Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad besøkte i dag Norges største lokalmatfestival og teltene til Røros, Namdalen, Orkland, Innherred og teltene med barne- og ungdomsaktiviteter. Hun fikk møte mange produsenter og høre om råvarer, trøndersk matproduksjon og samarbeid mellom aktører.
Rørosmat fyller 20 år i 2019, og daglig leder Kristin Bendixvold var glad for å få vise fram det unike samarbeidet på Røros til statsråden. – Vi har vist at det går an å skape arbeidsplasser gjennom å koble mat, kultur og historie, sier Bendixvold.
Namdalen stiller som egen region for første gang, og har slått til med festivalens største telt. Renate Strand fra Næring i Ytre Namdal, fortalte om arbeidet i regionen sammen med Kristin Floa fra Leka kommune.
Orkland er også ny region, og Gunvor Lysholm bød statsråden på smaksprøver sammen med Merete Landrø fra Orkladal Ysteri, som er en av de erfarne i bransjen.
På Innherred fikk statsråden høre om produktet Helgagrisen, som Vilteksperten og flere andre produsenter har utviklet sammen. Bollestad fikk også med smaksprøver fra Surf Kombucha, som hun delte ut pris til kvelden før, for Sparebank 1 SMN som har kåret dem til årets lokalmatprodusent.
-Det var utrolig kjekt å besøke Trøndersk Matfestival og få smake på mye fantastisk god lokalmat basert på lokale råvarer. Mat er både næringsliv, kultur, tradisjon, tilhørighet og fellesskap, og jeg er virkelig imponert av alt det Trøndelag har å by på og av den folkefesten som matfestivalen er, sier en fornøyd Landbruks- og matminister.
Etter at Coop Røros ble fusjonert inn i Coop Midt-Norge har Kjetil Kvarteig fått nye oppgaver. Han er tilsatt ved kategoriavdelingen i Trondheim, og har ansvaret for lokalmat i Midt-Norge. I dette inngår mer enn 500 varelinjer. Kvarteig, som har matfaglig utdannelse, synes han har verdens mest interessante jobb.
– Det er veldig mange fine matprodusenter i Trøndelag. Trøndelag er en av de ledende regionene. Vi produserer mat helt uten antibiotika, og dette kommer til å bli mer og mer verdifullt. Rundt i verden er det store problemer flere steder på grunn av immune bakterier. Lokalprodusert kortreist mat har ei stor framtid. Det offentlige må legge til rette for lokal matproduksjon, sier Kjetil Kvarteig til Rørosnytts sommermagasin.
Kvarteig er også opptatt av at den lokale matproduksjonen gir mange arbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Han viser til at matsatsinga på Røros her gitt svært mange arbeidplasser.
– Mat fra Røros står sterkt i Trøndelag. Det står sterkt i hele landet. Røros har et stort merkenavn på mat. Det er ingen andre steder som kan måle seg med det i Norge. Min rolle i Midt-Norge er å jobbe med matprodusenter i hele Trøndelag, sier Kvarteig.
Kjetil Kvarteig fikk jobb i Røros Samvirkelag for 26 år siden. For 25 år siden var han med på oppstarten av det som ble Rørosmat. Gjennom årene har han blitt sterkere i troen på lokalmat. Ved siden av jobben som lokalmatansvarlig i Coop Midt-Norge, er Kvarteig fortsatt ferskvaresjef ved Coop Mega på Røros.
– Det er jo litt artig at vi i Norge har noen av de flotteste råstoffene i verden. Jeg snakker om lam, gris og okse. Reinkjøtt er er en fantastisk råvare, og vi har kongekrabber og sjømat i verdensklasse. Vi er i en særstilling med vår tilgang på rene gode råvarer, og vi har et betydelig mangfold, sier Kvarteig. Vi har mange fine opplevelser knyttet til dette også, som Trøndersk Matfestival, Matstreif og en rekke fine arrangementer, sier han
Kjetil Kvarteig har en viktig rolle i Matstreif. Han skal være dommer i NM i ost. Tidligere har han vært dommer i kjøttfag.
– Det er viktig for Coop Midt-Norge å være en synlig aktør på lokalmat, og Røros har en sentral plass i dette. Det vil bli synlig fremover at vi tar lokale leverandører på alvor. Vi jobber hardt nå for å bli mer synlig i butikk og i media. Vi ønsker helt klart å være den foretrukne partneren for lokalmatleverandørene, sier Kjetil Kvarteig.
Ost og Honning kan sette en spiss på mange måltidet.
