Leserinnlegg

På nordsamisk har vi et gammelt ord “gába”, som kun kan brukes om kvinner som er ferdighetsrike, med spesialisert kunnskap, evner og oppfinnsomhet. Det gir meg stort håp for fremtiden å vite at vi har så mange “gába nissonat” – sterke kvinner – i vår oppvoksende generasjon. Årets kvinnedag er for meg dedikert til de unge som gikk i tet i forrige uke og som vekket hele Norge fra en dyp søvn. Drømmen om Norge som en menneskerettighetsnasjon ble avbrutt.

Det skriver sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR)i denne kronikken.

Likestilling handler om å arbeide for et samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for alle – uavhengig av kjønn. Likestilling handler om hvilke verdier vi skal bygge vårt samfunn på. Likestilling handler om menneskerettigheter. FN peker på at mangel på likestilling er en menneskerettighetsutfordring. Bildet av Norge som en menneskerettighetsnasjon har imidlertid slått sprekker den siste tiden. Norge har i mer enn 500 dager brutt menneskerettighetene i den etter hvert svært kjente Fosen-saken. I over 500 dager har regjeringen latt det skje, og i over 500 dager har riksmedia sovet. Og det kunne lett ha gått 500 dager til før både hele Norge og Regjeringen skjønte at det pågår et menneskerettighetsbrudd, hadde ikke en gjeng med modige ungdommer brutt den nasjonale lydmuren. Blant ungdommene som sto opp for menneskerettighetene, sto et knippe unge kvinner helt i front. 

I dag på FNs internasjonale kvinnedag vil jeg trekke frem nettopp disse. Generasjonen av yngre samiske kvinner som trer frem og som krever sin rett til å bli hørt og tatt på alvor. Det krever modighet å stå opp for sine rettigheter, men det krever noe ekstra å skulle gjøre det på vegne av ditt folk overfor landets utøvende makt.

Kampen for samiske rettigheter er også likestillingskamp. Samiske rettigheter er viktige for alle som er for et rettferdig og likestilt samfunn. Dessverre har vi ikke oppnådd likestilling, for vi lever ikke i samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter mellom kvinner og menn, mellom samisk og norsk. Det har blitt ekstra tydelig for alle de siste ukene. 

I dag retter vi søkelys på jenters og kvinners rettigheter og muligheter, og kvinnedagen har fortsatt betydning, spesielt fordi kvinnens rettigheter generelt står svakere internasjonalt. Det har også reell betydning fordi vi vet at vold og overgrep mot kvinner er et stort samfunnsproblem i Sápmi, og vi har en stor jobb å gjøre Sápmi.

Det er ekstra betryggende å vite at de samiske kvinnene ennå er foregangspersonene i samfunnet vårt. Ella Maria Hætta Isaksen for eksempel er å se på alle flater for tiden, og hun er en av de mange som skriver seg inn i den lange historien av samiske kvinner som har gått i spissen. 

«Buks-Berret» eller Beret Paulsdatter Dypvand som hun het, ikledde seg bukser som en mann og var sjef for mannskap på egen båt under Lofotfisket i første halvdel av 1800-tallet. Elen Skum var en av lederne i det kjente Kautokeino-opprøret i 1852. Elsa Laula Renberg samlet samene til det første samiske landsmøtet i 1917, og jobbet utrettelig hele livet med saker om utdanning, areal og reindrift blant annet. Og Kirsten Svineng, også kjent som «Mamma Karasjok», risikerte livet sitt for å hjelpe serbiske krigsfanger under andre verdenskrig. 

Rekken av unge kvinner som har bemerket seg som forkjempere for samiske rettigheter de siste ukene er lang, deriblant lederne for NSR Nuorat, Elle Nystad, og leder for Natur og Ungdom, Gina Gylver. Sammen med andre viktige, unge, kvinner kommer de til å bli husket i fremtiden. Men aller først skal de være med på å forme samfunnet videre for sin egen generasjon. 

