Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Skal bli Nordens sterkeste merkevare på jul

av

En arbeidsgruppe med Røros Handelsstands Forening i spissen jobber med en stor satsing som har fått navnet Jul på Røros. Prosjektet er tidligere presentert for kommunestyret i Røros kommune. Gjennom et flerårig utviklingsprosjekt er målet at Røros skal bli Nordens sterkeste merkevare på jul. Arbeidet starter allerede nå i 2025 med flere “nye” opplevelser i bergstaden, og i tråd med at Netflix lanserer 3. sesong av suksess-serien Hjem til jul.

Jul på Røros er en langsiktig tanke, men julen 2025 er en start. Det er satt ned en arbeidsgruppe som begynte å jobbe i sommer. Arbeidsgruppen består av folk fra handelsstanden, fra Visit Røros og Østerdalen, Røros Hotell og Bergstadens Hotell. I tillegg gjøres dette i samarbeid med Huseierforeningen for Røros sentrum og Røros kommune. Det er en mangfoldig helhet som står bak satsingen på Jul på Røros.

Ambisjon

Ambisjonen for Jul på Røros er at Røros skal bli Nordens sterkeste merkevare på jul. Det menes ikke å være størst i volum. De tror ikke at de skal slå Rovaniemi med sine 1,2 millioner kommersielle gjestedøgn i året. De tror heller ikke at Røros skal ha flere besøkende enn Jul i tivoli i København. Det handler ikke om å bli størst. Men det handler om å bygge en merkevare som skaper gjenkjøp, de beste assosiasjonene som handler om kvalitet og autentisitet, som går godt hånd i hånd med å bygge gode lokalsamfunn. Røros med alt det har å by på med verdensarven, gatan og butikkene er på en måte nok og sterkt nok i seg selv dersom de som driver og de som jobber gjør det godt nok. Man trenger ikke å være tivoli og man trenger kanskje heller ikke pariserhjul.

Det ønskes å oppnå at antallet besøkende i Røros i november og desember også i midtuke, og utenom julemarked, skal øke. Det er ønske om å spre besøkende i stedet for å øke trykket for eksempel på lørdagen i julemarkedet. Det vil gi økt omsetning for handel, spisesteder og overnattingssteder på Røros. Det vil også gi økt omsetning og store ringvirkninger for resten av Rørosregionen og Østerdalen. Dersom dette lykkes om noen år frem i tid vil det ifølge arbeidsgruppen også gi ringvirkninger til Trøndelag. Dersom folk ønskes velkommen til å fly inn til Værnes og gjerne være noen dager i Trondheim, og kose seg med alt det som Trondheim har å by på. Men målet med å komme er også å komme til Røros og oppleve Jul på Røros.

Det ønskes også å løfte frem Røros som et godt sted å bo. Det er en av grunnene til at huseierforeningen er med i prosjektet. Det er ønske om å skape økt trivsel i sentrum. Løfte frem Røros som et godt og interessant sted å drive næring. Merkevaren Røros skal bygges og styrkes med fokus på kjerneverdiene som man allerede forbinder med Røros og verdensarven Røros. De kjerneverdiene er nærme det som man kan oppleve som julens budskap.

– Vi er opptatt av å tenke at dette skal vi gjøre gjennom å spre varme, omtanke og godhet i trygge rammer. Dersom man kan drive næringsutvikling og økt verdiskaping også med det som mål så gir det mening på flere plan, sier Sigrid M. Jansen som er leder i Røros Handelsstands forening.

Julemarked Røros kommer til å inngå som en del av Jul på Røros. Julemarked Røros er en egen merkevare og blir et arrangement i et helhetlig konsept. Julemarkedet driftes av Opplev Røros som er et heleid datterselskap av Visit Røros og Østerdalen. Det er ingen planer om å utvide julemarkedet, men Jul på Røros blir i en lengre periode.

Jet-setting

Jul på Røros starter i 2025 fordi 12. desember i år lanseres første episode av 3. sesong i Netflix-serien Hjem til jul, som ble spilt inn på Røros i januar i fjor. Det er ikke sikkert det alltid er så greit å være fastboende eller næringsdrivende i det øyeblikket serien spilles inn, men det er nå etterpå det skal profileres på det og Røros skal ha sin del av kaken. Ikke under innspillingen, men etterpå.

Et voksende fenomen i verden for tiden er set-jetting. Besøkende oppsøker steder hvor filmer eller TV-serier er spilt inn. Røros har en lang tradisjon for set-jetting knyttet til jul. Effekten av Pippi Langstrømpe som ble spilt inn på Røros på 1970-tallet er fortsatt stor. Mange som lurer på hvor Pippi-gata er.