Foto: Tore Østby
Rørosmeieriet er i full gang med å bygge og planlegge et opplevelsesmeieri. I opplevelsesmeieriet man skal både føle, sanse, lukte, smake og øke kompetansen om meieriproduksjon, og da spesielt om den meieriproduksjonen som er på Rørosmeieriet. Allerede i sommer åpner en meieributikk.
Rørosmeieriet har bl.a. Tjukkmelka som har gammel historie, fra tettegrasplanten og med geografisk beskyttet betegnelse. Skjørosten har også den samme høye beskyttelsen.
-Det er unike matskatter som vi har tatt på oss et ansvar for å formidle kunnskapen om videre til neste generasjon. Får å få en god plass å formidle den kompetansen på, så tenkte vi at vi å må etablere et opplevelsesmeieri, når vi nå først skulle bygge ut her på Røros, sier meieribestyrer, Trond Vilhelm Lund.
Det skal brukes litt tid på å bygge opplevelsesmeieriet. Skalet er bygd. Gudmoren til Julemarkedet, Hilde Myhren er ansatt for å være med å skape og forme innholdet. Meieriet har allerede begynt å ta inn en del grupper, som kommer og gjør ulike forsøk og tester med aktiviteter så de nesten er svette når de drar hjem.
-Da har vi lyktes. Du skal være svett når du har vært med på et opplevelsesmeieri. For da har du gjort noe fysisk også, ikke bare sett, sier Trond.
Det er ikke helt bestemt enda når opplevelsesmeieriet skal åpne, men planen er våren 2020. De skal se hvor mye aktiviteter, opplevelser og innhold som skal lages, og hvor mye tid det tar å få det på plass.
Når man står midt i hjertet til opplevelsesmeieriet blir det utsikt til både den håndverksdelen, den gamle delen av Rørosmeieriet. Og det er utsikt til den nye delen, som er blitt påbygd og som ble tatt i bruk i vår. Der foregår tapping av melk, fløte, Økologisk Tjukkmjølk fra Rørostraktene, og Syrna blå syrnet blod – de produktene som Rørosmeieriet har i melkekartonger.
Meieributikk
Opplevelsesmeiereit bygges gradvis opp, og det første som skjer er etablering av en meieributikk i Rørosmeieriet. Der man bl.a. kan kjøpe skjørost i løs vekt og nykjernet smør og kjernemelk. Det blir mulighet til å ta med melkespannet og få teppet litt melk.
Meieributikken åpner i sommer, dermed får Røros en ny turistattraksjon. Dette blir en butikk for Rørosingene også, ikke bare turister.
-Vi prøver å legge til rette for at Rørosingene skal kjøpe seg årskort her på opplevelsesmeieriet, sier Trond.
Nye produkter
Rørosmeieriet utvikler stadig nye produkt, og de inviterer gjestene sine til å komme og smake på produktene og gi tilbakemeldinger om hva de ønsker å spise.
Det er veldig stor interesse for hvordan produktene på Rørosmeieriet blir til. Gangavstand fra sentrum gjør et opplevelsesmeieri mulig. Det er bakgrunn til at Rørosmeieriet er bygd i gangavstand til sentrum.
-Dersom vi hadde blitt for langt unna hadde det medført buss for de som skal besøke oss. Ihvertfall for turister. Hvert år har vi hatt rundt 1000 gjester som kommer innom oss bare for å høre om Rørosmeieriet og se hvor ho Ingrid Skancke leverte smøret sitt. Se hvordan vi driv. Se hva vi har klart å fått til ut tross små lokaler, og at vi har klart å få til en nasjonal lokalmat ut ifra lokalene her på Røros. Det vekker interessen til folk, sier meieribestyreren, som tror at det er et stort marked for den type turisme og besøk.
Eggen gårdsysteri i Vingelen ble tildelt Spesialitetsmerket under Rørosmats 20-årsfeiring, og kan dermed sette opp en ekstra stjerne i boka for osten Fjellblå.
Ysteriet har tidligere valgt bort Spesialitetsmerket og ikke brukt det, men nå mener Ola Eggen tida er der for å ta det i bruk.
– Det er jo artig å være i det gode selskap, og merket er et kvalitetsstempel på det vi gjør, sier Eggen, som blant annet får god markedsføring gjennom Matmerk.
Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmaten- og drikken. Merket skal i følge Matmerk løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken. Merket plasserer dermed osten fra Vingelen helt i toppsjiktet i norsk lokalmat. I Hedmark er det tidligere bare Pultost fra Løiten som har kvalifisert seg til merket. I fagjuryens begrunnelse heter det blant annet at osten er en vellaget håndverks-ost i særklasse og har en rik smak, med delikat syrlig avslutning.
– Fjellblå har vært med i mange år, og er kanskje den osten som også har utviklet seg mest i løpet av åra. Den selger også utvilsomt best, sier Eggen, og anslår at bortimot halvparten av de 110.000 litrene med melk de bruker til osteproduksjon, går nettopp til denne osten.
