Avspark for felles arbeid på måltidsturisme

Pressemelding fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS:

Denne uken lanseres SMAK63 som er en unik digital plattform med utdanning og inspirasjon for måltidsturisme. Målet er at opplevelsesbedrifter skal bruke mer lokalprodusert mat både på menyen og i markedsføringen sin. 

SMAK63 retter seg mot bedrifter som vil øke sin kunnskap innen produktutvikling av unike måltidsopplevelser med smak av den 63. breddegrad. Bak kunnskapssenteret står samarbeidsorganisasjoner i Interreg-prosjektet Mat og Drikke langs Nordens grønne belte i Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland.

Stort behov for mer fokus på måltidsturisme

Stadig flere vil oppleve smaken av plassen de besøker, noe som har ført til at mat og drikke har blitt en av de viktigste delene av en turistopplevelser. Måltidsturisme er et av de områdene som vokser sterkest innen turistopplevelser. I Norge forventes måltidsturisme å fortsette å vokse med mellom sju og tolv prosent per år! Nå går de tre regionene Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland sammen om en satsing for å øke konkurransekraften og skape attraktive smaksdestinasjoner gjennom samarbeid og kunnskapsutvikling innen måltidsturisme. Dette er gjort mulig gjennom et Interreg-prosjekt som skal øke samarbeidet mellom aktører i Sverige og Norge. En milepæl i arbeidet er lanseringen av SMAK63. Navnet spiller på at bedriftene ligger langs den 63. breddegrad, og har mye til felles med råvarer, historie og matkultur. 

– Det er en enorm etterspørsel etter opplevelser med smak av stedet. Det kjennes fantastisk moro at vi nå kan lansere Sverige og Norges første kunnskapsnav og utdanninger for å skape måltidsopplevelser, sier Eva Jilkén, prosjektleder for SMAK63 fra Leader Höga Kusten. – Vi håper dette kommer til å gi bedriftene en økt kunnskap og lønnsomhet, og vi er stolte av å ha skapt et verkøty som gir stor merverdi for måltidsturisme i regionene, sier Jilkén. 

Økt fokus på mat i opplevelsene

SMAK63 er utviklet sammen med bedrifter og eksperter på ulike temaer, og når ut til et stort nettverk av bedrifter innen måltidsturisme i regionen. En viktig partner i fremtidens arbeid er destinasjonsselskapene som skal markedsføre regionenes smaksopplevelser.
 
– Vi fikk mye positiv respons fra destinasjonsselskapene i regionene og kjenner stor interesse for å videreutvikle måltidsturisme og nettverket fra kyst til kyst, sier Malin Andersson, hovedprosjektleder i Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte fra Torsta naturbruksskole i Östersund. 

Digital utdanning

I perioden februar til april tilbys SMAK63 sine første digitale utdanningsprogram «Skape måltidsopplevelser» med workshops, inspirasjonsforelesninger, digital mingling og kaffepauser med lokale smaker. Det blir også coaching til den enkelte deltagerbedrift etter deres individuelle behov. Målsettingen er å spre inspirasjon om de lokale smakene og at deltakerne skal lære seg å utvikle minneverdige måltidsopplevelser med smak av sine egen region og samtidig øke inntjeningen. 

– Nå ble jeg glad! Jeg hadde allerede satt «lære mer om lokal mat» på blokka mi, og dette ser ut som midt i blinken, sier Bjørn Fjeldvær i Visit Bjørn AS i Trondheim.

Alle bedrifter som vil skape måltidsopplevelser og lære seg om de unike smakene i Nordens grønne belte har tilgang til kunnskapsnavet og utdanningene. Deler av utdanningsserien i vinter er også åpen for alle interesserte. 
– Med SMAK63 har vi laget nye måter å dele erfaringer, innsikt og inspirasjon på. Vi vil skal lære av hverandre og sammen skape uforglemmelige måltidsopplevelser for gjestene våre, sier Gunn Bratberg, Matnavet på Mære, prosjektmedarbeider for SMAK63 Norge. På trøndersk side har prosjektleder vært Oi! Trøndersk Mat og Drikke, sammen med Matnavet på Mære, Rørosmat og Trøndelag Reiseliv. 

