar. Jeg har hørt det er noe helt eget å komme til Røros i martnanstiden, der historie, mennesker, kultur og tradisjoner skaper en helt spesiell ramme, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.

Åpningsseremonien foregår på Malmplassen ved Rørosmuseet tirsdag 17. februar kl. 12.00. Fra snøscena presenteres sang, taler, dans og musikk før vi tar imot 85 heste-ekvipasjer anført av lasskjørere og forbønder, som på historisk vis har fulgt vinterleder over snødekte fjell og islagte vann for å komme til Røros med varer, slik de kom til martnan også i 1854. 

– Her gledes, og vi håper at mange kommer og deler denne høytidsstunda med oss, sier ordføreren og martnasgeneralen. 

Ble tildelt Spesialitet-merket på Internationale Grüne Woche

av

Under åpningen av den norske standen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin ble Spesialitet-merket torsdag tildelt til to norske osteprodusenter – Galåvolden Gård og Eiker Gårdsysteri. Begge har over tid utmerket seg med høy kvalitet, tydelig opphav og solid håndverk.

«Spesialitet-merket er et kvalitetsstempel som stiller høye krav. At disse produsentene tildeles merket igjen, viser en imponerende evne til å levere stabil kvalitet over tid», sa statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Hanne-Berit Brekken under tildelingen.

Spesialitet er den nasjonale merkeordningen for lokalmat og -drikke i Norge, og viser vei til det beste norsk mat- og drikkehåndverk har å by på. Merket er ettertraktet både blant produsenter og forbrukere, og produktene må godkjennes av en uavhengig og faglig sterk jury.

«Når vi åpner Norges stand her på IGW, er det nettopp slike produkter vi ønsker å vise fram. De representerer kvalitet, stolthet og det mangfoldet som kjennetegner norsk matproduksjon», fortsatte statssekretæren.

Spesialitet ble tildelt «Røros StekOst», produsert på Galåvolden Gård av melk fra Galåen Samdrift, og «Sundvoldenost» fra Eiker Gårdsysteri, utviklet i samarbeid med fagmiljø ved Sundvolden Hotell og produsert av melk fra egne kuer.

Begge produsentene har flere produkter med Spesialitet-merket, noe som dokumenterer langsiktig arbeid, høy faglig kompetanse og tydelig forankring i egne råvarer og produksjon.

«Røros StekOst frå Galåvolden Gård viser hvordan solid handverk og gode råvarer kan løfte en tradisjon videre og «Sundvoldost» er et strålende eksempel på hvordan norske osteprodusenter stadig flytter grensene for kvalitet. Begge er produkter i særklasse og helt på hjemmebane i Spesialitet‑familien», sier Anne Mette Johnsen, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat.

Utdelingen fant sted som en del av åpningen av Norges offisielle stand på IGW – en av verdens største arenaer for mat, landbruk og matopplevelser – der norsk lokalmat og -drikke presenteres for et internasjonalt publikum.

Kjøpeutbytterekord til medlemmene

av

Pressemelding fra Coop Midt-Norge:

Et fjorår med rekordomsetning gir tidenes største kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge. Nå utbetales det 363 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2025. 

Landsdelens største handelsaktør er eid av sine 293.000 medlemmer. Basert på handelen til det enkelte medlemmet, utbetales det kjøpeutbytte og medlemsfordeler i januar påfølgende år. 

Stolt over rekordutbytte

-Vi er stolte over å kunne utbetale et rekordstort kjøpeutbytte på 363 millioner kroner til medlemmene våre. Formålet vårt er å skape medlemsnytte, og medlemmene som eiere er også våre beste kunder, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge. 

I løpet av de siste ti årene har Coop Midt-Norge utbetalt hele 2.544 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene sine. Kjøpeutbyttet overføres til den enkeltes medlemskonto. 

-Vår visjon er at det skal lønne seg å velge Coop Midt-Norge, og det er besluttet å videreføre det høye kjøpeutbyttenivået på 3 prosent også for 2026. Delingsøkonomi er populært, og det er gledelig at stadig flere ser verdien av å være medlem hos oss. I løpet av året vil vi passere 300.000 medlemmer, sier Skei. 

6 millioner til Røros

-I år går 6 millioner kroner inn på konto hos våre medlemmer i Røros. Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre medlemmer og eiere i Trøndelag og på Helgeland. Hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.

Omsetningsvekst i fjor

Coop Midt-Norge sine 131 butikker omsatte til sammen for 9,5 milliarder kroner i 2025. Dette er en vekst på 397 millioner kroner, eller 4,4 prosent mot året før.

– Vårt fokus har vært på å drive enda mer effektivt, og vi er fornøyde med det som tyder på å bli et godt årsresultat, sier Skei, som legger til at årsresultatet for 2025 først blir klart i april.   

Spleiselag sikret ladestasjon

av

Coop Midt-Norge stilte med tomt. Trøndelag fylkeskommune gikk inn med penger og Ren Røros tok resten av investeringene. Dermed ble en ladestasjon for El-bil i Brekken en realitet.

Interim konsernsjef i Ren Røros Anne Strømmen Lycke er glad den nye ladestasjonen for El-bil i Brekken nå er offisielt åpnet.

Anne Strømmen Lycke intervjuet av Tore Østby

For ordens skyld: Referansen til der ingen skulle tru….var myntet på ladestasjonen. Etter journalistens syn er Brekken et strålende sted å bo.

Den største bidragsyteren i spleiselaget er Trøndelag fylkeskommune, som har gått inn med en halv million kroner. Dermed ble det Brekkentur på Fylkestingsrepresentant Guri Heggem.