Det er mange grunner til at Røros har blitt Norges lokalmathovedstad. En av grunnene finner man om man tar av fra Fylkesvei 31 der det er skiltet til Harsjøen, og følger geiteskiltene innover til Gjetbergsvollen. Der ligger det en restaurant med plass til mer enn 200 gjester. På menyen står lokalmat, laget fra grunnen av mor lokalmat; Gunveig Harsjøen.
Foto: Tore Østby
Gjetbergets matbord er en bugnende buffet bestående av mange forskjellige hovedretter, desserter, kaffe og kaker. Maten er hjemmelaget, og smaker også slik! Mange av rettene er basert på gamle tradisjonelle oppskrifter fra Rørosregionen, slik som surpølse, kjøttrull, flesk og kjøttrullsuppe, rømmegrøt og fisk, spekemat, skjørost og rømme, og mølske for å nevne noe.
Det startet i 1997. Gunveig åpnet dørene på familiestra, og serverte rettene som har vært laget til fest på gårdene i Rørosområdet. Restauranten lå langt fra folk, men omgivelsene og Gunveigs mat ga en opplevelse folk gjerne kjører langt for å oppleve.
I år tar hun fatt på sin 23. sesong, og åpnet restauranten 22. juni. Det blir servert mat der lørdager og søndager frem til og med 1. september. Det var mange buss-bestillinger allerede før Gjetbergsvollen åpnet for sesongen.
Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.
Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg. Foto: Tore Østby
Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.
Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.
Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.
Fabrikksjef Rune Krogh.
Foto: Tore Østby
Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.
Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.
Rabarbraen trives i Røros, og vokser i mange hager. Elin Norvik er veldig glad i rabarbra. Hun bruker den i mange forskjellige retter, som for eksempel pai, syltetøy og suppe. Det er værgudene som bestemmer når rabarbrasesongen starter, men rabarbra er en tidlig grønnsak og kan brukes på forsommeren.
Fersk rabarbra hentes inn og kokes til rabarbrasuppe. Suppen serverer Elin med Rørosis eller pisket Røros Rømme oppi. Og litt brunt sukker. Når Elin lager rabarbrapai kutter hun rabarbraen i små biter. Har litt sukker og kanel i formen og lager smuldredeig på. Og godt smør oppå. Hun bruker også rabarbra som fyll i fyrstekaker, slik at det blir som en pai. Elin lager mye rabarbrasyltetøy. Dersom hun ikke har tid til å gjøre noe med rabarbraen med en gang legger hun den i fryseren, den er like fin når den tas opp igjen senere. Dersom det blir for mye til fryseboksen, lager hun råsaft.
– Det synes jeg er så ypperlig med rabarbraen. Du kan ha hele året, sier Elin Norvik.
Elin lager rabarbrasyltetøy til Fæmund II-båten. Hun sylter slik at de har hele sesongen.
– Det er lokalt. Mye av rabarbraen henter jeg inne i Synnervika. Da må det være kortreist, sier Elin. Hun synes det er flott at de tar imot rabarbra hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i Havsjøveien.
Elin minnes at da hun var barn hadde de en kopp med sukker som de dyppet rabarbraen oppi. Det var surt, men godt.
Rabarbra er anvendelig og rimelig synes Elin. Det er ikke noe man trenger i vei for å kjøpe på butikken. Det vokser i hagen. Hun bruker rabarbra hele året. På den øverste hylla i kjølerommet har 2 litersglass med rabarbrasyltetøy fått sin plass.
Elin bruker rabarbra i all slags fyll, og det er alltid populært. Når hun skal ha den i kake bruker hun litt ekstra kanel. I syltetøyet brukes kanelstang. Når hun leverer syltetøy på Fæmund II er det alltid ei kanelstang nedi glasset.
Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk lanserte nylig Perlende Rabarbra som den tredje i serien Perlende drikker, hvor Perlende Tyttebær og Perlende Blåbær allerede er klassikere.
– Perlende Rabarbra er en fortsettelse av den serien vi har fra før, med Perlende Tyttebær og Perlende Blåbær. Vi ville gjerne ha en til i samme serien og vi tenkte at rabarbra var en artig ting å prøve, forteller kvalitetssjef Jørgen Langeng på Røros Bryggeri.
Lokale råvarer
Som vanlig går Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk for råvarer fra regionen i serien sin med Perlende drikker.
– Vi har snakket om mange forskjellige alternativ og grublet på hva vi skulle gå for, vi vet jo at det finnes mye rabarbra i distriktet og mye av det bare står og råtner på rot og ikke blir brukt. I tillegg så er det enkelt å plukke det for folk; man trenger ikke å gå noe langt ut i skogen for å finne den. Man tar seg en tur bak husveggen og der står den, sier Langeng.
