Ikke bare meieri

I sommer åpnet Rørosmeieriet butikk i lokalene sine på Sollihagaen. Selv om de ikke har markedsført dette så har butikken vært godt besøkt i sommer.

– Sommeren her så har vi hatt veldig bra besøk. Vi har hatt åpent litt over en måned, har nesten ikke markedsført oss, og det finnes nesten ikke skilting hit, men det har vært veldig bra besøk, sier Hilde Myhren som er prosjektleder for opplevelsesmeieriet til Rørosmeieriet.

Myhren sier at det gjerne er folk som har forhold til produktene i fra før som kommer på besøk.

– Folkene som kommer hit har gjerne et forhold til produktene våre fra før. De kjøper smøret eller Syrna Blå i butikken sin en eller annen plass i landet, og så får de lyst til å komme hit. Generelt sett har det vært mange turister som har kommet hit i sommer men også mange rørosinger, sier hun.

Rørosmeieriet har bestandig hatt folk som har kommet og kjøpt ulike produkter i ekspedisjonen, slik at det å åpne en kafe var et naturlig steg videre, kan Myhren fortelle.

– Vi fikk lyst til å ordne litt mer, blant annet en kafe, slik at folk kan komme å prøve produktene våre. Målet vårt er jo at når opplevelsesmeieriet åpner så kommer rørosingene til å kjøpe seg årskort. Vi ser jo tendensen allerede, de kommer tilbake gang på gang og har med seg venner og familie, gjester som er på besøk, for å vise frem den lille butikken som vi har. De ønsker å kjøpe med seg noen av produktene våre og smake på softisen vår, sier hun.

Glassflaskene man snart kan fylle med melk rett fra tanken. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Andre produkt

Butikken til Rørosmeieriet selger ikke bare meieriprodukt, de selger også blant annet melkeflasker av glass, ostehøvler til Rørossmør og bulletproof kaffe.

– Vi selger veldig mye av glassflaskene våre. Den er veldig fin og dekorativ, noen bruker den til pynt, andre til melk og helt sikkert noen som blomstervase også. Om noen dager vil det være mulighet til å komme å tappe melk på glassflaske, i første omgang to forskjellige typer melk, forteller Myhren.

Myhren kan også fortelle at de har solgt mye av Rørossmørhøvelen, en ostehøvel som man bruker til Rørossmøret.

– Rørossmøret er jo hardt når det er kaldt og da kan man bruke høvelen til å skjære av en tynn fin skive og legge den på brødskiva. I tillegg selger vi også bulletproof kaffe som lages på vårt smør, og softis som er lagd på vår fløte, i samarbeid med Henning Olsen. Pluss is lagd av tjukkmjølk som er produsert av Galåvolden gård basert på vår tjukkmjølk. Det er det vi selger per i dag, hva som blir neste år vet vi ikke helt ennå, men det blir ihvertfall våre produkter eller råvarer, avslutter Myhren.

Rekordår for Trøndersk Matfestival

2019 ble et rekordår – aldri før har så mange besøkt og handlet så mye på Trøndersk Matfestival. Rørosmat var godt representert på Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen som ble arrangert i august.

Trøndersk Matfestival fortsetter veksten fra i fjor, både i omsetning, besøkende og antall utstillere. Rundt 225.000 besøkende fikk oppleve det beste av trøndersk mat og drikke der 185 utstillere fra Matriket Midt samlet seg i hjertet av Trondheim 1.-3. august. 

– Aldri før har vi hatt så mange besøkende på Trøndersk Matfestival, og i tillegg hadde vi omsetningsrekord blant produsentene på stand, forteller Brit Melting, prosjektleder for festivalen. 

Samlet omsatte mat- og drikkeprodusentene for 13,8 MNOK. Også det er rekord på Trøndersk Matfestival, og en økning på 1,8 MNOK fra i fjor. 

Snittomsetningen for de med salg er identisk som de to tidligere årene, på hele 100.000 NOK pr utstiller. Mange utstillere melder om omsetningsrekord i forhold til 2018.

–Det er svært gledelige tall, sier Melting. Publikum handler, både håndmat som nytes på stedet og de kjøper med seg produkter hjem. Vi får kommentarer på at festivalen oppleves som en liten street food-festival. Det er høy kvalitet på produktene. 