På nordsamisk har vi et gammelt ord “gába», som kun kan brukes om kvinner som er ferdighetsrike, med spesialisert kunnskap, evner og oppfinnsomhet. Det gir meg stort håp for fremtiden å vite at vi har så mange «gába nissonat” – sterke kvinner – i vår oppvoksende generasjon. 

Årets kvinnedag er for meg dedikert til de unge som gikk i tet i forrige uke og som vekket hele Norge fra en dyp søvn. Drømmen om Norge som en menneskerettighetsnasjon ble avbrutt. Regjeringen må nå bevise at det ligger vilje bak deres unnskyldning, og vi lover – Norge sover ikke lenger.

Til lykke med kvinnedagen!

– Det fremstår for meg som smått absurd å ønske seg en utvikling med flere hytter i sentrum om man ønsker å gjøre beslutninger som skal gagne lokalsamfunnet som først og fremst består av oss som bor her, også på hverdager, skriver Jon Are Dahl i dette leserinnlegget.

Leserinnlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Nå er det Rørosmartnan og det plutselige innslaget av flere «lys i glasa» på Røros er godt å se. Det hadde vært hyggelig å ha flere naboer og et litt mer levende Røros også utenfor de store turistbegivenhetene. Å revidere boplikten er ingen rask løsning.  Flere og flere hus har blitt tomme over lang tid, og det vil også ta tid før man får se resultatene av en endring av regelverket. Det er derfor desto viktigere at vi gjør den endringen nå. Dette er en debatt som naturlig vekker følelser og engasjement da det handler om tilhørighet, men grep som gjøres for Røros må først og fremst gagne dem som bor her.

Vi som bor på Røros har over tid sett at dagens ordning med boplikt med unntak ved arv ikke fungerer godt nok. Utviklinga går i feil retning, med flere tomme hus i attraktive boligområder –  spesielt i sentrum. Det siste tallet jeg hørte var på nærmere 200 adresser uten faste beboere. Dersom det stemmer er det et enormt høyt tall på et lite sted som Røros. Det er jo også et tilsig av innflyttere hit som trenger plass å bo, enten i leiemarkedet eller ved kjøp.

Jeg vil tro at de fleste vil være enige om at det er viktig at det bor folk i husene på Røros. Det er en fordel at det er folk i sentrum hele året, både for å opprettholde kulturtilbud og næringsliv som butikker og serveringssteder. Selv om jeg kan sette pris på den litt dystre stemningen man får av å tusle rundt i et tomt Røros sentrum en januarkveld så er det ikke bra for Røros at dette er tilfellet mange dager i året. 

Røros Høyre vil fjerne boplikten helt. De er mer opptatt av bolyst enn boplikt sier de. Det spørs hvor mye bolyst man får av stadig tommere nabolag. Det fremstår for meg som smått absurd å ønske seg en utvikling med flere hytter i sentrum om man ønsker å gjøre beslutninger som skal gagne lokalsamfunnet som først og fremst består av oss som bor her, også på hverdager.

Jeg stiller meg undrende til at sosialdemokratisk parti som Arbeiderpartiet velger å si nei til boplikt ved arv, og det midt i prosessen før høringsinnspillene har kommet inn. Hvilke stemmer er det som har vunnet frem i debatten på dette? Jeg håper politikerne klarer å prioritere mellom hva som er best for noen få som ønsker seg hytte i sentrum og hva som gagner Røros som samfunn.

En revidering av boplikt til å fjerne unntaket ved arv vil ikke ha noen umiddelbar effekt. Ingen blir tvunget til å selge. Det er ingen dramatisk endring for dagens beboere eller de som har arvet hus og bruker det som hytte i sentrum. Det vil altså ta tid før et nytt regelverk vil bøte på problemet. Allikevel kan det med tid føre til at flere boliger i attraktive, sentrumsnære områder vil komme på markedet og kan således spare oss for fremtidige arealinngrep og utbygging av nye boligområder. Det kan også ha en positiv effekt på et trangt leiemarked.