Du finner plattformen på smak63.no

Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte er et Interreg-prosjekt som skal bidra til økt lønnsomhet og sysselsetting for bedrifter i måltidsbransjen gjennom å øke kompetansen. Les mer om satsingen her: matochdryck-ngb.com

Foto: Tina Stafren

+ Ønsker å omdisponere pengene

Røros Food & Beverage Group søkte det kommunale koronafondet om midler til en mobil bærpresse. Nå ønsker de å omdisponere tilskuddet.

Formannskapet bevilget 675 000 kroner til RF&BG for innkjøp av en mobil bærpresse i oktober i fjor. Bakgrunnen for søknaden var en omstilling der RF&BG satset mer på dagligvarehandelen med frukt- og bærdrikker. Dermed trengte man en mobil bærpresse for å øke tilgangen på råvarer. 

Etter at den første søknaden ble innsendt, har etterspørselen etter frukt- og bærdrikkene fortsatt å øke og i fjor høst ble råvaresituasjonen akutt sier RF&BG  i søknaden. 

– Råvare-situasjonen var på høsten helt akutt og krevde umiddelbare løsninger. Dette ble løst etter forhandlinger og gjennom avtale med bl.a. Askim Frukt og Bærpresseri. Bærmottaket i Havsjøveien består for mottak og bearbeiding av lokale råvarer, men er et prosjekt som vil utvikles over tid, sies det i søknaden. 

Må si nei

– Vi står nå i en situasjon der vi må si nei til kunder på grunn av manglende produksjonskapasitet. Som et eksempel nevnes at vi per dato har kunnet åpne for salg i kun 4 av 48 Megabutikker i Coop Øst, Oslo-området, vårt viktigste vekstområde framover. Våre unike bærdrikker og Fjellbreeze er også døråpnere for våre øvrige produkter hvor produksjonskapasitet ikke er en utfordring. Nøkkelen for videre lønnsom vekst ligger dermed i økt produksjonskapasitet på bærdrikker og Fjellbeeze, sier RF&BG i søknaden om å omdisponere pengene.            

Ved en gjennomgang av produksjonsprosessen har selskapet funnet løsninger på problemet. Gjennom å gjøre om på de planlagte investeringene, vil de allerede første kvartal 2021 kunne firedoble kapasiteten på eksisterende anlegg og samtidig redusere det planlagte investeringsbehovet sier RF&BG.  Løsningen forutsetter en omdisponering av det tildelte tilskuddet fra kommunens koronafond.

I sin innstilling til formannskapsmøtet kommende torsdag sier kommunedirektør Kjersti Jensås at hun innvilger en omdisponering og reduksjon av midlene fra kommunen.           

– Formannskapet innvilger en omdisponering av tilskuddet til Røros Food & Beverage Group AS fra den statlige Covid-19-relaterte tilleggsbevillingen til kommunens næringsfond (innvilget den 22.10.2020). Da tiltakets kostnadsramme er redusert med kr 228.500, reduseres tilskuddet tilsvarende. Tilskuddet etter den innvilgede omdisponeringen er på kr 560.000 og i henhold til søknaden, heter det i innstillingen. 

+ Oi! Trøndersk Matfestival søker om støtte

For å kunne gjennomføre «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» 5 . -7. august 2021, søker Oi! Trøndersk Matfestival om økonomisk støtte fra alle kommunene i Trøndelag.

Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen ble i 2019 kåret til «One of the best food festivals in Europe», og festivalen hadde over 200.000 besøkende i løpet av de tre festivaldagene i Trondheim. I 2019 omsatte utstillerne for 14 MNOK. I 2020 gjorde koronasituasjonen at festivalen måtte tenke nytt rundt gjennomføringen, og «Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg» ble løsningen. Denne ble også gjennomført på Røros.

For 2021 planlegges det med følgende: Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen i Trondheim 29.-31.juli 2021. Under gjennomføringen i Trondheim inviterer produsenter og serveringssteder med lokal mat gjestene «hjem» til der maten og drikken produseres, til «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» 5.-7.aug 2021. 

Grunnbeløp på kr 12.500 per kommune for å kunne delta på «Et sted nær deg» Gir tilgang til å bruke merkevaren Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg 5. -7. august. Alle aktiviteter og arrangementer innenfor konseptet lokalmat og -drikke får tilgang til profilmateriell med Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg. Oi! bistår med koordinering og kvalitetssikring av mat- og drikkeaktiviteter, i samarbeid med lokal koordinator (for Røros sitt vedkommende har dette vært Rørosmat). Gratis deltakelse for produsenten. Oi! krever ikke deltakeravgift.
Oppføring og synlighet på egen regionside på matriketmidt.no, og mulighet til å synliggjøre aktiviteter i aktivitetskalender på matriketmidt.no.