Julen 2025

Jul på Røros 2025 starter 22. november. Det er ikke mulig å få til alt på ett år, derfor blir dette et langsiktig utviklingsarbeid. Men allerede i år blir det ekstra stemning og pynting. Det skal skapes noen opplevelser. Det blir ekstra fokus på åpningstider. Det tenkes altså langsiktig og planlegges for kommende år.

– Vi skal på Røros i år gjenskape bilder slik som du ser det på TV på Hjem til jul. Røros sentrum skal skapes litt i det bildet som vi hadde der. Når vi pynter på Røros så tenker vi alltid helhetlig. Vi følger de forskriftene og reglene som er bestemt i verdensarven. De er ikke så vanskelige, men de er ganske tydelige. Vi følger dem. Det er fordi vi vet at når vi gjør noe helhetlig så blir det bra for alle. Så det handler egentlig om at vi ikke skal ha blinkende lys, vi skal ikke ha farget lys og vi skal ikke ha brannfarlig pynt. Og utover det så er det litt sånn bare pynt, det skal bli hyggelig og fint, sier Jansen.

Røros sentrum skal gjenskapes slik som det oppleves i Hjem til jul. Det blir stjerner i Kaffestuggu-veta. Det blir boder på Plattingen. Bodene skal handelsstanden invitere andre til å betjene. Det er en utstrakt hånd til andre som har lyst til å bruke bodene, for eksempel elev og ungdomsbedrifter ønskes velkommen til å stå i bodene gratis. Eller frivillige lag- og foreninger. Poenget er å skape et miljø på Plattingen hvor det skjer liv og røre og som er hyggelig. Det blir også bålpanne og sitteplasser rundt slik at man får et stemningspunkt midt i sentrum. Det er det ordnet med i forhold til brannvesenet. Juletreet som bruker å stå i Nilsenhjørneparken skal stå nederst i Kjerkgata, slik det gjør i Hjem til jul. Det andre juletreet skal stå i Bergmannsgata som vanlig.

Alle som bor i sentrum inviteres til å bli med på juleverksted sammen med butikker. Der skal det lages egne kranser med naturmaterialer.

– Vi håper det blir en hyggelig førjulsaktivitet for beboere og næringsliv sammen, sier Sigrid M. Jansen.

Det blir lys på broene slik det har vært de siste årene. Raubrua er et kulturminne så det har måttet bli avtalt med Rørosmuseet. Det blir også noen opplevelser. I Nilsenhjørneparken blir det skøytebane. Gratis skøytebane for familier er populært. Lions Club Røros skal ha ansvaret for snømåking og kosting av banen, og sørge for at det er trivelig der. Det er også samarbeid med BUA om utlån av skøyter, slik at det blir et inkluderende tilbud.

Årets julegrantenning blir en helg tidligere enn det har vært før. Julegrantenningen på Røros er et utrolig populært arrangement. Dersom det er kaldt nok skal skøytebanen være klar til julegrantenningen, og det skal være familiedisco på skøytebanen etterpå.

Første år med Røros markedshage

av

Elin Aas har lagt bak seg den første sommeren som driver av Røros markedshage. Røros markedshage er en del av Påsken Gård og driver med småskala produksjon og salg av grønnsaker, og litt snittblomster som er dyrket på Røros. Elin selger sine produkter fra selvbetjeningsrampa som hun har laget. Før Elin startet Røros markedshage gikk hun gartnerlinjen på Mære landbruksskole.

I år har Elin prøvd seg på veldig mange sorter for å se hva som går, hvordan det vokser og hvor lang tid ting tar før det blir ferdig. Det første året er et forsøks år derfor blir det variasjon på ting. Det meste har vokst bra på Røros i sommer. Hodekålen er blitt fin og stor. Elin har også blant annet brokkoli, blomkål og kålrot.

Været

Været spiller en viktig rolle for Elin. Og været det kan man ikke forutse år for år. Dersom det er tørke og varme slik som i sommer så må det vannes. Dersom det er kaldt når plantene nettopp er blitt satt ut må de dekkes til.

Når plantene er blitt store kan de stå når det er kaldt da blir de enda bedre. Elin forteller at både hodekål, rosenkål, kålrot, blomkål og brokkoli har forsvarsmekanismer mot frost. De lager sin egen frostvæske. De blir enda bedre når de får stå i kulde, gjerne i snø utover vinteren. Frostvæsken som lages er sukker som gir søtere og mer smak på grønnsaken.