Omsetningen er viktig. Utstillerne har lokalmat som levebrød hele året. Oi! ønsker at effekten av Trøndersk Matfestival skal vare utover tre festivaldager. Mange utstillere melder om økt besøk og etterspørsel i tida etter Trøndersk Matfestival, slik at festivalen bidrar til økt verdiskaping resten av året i Matriket Midt.

Trøndersk Matfestival hadde i år mange nye utstillere, bl.a. fra regioner som var der for første gang. Det er et løft for Matriket Midt at det utvikles nye matregioner. Svært mange produsenter samarbeider med andre om å stå samlet som region. 

Nettverk som etableres tilknyttet deltagelse på Trøndersk Matfestival lever videre, og videreutvikles. Dette gir stor merverdi for aktørene også i etterkant. 

Utstillerevalueringen viser at utstillerne er godt fornøyde, både med publikum og arrangementet. Møtet mellom produsent og forbruker er viktig. Festivalen er også en viktig arena også for profilering og nettverksbygging. 

For Trøndelag er Trøndersk Matfestival et viktig arrangement, som samler Matriket Midt. 

– Vi gleder oss allerede til neste års gjennomføring 30.juli – 1.aug, med et nytt Torvet klart til bruk.

Publikumsvinner

Publikum på Trøndersk Matfestival trives svært godt, og ønsker seg tilbake. Det viser en markedsundersøkelse som ble gjort i fjor som beregnet kundetilfredshetsindeks (KTI) for både Bryggerifestivalen og Trøndersk Matfestival. Publikums tilfredshet under selve festivalen ble målt til en KTI på 90 for matfestivalen og 92 for Bryggerifestivalen. 

Trøndersk Matfestival 2019 i tall:

225.000 besøkende
185 utstillere (138 utstillere med salg)
13,8 millioner i total omsetning
Gjennomsnittlig omsetning per utstiller kr. 100.000 
Ca. 100 frivillige

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke, et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. 


Suksessfull relansering

I vår tok Røros Food & Beverage Group en nødvendig omstrukturering av selskapsstrukturen for å kunne ha grunnlag for fortsatt eksistens.

Frank Norvik og de andre i selskapet måtte ta et dypdykk i hva kjernevirksomheten var og hva de skulle ha med videre. Noen produkter kunne de stå inne for mens andre forsvant fra sortimentet.

– Vi har på mange måter restartet firmaet, hvis du går tre år tilbake så var vi et konglomerat av fem forskjellige aksjeselskaper, Delikatesse, Smaken av Røros, Rørosvatn, Terroir Røros, og Røros bryggeriet. Totalt fem aksjeselskaper som lå under Røros Food & Beverage Group som en konsernmodell, sier Frank Norvik som er daglig leder i Røros Food & Beverage Group.

To Be or Not to Be

I fjor vinter måtte de bestemme seg om de skulle fortsette som før, legge ned driften eller omstrukturere.

– Det nye styret fant ut at det var mulig å drive videre, Dag Ådne Sandbakken gikk inn med ganske mye penger slik at firmaet per i dag er gjeldsfritt. Utfordringen er at når man jobber mot dagligvaren må man melde inn varer et halvt år i forveien, det tar ganske lang tid før man får volumsalg. I realiteten betydde det at vi ikke fikk relansert oss før i mai, når varene våre endelig nådde ut i butikkene, forteller Norvik.

Nå har Norvik og styret solgt unna og ryddet opp. Røros Food & Beverage Group tapte penger i alle ledd i den gamle modellen. De hadde verken økonomiske, eller menneskelige ressurser til å få driften av selskapene til å bli forsvarlig, selv om hvert enkelt selskap var en god ide, og hadde gode produkter.

Fokus på kvalitet

I det første fellesmøtet Norvik og de ansatte hadde etter omstruktureringen sa en av karene på bryggeriet at han hadde lyst til at de skulle bli kjent for kvalitet. Så den første setningen som kom ned på papiret når Røros Food & Beverage Group skulle finne kjerneverdiene sine spikret fast mantraet om at kvalitet i all aktivitet, skulle være ledetråden fremover.