Guri Heggem intervjuet av Tore Østby

Det var Røros kommune som tok initiativet til etableringen av en ladestasjon i Brekken. Fylkeskommunen hadde lyst ut midler til nye ladestasjoner, og kommunen oppfordret Ren Røros til å søke fylkeskommunen om tilskudd. Dermed ble åpning av en ladestasjon et av ordførerens første offisielle oppdrag i 2026.

Det var Sadmira Buljubasic som klipte snora til ladestasjonen hun mener er viktig både for Brekken og for miljøet.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

Brekkens første offisielt åpnet

av

I ettermiddag ble Brekkens første kommersielle ladestasjon for el-bil høytidelig åpnet  ved hurtigladeren utenfor Coop Marked Brekken. Det var snorklipping ved ordfører Sadmira Buljubasic. Konsernsjef Anne Strømmen Lycke i Ren Røros, og Guri Heggem, fylkespolitiker og nestleder i hovedutvalg for samferdsel i Trøndelag fylkeskommune holdt taler for anledningen.

Coop Marked Brekken og Ren Røros serverte varm drikke, og Vauldalen fjellhotell og Kalsa leverte biteti og hjemmebakt.

Ren Røros ønsket samarbeidspartnere, naboer, bygdefolk og hyttefolk, hjertelig velkommen til en trivelig stund sammen for å markere at tllgjengelig og framtidsrettet infrastruktur er etablert i Brekken. 

Ice vil også ruste opp

av

Mobilselskapet Ice ønsker å bedre sin mobildekning i Rørosområdet, og søkerom tillatelse til å sette opp ny mast ved Korssjøveien. Tiltaket innebærer oppføring av telekommunikasjonsmast på 42 meter med tilhørende utstyrshytte i et LNFR-område. Tiltaket er ikke i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel/reguleringsplan, og det søkes derfor om dispensasjon fra arealplanen.

Det er tårnselskapet AS som er søker. Tårnseskapet har bygd master siden 2023, og selskapet er etablert av 23 forskjellige bredbåndsselskaper. Selskapet har som formål å står for utbygging av et nasjonalt 5G-mobilnett for Ice.

LNFR-formålet er satt for å verne om og sikre samfunnsinteresser knyttet til landbruk, naturverdier og friluftsliv. Dette sikrer bevaring av viktige naturressurser, økosystemer, og arealer for rekreasjon, samt å hindre spredt utbygging som kan svekke områdenes verdi for fremtidig bruk til landbruk, naturopplevelser og friluftsformål.

Tårnselskapet skriver i søknaden at den foreslåtte plasseringen av masten ikke vil føre til en forringelse av områdets karakter eller verdi. Masten vil ha en høyde på 42 m, beslaglegge et svært lite areal på bakkenivå.

Den er plassert med god avstand til eksisterende bebyggelse og andre viktige strukturer i området, Omsøkt plassering er nøye valgt basert på radiotekniske vurderinger for å sikre optimal dekning for telekommunikasjon i området.

Femundløpet AS samarbeider med SJ Norge

av

Femundløpet AS har inngått samarbeid med togselskapet SJ Norge. I en pressemelding varsler Femundløpet at de mobiliserer frivillige på en klimasmart måte takket være det nye samarbeidet.

Røros gjør seg på nytt klar for hundekjørere, frivillige og tilskuere når Femundløpet går av stabelen 11. februar. Nytt av året er et samarbeid med togselskapet SJ Norge, som gjør det enklere for frivillige og publikum å reise klimavennlig til løpet.

Grønn mobilitet til Femundløpet

Som del av samarbeidet reiser Stiftelsen Medvandrerne med tog til og fra Røros for å stille opp som frivillige. Over 50 personer velger dermed bort bil og velger kollektivtransport – et viktig skritt for å redusere klimaavtrykket.

Stor betydning for klimaet

– Femundløpet har som mål å låne naturen og levere den tilbake like ren og vakker som vi fant den. Vi er stolte av å samarbeide med SJ Norge og Stiftelsen Medvandrerne om å gjøre reisen til løpet mer klimavennlig. Få transportformer er mer miljøvennlige enn toget, sier Jon Anders Kokkvoll, daglig leder i Femundløpet.

Sterk lokal forankring

– Det å kunne støtte Femundløpet i sitt arbeide med å bli mer bærekraftig var en enkel avgjørelse for oss i SJ. Femundløpet har gjennom flere år bidratt til å sette regionen og Røros på kartet både nasjonalt og internasjonalt, og vi gleder oss til årets hundeløp i de vakreste omgivelsenesier Ronny Reithe, markedssjef i SJ Norge

Togselskapet SJ Norge kjører syv vakre strekninger i Norge: Dovrebanen, Rørosbanen, Nordlandsbanen, Saltenpendelen, Raumabanen, Trønderbanen og Meråkerbanen.

Telenor ruster opp

av

Telenor har søkt Røros kommune om tillatelse til å skifte ut dagens antenner, for å bedre mobildekningen på Røros. Telenor har i dag tre antenneanlegg – hver bestående av to antenner – montert på yttervegg av Røros hotell. De gamle antenneenhetene er i ferd med å bli utdatert i forhold l den teknologiske utviklingen. Med de nye antennene på plass, kommer Telenors 5G-nett i Rørossentrum på plass.

De nye antennene har større kapasitet enn de gamle, og ved utskifting blir det totale antallet antenner redusert fra dagens seks antenner, til tre antenner. I forbindelse med denne oppgraderingen vil Telenor endre plassering av det ene anlegget, fra den søndre delen av hotellets vestre fasade, l det nordre hjørnet av samme bygg.

Samtlige antenner vil, på lik linje med eksisterende antenner bli malt eller foliert i samme farge som bakenforliggende vegg.