Muligheten for å fjerne unntaket ved arv kom i 2009 og boplikten kunne allerede da vært revidert, men bedre sent enn aldri. For noen vil det si å ikke kunne ha hytte i sentrum eller la hus og leiligheter være i familien, om de ikke ønsker å leie ut hele eller deler av boligen. Allikevel mener jeg at det denne gangen er langt mer viktig å se bort fra enkeltpersoners individuelle hensyn og ønsker, å ta grep som bidrar til å vedlikeholde Røros som et attraktivt sted å bo, nå og i fremtiden. Skal det være det, må det være lys i glasa. Dette er en altfor viktig sak for Rørossamfunnet til å la de smale interessene vinne frem. Jeg vil derfor oppfordre alle til å sende høringsinnspill innen fristen går ut 6. mars.

Dette er et leserinnlegg skrevet av varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen.

Leserinnlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Elektrifisering, flere krysningsspor, mer godstransport, bedre togmateriell, lavere priser, flere avganger og nattog er viktige og riktige krav mange har for utviklingen av Rørosbanen som en moderne og framtidsretta bane for transport av personer og gods. Det er skrevet mange rapporter om de positive effektene elektrifisering og opprustning av Røros- og Solørbanen vil ha. En skikkelig satsning på disse banestrekningene vil være et stort og viktig nasjonalt samferdsels- og miljøprosjekt.

Det viser seg derimot så godt som umulig å få skikkelig gehør for dette hos nasjonale myndigheter og politikere. SV har prøvd å ta initiativ til å gå i gang med planene, men det har ikke lyktes å få flertall. Bane NOR har kommet med dårlige signaler om at Rørosbanen ikke er prioritert fra deres side i nasjonal transportplan 2025-2036.

Jeg vil derfor komme med en stor oppfordring til hele regionen, fra Støren til Hamar, og fylkene Trøndelag og Innlandet, om at nå må vi virkelig jobbe for Rørosbanen. Ordførere, varaordførere, folkevalgte fra alle partier på alle nivåer, næringsliv, organisasjoner og andre må stå sammen om kravene om opprustning og utvikling.

Rørosbanen må nevnes og snakkes om i alle sammenhenger der det befinner seg en nasjonal politiker. De store nasjonale fordelene med å satse på banen vår må løftes fram. Det er vi som må kjempe for Rørosbanen. Er det nå toget går?

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Per Morten Hoff kritiserer Helseplattformen i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er gledelig at innføring av Helseplattformen har gått bra, ifølge kommunalsjef Jan Roger Wold i Røros kommune. Men det skulle da også bare mangle, når prislappen på Helseplattformen nå har bikket ufattelige fire milliarder kroner. Spørsmålet som bør reises er om kommunen er tvunget til å si at Helseplattformen er en suksess?

Feil fakta

Det som skurrer, er at det blir gitt en del feil opplysninger fra Wold i intervjuer i lokalmedia. Det er faktisk viktig at offentlig ansatte gir riktig og korrekt informasjon. Det må også gjelde Helseplattformen, selv om mye står på spill for de som har signert på avtalen tidlig, slik Røros, Holtålen og Os kommune har gjort. Dersom dette ikke skal bli en økonomisk katastrofe er de 19 kommune, deriblant Røros, helt avhengig av å få med seg vesentlig flere kommuner til å dele på regninga. Trolig derfor gis det dessverre ut informasjon som ikke er korrekt, for å skjønnmale bildet av Helseplattformen i en salgssituasjon.

Wold gir uttrykk for at Helseplattformen bidrar til å oppfylle den nasjonale visjonen om en innbygger, en journal. Dessverre er dette helt feil. Helseplattformen torpederte denne visjonen, så det stikk motsatte er tilfelle. Faller en pasient fra Røros om i Oslo, eller i Hammerfest kan ingen lege få opp pasientens helsejournal. Det er kun Helse Midt som har valgt Helseplattformen, og alle problemer med Helseplattformen tilsier at ingen andre helseregioner vil velge løsningen. Løsningen er gammeldags før den ble tatt i bruk og svært kostnadskrevende.

Et skall

En annen feil Wold framsetter: «Det amerikanske selskapet Epic har levert skallet til systemet. Sånn er det tilpasset våre behov for lovgivninger.» Det er nok riktig at Helse Midt sitter igjen med et skall. Men leser man kravspesifikasjonen, så etterspurte Helse Midt en ferdig utviklet løsning. Hadde man fått det man etterspurte, hadde kostnadene vært noe helt annet. Helse Midt har her bommet totalt og det er først og fremst tidligere styre i Helse Midt som bør stilles til ansvar. De har ikke gjort jobben sin. De ba om en ferdig løsning, men fikk et skall. Det blir som å kjøpe ny bil, og du får levert et karosseri. Det beklagelige er at organisasjonen bak Helseplattformen har fortalt en usann historie til Wold, som han gjengir.

Skaper helsekøer

Wold påstår; at det nå jobbes smartere og sikrere. Dessverre er ikke legene i Helse Midt så enig i dette. Det klages over at systemet er svært tungvint. Lite brukervennlig og det stjeler så mye tid at legene vil behandle mellom seks til åtte færre pasienter pr dag. Slikt blir det ventelister av. Lange ventelister. Fem år etter innføringen av Epic-systemet i København, taper legene fortsatt i snitt en time pr dag, på grunn av plunder og heft med et svært omstendelig system. 38 ruter å klikke av for å skrive ut en resept på Paracet sier sitt. Om dette er forenlig med «en felles løsning for å oppnå bedre og mer effektive arbeidsformer,» slik lokalmedia ukritisk gjengir Wolds markedsføring, er høyst tvilsomt. Videre blir det påstått; at de ansatte får frigitt mere tid til de er til for, pasientene. Dette gjelder i alle fall ikke legene og det stemmer svært dårlig med evalueringen fra København, samt tilbakemeldinger fra St. Olav. Der hoper køene seg opp og pasienter blir ikke fulgt opp. Senest 13.12 har NRK.no et oppslag om dette fra Nevrosenteret.

Ansvar

Leger på St. Olav har allerede sagt opp på grunn av Helseplattformen. Selve navet på St. Olav, som tyder røntgenbilder, er i ferd med å knele rapporteres det. Helseplattformen fungerer ikke til denne svært viktige funksjonen. Leder ved avdelingen sa opp for tre uker siden. Med begrunnelsen: Jeg kan ikke ta ansvar for dette. Fastlegene har fått mange oppgaver og de skal følge opp pasienter som utskrevet fra sykehus, eller annen spesialistbehandling. De siste ukene har denne funksjonen ikke fungert. Journalen legene skal få er uleselig, melder både Aftenposten og Adresseavisen. Wold påstår at; pasientsikkerheten blir bedre. Kan ikke legen lese din pasientjournal blir den definitivt ikke bedre. Pasientsikkerheten blir heller ikke bedre ved at medisinlisten ikke har kommet inn i Helseplattformen. Dette er svært kritisk. Blir en rørosing akutt syk, og får intravenøst penicillin, og er allergisk mot dette legemiddelet, kan det i verste fall medføre døden. Hvordan kan dette bedre pasientsikkerheten? Mange fra Røros og Os blir sent til Tynset sykehus. De kan ikke lese Helseplattformens journaler. Dette er så langt unna visjonen om en innbygger en journal som mulig. Når det er brukt 4 milliarder kroner på en gigantisk konsulentfest, burde vi kunne forvente mer.

Prislappen

Der hvor det nok er en gevinst med Helseplattformen – er for hjemmetjenesten. Gerica som Røros kommune har brukt er en gammel løsning, men er det alene vert prislappen? Det ingen snakker om er hvem som skal betale regningen på Helseplattformen – den kommer. I en faktaboks i artikkelen i Retten, går det fram at kostnadsestimatet for Helseplattformen er estimert til 17 millioner kroner. Man må mer enn å tro på julenissen for å tro på det tallet. Da estimatet ble laget var «brake even» satt til at 79 kommuner som skulle dele på regninga. Men så langt er det kun 19 kommuner å dele regninga på. Det er ikke så rart at Helseplattformen ønsker å skjønnmale situasjonen, de er selvsagt desperate etter å få med flere kommuner. Offentlige aktører bør og skal gi sannferdig informasjon, særlig når det er snakk om liv og helse, og bruk av offentlige midler. Selv Helseplattformen blir sikkert bra til slutt, men til hvilken pris – det er det store spørsmålet.

I dyreriket gjelder at den sterkeste og mest attraktive får formere seg. I vår mer sofistikerte menneskeverden handler det om å være attraktivt i bredere forstand.

Leserinnlegg av Rob Veldhuis, Gruppeleder Røros Høyre

Tilsvarende i arbeidsmarkedet når arbeidsmarkedet er skrapt for fagfolk. Det er attraktivitet som gjelder, over hele fjøla!

Så kan en selvfølgelig diskutere hva som inngår i selve attraktiviteten. Det kan det være ulike syn på. Men en ting er jeg overbevist om når det gjelder å være en attraktiv arbeidsplass, da handler mye om arbeidsmiljøet. Er det rett og slett et hyggelig og fint sted å være, og bli? Valgmuligheter er det fortiden mange av i de fleste bransjer, så oppleves ikke arbeidsmiljøet som godt, så er det fort gjort å finne seg et annet sted å jobbe.

Via bl.a. våre lokale media er jeg kjent med at de offentlige barnehager på Røros sliter med bemanning, noe som bekreftes stadig vekk av fortvilte småbarnsforeldre. Også som politiker får jeg med jevne mellomrom orienteringer om utfordringsbildet fra kommunedirektøren, og får opplyst at det ikke er et spesifikt Rørosproblem. Det er mange flere kommuner som sliter med rekruttering. En bemanningsutfordring er vel ikke det samme som en rekrutteringsutfordring.

Ved rekrutteringsutfordringer handler det om å være mer attraktiv som arbeidsgiver enn de andre kommuner, når en vet at det er en knallhard konkurranse om kvalifiserte ansatte i hele landet! Men konkurranse i offentlig sektor er relativt nytt og krever et helt annet tankesett enn før.  Offentlig sektor kan lære mye av privat sektor når det gjelder konkurranse. Kanskje Røros Kommune bør starte med å se på, og lære av de private barnehagene i kommunen?

Selvfølgelig er de utsatt for den samme knapphet på faglærte når de rekrutterer, men på et eller annet vis ser det ut at de klarer å håndtere bemanningsutfordringen på en helt annen måte.

Fra tidligere barnehageopptak vet vi at det er flere søkere til den foreldreeide barnehagen i Røros sentrum enn den har plass til. Dette forteller meg at den er attraktiv for småbarnsfamilier, og bidrar på denne måtte til å gjøre Røros et mer attraktivt samfunn.

Jeg mener at kommunestyret bør åpne opp for flere foreldreeide og private barnehager. Det ble diskutert og nedstemt før, men nå tiden er moden for en helomvending!

Og så til arbeidsmiljøet i de offentlige barnehager på Røros. Kan arbeidsmiljøet være én av årsakene at de ansatte er utslitt og som forårsaker bemanningsutfordringer? Som igjen gjør at rekrutteringen blir enda vanskeligere, altså en ond spiral? Jeg vet ikke, jeg bare spør.