– Det siste året har vi kastet mer øl enn vi har produsert. Det var ikke godt nok, lista vår lå høyere enn før. I tillegg gikk vi gjennom produktene våre, vi ble enige om hvilke produkter vi er virkelig stolt over, hvilke vi var medium stolt over, og hvilke vi ikke ville ha med oss videre. Lista over produktene vi var veldig stolt over ble ikke veldig lang, og med det innså vi at nå hadde vi muligheten til å restarte og tenke i nye baner, forteller Norvik.

Noe som gav dem friskt pust og ny entusiasme var kontakten med de tsjekkiske bryggerne. De kjøpte filtreringsutstyr av dem og da de kom til Røros viste det seg at hadde en mastergrad i ølbrygging og drev eget stort bryggeri i Tsjekkia.

– Vi har lært veldig mye av dem og de har vært en inspirasjonskilde til fokuset på kvalitet og fagkunnskap for oss. De har blitt våre mentorer, vi har blant annet vært nede og besøkt bryggeriet, og har fortsatt en veldig god dialog gående, understreker Norvik.

Etter den tsjekkiske inspirasjonen med den nye pilstypen har det tatt av helt for Norvik og kompani. Allerede etter tre uker var de fysisk utsolgt av den første bryggerunden. De tappet masse en gang til i runde to, men etter cirka en måned var alt utsolgt på nytt.

– I dagligvarehandelen kan man bli kastet ut hvis man ikke klarer å opprettholde leveransen, men vi holdt av en del til de største kundene våre og de har vært utsolgt en uke slik at det gikk bra. Vi mistet ikke noen posisjon i markedet og har nå gått til innleie av tappeanlegg slik at vi kan tappe oftere, slik at nå er vi mer leveringsdyktige, sier Norvik.

Så lanserte Røros Bryggeri Perlende Rabarbra i midten av juni og det tok 14 salgsdager, under tre uker, før 8500 flasker var fullstendig utsolgt.

– Det er morsomt fordi det er et produkt som ikke er markedsført eller som ligger i noen kjeder, kun ryktet som har spredt seg fra folk som har smakt den og forteller venner og kjente. Asko har kontaktet oss i forhold til Perlende drikkene våre og ønsker å ha oss inn fast i Norgesgruppen slik at alle butikkene i hele Norge har mulighet til å bestille, sier en entusiastisk Norvik.

Norvik og kompani er enda ikke i mål med snuoperasjonen, men de har snudd omsetningen, volumet og inntrykket av kvaliteten på produktene sine.

– Sommeren har vært bra, vi har en økning på 35% i omsetning i snitt i de tre siste månedene sammenlignet med i fjor som var en veldig varm sommer. I forhold til volum har vi en enda større økning, sier han.

Adresseavisen har hatt to dobbeltsideoppslag om Røros Bryggeriet i løpet av to måneder, Norvik har vært to ganger på NRK radio, og flere andre nyhetsmedia har vist sin interesse den siste tiden.

– Vi er virkelig i skuddet om dagen. Hittil har responsen etter vi relanserte i vår vært eventyrlig, avslutter en glad Norvik.

Bollestad besøkte Rørosmat

Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad besøkte i dag Norges største lokalmatfestival og teltene til Røros, Namdalen, Orkland, Innherred og teltene med barne- og ungdomsaktiviteter. Hun fikk møte mange produsenter og høre om råvarer, trøndersk matproduksjon og samarbeid mellom aktører.

Rørosmat fyller 20 år i 2019, og daglig leder Kristin Bendixvold var glad for å få vise fram det unike samarbeidet på Røros til statsråden. – Vi har vist at det går an å skape arbeidsplasser gjennom å koble mat, kultur og historie, sier Bendixvold.

Namdalen stiller som egen region for første gang, og har slått til med festivalens største telt. Renate Strand fra Næring i Ytre Namdal, fortalte om arbeidet i regionen sammen med Kristin Floa fra Leka kommune. 

Orkland er også ny region, og Gunvor Lysholm bød statsråden på smaksprøver sammen med Merete Landrø fra Orkladal Ysteri, som er en av de erfarne i bransjen. 

På Innherred fikk statsråden høre om produktet Helgagrisen, som Vilteksperten og flere andre produsenter har utviklet sammen. Bollestad fikk også med smaksprøver fra Surf Kombucha, som hun delte ut pris til kvelden før, for Sparebank 1 SMN som har kåret dem til årets lokalmatprodusent.

-Det var utrolig kjekt å besøke Trøndersk Matfestival og få smake på mye fantastisk god lokalmat basert på lokale råvarer. Mat er både næringsliv, kultur, tradisjon, tilhørighet og fellesskap, og jeg er virkelig imponert av alt det Trøndelag har å by på og av den folkefesten som matfestivalen er, sier en fornøyd Landbruks- og matminister.

Foto: Wil Lee-Wright

Coops mann på lokalmat

Etter at Coop Røros ble fusjonert inn i Coop Midt-Norge har Kjetil Kvarteig fått nye oppgaver. Han er tilsatt ved kategoriavdelingen i Trondheim, og har ansvaret for lokalmat i Midt-Norge. I dette inngår mer enn 500 varelinjer. Kvarteig, som har matfaglig utdannelse, synes han har verdens mest interessante jobb.

– Det er veldig mange fine matprodusenter i Trøndelag. Trøndelag er en av de ledende regionene. Vi produserer mat helt uten antibiotika, og dette kommer til å bli mer og mer verdifullt. Rundt i verden er det store problemer flere steder på grunn av immune bakterier. Lokalprodusert kortreist mat har ei stor framtid. Det offentlige må legge til rette for lokal matproduksjon, sier Kjetil Kvarteig til Rørosnytts sommermagasin.

Kvarteig er også opptatt av at den lokale matproduksjonen gir mange arbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Han viser til at matsatsinga på Røros her gitt svært mange arbeidplasser.

– Mat fra Røros står sterkt i Trøndelag. Det står sterkt i hele landet. Røros har et stort merkenavn på mat. Det er ingen andre steder som kan måle seg med det i Norge. Min rolle i Midt-Norge er å jobbe med matprodusenter i hele Trøndelag, sier Kvarteig.

Kjetil Kvarteig fikk jobb i Røros Samvirkelag for 26 år siden. For 25 år siden var han med på oppstarten av det som ble Rørosmat. Gjennom årene har han blitt sterkere i troen på lokalmat. Ved siden av jobben som lokalmatansvarlig i Coop Midt-Norge, er Kvarteig fortsatt ferskvaresjef ved Coop Mega på Røros.

– Det er jo litt artig at vi i Norge har noen av de flotteste råstoffene i verden. Jeg snakker om lam, gris og okse. Reinkjøtt er er en fantastisk råvare, og vi har kongekrabber og sjømat i verdensklasse. Vi er i en særstilling med vår tilgang på rene gode råvarer, og vi har et betydelig mangfold, sier Kvarteig. Vi har mange fine opplevelser knyttet til dette også, som Trøndersk Matfestival, Matstreif og en rekke fine arrangementer, sier han

Kjetil Kvarteig har en viktig rolle i Matstreif. Han skal være dommer i NM i ost. Tidligere har han vært dommer i kjøttfag.

– Det er viktig for Coop Midt-Norge å være en synlig aktør på lokalmat, og Røros har en sentral plass i dette. Det vil bli synlig fremover at vi tar lokale leverandører på alvor. Vi jobber hardt nå for å bli mer synlig i butikk og i media. Vi ønsker helt klart å være den foretrukne partneren for lokalmatleverandørene, sier Kjetil Kvarteig.

Ost og Honning kan sette en spiss på mange måltidet. Foto: Tore Østby

Opplevelsesmeieriet bygges gradvis opp

Rørosmeieriet er i full gang med å bygge og planlegge et opplevelsesmeieri. I opplevelsesmeieriet man skal både føle, sanse, lukte, smake og øke kompetansen om meieriproduksjon, og da spesielt om den meieriproduksjonen som er på Rørosmeieriet. Allerede i sommer åpner en meieributikk. 

Rørosmeieriet har bl.a. Tjukkmelka som har gammel historie, fra tettegrasplanten og med geografisk beskyttet betegnelse. Skjørosten har også den samme høye beskyttelsen. 

-Det er unike matskatter som vi har tatt på oss et ansvar for å formidle kunnskapen om videre til neste generasjon. Får å få en god plass å formidle den kompetansen på, så tenkte vi at vi å må etablere et opplevelsesmeieri, når vi nå først skulle bygge ut her på Røros, sier meieribestyrer, Trond Vilhelm Lund. 

Det skal brukes litt tid på å bygge opplevelsesmeieriet. Skalet er bygd. Gudmoren til Julemarkedet, Hilde Myhren er ansatt for å være med å skape og forme innholdet. Meieriet har allerede begynt å ta inn en del grupper, som kommer og gjør ulike forsøk og tester med aktiviteter så de nesten er svette når de drar hjem. 

-Da har vi lyktes. Du skal være svett når du har vært med på et opplevelsesmeieri. For da har du gjort noe fysisk også, ikke bare sett, sier Trond. 

Det er ikke helt bestemt enda når opplevelsesmeieriet skal åpne, men planen er våren 2020. De skal se hvor mye aktiviteter, opplevelser og innhold som skal lages, og hvor mye tid det tar å få det på plass. 

Når man står midt i hjertet til opplevelsesmeieriet blir det utsikt til både den håndverksdelen, den gamle delen av Rørosmeieriet. Og det er utsikt til den nye delen, som er blitt påbygd og som ble tatt i bruk i vår. Der foregår tapping av melk, fløte, Økologisk Tjukkmjølk fra Rørostraktene, og Syrna blå syrnet blod  – de produktene som Rørosmeieriet har i melkekartonger. 

Meieributikk

Opplevelsesmeiereit bygges gradvis opp, og det første som skjer er etablering av en meieributikk i Rørosmeieriet. Der man bl.a. kan kjøpe skjørost i løs vekt og nykjernet smør og kjernemelk. Det blir mulighet til å ta med melkespannet og få teppet litt melk. 

Meieributikken åpner i sommer, dermed får Røros en ny turistattraksjon. Dette blir en butikk for Rørosingene også, ikke bare turister. 

-Vi prøver å legge til rette for at Rørosingene skal kjøpe seg årskort her på opplevelsesmeieriet, sier Trond. 

Nye produkter

Rørosmeieriet utvikler stadig nye produkt, og de inviterer gjestene sine til å komme og smake på produktene og gi tilbakemeldinger om hva de ønsker å spise. 

Det er veldig stor interesse for hvordan produktene på Rørosmeieriet blir til. Gangavstand fra sentrum gjør et opplevelsesmeieri mulig. Det er bakgrunn til at Rørosmeieriet er bygd i gangavstand til sentrum. 

-Dersom vi hadde blitt for langt unna hadde det medført buss for de som skal besøke oss. Ihvertfall for turister. Hvert år har vi hatt rundt 1000 gjester som kommer innom oss bare for å høre om Rørosmeieriet og se hvor ho Ingrid Skancke leverte smøret sitt. Se hvordan vi driv. Se hva vi har klart å fått til ut tross små lokaler, og at vi har klart å få til en nasjonal lokalmat ut ifra lokalene her på Røros. Det vekker interessen til folk, sier meieribestyreren, som tror at det er et stort marked for den type turisme og besøk. 

Trond V. Lund. Foto: Tove Østby


Eggen fikk Spesialitetsmerket

Eggen gårdsysteri i Vingelen ble tildelt Spesialitetsmerket under Rørosmats 20-årsfeiring, og kan dermed sette opp en ekstra stjerne i boka for osten Fjellblå. 

Ysteriet har tidligere valgt bort Spesialitetsmerket og ikke brukt det, men nå mener Ola Eggen tida er der for å ta det i bruk. 

– Det er jo artig å være i det gode selskap, og merket er et kvalitetsstempel på det vi gjør, sier Eggen, som blant annet får god markedsføring gjennom Matmerk. 

Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmaten- og drikken. Merket skal i følge Matmerk løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken. Merket plasserer dermed osten fra Vingelen helt i toppsjiktet i norsk lokalmat. I Hedmark er det tidligere bare Pultost fra Løiten som har kvalifisert seg til merket. I fagjuryens begrunnelse heter det blant annet at osten er en vellaget håndverks-ost i særklasse og har en rik smak, med delikat syrlig avslutning.