– Jeg har gledet meg til frosten, så jeg har ikke gruet meg til den. Hodekålen den har fått stå til frosten har kommet, sier Elin Aas som har mye hodekål i åkeren sin.

Første året

Dette har vært det første året for Elin med Røros markedshage. Hun forteller at det har vært et ganske spennende år. I noen perioder rives grønnsakene på selvbetjeningsrampa unna i full fart.

– Det har gått ganske jevnt og trutt unna med salget. Det er veldig hyggelig da, tenker jeg. Da er det noe som er til gagn for noen. Da har jeg ikke knotet med dette forgjeves, sier Elin.

Elin forteller at alle er varmt velkommen til rampa for å handle seg selv det som er tilgjengelig på rampa og det som er på sleden utenfor rampa. Det er værbetinget hvor lenge rampa blir åpen utover høsten. Men hun kan ha åpent så lenge det ikke er frost og kulde. Selv om grønsakene tåler kulde mens de står i åkeren så må Elin avrunde til den verste kulden kommer. Hun har et mål om at rampa skal være oppe frem til i slutten av november. Om dagene nå er rampa åpen så lenge solen er oppe.

Kulturarvsorter

Elin har valgt å ha kulturarvsorter som ble brukt på 1950, 60, 70 og 80-tallet. Det var fokus på smak fremfor at de skulle se pene ut og vare lenge. De fleste kulturarvsortene kan også vare hele vinteren dersom de blir behandlet og lagret riktig.

– Det er sunne, gode, kortreiste grønnsaker i korgen min over jordet, sier Elin Aas.

Kulturarvsorter er grønnsakssorter, bærsorter og plantesorter som har vært i bruk og vært i hevd i minst 50 år i Norge. Det finnes også kulturarvsorter for Norden og Sverige.

– Jeg ville ha noe som var litt annerledes ifra det som var på butikken, og så ville jeg gjerne ta vare på de gamle tradisjonene med den gode smaken på kålroten for eksempel som var før. Maten skal smake ordentlig godt og gjøre godt for oss. Det er det som er tanken bak det, sier Elin.

Elin Aas i Røros markedshage har vært intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag.  Elin forteller at hun selger sine produkter fra selvbetjeningsrampa.

 Elin har nettopp lagt bak seg den første sommeren med markedshagen. 

 Nå er Elin helt i innspurten på sin første sesong med markedshagen. 

Rampa hos Røros markedshage. Foto: Tove Østby
Høstens siste snittblomster. Foto: Tove Østby
Elin Aas på rampa. Foto: Tove Østby

To nye millioner til Femundløpet

av

Regjeringen foreslår 2 millioner kroner i tilskudd til Femundløpet 2026. Det er samme bevilgning som Femundløpet har fått i 2025. Femundløpet kom på statsbudsjettet første gang i 2023, da det ble lagt inn en million kroner i revidert statsbudsjett.

Femundløpet er et årlig langdistanse hundeløp med start og målgang på Røros. Løpet tiltrekker seg hundekjørere av ulike nasjonaliteter som deltar med sine hundespann. Konkurransen er åpen for både erfarne kjørere og nybegynnere.

Ideen til hundeløpet kom i 1989, og løpet ble første gang arrangert i 1990, med 41 startende. 

100 hundekjørere fra 11 nasjoner er allerede påmeldt Femundløpet i 2026.

10-årsjubileum med kakefest

av

15. oktober 2015 åpnet Røros Elektrohandel Euronicsbutikk i Kjellern på Domussenteret. Det skjedde etter at Røros Samvirkelag og Røros E-verk valgt å slå sammen sine elektrobutikker på Røros.

Per Brende, som var sjef for Røros E-verk sin elektrohandel gikk inn som sjef i Euronics på Domus.

I 2018 ble Euronicsskiltene skrudd ned, og elektrobutikken gikk over til å hete Elon. Det skjedde som del av en samling av i 550 utsalgssteder i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island under Elon-paraplyen.

Nå er det Ronald Rønning som er daglig leder for Elon Røros. I dag var gamlesjefen tilbake i en «statsministerrolle».

Holder stand på Statsbudsjettet

av

I 2024 sto jubelen i taket hos arrangøren da det ble kjent at Rørosmartnan skulle få 2 millioner kroner over det reviderte statsbudsjettet. Det samme beløpet ble satt av til Rørosmartnan i 2025, og i Regjeringens forslag til budsjett for 2026 ligger det nye to millioner kroner.

Om de andre partiene ikke setter ned foten i budsjettforhandlingene, gått det mot Hat-trich for Rørosmartnan på Statsbudsjettet.

Tilskuddet gir ikke bare penger i kassa, det er bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og som ivaretaker av en lang historisk tradisjon.  

Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.

Treningsconvention for folkehelsa

av

Et hav av følelser og inntrykk flyter rundt i kroppen, og vi er både rørt, takknemlig, glad og
imponert over det produktet vi leverte i helga. Nok en gang kan vi gi hverandre en
skikkelig high five, og se tilbake på et arrangement vi kan være stolte av å stå bak, med
høy smilefaktor og ekte treningsglede fra ende til annen, skriver Aktiviteten treningssenter i en pressemelding etter helgas treningsconvention.

Den 11. oktober gikk Aktivitetens helt egen treningsconvention, Aktiv med Aktiviteten, av stabelen for andre gang. Verket ble fylt med 140 treningsglade mennesker, som kom for å lytte, lære, mestre og bevege seg i et inkluderende fellesskap. Timeplanen besto av foredrag, workshops og gruppetimer både inne og ute. I tillegg var det lunsj, pop-up-shops og lekre
smaksprøver på menyen.

– Vi fikk med oss en nydelig bukett presentatører fra øverste hylle, som gav dagen et bredt spekter av variasjon, men samtidig inneholdt spissede elementer mot prestasjoner, ernæring og tekniske moment. Alt dette ble rammet inn av et stort engasjement og en spesiell tilstedeværelse på hver eneste time. Tusen takk til den flotte gjengen på bildet som skapte magiske øyeblikk for alle deltakere, sier duoen bak arrangementet Aktiv med Aktiviteten, medeier og daglig leder Anette Sundt Langeng og medeier og gruppetreningsleder Aina Sandnes Røste.

Noe av det flotteste med årets arrangement, var den store andelen med lokale
deltagere. I fjor kom det flest tilreisende, mens det i år traff folket som bor her enda mer.
Det er akkurat dette Aktiviteten ønsker å skape – et arrangement for den lokale befolkninga vår som kan bidra til bygging av sosiale relasjoner, læring og bevegelse i ett og samme arrangement, som totalt sett gir en bedre helse, både fysisk og psykisk. På sikt håper Aktiviteten å inkludere enda større deler av næringslivet, og gjøre dagen enda større for hele regionen.

Duoen bak arrangementet Aktiv med Aktiviteten: medeier og daglig leder Anette Sundt Langeng og medeier og gruppetreningsleder Aina Sandnes Røste. Foto: Privat

– Takk til absolutt alle samarbeidspartnere som har bidratt med stort og smått – uten dere
hadde ikke dette vært mulig. Alt fra rabattkoder og flotte uttrekkspremier, til lån av utstyr
og fasiliteter, og påfyll til aktive mennesker gjennom hele dagen. Det ligger mange arbeidstimer med planlegging og forberedelser bak Aktiv med Aktiviteten. Vi har kjørt flere lastebillass og fraktet godt over ett tonn i vekter, rundt 40 sykler, 12 ski- og romaskiner frem og tilbake mellom avdelingene våre og Verket. Jobben som ligger til grunn er enorm, men gir ringvirkninger og verdier som ikke kan måles i penger og øre. Lovordene har vært mange, og vi er takknemlige for alle som uttrykker sterke ønsker om gjentagelse. Betydningen av et slikt arrangement kan oppsummeres med en kommentar som vi fikk av en deltager, som kom bort til oss, klappet oss på skuldra og sa: «Tusen takk for at dere gjør dette! Det arrangementet dere har skapt her i dag, har gitt meg livsgnisten tilbake», sier Aina og Anette.

De to legger til at tilbakemeldinger som dette gjør at alle arbeidstimene og hele jobben virkelig er verdt det, og gir dem motivasjon for å satse videre. Å skape noe nytt på Røros går ikke alltid på skinner, ei heller rett frem, men de tør og satse og håper at dette kan være starten på noe stort!

Sist, men ikke minst – tusen, tusen takk til alle som deltok og gjorde dagen helt magisk! Flere enn oss som har lyst til å gjøre det igjen?, sier Aina og Anette.

Ingen flyplass – ingen fabrikk

av

Fabrikksjef i Flokk Ottar Tollan er oppgitt over Civitas utspill om at en rekke flyplasser bør legges ned. Civita er en aktiv samfunnsdebattant som arbeider for å få oppslutning om liberale verdier. Civita er eid av bedrifter. Den største eieren er Ferd, som har bygd opp sin formue på salg av tobakk.

I begynnelsen av måneden kom Civita med en rapport, som foreslår nedlegging av Røros Lufthavn og 6–8 distriktsflyplasser. I følge Civita vil staten spare nær en milliard kroner årlig på en slik nedleggelse.

De fleste politiske partier har tatt avstand fra rapporten, som misvisende og mangelfull. Fabrikksjef ved Flokks fabrikk på Røros, Ottar Tollan er lite imponert over Civitarapporten. Tollan sier det ikke ville vært noen Flokk-fabrikk på Røros uten flyplassen.

Ottar Tollan intervjuet av Tore Østby

Næringsforum aksjonerte på Flokk

av

I dag gjennomførte Næringsforum i Fjellregion en telefonaksjon til inntekt for årets TV-aksjon. Daglig leder og styremedlemmer satt i showrommet på Flokk og ringte rundt til bedriftene. Årets TV-aksjon går til Atlas-alliansen og skal åpne dører for funksjonshemmede som lever i krig og fattigdom.

Ringeaksjonen i dag ble ledet av leder i Næringsforum i Fjellregionen Erling Aas-Eng. I TV-innslaget under møter du også fylkesoordinator for NRKs TV-aksjon i Trøndelag Stig Rønne, fungerende ordfører Christian Elgaaen og styremedlem i Næringsforum i Fjellregionen Kjetil Kvarteig.

Næringsforum i Fjellregionen er en interesseorganisasjon for næringslivet i Fjellregionen. Forumet jobber med å forbedre regionens rammevilkår gjennom å være et felles næringspolitisk talerør overfor myndigheter og eksterne næringsorganisasjoner. Næringsforum i Fjellregionen er høringsinstans i saker som berører næringslivets interesser og rammevilkår, driver med lobbyvirksomhet og har mediekontakt. 

Foreningen dekker kommunene fra Folldal til Røros, og teller i dag rundt 80 medlemsbedrifter.

Har tenketanken tenkt seg om eller er tanken tom?

av

Leserinnlegg av Kristoffer Tamnes og Guri Heggem

Civita lanserte nylig en rekke notater som hevder at dagens lufthavnstruktur er «dyr og ineffektive », og foreslår nedleggelser for å spare staten 750 millioner kroner årlig. Det høres kanskje fristende ut for dem som ser Norge fra et Excel-ark i Oslo, men for oss som bor og jobber i distriktene, er dette en blindvei.

Flyplassene er ikke luksus – de er livsnødvendige. Kortbanenettet og småflyplassene er avgjørende for bosetting, næringsliv og beredskap i hele landet. Senterpartiet har helt rett når de sier at flytilbudet er en del av samfunnskontrakten: Skal vi ha et levende Norge, må vi ha infrastruktur som binder landet sammen – også når veiene er stengt og avstandene lange.

I Dagsnytt 18 understreket Erling Sande at Civitas forslag ignorerer realitetene i distriktene. Det handler ikke bare om passasjertall, men om beredskap, helse og næringsliv. Når ambulanseflyet må lande raskt, eller når næringslivet skal ut i verden, er småflyplassene kritiske. Nedleggelse vil ikke gi «effektivitet» – det vil gi fraflytting og svekket beredskap.

Civita snakker om «rasjonalisering» og «kostnadskutt», men glemmer at Norge er et langstrakt land med krevende geografi. Vi kan ikke sammenligne oss med Danmark eller Tyskland. Flyplassene er ikke bare transportknutepunkt – de er likestilling i praksis: De gir folk i distriktene samme mulighet til å delta i arbeidsliv, utdanning og kultur som folk i storbyene.

Ja, vi må tenke grønt. Men løsningen er ikke å legge ned flyplasser – det er å satse på null- og lavutslippsfly, slik Senterpartiet foreslår. Norge kan bli en testarena for elektriske fly, og småflyplassene er nøkkelen til den omstillingen.

Civitas regnestykke er kortsiktig. Det ser bare på kroner og øre, ikke på verdien av levende lokalsamfunn, trygg beredskap og verdien av å knytte landet sammen. Vi skal ikke spare oss til fant, men investere i et Norge der hele landet har muligheter.

Kristoffer Tamnes, Røros Senterparti

Guri Heggem, Fylkestingsrepresentant Trøndelag Senterparti

Den nye sjefen på Ren Røros

av

Anne Strømmen Lykke er Interim konsernleder Ren Røros. Hun ble utnevnt i jobben etter at Kristian Holm og styret i Ren Røros ble enige om at de ikke var enige nok til å fortsette samarbeidet. Hun har vært medlem i styret for Ren Røros i 18 måneder. Hun har bred erfaring fra energibransjen.

Anne Strømmen Lykke intervjuet av Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.