Markedsføringspakke på kr 7.500,- synliggjør aktivitetene i egen kommune/region. Pressemeldinger om generell aktivitet og enkelthistorier. Digital annonsering i nettaviser.
1 helside printannonse i lokalavis, uka før festivalen, og synlighet i Trøndersk Matfestival sine kanaler gjennom innlegg og annonsering

I saksvurderingen står det at i 2019 ble «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» arrangert på Røros fredag den 31.7. og lørdag den 1.8. Rørosmat var koordinator for matprodusentene på dette arrangementet også – slik de tradisjonelt har vært det på Trøndersk Matfestival i Trondheim. 12 mat- produsenter deltok på Røros. For dette arbeidet mottok Rørosmat et tilskudd fra kommunens frigjorte «koronamidler» i næringsfondet på kr 40.000. Tilbakemeldingene fra produsentene var positive, og det ble uttrykt et ønske om å fortsette med denne festivalformen. Omsetning for den enkelte produsent varierte fra «akseptabel» til «veldig bra».

Det er så langt ikke avtalt en rollefordeling mellom Oi! Trøndersk Matfestival og Rørosmat som en eventuell koordinator for det lokale arrangementet i 2021, men i følge sakspapirene står Rørosmat klar. Dette vil kunne medføre en ny søknad til næringsfondet – under forutsetning av at næringsfondet har midler til fordeling.

Arrangementet i «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» vurderes som et godt konsept som er også passer godt inn i Røros. Tiltaket er godt innenfor områder som er beskrevet i kommunens nylig vedtatte landbruksplan og temaplan for næring, både lokalmat, reiseliv og utnyttelse av verdensarven som sted for arrangementer.

Kommunens næringsfond er tomt, og tilskuddet til Oi! Trøndersk Matfestival foreslås dekt av reserverte tilleggsbevillinger fra formannskapet.

Det innstilles om at Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» tildeles til sammen kr 20.000 (kr 12.500 til grunnbeløp for Røros kommunes deltakelse på festivalen og kr 7.500 til markedsførings-pakken for arrangementet i 2021). Tilskuddet betinger at arrangementet på Røros gjennomføres i 2021, og tilskuddet er gyldig i 12 måneder etter tilsagnsdato. Deretter bortfaller tilsagnet om tilskudd. Det kan søkes om forlenget arbeidsfrist så lenge tilskuddet fortsatt er gyldig. Dersom arrangementet på Røros ikke kan finne sted på grunn av Covid-19- pandemien, kan det likevel søkes om å få utbetalt hele eller deler av tilskuddet med bakgrunn i at arrangementet er blitt forberedt og markedsført.

Saken blir behandlet i Formannskapet torsdag 28. januar 2021. 

+ 20-årsjubileum i dag

Rørosmeieriet AS har 20-årsjubileum i dag. Meieriet ble stiftet 5. januar i 2001 for å videreføre drift i anlegget til tidligere TINE Midt-Norge på Røros. Fra 1977 og frem til 2000 drev TINE meieriet på Røros. Etter at TINE la ned etablerte noen av de tidligere ansatte Rørosmeieriet AS. Et heløkologisk meieri ble etablert etter forhandlinger med TINE om å få ta over anlegget.

I dag har Rørosmeieriet mange produkter bl.a. Rørosrømme, skjørost fra Røros, tjukkmjølk og Rørossmør. Dette er produkter som blant annet blir solgt i meieributikken. Butikken åpnet igjen første desember i fjor, etter å ha vært stengt siden mars på grunn av koronapandemien. Fra januar tas det også imot grupper i opplevelsesmeieriet. Der kan folk lære om hele melkeveien, alt fra hva kua spiser til ferdig produkt.

Rørosmeieriets sjel er tuftet på de rike meieritradisjonene i regionen. Blant annet ble Rausjødalen setermeieri startet allerede i 1856, som Norges og Nord-Europas første meierisamvirke. Setermeieriet er godt bevart, og huser i dag et meierimuseum og en hyggelig seterkafé om sommeren.

I 1953 fikk Røros sitt første meieri i gata, rett ved dagens turistkontor. Dette meieriet produserte kun smør. I 1970 bygde Røros Meieri A/L lokalene i Sollihagan 2 på Røros, der Rørosmeieriet holder til i dag.

Meieribestyrer ved Røros Meieriet, Trond Vilhelm Lund. Foto: Tove Østby

+ «Olav» tilbake på Røros

Den gruvelagrede akevitten “Olav” fra Atlungstad Brenneri på Stange kommer til Vinmonopolet på Røros denne uken.

Akevitten har vært lagret i Olavsgruva i tett på to år og ble hentet ut tidligere i høst. Vinmonopolet på Røros har bestilt opp brorparten av produksjonen sier daglig leder for Atlungstad Brenneri Romain Jourdan.

– Vinmonopolet på Røros har bestilt litt over 1000 flasker (av 1332), så det blir forhåpentlig nok til alle, sier Jourdan til Rørosnytt.

Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.

Etiketten er designet av Røros Bryggeri- og Mineralvannsfabrikk. Foto: Atlungstad Brenneri.

Årsaken til at akevitten ble lagret i Olavsgruva er at luftfuktigheten der er perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol.

Er det riktig luftfuktighet som i gruva, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat med den smaken man ønsker.

Rørosmeieriet kåret til Årets Produsent i Matprisen 2020

Pressemelding fra Rørosmeieriet:

Det lokale nasjonale meieriet vant prisen under årets utdeling av Matprisen som ble sendt nasjonalt på Matkanalen 7. desember.

Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider. Ole Martin Alfsen og Ann Kristin Wang var årets programledere.

– Dette var skikkelig gøy, så er det synd at vi ikke fikk feira med gode venner i matbransjen i Norge – men det tar vi igjen neste år, sier Meieribestyrer Trond Lund i Rørosmeieriet.

Den fysiske prisutdelingen ble filmet og fant sted på Rørosmeieriet tidligere i november iom. at den årlige festaftenen ble erstattet med tv-sending. Meieribestyreren trodde det skulle spilles inn nominasjonsfilm, da han ble overrasket med prisoverrekkelsen. En tydelig overrasket og rørt meieribestyrer tok imot prisen på vegne av Rørosmeieriet og alle ansatte.

– Å vinne Matprisen er en stor annerkjennelse, særlig på vei inn i 2021 som er et stort år for Rørosmeieriet. I januar blir det 20 år siden vi starta. Den gang var det fem entusiaster som så og trodde på verdier i økologi og lokale mattradisjoner, og bygde meieriet på disse. Det har gitt gjenklang hos forbrukerne – og så er vi veldig stolte av å levere til mange av landets beste restauranter, og Noma i København, sier Lund.

– På Rørosmeieriet har vi gjort store løft innen bærekraft, tiltak som er innovative på globalt nivå. Like viktig er imidlertid de mer hverdagslige gjøremålene der vi har som mål at alle de små endringene vi gjør skal bidra til litt mer bærekraft hver gang. Prisen er en anerkjennelse til alle våre ansatte som jobber med dette hver dag, sier meieribestyreren.

Juryen sier om Rørosmeieriet:

I juryens begrunnelse fremheves blant annet at «I en tid hvor økologi for ofte handler om import, har vinneren bidratt til at norske økologiske råvarer når markedet og blir foredlet til smakfulle produkter som både store og små har glede av. Det er tradisjonelt og det er nytenkende på samme tid.

Jurymedlem Stina Mehus trekker særlig frem det at Rørosmeieriet har klart å få til noe mer enn nisjeproduksjon som viktig.

-Rørosmeieriet har skapt smakfulle produkter av høy kvalitet og beholdt denne kvaliteten gjennom sin utvikling til en aktør av betydning. De har i dag en bedrift som påvirker markedet for økologiske varer i Norge i positiv retning ved å være en utfordrer og utvikler av markedet. Vi trenger mangfoldet som kommer med slike produsenter, sier Mehus.

Kort om Matprisen:

Matprisen, prisutdelingen for kokker, bønder og folk som jobber for bærekraftig matproduksjon, arrangeres i år for sjuende gang! Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Tidligere har blant andre Maaemo, Heidi Bjerkan, Matsentralen Norge, Heinrich Jung og Restaurant Kontrast vunnet priser. 

