Domus teaser

Lokalmat

+ Programmet for Trøndersk Matfestival Røros

av

Trøndersk Matfestival åpner torsdag kl. 11 på Torvet i Trondheim. Men i år kommer også festivalen til Røros. Over 100 festivalaktiviteter foregår over hele Trøndelag denne helga. I Røros blir det lokalmatmarked med 20 produsenter i sentrum, du kan hilse på en bidronning og være med på lokalmatsafari.

Dette kan du oppleve på Trøndersk Matfestival Røros:

Gårdsbesøk på Galåvolden Gård – besøk gården og gårdsmatutsalget

Besøk hos Rørosrein og Koia, opplev stemningen, maten og historien

Matfest på Røros – mangfoldig matmarked med 20 utstillere

Tørresvangen Gård – demo av brunostproduksjon, fra fersk melk til ost

Hils på bi-dronninga – se bier i mange stadier, kanskje også bidronninga

Lokalmatsafari i Bergstaden – unik vandring i Røros, der mat og smak har fokus

Guidet omvisning på Galåvolden Gård – opplev de mange aktivitetene på gården

Stage Dolls skaper liv i Bergstaden – utekonsert med Stage Dolls

Gårdsbesøk hos Kalsa Gårdsbakeri – kafè og utsalg på Kalsa Gårdsbakeri

– I år måtte Trøndersk Matfestival gjøre noe annet enn å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum. Nå kommer festivalen til deg. Sammen med venner og familie kan folk finne fram til lokalmatopplevelsen og lage sin egen festivalstemning. Vi oppfordrer vårt publikum til å oppsøke de lokale arrangementene denne helga. Vi har laget en egen oversikt over hva som skjer i vår aktivitetskalender på matriketmidt.no, sier daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som arrangerer Trøndersk Matfestival.  

– I mange år har det vært jobbet godt og strategisk med å bygge en sterk matregion i Trøndelag. Det å vise fram og gjøre tilgjengelig variasjonen i dette fantastiske matfatet er viktig. Derfor er jeg svært glad for at Trøndersk matfestival blir gjennomført i år og på en måte som hensyntar de utfordringene vi står oppe i. Du vil i år få festivalopplevelsen nærmere deg, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik. 

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke, et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. Partnere for årets Trøndersk Matfestival er Sparebank1 SMN, TrønderEnergi, Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og Trondheim kommune. I tillegg er det lokale partnere for de ulike arrangementene.

+ Trivelig dag på Lokalmat-torget

av

I dag var sommerens første Lokalmat-torg på plass i parken på Nilsenhjørnet. Det var Rørosmat medlemmene Moseng Gård, Stensaas Reinsdyrslakteri, Galåvolden Gård, Rørosrein og Fjellurt som var på torget med boder i dag. Hver tirsdag til og med 4. august blir det mulighet til en smak av Røros på Nilsenhjørnet.

Janne Sæterhaug hos Rørosrein, sier at dette var en trivelig dag.

Janne Sæterhaug ble intervjuet av Tove Østby

Det har vært en lett prosess å få til Lokalmat-torg på Nilsenhjørnet i sommer. Det er Janne glad for.

– Dette har gått på skinner synes jeg. Det har vært så mye velvilje. Coop eier mesteparten av parken her, der var det liksom klarsignal med en gang. Vi har fått god hjelp av Røros Parkering med strøm og med parkering av bilene våre. Det er blitt veldig godt mottatt. Det er koselig når man har lyst til å prøve å dra igang noe nytt, sier Janne.

Handlingsplan – økologisk landbruk i Trøndelag 2020-2025

av
Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag. Foto: Bjørn H. Stuedal

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Trøndelag 2020-2025 konkretiserer satsning på økologisk landbruk, som er et av de strategiske satsningsområdene i Regionalt næringsprogram, vedtatt i Hovedutvalg for næring 19.09.18.

Hensikten med utarbeidelse av en økologisk handlingsplan for Trøndelag er å bidra til økt etterspørsel og produksjon av økologisk mat i fylket.

Planen består av en situasjonsbeskrivelse med statistikk og en tiltaksdel, der det er oppført hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.

Planen er utarbeidet i samråd med ei referansegruppe bestående av representanter fra, Trøndelag fylkeskommune, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag, Mære landbruksskole, Skjetlein videregående skole, Trøndelag Bondelag, Sør- Trøndelag Bonde og småbrukarlag, Nord-Trøndelag Bonde og småbrukarlag, Tine, Rørosmeieriet, Økologisk Sør-Trøndelag, Økologisk Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Trøndelag.

Ei arbeidsgruppe bestående av Trøndelag Fylkeskommune, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag, Økologisk Sør-Trøndelag, Økologisk Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Trøndelag har sluttført arbeidet med handlingsplanen. 

Du kan laste ned hele handlingsplanen her.

Trøndersk Matfestival blir årets dugnad – med arrangementer over hele fylket

av

Pressemelding fra Trøndersk Matfestival:  

I år må Trøndersk Matfestival gjøre noe annet enn å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum. I løpet av noen uker har festivalen fått en ny vri. Nå kommer festivalen til deg. 

– Vi trenger noe å glede oss til i sommer. Trøndersk Matfestival skal gjennomføres på en annerledes måte, en plass nær deg. Matregionen vår er full av flotte opplevelser vi ønsker folk skal oppsøke, og det er stor entusiasme og engasjement både politisk og i næringa for å få til dette. I tillegg til fysiske arrangement vil vi også ha digitale opplevelser å tilby. Hold av helga 30. juli – 1. august, da skjer det mye i Trøndelag, sier daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som forsikrer om at det også i år blir salgsboder på torvet i Trondheim, men i mindre format enn det bruker å være.

Trøndersk Matfestival er viktig for Trondheim og ordfører Rita Ottervik er glad for at den ikke ble avlyst. 

-Trøndersk Matfestival pleier å være et av årets høydepunkter, som byr på trøndersk matglede og samler mye folk.  Nå står det nye torvet ferdig og vi hadde gledet oss til å fylle det med masse folk og festivalstemning.  I år blir rammene annerledes, og matfestivalen noe mindre. Men jeg er glad for at den blir på det nye torvet og at det også i år blir muligheter for å rusle seg en tur i midtbyen og skaffe seg godbiter fra det trønderske spiskammerset, så kommer vi sterkere tilbake neste år, sier ordfører Rita Ottervik i Trondheim kommune. 

15-årsjubileum 

Trøndersk Matfestival har siden starten vokst til en festival i europeisk format, og i den tradisjonelle formen er festivalen landets beste salgsarena for lokalmatprodusenter. Festivalen ble arrangert for første gang for 15 år siden, og i år blir Trøndersk Matfestival kanskje regionens største dugnad for lokal mat og drikke. 

-Nå har vi muligheten til å gjøre et skikkelig løft, der flere lokalmatopplevelser blir tilgjengelig for folk og vi blir bedre kjent med vår matregion. Mange ordførere er engasjerte, og vi har 12 koordinatorer som sammen med Oi! Trøndersk Mat og Drikke skal skape Trøndersk Matfestival i sommer. Det blir mange lokale arrangement, sier prosjektleder Berit Melting. 

Fylkesordfører Tore O. Sandvik er stolt av arbeidet som gjøres av matprodusenter hver dag i regionen og at de løftes frem under matfestivalen. 

-I mange år har det vært jobbet godt og strategisk med å bygge en sterk matregion i Trøndelag.  Det å vise fram og gjøre tilgjengelig variasjonen i dette fantastiske matfatet er viktig. Derfor er jeg svært glad for at Trøndersk matfestival blir gjennomført i år og på en måte som hensyntar de utfordringene vi står oppe i. Du vil i år få festivalopplevelsen nærmere deg, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.  

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke , et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. Partnere for årets Trøndersk Matfestival er Sparebank1 SMN, TrønderEnergi, Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og Trondheim kommune. I tillegg er det lokale partnere for de ulike arrangementene.  

Slik beskytter vi lokalmaten – og hele landet

av

Pressemelding fra Matmerk

Samme hvor vi er i Norge, er vi ikke langt unna lokale matskatter av internasjonal verdi. Det skal vi være mer stolte av – og sammen kan vi i fremtiden få langt mer lokal vekst ut av skattekistene.

Skrevet av Administrerende direktør i stiftelsen Matmerk Nina Sundqvist. 

Aldri før har så mange på Østlandet vist et så stort ønske om å beskytte og sikre lokal matproduksjon. Det er rørende å se hvordan bevisste og solidariske forbrukere bestiller og selv henter råvarer fra REKO-ringer og nedleggingstruede småbedrifter i denne tiden med stengte servingssteder og hoteller.  

Når nye og bedre tider kommer må et bredt spekter av aktører innen næringsliv og reiseliv være forberedt på å følge opp unik østnorsk mattradisjon. 

Utlendinger så vel som nordmenn blir gjerne våte i øynene når de i tusentall beundrer toppene i Jotunheimen, seiler en tur med Skibladner eller går tur på taket av Operaen. Mange sender hjem en selfie av seg mens de – grøss! – løfter en bit Rakfisk fra Valdres til munnen. 

Derfor vil jeg gjerne understreke betydningen av at vi styrker de merkeordningene vi har for norsk kvalitetsmat. Et godt eksempel når vi skal gjenoppta reiselivsnæringen er å løfte frem den som heter Beskyttet Betegnelse. I Norge som i Europa gir denne en såkalt UniqueSelling Point, som på markedsføringsspråk betyr at det virkelig er noe som skiller dem ut fra andre. 

Beskyttet og beundret 

Ikke alle vet at Rakfisk fra Valdres kan staves med stor R. Traktene rundt Valdres kan spore slik konservering av ørret helt tilbake til 1600-tallet. Bruken av stor forbokstav nå er en følge av at fisken – mild såvel som vellagret – innehar det offisielle og i Europa høythengende merket Beskyttet Betegnelse (BB). 

Statusen deles med verdensberømte kulinariske ikoner som italiensk Parmaskinke og fransk Roquefort-ost. For ikke å snakke om flaskene med boblende Champagne. Vi er der oppe, altså, med flere gullprodukter!  

Alle land i Europa har sine beskyttede spesialiteter. De bruker den svært anerkjente kategoriseringen for alt det er verd i reiseliv og handel – og det gir jammen ikke liten avkastning når det gjelder omdømme og omsetning. 

Turister som møtes med åpne armer i form av unike kultur- og matopplevelser blir lenger der de er, og bruker mer penger på opplevelsene. 

Ballen må spilles nå  

Nasjonale og regionale myndigheter her i Norge, med Innovasjon Norge og alle Visit-organisasjonene på laget, er på ballen, som det heter. Men veldig snart må ballen faktisk spilles, på banen, der en lang rekke entusisastiske mataktører nå tar imot målgivende pasninger.  

Alle regioner og bygder med respekt for seg selv lager i disse dager strategier for hvordan reiselivet igjen skal ta seg opp. En bred og koordinert satsning på Beskyttede Betegnelser vil i tillegg til oppsving i lokal økonomi bidra til en i dag forventet positiv utvikling av mer bærekraftig mat. 

Her i de østlige landsdeler har produsenter av både epler, plommer og moreller oppnådd en slik rettmessig beskyttelse av navnet.  

De fleste nordmenn vil nikke av anerkjennelse når det snakkes om de små og deilige ringeriksertene. For besøkende utenfra vil statusen utvilsomt høynes om de vet at Ringerikserter er beskyttet, på samme måte som Ringerikspotet fra Ringerike. Det samme gjelder for den herlige spekepølsa Kurv fra Valdres. 

Det er ikke bare for å smykke seg delikatessene gjør dette. De som søker om og oppnår Beskyttet Betegnelse gjør det fordi de vet at dette sikrer en langsiktig videreføring av den regionale matkulturen – gjennom juridisk vern av både produktnavn og produksjonsmåte. 

BB-merking er garantien for at folk skal få akkurat det de etterspør av tradisjonsmat, uansett konjunktur, og såvell krise. Kravene til matvarene er omfattende – og nesten ufravikelige.  

For et par uker siden var det oppslag i spanske medier om at enkelte produsenter av Parmesanost i forbindelse med koronakrisen ble innvilget ørsmå avvik i ysteprosessen dersom noen ansatte måtte i karantene. Det måtte en egen EU-kommisjon til for å tillate justeringen som består i å forlenge ystingen med noen få timer, det er såpass strengt. Og altså betryggende. 

I Storbritannia har betydningen av den europeiske BB-ordningen vært en het potet i Brexit-debatten. 

Norge vil bli Matnasjon 

Regjeringen har planlagt å legge frem en omfattende strategi for utviklingen av en spennende matkultur nå våren 2020. Vi får se an tidspunktet, men den felles planen for flere involverte departementer er å skape «Matnasjonen Norge» i flere steg mot 2030. 

Grunnlaget for næringsutvikling og verdiskapning bør inkludere et skarpt fokus på det «merkevaren Norge» faktisk kan by på i reisenæringen, altså styrking av bærekraftige merkevarer som Beskyttede Betegnelser. 

Her i Norge står Mattilsynet formelt bak ordningen Beskyttede Betegnelser, i samarbeid med stiftelsen Matmerk. Matmerk administrerer også Nyt Norge-merkingen, som hele ni av ti forbrukere kjenner til og oppgir at hjelper dem med å velge norsk mat.   

Vi bør i bokstavelig og dobbel forstand merke oss hva ferierende folk blir spurt om når de kommer hjem fra utland eller reise i eget land: Fin tur? Fint vær? Joda, men stadig oftere kommer spørsmålet: Var det noe spesiell mat å få der, da? 

Lite radioaktivitet i lokalprodusert mat

av

Pressemelding fra Mattilsynet

Det er svært få funn av radioaktivitet over grenseverdiene i norsk lokalmat selv om maten er produsert i de områdene som ble hardest rammet av nedfall etter Tsjernobylulykken i 1986. Det viser et overvåkningsprogram som Mattilsynet har gjennomført.

I perioden 2016-2018 er 2169 prøver av matvarer analysert for radioaktivt cesium (cesium-137). Hovedkategorien av prøver var kjøtt fra sau og tamrein, melkeprodukter og annen lokalmat. Prøvene ble i hovedsak tatt ut i høstsesongen etter at dyra har gått på beite, men noen ble tatt i forbindelse med reinsdyrslaktingen på vinteren. Prøvene er tatt ut i hele landet, med flest prøver fra de områdene som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken i 1986.
I underkant av 1700 prøver var kjøtt fra sau og tamrein. I tillegg er lokalbaserte melkeprodukter, som brunost og dravle, ferskvannsfisk, honning og diverse spiseklar mat som grønnsaker, bær og syltetøy analysert. I 31 prøver av sauekjøtt og 5 prøver av brunost og dravle ble det funnet prøver med radioaktivt cesium over grenseverdiene. Ellers lå nivåene godt under grenseverdiene.

– Resultatene fra Mattilsynets overvåkningsprogram viser at nivåene av cesium-137 i lokalmat jevnt over er lave, selv om det ble lagt vekt på å ta ut prøver fra belastede områder, hvor vi kan forvente høyere nivå av radioaktivitet. De få prøvene som viste nivåer over gjeldende grenseverdier er fulgt opp av Mattilsynet. Dette er første gang vi har fått resultater fra ulike typer lokalmat produsert i områdene med radioaktiv forurensing. Det er svært lav helserisiko forbundet med å spise mat med de målte nivåene, sier seniorrådgiver Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet.

Rapporten er en del av Mattilsynets overvåkningsprogram Radioaktivitet i næringsmidler, som også har som formål å sikre en operativ beredskap ved at vi har et nasjonalt laboratorienettverk med kapasitet og kompetanse til å analysere matprøver og drikkevann. Dette nettverket har blitt bygget systematisk ut siden 2015. Veterinærinstituttet er en del av laboratorienettverket og vært med i utarbeidingen av rapporten. Programmet sikrer også at vi kjenner dagens radioaktivitetsstatus for ulike matvarer, og kan følge utviklingen i matvarer fra forurensede områder over en lengre periode. Dette gir viktig kunnskap om de langvarige forurensingsproblemstillingene som vi har hatt etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Resultatene fra undersøkelsen viser jevnt over lavere nivåer i mat enn det Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) la til grunn i sin risikovurdering fra 2017. VKM konkluderte med lav helserisiko fra radioaktivitet i mat og drikke.

Radioaktivitet i mat

Norge fikk betydelig nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Radioaktivt cesium (137Cs) har vært det største problemet på grunn av halveringstiden på 30 år.
Høyfjellsområdene i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene, samt sydlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Nedfallet skaper særlig problemer for småfe på utmarksbeite og for reinsdyr.
Folk flest trenger ikke å tenke på radioaktivitet når de planlegger kostholdet sitt. Det ble utarbeidet egne kostholdsråd for de som spiste mye viltkjøtt og ferskvannsfisk eller plukker mye sopp og bær i områder som fikk mye radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken.

Rekoringen Røros: Småskala lokalmat direkte til forbrukeren

av

Rekoringen Røros sørger for at folk kan kjøpe mat direkte av småprodusenter i regionen. Med jevne mellomrom er det utdeling av varer på østsiden av Verket.

– Vi syns Rekoringen er et bra tiltak, det er veldig greit å få levert direkte til forbruker. Vi driver med fugler, høns, ender og vaktler på hobbybasis, og da får man ikke levert til noen butikker fordi vi ikke produserer nok. Så vi syns dette er artig, sier Grete Bergan Kleveland fra Fjellvang gård i Tufsingdalen.

Familien Kleveland har drevet med høns i fem år, men kom flyttende til Tufsingdalen for ett år siden.

– Vi arvet fem høner, vi skulle egentlig aldri ha høner, men så var det egentlig veldig morsomt. Nå har vi 30-40 forskjellige raser, som legger egg i mange forskjellige farger. Stadig har vi lyst på nye høner, så det bare baller på seg, ler hun.

Fjellvang gård selger vaktelegg og andeegg i tillegg til vanlige hønseegg.

– Det er jo slik at vaktelegg skal være en delikatesse, og personlig syns jeg vakteleggene er bedre, det er mer plomme i dem. Andeeggene er veldig fine å bake med, de gir veldig luftig og fin bakst, sier hun.

Rob Veldhuis som i denne anledningen er konsument og ikke lokalpolitiker, kan bekrefte at andeeggene er fine å bruke i matlaging.

– Jeg syns det er kjempespennende at man kan få kjøpt noe som er vanskelig å få tak i butikken. I dag er jeg her for å hente andeegg og vaktelegg, det har jeg kjøpt ved flere anledninger nå. Vaktelegg egner seg veldig godt til salater og slike ting, og andeegg er veldig gode til å lage konfekt eller patisserie med, fordi de er fetere enn vanlige hønseegg, sier Veldhuis og viser frem eggene han har kjøpt.

Rob Veldhuis med andeegg og vaktelegg. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Det er ikke bare egg som er å få tak i denne onsdagen. Moseng gård selger kjøtt fra dyr som har gresset på sætra gjennom sommeren.

-Vi selger storfekjøtt av Limousin og Simmental kyr, to raser som vi syns fungerer og som gir fint kjøtt. I det siste har vi solgt mye av produksjonen vår her på Rekoringen, kanskje særlig fra høsten og utover siden vi har dyrene på sætra om sommeren og mesteparten av slaktingen blir på høsten, sier Stig Schjerven Østgård fra Moseng gård.

På spørsmål om hvorfor Moseng gård velger å selge direkte til forbrukere gjennom Rekoringen sier han at det er enkelt og hyggelig for dem å gjøre det på den måten.

– Skal du selge gjennom butikk så må du være ganske stor, og det er ganske mye med det, både pakninger, størrelser og forskjellige koder. Rekoringen innebærer veldig lite faste utgifter. Det er på Facebook og det er gratis, og så er det trivelig å treffe kundene direkte da, sier Østgård. 

REKO betyr REttferdig KOnsum og er et handelsfenomen som ble grunnlagt av Thomas Snellman i Finland i 2013. Salgsfenomenet har ingen mellomledd og produsenten får 100% av salgssummen.

Skal gjøre Norge til en matnasjon innen 2030

av

Som eneste reiselivsaktør er Destinasjon Røros invitert til å bli med i et nasjonalt utvalg som skal gjøre Norge til en matnasjon innen 2030.

Olaug Bollestad i Landbruks- og matdepartementet har tatt initiativet til utvalget som skal sikre rekrutteringen til restaurant- og matbransjen i framtida.

– Det er spennende å få lov til å være med på å løfte Matnasjonen Norge. I vår region har vi råvarer i verdensklasse! De er en del av matfatet som blant annet Michelin-restaurantene i Trondheim benytter seg av. I tillegg har vi et godt samarbeid med næringsliv og lokale produsenter som vi kan koble opp mot skolen, for å inspirere barn og unge slik at de selv kan få erfare hvor mye glede det kan ligge i å jobbe med mat, sier reiselivssjef Tove R. Martens fra Destinasjon Røros.

– Når Røros videregående skole får ny reiselivslinje er det også naturlig at man kobler denne opp mot mataktørene i Rørosregionen, og fortsetter samarbeidet mellom matprodusenter og reiselivet, slik vi alltid har gjort, sier Martens.

Utvalget består av blant annet av Brimi-kjøkken, Ryfylkekokken Frode Selvaag, NHO mat og drikke og Norske kokkers landsforening, og blir ledet av administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap, Grete Ingeborg Nykkelmo.

Gjenåpnes til Rørosmartnan

av

Mandag blir det nytt liv i Grillhuset i Kjerkgata. Grillhuset Røroskjøtt stengte 9. oktober, etter å ha åpnet vinteren 2017. Mandag åpner Grillhuset Røros.

Poul Lysdal er tilbake som kjøkkensjef og daglig leder. Etter at Grillhuset ble lagt ned, har han arbeidet ved Vertshuset Røros. Nå kommer han tilbake til Grillhuset som majoritetseier i nysatsingen.

Grillhuset Røros kjører videre på samme konsept som Grillhuset Røroskjøtt. Menyen vil variere fra dag til dag, og i tillegg til kjøtt, blir det servert fugl, fisk, og vegetar. Alt tilberedes på grill.

– Et besøk på Grillhuset skal være en opplevelse i mat og hygge. Det er åpent kjøkken, og meget personlig service i tett kontakt mellom gjester og kjøkken. Restauranten er liten og intim, med plass til 22 gjester.

Grillhuset Røros åpner på kvelden mandag i martnasuka. Planen er å holde åpent alle dager bortsatt fra mandag og tirsdag. I tillegg til middag, vil det også bli lunsjservering.

Mobilisering i Lokalmathovedstaden

av

Etter helga samles 200 lokalmatentusiaster i samlinger på Røros Hotell og Bergstadens Hotel. 13 bedrifter innen matbransjen, reiseliv og handel, som gikk sammen om forprosjektet «Best lokalt», er nå klar for neste steg.

Dag Aadne Sandbakken er glad for at dette løftet kommer nå.

Dag Aadne Sandbakken intervjuet av Tore Østby.

Dag Aadne Sandbakken er den største eieren og nestleder i styret i Røros F&B Group gjennom sitt selskap Condestra Norge AS. Han er også styremedlem i Rørosmat og Rørosmeieriet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.