– Fjellblå har vært med i mange år, og er kanskje den osten som også har utviklet seg mest i løpet av åra. Den selger også utvilsomt best, sier Eggen, og anslår at bortimot halvparten av de 110.000 litrene med melk de bruker til osteproduksjon, går nettopp til denne osten. 

Mor lokalmat på Gjetbergsvollen

Det er mange grunner til at Røros har blitt Norges lokalmathovedstad. En av grunnene finner man om man tar av fra Fylkesvei 31 der det er skiltet til Harsjøen, og følger geiteskiltene innover til Gjetbergsvollen. Der ligger det en restaurant med plass til mer enn 200 gjester. På menyen står lokalmat, laget fra grunnen av mor lokalmat; Gunveig Harsjøen.

Foto: Tore Østby

Gjetbergets matbord er en bugnende buffet bestående av mange forskjellige hovedretter, desserter, kaffe og kaker. Maten er hjemmelaget, og smaker også slik! Mange av rettene er basert på gamle tradisjonelle oppskrifter fra Rørosregionen, slik som surpølse, kjøttrull, flesk og kjøttrullsuppe, rømmegrøt og fisk, spekemat, skjørost og rømme, og mølske for å nevne noe.

Det startet i 1997. Gunveig åpnet dørene på familiestra, og serverte rettene som har vært laget til fest på gårdene i Rørosområdet. Restauranten lå langt fra folk, men omgivelsene og Gunveigs mat ga en opplevelse folk gjerne kjører langt for å oppleve.

I år tar hun fatt på sin 23. sesong, og åpnet restauranten 22. juni. Det blir servert mat der lørdager og søndager frem til og med 1. september. Det var mange buss-bestillinger allerede før Gjetbergsvollen åpnet for sesongen.

Mor lokalmat Gunveig Harsjøen. Foto: Tore Østby

Kald nytelse fra Galåvolden

Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.

Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg.
Foto: Tore Østby

Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.

Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.

Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.

Fabrikksjef Rune Krogh. Foto: Tore Østby

Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.

Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.

Smak av sommer

Rabarbraen trives i Røros, og vokser i mange hager. Elin Norvik er veldig glad i rabarbra. Hun bruker den i mange forskjellige retter, som for eksempel pai, syltetøy og suppe. Det er værgudene som bestemmer når rabarbrasesongen starter, men rabarbra er en tidlig grønnsak og kan brukes på forsommeren.

Fersk rabarbra hentes inn og kokes til rabarbrasuppe. Suppen serverer Elin med Rørosis eller pisket Røros Rømme oppi. Og litt brunt sukker. Når Elin lager rabarbrapai kutter hun rabarbraen i små biter. Har litt sukker og kanel i formen og lager smuldredeig på. Og godt smør oppå. Hun bruker også rabarbra som fyll i fyrstekaker, slik at det blir som en pai. Elin lager mye rabarbrasyltetøy. Dersom hun ikke har tid til å gjøre noe med rabarbraen med en gang legger hun den i fryseren, den er like fin når den tas opp igjen senere. Dersom det blir for mye til fryseboksen, lager hun råsaft.

– Det synes jeg er så ypperlig med rabarbraen. Du kan ha hele året, sier Elin Norvik.

Elin lager rabarbrasyltetøy til Fæmund II-båten. Hun sylter slik at de har hele sesongen.

– Det er lokalt. Mye av rabarbraen henter jeg inne i Synnervika. Da må det være kortreist, sier Elin. Hun synes det er flott at de tar imot rabarbra hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i Havsjøveien.

Elin minnes at da hun var barn hadde de en kopp med sukker som de dyppet rabarbraen oppi. Det var surt, men godt.

Rabarbra er anvendelig og rimelig synes Elin. Det er ikke noe man trenger i vei for å kjøpe på butikken. Det vokser i hagen. Hun bruker rabarbra hele året. På den øverste hylla i kjølerommet har 2 litersglass med rabarbrasyltetøy fått sin plass.

Elin bruker rabarbra i all slags fyll, og det er alltid populært. Når hun skal ha den i kake bruker hun litt ekstra kanel. I syltetøyet brukes kanelstang. Når hun leverer syltetøy på Fæmund II er det alltid ei kanelstang nedi glasset.