– De som har levert rabarbra til oss er alt fra små unger på fire – fem år til eldre pensjonister. Når det gjelder råvarer generelt ønsker vi å bruke mest mulig lokale råvarer, spesielt i bær og frukt serien. Der har vi jo tatt i bruk blåbær, tyttebær og krekling allerede, og nå rabarbra i tillegg, fortsetter han.
Sommerdrikk
Siden de andre i serien ble såpass godt likt forteller Langeng om en nøysom prosess for å komme opp med en rabarbradrikk med potensiale for å bli en ny klassiker.
– Vi prøvde oss frem gjennom vinteren med testing for å komme frem til en god oppskrift, og endte opp med denne her. Det ser ut til at vi lyktes, vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på at folk liker den.
Langeng mener at Perlende rabarbra er et godt alternativ til alkoholholdige drikker.
– Den er jo litt syrlig så det er ikke sikkert at den passer til all mat, men den er jo en frisk og god sommerdrikk. Man kan ha den til mat eller bare nyte den i sola på en varm sommerdag som tørstedrikk, avslutter han.
Destinasjon Røros og Coop Midt-Norge signerte fredag en tre-års samarbeidsavtale. På intet ringere enn feiringen av Rørosmat sine 20 år formaliserte de et samarbeid om handel, reiseliv og lokalmat.
Coop Røros og Destinasjon Røros har tidligere hatt et tett samarbeid, etter at Coop Røros ble en del av Coop Midt-Norge har det vært litt spenning knyttet til hvilken form samarbeidet skulle ta, sier reiselivssjef Tove R. Martens.
– Coop Midt-Norge er opptatt av å støtte opp om lokalt initiativ og satsninger. Destinasjon Røros har et bredt nedslagsfelt og synliggjør Røros som reisemål langt utover Røros’ grenser. I tillegg er deres arbeid med å sette lokalmat på agendaen for reiselivet viktig for Coop. Vi ser mange muligheter til å utvikle samarbeidet videre her på Røros, sier viseadministrerende direktør for Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo.
– Destinasjon Røros arbeider med å utvikle og promotere et reiseliv som tilbyr opplevelser som spenner fra det actionfylte til det historiske og ikke minst det kulinariske. Handel og reiseliv utfyller hverandre og skaper en helhet som bygger opp under helårsdestinasjonen Røros, sier Martens.
Hun påpeker at Coop er en helt sentral aktør når det gjelder handel og lokalmat. Interessen for lokalmat er stor og hun er svært takknemlig for muligheten til å arbeide videre med Coop:
– De allerede eksisterende lokalmatsafariene, hos produsenter og i Bergstaden, er eksempler på opplevelser som kan videreutvikles og treffe et enda bredere publikum, sier Martens.
– For Coop Midt-Norge er Røros et fyrtårn sør i regionen vår og et område vi ønsker å utvikle videre. Samarbeidet med Destinasjon Røros er viktig ledd i dette arbeidet, sier Vik-Mo. Men det slutter ikke her og vi ønsker å se på andre muligheter for samarbeid som kan forsterke både Coop og merkevaren Røros, avslutter han.
Bondens marked besøkte i dag Røros for første gang. Markedet var et samarbeid mellom Røros Handelsstand og Bondens marked Trøndelag. Arrangementet var i Bergmannsgata som i dag var stengt for biltrafikk.
Produsenter og besøkende på markedet fikk oppleve et skiftende sommervær med hagel, sol og noen kvasse regnskurer. Ei av regnskurene kom kl 13 da det skulle være show på scenen med Marcus Hansson, kjøkkensjef på Røros Hotell og Nico Samuelsson, kokk på Bergstadens hotell. I smakspanelet satt ordfører Hans Vintervold og Ranja Merete Thørn fra Destinasjon Røros, som fikk servert mat med reinsdyr og klippfisk. Konferansier var Frank Norvik.
Medlemmer av Bondens Marked Trøndelag som deltok på Bondens marked Røros i dag var: Knut Garshol Klippfisk, Rørosrein, Jo-Sætra Produkter, Meium Sjokolade, Tydalskjøtt, Galåvolden Gård, Bæstes Bakeri, Kalsa Gårdsbakeri, Røros Meieriet, Stensaas Reinsdyrslakteri og Fjellurt DA.
Meium Sjokolade fra Selbu var godt fornøyd med salget på Bondens marked Røros. Foto: Tove ØstbyLars Jacob Galåen fra Galåvolden Gård solgte RørosIs når solen tittet frem. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby
