Leserinnlegg

Egenberedskapsuka

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Denne uka gjennomføres egenberedskapsuka i Norge. Både klimaendringene med mer ekstremvær og den sikkerhetspolitiske situasjonen kan føre til uønskede og alvorlige hendelser. Konkret kan dette handle om langvarig bortfall av strøm, mobildekning eller drikkevann. Dette kan igjen føre til problemer med å lage mat, ingen tilgang til internett eller stengte butikker.

Det er viktig at alle tenker gjennom hvordan man sjøl kan bidra i egen og andre sin beredskap. Dette handler rett og slett om å kunne ta vare på hverandre i en uforutsett situasjon.

Myndighetene sine råd innebærer nå at alle bør ha egenberedskap som skal vare i én uke. I dette ligger å ha et lager av både mat, vann, lys, varme klær, utstyr for oppvarming, oppladede batterier og legemidler. Alle husstander vil i disse dager få tilsendt en brosjyre med råd om egenberedskap.

I tillegg til beredskapslager og bevissthet om dette, er kanskje den viktigste beredskapen at vi som innbyggere står sammen i både rolige og urolige tider. Det er fullt mulig å tenke beredskap sammen med venner og naboer.

Nettopp denne uka er en flott mulighet til å planlegge beredskap i egen husstand. Noen forberedelser er bedre enn ingen.

Christian Elgaaen

varaordfører, Røros kommune

Gå med oss i kveld

av

Leserinnlegg av Charlotte E. Hicks Prestjord 

Ikveld 18.00 ønsker jeg at så mange som mulig vil bli med oss å henge på Nilsenhjørnet. Der vil det være sang, musikk og appell fra Arnstein Strømmevold, Wilma Wessel Dahl og Ida Sofie Engan. Jo Bjørner Haugom, Christian Elgåen, Tore Østby, Hans Oddvar Stuenes, Yama Meskinyar og Monica Eggan Meskinyar.

Vi avslutter med fakkeltog som vil gå fra Hjørnet, opp Bergmannsgt og ned Kirkegata. Faklene er det Europris og Euforia som sponser i år som ifjor.

TAKK Emira og Bjørn!

Dette skal være fredelig og familievennlig. Plakater, flagg og keffiyeh (palestinaskjerf) er varmt velkomment! Vi markerer 1 år med terror på smarttelefonene våre. 1 år hvor vi alle har vært vitner til groteske bilder og live videoer på instagram, tik tok og facebook. Og bittelitt i norske medier… 1 år for oss 76 år for Palestina.

Bli med oss! Rop nei til folkemord!

Rop nei til terror! Rop nei til barnedrap! Rop nei til apartheid! Rop nei til Holocoust! Den dette arrangementet passer for?

Du som er for fred. Du som er for barns rettigheter. Du som er for likestilling. Du som er for kvinners rettigheter. Du som er for fedres rettigheter. Du som er for liketilling Du som mener alle barn har rett på skolegang. Du som mener folk har rett på helsehjelp. Du som mener at det skal være like rettigheter for alle. Du som er for de eldre sine rettigheter Du som er imot terror. Du som er en kristen, en muslim, en jøde, et godt menneske.

Du som er drittlei av at newsfeeden din er full av terror og gråtende barn.

Gå med oss!

Hvilken retning ønsker vi på demokratiet?

av

Leserinlegg av Isak V Busch

Tankene jeg deler her, er tanker jeg har hatt noen år nå. For jeg synes lokalsamfunnet vårt har tatt en dreining jeg ikke liker, mot noe som jeg frykter kan være ødeleggende for den fremgangen vi både ønsker og trenger. Det vil jeg ikke sitte stille å se på, og jeg tror tiden er inne for å dele disse tankene – nå når vi står overfor tøffe prøvelser for lokalsamfunnet vårt. Det varme Rørossamfunnet er i ferd med å bli hardt og kaldt. Måten vi snakker til og om hverandre på har gått fra å være tøff til å bli direkte ufin. Grensene for hvordan det er greit å omtale hverandre har blitt flyttet. Jeg ser det i avisspalter, i kommentarfelter og andre steder der meninger ytres. Dette innlegget handler ikke om noen bestemt sak, men noe jeg mener er gjeldene i mange saker lokalt de siste årene.

Et fellestrekk er at kommunen ofte har en rolle i sakene som diskuteres heftigst. Enten det er snakk om regulering av eiendommer, velferdstjenester, eller håndhevelse av regler. Det er naturlig, siden vi har et nokså gjennomregulert samfunn i Norge, der det offentlige tar stor plass. Kommunen får derfor en stor rolle i dette innlegget, men hovedbudskapet gjelder også når det er snakk om andre aktører.

Hva er egentlig kommunen? Altså som organisasjon, men ikke geografisk område. Er det en grå litt uforklarlig ansiktsløs mastodont som fungerer som en slags overherre over livene våre? Tja, på et vis er det jo sånn. Men kommunen er egentlig meg og deg. Kommunen er oss alle, er til for oss alle, og er en organisering av samfunnet som vi velger å holde oss med i Norge fordi det først og fremst er veldig praktisk. Kommunen gjør mye forskjellig. Noen mener kommunen gjør for lite, og burde gjort mer. Andre mener kommunen gjør for mye, og burde gjort mindre. Alle mener noe om kommunen, og det er heller ikke så rart, med tanke på at kommunen forvalter de ressurser og penger som hører til oss alle. Finansiert av skatteinntekter, avgifter og olje-penger. Felleskapets midler.

Kommunen består av folk, bygg, infrastruktur og alt tenkelig og utenkelig av utstyr og gjenstander – fra kritt, til traktorer og medisiner. Spekteret er stort! Jeg tror likevel menneskene er det viktigste i denne miksen. Kommunen ledes av et «styre» som i Røros’ tilfelle består av 27 folkevalgte i kommunestyret, en administrasjon som skal påse at det kommunestyret bestemmer settes ut i livet, og en hel haug med mennesker som skal gjøre et eller annet som er viktig for folk – fra vugge til grav, og alt det livet inneholder mellom disse ytterpunktene.

I kommunestyret sitter det 27 forskjellige mennesker. Noen er god til å snekre, andre er kløppere med tall. Noen er født i andre land. Noen er gamle, noen unge. Noen friske noen syke. Ulike mennesker, med ulik kunnskap, erfaringer og hjertesaker. Men én ting har de til felles; de har stilt til valg fordi de ønsker å bidra til at lokalsamfunnet sitt skal bli best mulig. Og det gjør de stort sett på dugnad.

Blant kommunens ansatte er det enda større variasjon. Massevis av folk som gjør både synlige og usynlige jobber, små og store «tannhjul» i det store systemet som til sammen sørger for at samfunnets hjul går rundt. Mennesker som kan ha både gode og dårlige dager, som alle andre.

Jeg tror ikke kommunestyret består av de 27 dummeste og mest hjerteløse innbyggerne i kommunen. Jeg tror heller ikke ansatte i kommunen går på jobb og starter dagen med å tenke «hvem kan jeg gjøre livet surt for i dag?».

Men jeg får en følelse av at folk tror det er slik noen ganger. Det er synd, og det er feil.
Kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon. I lange og til dels søvnløse netter finner jeg en slags trøst i at vi er i «godt selskap», med tanke på at situasjonen er lik veldig mange steder nå. Dette sier jeg ikke for å unnskylde noe, eller fraskrive ansvar, men jeg tror vi har en tendens til å tenke at det er mye verre her enn andre steder. Det er viktig å løfte blikket innimellom, for tross alt tror jeg vi har det ganske bra.

Både folkevalgte og ansatte i Røros kommune er mennesker med både hode og hjerte. Ingen synes det er verken er enkelt eller gøy å kutte i tjenester, og ingen har noe ønske om å ramme de svake og skjerme de sterke.

Men hvorfor rammer kutt i kommunale tjenester da alltid de svake gruppene? Syke, barn og gamle?

Er det fordi kommunestyret og administrasjonen tenker at disse er svake så disse blir det minst trøbbel med å «ta»? Det er gode og legitime spørsmål, og jeg forstår at mange tror at det er slik.

Men det handler ganske enkelt om at det er nettopp de gruppene som omtales som de «svake gruppene», syke, barn og gamle, er de som faktisk mottar de aller fleste tjenestene fra kommunen. Det aller meste av pengene en kommune bruker går nettopp til disse tjenestene.
De som er ikke er syke har ikke behov for helsehjelp, de som ikke er i skolepliktig alder trenger ikke skoleplass, og de som er friske og spreke får ikke sykehjemsplass. Veldig mange av oss har egentlig ganske lite med kommunen å gjøre i lengre faser av livet. Det handler om prinsippet velferdsstaten vår er tuftet på; «Den som har sterkest rygg skal bære den tyngste børa». Når vi er sterke og friske, trenger vi ikke kommunen til så mye.

Og nettopp derfor merkes det mest for de «svake gruppene», når kommunen må kutte i tjenestetilbudet. Asfalten er allerede hullete nok, og er egentlig en god indikator på hvor pengene i en kommune går. Hullene i asfalten tettes først etter at de «svake gruppene» har fått sitt. De «svake gruppene» går alltid først.

I Røros kommune skal vi tross situasjonen vi står i fortsatt gi best mulig tjenester til innbyggerne i kommunen. Men vi er nødt til å legge oss på et annet nivå på tjenestene. «Godt nok» blir et begrep for fremtidens velferdssamfunn. Hva som oppleves som «godt nok» vil helt sikkert variere fra person til person og situasjon til situasjon, men jeg har tillitt til at fagfolkene er i stand til å gjøre kvalifiserte vurderinger av dette.

Og så må vi som er politikere innse at vi ikke kommer til å nå alle ambisjonene vi har for lokalsamfunnet vårt så raskt som vi hadde ønsket. Jeg liker ikke smaken av kamel, og synes ikke kjepphester har noe i en stall å gjøre, men har innsett at jeg må venne meg til begge deler.

Og kritikk er nødvendig.
Kritikk er ikke bare en nødvendighet i et demokrati. Kritikk er faktisk grunnleggende viktig i et demokrati! Den beste kritikken er den som fører til positiv endring. Jeg tror de aller fleste er i stand til å håndtere kritikk, både folkevalgte og ansatte i kommunen og samfunnet ellers. Men kritikk kan ikke frikobles fra retorikk. Og retorikken som brukes i en del sammenhenger reagerer jeg på, og jeg føler meg ganske sikker på at retorikken faktisk begrenser effekten av kritikken.

For når det blir viktigere å «dumme ut» noen, fremfor å stille saklige spørsmål om hvorfor man gjør eller mener sånn eller slik, er vi på et farlig spor. Den som da retter kritikken, har et ansvar for å tenke over hva man egentlig er ute etter. Ønsker man å «få ut gørra» og skjelle ut noen (det kan være godt noen ganger- for all del), eller ønsker man å få til endringer? Hvilken stemme og rolle har jeg i lokalsamfunnet? Det er viktige spørsmål alle som ønsker å være en aktør i samfunnet bør stille seg.

De siste årene har det etter mitt syn vært en økende tendens, både fra enkelte lokalmedier, i sosiale medier, og andre steder meninger ytres, der man forsøker å «dumme ut» i stedet for å finne ut hva som ligger bak saker som rører seg i lokalsamfunnet. Hva tjener vi egentlig på å «ta rotta på hverandre», om hensikten ikke er forbedring?

Poenget med det jeg skriver her er ikke å unnskylde at det gjøres feil i kommunen, det være seg blant folkevalgte eller ansatte. For selvsagt gjøres det feil! Poenget er heller ikke å forsøke å kneble kritikk av de feilene som gjøres, men å oppfordre til at vi må behandle hverandre på ordentlig vis. Verden er ikke svart/hvit. Alt har nyanser. Noen ganger kan de være vanskelig å se, og kanskje er det nettopp når vi ikke ser nyansene at det er ekstra viktig å stille seg spørsmålet; hva ligger på den andre siden?

Mine sønners oldemor var et usedvanlig klokt og omsorgsfullt menneske. Når noe ble diskutert rundt hennes middagsbord, som kunne virke kontroversielt og folk ergret seg over, sa hun «jaja. Det er mye vi ikke vet». Det forsøker jeg selv å bruke som rettetråd når jeg blir dømmesyk og kategorisk. For det blir vi jo alle, innimellom.

Vi får det samfunnet vi legger opp til selv. Hvis vi ønsker et «hardt» samfunn, der ingen våger å prøve og feile eller tenke utenfor boksen i frykt for å bli «tatt» må vi gjerne legge oss på ei retorisk linje der latterliggjøring og å påpeke hvor dumme folk er, blir det viktigste.
Eller vi kan velge å ordlegge oss slik at folk ikke automatisk går i skyttergravene, men heller våger å innrømme feil og prøver igjen.

Det er opp til oss. Og da mener jeg alle som bryr seg om samfunnet vårt. Det betyr noe hvordan vi snakker til hverandre, og ikke minst om hverandre.
Med tanke på alt en kommune er og gjør, har vi alle interesse av at det er de beste folka som stiller til valg eller ønsker å ha sitt daglige arbeid i kommunene. Men hvem vil stille til valg, og hvem gidder å ta på seg en jobb i kommunen hvis vi skal fortsette med å idiotforklare hverandre fremfor å snakke til hverandre på skikkelig vis.

Jeg vil oppfordre alle i tiden som kommer til å puste med magen, behandle hverandre med respekt og å stille spørsmål ved det de stusser på.

Jeg er optimistisk med tanke på fremtiden. Jeg tror på lokalsamfunnet vårt og på landet vårt. Jeg synes vi stort sett har ganske gode liv, og jeg tror de kan bli enda bedre i fremtiden – om vi lykkes med å dra lasset sammen, og innimellom ta en fot i bakken, og huske at mennesker er mennesker. Heldigvis.

Isak V Busch
Ordfører i Røros kommune.

Svar til Per Arne Gjelsvik og Kjell Magnus Krog

av

Leserinnlegg fra Isak V Busch

Per Arne Gjelsvik og Kjell Magnus Krog publiserte i september et leserinnlegg der de tar opp byggesaksavdelingens tilsynsaksjon og reaksjoner på dette, og utfordrer undertegnede til å komme med svar.  Innledningsvis vil jeg beklage at svaret på leserinnlegget fra Krog og Gjelsvik kommer senere enn det de hadde satt som frist. Jeg var ikke kjent med at det var en svarfrist på leserinnlegg, men vil for fremtiden være oppmerksom på dette.  

Først litt om tilsynsaksjonen. Denne kommer ut av den politisk vedtatte tilsynsstrategien. Tilsynene er ikke anonyme, og i hver tilsynsrapport står de som har vært der oppført med fullt navn. 

Det er forskjell på folkevalgte og ansatte i kommunen. Som folkevalgte har vi større muligheter til å utvise skjønn i saksbehandling enn det ansatte har. Det handler ikke om at ansatte ønsker å være vrange og folkevalgte snille, men hvordan lover og forskrifter regulerer dette. 

Som lekmann kan også jeg i mange saker tenke at «dette virker i overkant strengt». Det tror jeg også mange kommunale saksbehandlere kan tenke, men de er nødt til å forholde seg til et lovverk, som noen ganger har lite handlingsrom. Så er det også slik at det er klageadgang på enkeltvedtak kommunen fatter. Det skal tjene som en «sikkerhetsventil», i de tilfeller man mener saksbehandlingen har vært feil eller urimelig. Jeg vil oppfordre til at den muligheten benyttes når man opplever seg urimelig behandlet. Det er også anledning til å be om ettergivelse av gebyr.  

Jeg har stor forståelse for at dette er en trasig sak for Kokkvoll og Sorken. Tillatelsen er ikke trukket tilbake, men grunnet sin tidsbegrensing som kommer frem av plan- og bygningsloven har den gått ut. Jeg mener vi burde hatt et system som ga automatisk varsling til tiltakshavere når fristen for et tiltak er i ferd med å nærme seg utløp, så man får tid til å områ seg. Et slikt system har vi dessverre ikke på plass enda, men jeg mener det må sees på løsninger for dette, slik at man kan unngå lignende situasjoner for fremtiden. 

Dette er en ny metodikk i Røros kommune. I fremlegget av resultatene fra tilsynsaksjonen for utvalg for plansaker, var også byggesaksavdelingen tydelig på at dette er første gang et slikt arbeid ble gjennomført, og at de ønsket å ta lærdom av hva som fungerte bra, og det som ikke fungerte bra. At byggesaksbehandlerne som var ute på befaring skal ha oppført seg utenfor normal folkeskikk stemmer ikke med den informasjonen jeg har fått. Etter det jeg har fått opplyst har de banket på dører, presentert seg og forklart hva ærendet gjelder. 

Folkevalgte skal være ombudspersoner for innbyggerne i kommunen, og det er bra at folkevalgte engasjerer seg når de blir kontaktet av innbyggere som har noe på hjertet. Men jeg vil ta avstand fra den ordbruken Gjelsvik og Krog siteres på i sin omtale av ansatte i Røros kommune i intervjuet i Fjell-Ljom 17/10. Det er fullt mulig å oppfylle rollen som ombudsperson for innbyggere, uten å beskylde enkeltansatte for å stå for handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende (definisjonen på trakassering). Vi må snakke skikkelig til (og om) hverandre, også når vi er veldig engasjert i en sak.   

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune

Støtt TV-aksjonen

av

I dag er det TV-aksjonsdagen. Bøssebærere vil være i aksjon i hele landet i ettermiddag for å samle inn penger til Barnekreftforeningen.

I Røros kommune er det rundt 100 personer som er bøssebærere og bidrar til planlegging og opptelling. Tusen takk til dere alle sammen. I tillegg til pengeinnsamling, bidrar dere til møter mellom mennesker. Vi vet at mange ser fram til å få besøk av en bøssebærer på døra i dag, og man kan enten gi kontanter eller med Vipps.

Årets TV-aksjon handler om alvorlig syke barn og familiene deres. Annenhver dag får et barn i Norge kreft, og hver uke blir 10 barn født med hjertefeil. Det er meningsfullt at pengene vi gir til TV-aksjonen i dag, direkte kan være med å gi barn og familier et bedre liv.

Barnekreftforeningen vil bygge familiehus ved fire sykehus i Norge. Her vil det være leiligheter som kan brukes av familier med barn rammet av alvorlig sykdom. Alvorlig sykdom hos barn preger en hel familie. I en krevende tid for familiene, vil familiehusene kunne bidra til en hverdag og normalitet.

Jeg håper givergleden er stor. I dag gir vi og går sammen for små helter!

Christian Elgaaen

varaordfører og leder av TV-aksjonskomiteen i Røros

Vi har stor tro på trønderske elever og distriktene 

av

Leserinnlegg, svar til Arbeiderpartiet:

Inntaksmodellen i videregående skole er et hett og aktuelt tema med mange meninger. Mange er svært kritiske og det hevdes at distriktsskolene vil bli rammet hardt. Elever må flytte langt og bo på hybel, og det påstås at skolestrukturen i Trøndelag er usikker. La en ting være sikkert; Skolestrukturen i Trøndelag fylke ligger fast, ferdig snakka. I Stiklestaderklæringen slår vi fast at skolestrukturen ikke skal røres. Senterpartiet har klokketro på alle skoler i hele Trøndelag, det er vi garantisten for videre også. Det virker det ikke som Arbeiderpartiet er lenger.

Så litt mer om nærskoleprinsippet. Nærskoleprinsippet er en god inntaksmodell og fungerer godt når det er en god balanse mellom antallet elever, antallet skoler og en tilstrekkelig mengde studietilbud (disse tre henger sammen). Men når det blir ubalanse fungerer ikke dette bra. For mange elever fører til sterk konkurranse og for få elever fører bare til nedlagte tilbud. I Senterpartiet ser vi at vi må gjøre noe med videregående skole. Et godt eksempel på dette er at det er nesten 1.000 færre elever (mennesker i aldersgruppen 16-20 år i Trøndelag fylke (Kilde: www.ssb.no) i 2024 enn det det var for 10 år siden. Dette tilsvarer over 30 klasser med studiespesialisering eller ca 60 klasser med yrkesfag. Til sammenligning er det ca 200 elever ved Røros vg skole. Alle skjønner at dette er ganske mange klasser! Vi kan ikke fortsette å ha det samme linjetilbudet med færre elever.

I Senterpartiet er vi opptatte av å finne løsninger. Demografien utfordrer oss, vil ble flere eldre og færre yngre. Dette virker inn på fylkeskommunens tjenestetilbud. Vi må tilpasse oss den tida vi lever i. Selv om den nye inntaksordningen legger til rette for at elevene kan velge mellom flere skoler og linjetilbud, har vi enda til gode å høre om elever som ønsker seg vekk fra sin nærmeste videregående skole, det virker å være motsatt i Arbeiderpartiet. De aller, aller fleste elever i Trøndelag trives og vil gå på sin nærmeste skole, men nå legger vi også til rette for at elevene kan søke seg til skoler innenfor geografiske regioner nært der de bor. Det er vektlagt tungt fra Senterpartiet at elevene skal kunne bo hjemme når de går på videregående i Trøndelag, det tror vi også de kommer til å gjøre. Forskning og undersøkelser i andre fylker viser at over 90% av elevene velger sin nærmeste skole når de skal begynne på videregående skole. Trondheim hadde fritt skolevalg nå ved siste opptak og nesten alle elevene fikk innfridd sitt førstevalg. Første år med fritt skolevalg som inntaksmodell gikk veldig bra.

Senterpartiet kjenner de lokale forholdene i Trøndelag! Vi har tro på elevene og skolene våre. Når elevtallet går drastisk ned må vi tilpasse oss og tenke nytt. Dette er ikke alltid populært, men hvis vi ikke tilpasser oss kan konsekvenser bli store for distriktsskolene våre. Senterpartiet vil ha gode distriktsskoler i hele fylket, derfor tar vi nå sats og gjennomfører endringer for å sikre skoler som gjenspeiler lokalsamfunnet og arbeidskraft som lokalsamfunnet etterspør, vi vil at flere skal kunne bo og arbeide på Røros, i Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Selbu, Tydal, ja HELE Trøndelag.

Guri Heggem, fylkestingspolitiker (Sp)

Lars Myhr Sandlund, fylkestingspolitiker (Sp)

Sterkt kritisk til ny inntaksordning i videregående skole

av

Debattinnlegg fra ordførene i Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus:

Det blågrønne flertallet i Trøndelag fylkeskommune legger i disse dager opp til den største
endringen for de videregående skolene i Trøndelag på flere år. Det gjør de ved å innføre
karakterbasert inntak i 5 inntaksregioner: Trøndelag sør, Fosen, Innherred-Værnes, Namdal og Trondheim. Våre kommuner vil være er del av regionen Trøndelag sør sammen med kommunene Frøya, Hitra, Heim, Rindal, Orkland, Skaun, Rennebu og Oppdal. Dette er en inntaksordning som svært få ønsker – fylkesadministrasjonen anbefaler det ikke, Elevorganisasjonen, Ungdommens fylkesutvalg, lærlingerådet og utdanningsforbundet i Trøndelag og det store flertallet av skolene ønsker det ikke. Det samme gjelder for våre kommuner. Vi ønsker alle å beholde dagens inntaksordning med nærskoleprinsippet.

Fram til nå har inntaksordningen til de videregående skolene vært nærskoleprinsippet hvor
søkere til videregående opplæring har fått plass på linjevalget sitt på nærskolen sin. Nå blir det ren karakterbasert konkurranse om skoleplassene, uten at det tas hensyn til avstand til skolen. Det betyr at en ungdom fra Røros som ønsker å gå på bygg- og anleggsteknikk, men ikke kommer inn på Røros, kan få tilbud om plass på Kyrksæterøra videregåendeskole i Heim kommune i stedet.

Vi er svært bekymret for følgene av innføring av karakterbasert inntak i videregående skole. For det første er vi bekymret for de mest utsatte av våre ungdommer. De som kanskje har det best med å gå på en skole i nærområdet, med familie, venner og nettverk rundt seg, fremfor å måtte flytte på hybel for å gå på skole langt unna. For nærskoleprinsippet gir mulighet for et forutsigbart samarbeid og informasjonsflyt mellom ungdomsskoler som sokner til de ulike videregåendeskolene og mellom de videregåendeskolene og kommunenes tjenester rettet mot barn og unge. Med en ny inntaksordning reduseres denne forutsigbarheten og samarbeidet. Videre gir også nærskoleprinsippet forutsigbarhet for lokalt næringsliv og arbeidsliv i våre kommuner. Ungdommen vår går i dag på videregående skole i nærområdet, tar utdanningen og blir lærlinger hos lokale bedrifter eller kommune og blir fremtidig arbeidskraft for disse. På den måten kan de bli boende i kommunene våre.
Vi kan ikke se at det er gode argumenter for å avvikle nærskoleprinsippet og innføre et
karakterbasert inntak i videregåendeskole i Trøndelag. Men det er ikke for sent å snu. Vi håper at de partiene som tidligere har vært garantister for nærskoleprinsippet i Trøndelag lytter til de innspillene som kommer inn og velger å snu i denne saken.

Isak Veierud Busch, ordfører i Røros kommune, Jan Arild Sivertsgård, ordfører i Holtålen
kommune, Trude Solem Heggdal, ordfører i Midtre Gauldal kommune og Einar Gimse-Syrstad,
ordfører i Melhus kommune

Åpent brev til ordfører Isak Busch

av

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Per Arne Gjelsvik

Tema: Kommunal byggesaksbehandling – tilsynsaksjonen 2024. 

Oppfølging av Fjell- Ljoms artikkel 120924 omhandlende byggesaken til Anne Grete Kokkvoll og Gunnar Sorken.

I tråd med vedtatt tilsynsstrategi ble det i løpet av ei uke i juni 24 gjennomført praktisk tilsyn med 42 byggeplasser i Røros kommune. Tiltaket var i forkant gjort kjent for handverkere og entreprenører i et møte primo juni -24, men ikke for tiltakshavere. Formålet med aksjonen var «å bli bedre kjent med bransjen, og gjennom tilstedeværelse bidra til seriøsitet og kvalitet i bygge-bransjen».

Planutvalget fikk 220824 presentert rapporten fra tilsynsaksjonen.

Her står følgende innledningsvis: «Tilsynsaksjonen ble en suksess. Det var svært verdifullt å treffe både tiltakshavere og representanter for bransjen på deres arena». Alle 42 tilsynene genererte en tilsynsrapport som ble sendt til tiltakshaver og eventuelt ansvarlig søker. Rapporten avsluttes slik: «Vi ble veldig godt mottatt da vi var ute, og bransjen sa at de ønsker at vi kommer oftere ut på tilsyn».

VURDERING: 

Det å oppsøke byggeplasser uanmeldt sist i juni kan vanskelig oppfattes som et genuint ønske om dialog med tiltakshavere. Det er i rapporten ikke nevnt hvor mange utbyggere de faktisk møtte og hadde dialog med. Utbyggerne som ikke var til stede ble hverken før, under eller etter besøket kontaktet pr telefon. Flere av de som bygger var ikke kjent med at kommunen hadde vært på tomta deres og hatt enkel besiktigelse før de fikk brev i «Digipost». Dette gjaldt ekteparet Kokkvoll/Sorken som er omtalt i Fjell-Ljom 120924. De fikk i brevet beskjed om at byggesaken var stoppet og at det ikke var klagemulighet siden det ikke var et enkeltvedtak.

OMBUDSROLLEN

Som kommunestyrerepresentanter er vi valgte ombudsmenn for kommunens innbyggere. Vi mener ekteparet Kokkvoll/Sorken har blitt dårlig behandlet av Røros kommune. Vi mener Røros kommune skal bistå og veilede innbyggerne i det kompliserte lovverket rundt byggesaker, når de som bygger tydelig samarbeider og følger loven etter beste evne. Private tiltakshavere trenger mer omfattende informasjon og hjelp enn profesjonelle. Det er naturlig at det informeres om viktige frister og krav ved innvilgelse av byggesøknad. Kommunen er da en samarbeidspartner og ikke en motpart(?). 

Samtidig mener vi det er viktig at det skal slås ned på byggetiltak det ikke er søkt om, eller som ikke er i samsvar med innvilget søknad. I dette konkrete tilfelle har imidlertid tiltakshaverne gjort alt riktig. De har betalt kr 42 500 i gebyrer og utført oppstartarbeider med masseutskifting, kjøpt inn pilarer og bestilt handverkere. De var klar over at 3 års- fristen for byggestart gikk ut i mars -24, men mente at utført tomtearbeid var tilstrekkelig. Det er saksbehandlers skjønn som avgjør hva som er tilstrekkelige oppstarttiltak. Her er det stor plass for pragmatisme, velvillighet og hyggelig samarbeid. Muligheten ble dessverre ikke brukt. Saksbehandler mener at byggestart ikke er tilstrekkelig dokumentert så lenge det ikke er støpt grunnmur eller tilsvarende fundamentering, og henviser til forarbeidene til plan- og bygningsloven, iflg. Fjell-Ljom. 

I dette tilfelle skulle ikke det støpes; annekset på 30 m2 skulle stå på pilarer. Dersom de fortsatt ønsker å bygge annekset krever kommunen ny fullstendig byggesøknad og minst kr 30 000 i gebyrer. Utfallet av eventuell søknad er usikkert. 

På bakgrunn av denne konkrete saken ønsker vi offentlige svar fra ordfører Isak Busch. 

SPØRSMÅL:

1 Kan ordføreren forklare hvordan det oppnås «god dialog og forståelse» mellom tiltakshavere og kommunen når tilsyn skjer uten at tiltakshaver er til stede?

2 42 byggeplasser ble besøkt. I rapporten nevnes det ikke at flere byggeplasser ble besøkt uten at tiltakshaver var der. Hva er antallet? Hvorfor er ikke dette omtalt i rapporten? 

3 Hvorfor er ikke formalitetene i tilsynsrapporten tilpasset et lovverk som åpner for klagemulighet? Er ikke det ekstra viktig når tilsynet ikke er varslet?

4 Vi er kjent med at en rekke innbyggere opplever å betale høye byggesaksgebyrer uten at de opplever å få god hjelp og veiledning som motytelse. Har ikke kommunen et annet og mer omfattende tilbud til private tiltakshavere? Hvorfor brukes ikke skjønn i utbyggingssaker til beste for innbyggerne når det er mulig? Vi ber om at ordfører tar tak i problematikken.

5 Synes ordføreren saksbehandlingen i Kokkvoll/Sorken-saken er god, fornuftig og forsvarlig? Hvis ikke; hva vil du gjøre med det?

Røros Høyre ved Kjell Magnus Krog

Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik

Feil om kommuneadministrasjonen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

Det er blitt hevdet fra flere hold den siste tiden, blant annet lederen i Fjell-Ljom 22. august, at Røros kommune har for mange ledere, og at administrasjonen er skjermet for kutt. Det er rett og slett feil.

På formannskapsmøtet 12. september ble det gitt en grundig presentasjon av stab og støtte i Røros kommune, også kjent som administrasjonen. Det er et par faktum her som er verdt å merke seg.

Det er 41 % av kostnadene til denne virksomheten som går direkte til det som gjerne benevnes administrasjonen. Resten av pengene, altså godt over halvparten, brukes på viktige tjenester som skoleskyss, overføring til private barnehager, kommuneoverlege og forsikringer, for å nevne noen. Derfor er det ikke riktig å hevde at kostnadene Røros kommune har til administrasjon er enorme, mye handler om regnskapsføring.

Når det er sagt, så skal selvfølgelig heller ikke administrasjonen være skjermet for gjennomgang og endringer. Det ble opplyst i nevnte formannskapsmøte at stillinger tilsvarende 1,8 årsverk allerede er fjernet, og at enda flere vil bli tatt bort. Dette skjer i forbindelse med naturlig avgang. I tillegg tas det ikke inn vikarer ved fravær, organiseringen blir evaluert og åpningstidene på servicetorget vil bli redusert. Slike grep vil ha konsekvenser for kommunens drift og utvikling, men bør tilbakevise påstanden om at administrasjon ikke skal få kutt.

Jeg vil avslutningsvis løfte fram de gode diskusjonene vi har hatt i formannskapet de siste møtene. Jeg opplever et formannskap som er villig til å se på løsninger for å bedre kommuneøkonomien. Det vil helt sikkert være uenigheter politisk om noen av tiltakene, men det vesentlige er at vi står sammen og leder kommunen gjennom store behov for endring og omstilling. Vi har i den forbindelse alle et ansvar for å bidra til en god og respektfull debatt, basert på fakta. 

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Røros kommune har pengene, men bruker dem feil

av

Leserinnlegg av Arne M. Grådal

Overskriften er et sitat fra statsforvalterens representant slik det ble referert i pressen etter besøk i kommunen.Uten å ha innsikt ut over pressens jevnlige reportasjer så deler jeg denne, etter min mening, treffende beskrivelsen.  Dette underbygger jeg blant annet med snarvisitten innom ROBEK for få år siden.  Jeg tror økonomisk handlingsrom  var årsaken til rask friskmelding av økonomien.

Nå gjentar historien seg, men med større alvor og konsekvenser.  Da undrer jeg om politikere og administrasjon ikke evner  å lære av begåtte feil/prioriteringer? 

Det er liten hjelp i å dvele ved tidligere prioriteringer, men fra tiden før Øverhagaen ble bygget «gikk praten» om dette var en riktig prioritering.  Jeg spurte en tidligere lokalpolitiker hva han mente om riving av sykehjemmet. «Dem (kommunen) ska  nå rive likast bygget dem har» var svaret. Så får vi bare håpe at ettertiden vil vise at Øverhagaen var riktig satsing. Bortfall av støtten til frivilligsentralen p.g.a oversett søknadsfrist og ca 500000 tapt, ble forbigått i stillhet! Hvilken sektor måtte «blø» for å sikre videre drift? Jeg fristes å minne om et gammelt ordtak «jo flere kokker, jo mere søl». (beløpet tilsvarer eiendomsskatt fra ca 50 huseiere!) I lederen i Fjell-ljom 22.august påpekes antall lederstillinger i kommunen, mer enn 50 personer, som ikke vurderes i foreslåtte innsparinger. Dette er formentlig resultatet av politisk vedtatt «flat lederstruktur», men til hvilken pris?  Vi bor tross alt i en kommune med ca. 5600 innbyggere.  En kan undre om det er en måte å få høyere lønn til en eksklusiv gruppe. Her må politikerne i posisjon bokstavelig «brette opp armene» og få endringer. Oppsigelser  må vurderes, men vil tro flere av disse lederne har relevant utdannelse for å jobbe «på gulvet» hvor det til enhver tid er underbemannet. (leser at Tromsø kommune må si opp 150) De fleste lederoppgavene kan samles på få personer og i egenskap av høyere lønn kan vedkommende fortsatt ivareta oppgaver som naturlig tilhører fagområdet.  

I Retten 27.august leser jeg om ordførerens foreslåtte innsparingstiltak.  Det blir for meg på grensen til patetisk når jeg vet opposisjonen tidligere har foreslåt tiltak som at 

FIAS overtar renovasjonen og det kommunale verkstedet opphører. Først nå når pengekassa bokstavelig er tom så innser politikerne i posisjon at de må vurdere å vike for prinsipper til fordel for økonomi. En kan si «bedre sent enn aldri», men jeg blir indignert når slike forslag ikke er blitt lyttet til tidligere.  Hva har det nye, flotte verkstedet i beredskapssenteret kostet? Jeg tror ikke det finnes sammenlignbare kommuner som drifter eget verksted! Verkstedet burde vært nedlagt tidligere og selvfølgelig før det ble bygget nytt.  Privatisering av vaktmestertjenester og anbud på  vedlikehold av veier bør absolutt vurderes. Og jeg tilføyer privatisering av kommunale veier (Korsjøveien var tidligere privat)

I Fjell-Ljom 4.juli er det intervju med venstres P. A. Gjelsvik og ordfører der Gjelsvik nevner helseplattformen som en av flere årsaker til at kommunen igjen ble ROBEK. Ordfører tilbakeviser innføring av helseplattformen som medvirkende og framholder pensjonskostnader, vikarbruk og finanskostnader som hovedårsaker. Spesielt i helsefaglige spørsmål ville AP/SV være tjent med å lytte mer til Gjelsvik.  Med all støyen rundt helseplattformen kunne i det minste ordfører   

gi en liten «flik av innrømmelse» av at  innføring var forhastet. Her er vel viktigst å være lojal  til Trøndelag AP  sitt prosjekt!

Dager før statsforvalterens inngripen ble det besluttet låneopptak på ytterligere 73 mill til barnehage og legesenter.  Slik situasjonen er nå så bør en privat utbygger gis mulighet til bygg og drift av Ysterhagaen barnehage.  Alternativt privat utbygger hvor kommunen er leier og driver.  Jeg tror statsforvalter med tilbakevirkende kraft midlertidig må stoppe dette lånet.  Inntil videre trengs låne- og renteutgiftene for om mulig å unngå og stenge ned sykehjemsavdeling og dekke løpende utgifter til drift. 

Os og Holtålen sliter også med økonomien, men jeg registrerer tross alt bestrebelser på vesentlig mer nøktern drift enn her på Røros.  Eller sagt på en annen måte så «får de mer ut av pengene». Før Røros får økonomien under kontroll  kan vi glemme at Os og Holtålen frivillig vil slå seg sammen med Røros. 

Avslutter med en oppfordring til medborgere i Røros om å engasjere seg.  At kommunen har pengene, men bruker dem feil, er alvorlig. Det krever kursendring både politisk og administrativt, men uten engasjement frykter jeg «AP/SV-skuta» er lite villig til å endre kurs så det monner. 

Røros, 13.sept.  Arne M. Grådal