Matprisen arrangeres av Debio i samarbeid med Coop, Meny, Rema 1000, Millum, Tine, Økologisk Norge, Nores, Norges Bondelag, Økologisk.no.

Årets jury:

Juryleder Marte von Krogh, Andreas Viestad (forfatter og matskribent), Ingrid Kleiva Møller (fagrådgiver i Framtiden i våre hender), Elise Matilde Malik (daglig leder, stiftelsen Kore), Stina Mehus (økobonde på Eiketoppen) og Thomas Horne (forfatter og foredragsholder).

De nominerte til Årets Produsent Matprisen 2020 var: Finnegarden, Vestland – Rørosmeieriet, Trøndelag – Solhatt, Innlandet

Lundk lar til opptaket som endte med at rørosmeieriet ble tildelt prisen Årets produsent mMatprisen 2020
Rørosmeieriet formidler sin visjon I takt med naturen til besøkende på omvisning

+ Meieributikken åpen igjen

Første desember åpnet Meieributikken på Rørosmeieriet igjen. På grunn av koronapandemien har butikken vært stengt siden mars. Prosjektleder hos Rørosmeieriet, Hilde Myhren, er glad for at butikken er åpnet, og at de endelig kan få folk inn i butikken igjen.

Et populært innslag i butikken er melkespannet der folk selv kan tappe melk på glassflaske.

Butikken inneholder Rørosmeieriets egne meierivarer. I tillegg har butikken mange gaveartikler eller minner som Hilde kaller det.

– Du kan kjøpe glassflasker. Du kan ha Rørossmør-høvelen som er perfekt for det kalde Rørossmøret. Vi har også kjøkkenting, blant annet plastfri oppvaskbørste, norskproduserte kjevler og melkeglass, sier Hilde Myhren. Hun legger til at Meieributikken har verdens beste soft-is, som er laget på Rørosmeieriets fløte som Hennig Olsen har produsert. Den er heløkologisk og smaker helt fantastisk. Den blir solgt nå selv om det er vinter. Det er mulighet til å sitte inne i butikken å kose seg med softisen sammen med en kaffekopp eller et saftglass.

– Det er forskjellig som du kan komme hit å nyte, sier Hilde.

Etterhvert blir det også opplevelsesmeieri. Det er satt i stand og rigget til å ta imot grupper. Det har vært grupper som har villet komme til opplevelsesmeieriet i lang tid. Det har vært stengt litt for det nå, men fra januar igjen så tas det imot grupper. Det er både bedrifter, skoleklasser og andre. I tillegg blir det omvisninger der man kan melde seg på.

– Det blir spennende. Da skal vi lære folk om hele melkeveien, alt fra hva kua spiser til ferdig produkt, sier Hilde.

Marte Hopstad Granerud lager softis. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Innstiller på støtte til Grillhuset AS

Kommunedirektør Kjersti Jensås innstiller på at Grillhuset Røros AS med Poul Lydal i spissen skal får 67 000 fra næringsfondet til kommunen til en reetablering av restauranten.

– Formannskapet innvilger kr 67.000 i tilskudd fra kommunens næringsfond til Grillhuset Røros AS. Det er opp til bedriften å vurdere hvilke av de omsøkte tiltakene tilskuddet skal finansiere. Tiltak i gata slik som endring av uteområdet og digitale skjermer i vinduene må være iht kommunens føringer for dette, heter det i innstillingen fra Jensås til formannskapsmøtet på torsdag.

Saksopplysninger:

Grillhuset Røros AS jobber med videreutvikling av driften. Til dette søker bedriften om tilskudd på kr 217.000 fra Røros kommunes næringsfond. Grillhuset Røros AS er en re-etablering av virksomheten i Kjerkgata 8 etter at Røroskjøtt/Røros Slakteri AS valgte å avvikle driften av restauranten «Grillhuset Røroskjøtt AS».

Poul Lysdal kjøpte virksomheten av Røroskjøtt i januar 2020. Grillhuset Røros ble hardt rammet av nedstengingen av samfunnet på grunn av covid-19-pandemien. Virksomheten var helt uten inntekter i perioden fra 12.mars til 15.juni 2020. Samtidig løp de faste kostnadene som vanlig.

Virksomheten mottok ingen form for støtte fra offentlige myndigheter, fordi det i samme periode i fjor (da Røros Slakteri AS var eier) var underskudd i driften. Selskapets egenkapital er derfor brukt til å holde liv i virksomheten frem til gjenåpningen i juni.

På tross av en veldig vanskelig start på driften gjennom at samfunnet ble nedstengt i mars 2020, viser regnskapet som er vedlagt søknaden at det jobbes godt bare kundene får lov til å bruke Bergstaden som et mål for handel og opplevelser. Produktet passer veldig godt inn i merkevaren «Røros».

Hvis formannskapet sier ja til å støtte Grillhuset AS vil kommunens næringsfond vise en saldo på 67 045 kroner.

Kjøper lokalmat i butikk som aldri før

Pressemelding fra Stiftelsen Matmerk:

Salget av lokalmat og drikke i dagligvarehandelen har hatt en kraftig økning i 2020. – Slike tall har vi ikke sett før. Flere og flere i handler lokalmat og drikke i butikken, og økningen på 12,6 % er helt fantastisk, sier adm.dir. Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.

Salget av lokalmat og drikke har hatt en betydelig vekst de siste årene. Veksten i år er så og si i alle kategorier av lokalmat. I tillegg vokser lokalmatsalget mer enn salget av mat i dagligvare generelt.- Salg av mat i dagligvare generelt øker med 9,6 %, mens salget av lokalmat og drikke øker med 12,6%, og er derfor den kategorien som vokser mest. Totalt selges det lokalmat og drikke for 11,8 milliarder i Norge, forteller Sundqvist.

Kos og reiseliv er viktig 
I kategoriene øl, pølser, egg og is er veksten i dagligvarehandelen spesielt stor. Bl.a. har salget av lokalt øl steget med 27 % til underkant av 420 mill. Is har også en solid økning fra 114 mill til 195 mill – altså med over 70 %. Salget av røkt laks, ørret og gravlaks har en nedgang uten at vi foreløpig har noen årsaksforklaring på det. 

– Tallene er gledelige! Det kan se ut som om vi i disse koronatider er opptatt av å kose oss litt ekstra og lokalmat og drikke er jo den beste kosen. 70 % økning på lokalprodusert is er helt fantastisk, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

Spesielt i sommermånedene har det vært en solid økning i salg i butikk. 
– I år har vi nordmenn virkelig tatt i bruk Norge som ferieland og det merkes på lokalmatsalget. Lokalmat og reiseliv er en bra kombinasjon og vi nordmenn liker å smake oss gjennom landet vårt, fortsetter statsråden.

Trend i by og bygd
Tallene på lokalmatsalg ble overrakt statsråden i lokalmatavdelingen på Coop Mega Bislett. Coop Mega satser stort på lokalmat fra ulike ysteri og gårder i hele Norge. 
– Skal du lykkes med lokalmat må du gjøre jobben lokalt. Vi ser at de samvirkelagene som virkelig har gjort jobben, som Coop Nord-Vest og Coop Midt-Norge, har de høyeste salgsindeksene. Samtidig ser vi en stor økende trend på salg av lokalmat i storbyene. Så dette gjelder både bygd og by og for å svare på kundebehovet kommer vi i Coop Mega til å øke satsningen på lokalmat, sier Daniel Kyrre Pedersen, kjededirektør i Coop Mega.

Lokalmatprodusentene trenger støtten
– Pandemien er jo ikke over. Min klare oppfordring til alle som handler mat og drikke i Norge er: Kjøp norsk, støtt lokale produsenter og husk at lokalmat og drikke også er suverene julegaver. Når det er trygt igjen, bruk restauranter og reiselivsopplevelser. De trenger all den støtten de kan få fra oss forbrukere, forteller Sundqvist.

Manglende koronaeffekt 
Så må jeg presisere at tallene ikke tar full høyde for koronaeffekten. For storhusholdning, inkludert hotell og restaurant spesielt, slår disse først inn på neste års måling, sier Sundqvist og tilføyer:  – Vi vet jo at hotell og restaurantbransjen blør nå under koronaen, men vi har dessverre ikke målinger for 2020 på denne bransjen. Dette vil bli fanget opp ved neste undersøkelse, og da frykter vi for at den blir veldig negativ, avslutter Sundqvist.

Fakta om undersøkelsen:
Definisjon av lokalmat: Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie.
Effecto Consulting og Nielsen har gjennomført årets undersøkelse i samarbeid med Matmerk.
Tallene er hentet fra dagligvarekjedene, Bondens marked, REKO, spesialbutikker og gårdsbutikker og BROD (Bryggeri- og drikkevareforeningen)

+ Best på bærekraft

Rørosmeieriet har blitt nominert som beste produsent i Matprisen 2020. For leder Trond Vilhelm Lund er det nok et tegn på at folk legger merke til måten Rørosmeieriet jobber med bærekraft.

– Det behøver ikke å være bærekraftig å tenke at du som bedrift skal vokse så mye som mulig. For oss er det andre verdier enn bunnlinja som gjelder.  Vi skal ikke vokse på bekostning av fornuftig bærekraft, men heller øke verdiskapingen gjennom å styrke merkevaren vår, sier Lund til Rørosnytt.

Trond Vilhelm Lund kommer fra Tolga, noe som er synd i denne sammenhenger her. Jeg hadde egentlig ønsket at han kom fra Os. For da kunne jeg brukt overskriften “Trollmannen fra Os”. Den forvandlingen Rørosmeieriet har gått gjennom de siste 10 årene fra 4 til 40 ansatte, en tidobling på 10 år, er en trollmann verdig. På den samme tiden har det vært gjort innovative grep som alle dreier seg om bærekraft i det store perspektivet. Noe som gjør tidoblingen enda mer imponerende. 

– Jeg syns det er morsomt at vi blir lagt merke til og at det er flere som har fått meg seg at vi har vært fossilfri i tre år, og at vi har redusert CO2 avtrykket fra melkekartongene med 40% og at vi har skiftet ut plastteip med papirteip. Slike små og store ting ligger i ryggmargen og i kjernen av det vi driver med. Jeg tror kanskje at det er litt av det budskapet som folk har lest mellom linjene på det vi gjør når vi har fått den prisen her, sier han. 

Når Rørosmeieriet i 2019 kom på fjerde plass i kåringen “Best sustainable brand” som er en stor bærekraftpris så viser det at de er langt fremme på det området nasjonalt. De kom foran andre store bedrifter som Q-meieriene, Coop og Kavli. Kun slått av Kiwi, Ikea og Tine. 

– Det er egentlig en utrolig spennende effekt når du begynner å se på merkevaren og kjennskapen til Rørosmeieriet blant folk. På slike undersøkelser begynner vi å bli kjent og en slik pris viser jo at vi blir lagt merke til, forteller Lund. 

– Blir kompetansen deres på bærekraft brukt av andre i regionen og nasjonalt?

– Jeg må si ja. Senest for 14 dager siden hadde vi besøk av ledergruppen i Geno. De skal bygge nytt fjøs og har hørt på hvordan vi tenkte når vi bygde her. Alt fra det at vi valgte en heis som produserer strøm når den går nedover og at vi bruker CO2 varmepumper og tenker en total gjenvinning. Vi bygger ut over standarder og krav, og bruker tre og forbereder oss på at vi skal bidra positivt til miljøet. Slike løsninger koster mer, men vi velger å gjøre det slik fordi det gir mer tilbake i det lengre perspektivet, legger Lund til. 

Lund sier at også konkurrenter som Q-meieriet har vært på besøk og har latt seg påvirke av det de har sett og hørt på Sollihagaen. 

– Q-meierene har vært her og jeg tror de likte det de hørte. Jeg har sett at de har blitt veldig tydelig på sin miljøprofil etter de var på besøk hos oss. Jeg syns det er bra at vi påvirker på den måten. Uansett om det er konvensjonell eller økologisk produksjon så er vi med på å sette dagsorden. Da er vi midt i kjernen på målet til Rørosmeieriet. Det er at vi skal være norges fremste økologiske meieri, sier Lund. 

– Er dere ikke det allerede?

– Jo i forhold til volum så er vi det. Men målet vårt er ikke knyttet til volum og det å være stor. Vi vet at vi har nådd målet når aktører og kunder begynner å spørre oss om hvordan vi gjør ting. Da føler jeg at vi er i nærheten av målet. Nomineringen til Matprisen 2020 er jo et tegn på at vi nærmer oss. Det er slike markører jeg putter inn i måloppnåelsen for Rørosmeieriet. Ikke omsetning, volum og slike ting man kan putte inn i et regneark, avlutter Lund. 

Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Vinnerne vil bli offentliggjort under prisutdelingen på Facebook og Matkanalen 7. desember.