Leserinnlegg

Varaordfører Christian Elgaaen foreslår å sette opp nattog mellom Trondheim og Oslo på Rørosbanen mens Dovrebanen er stengt.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er en alvorlig situasjon for mange i landet vårt etter ekstremværet. Dovrebanen er stengt, og dette påvirker naturlig nok transport av både gods og personer på en svært negativ måte. Heldigvis fins Rørosbanen. Her er potensialet stort for enda mer trygg og miljøvennlig transport. Banen bør elektrifiseres og rustes opp skikkelig, men akkurat her vil jeg slå et slag for nattoget.

Jeg oppfordrer SJ og jernbanemyndighetene til å sette opp nattog mellom Trondheim og Oslo på Rørosbanen mens Dovrebanen er stengt. Dette er en populær reisemåte som det burde tilrettelegges enda mer for. På sikt bør et permanent tilbud om nattog finnes på begge disse banestrekningene. Det er mange år siden nattoget forsvant fra Rørosbanen, og jeg synes det er på tide å få det tilbake. 

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros, og ordførerkandidat for Røros SV

Dette er et leserinnlegg av Jan Håvard Refsethås, 1. kandidat Holtålen Senterparti, Gudbrand Rognes, nestleder Røros Senterparti og Arnfinn Nergård, 3. kandidat Os Senterparti.

Med flom og redusert tilgjengelighet på vei og jernbane, er det igjen på tide å rope ut om Rørosbanens potensiale! Jernbanestrekningen som ble åpnet i 1877, er en viktig forbindelse mellom sør og nord i landet vårt, for både gods og passasjerer.  

Som tidligere leder av jernbaneforum for Røros- og Solørbanen, har Arnfinn Nergård god kunnskap om jernbanestrekningens muligheter. Med «Hans» friskt i minne, påfølgende flom og redusert tilgjengelighet på hovedveier og jernbane, er det igjen aktuelt å minne om Rørosbanens mulighetsbilde. 

Det er ikke lenge siden Dovrebanen var stengt en lengre periode, pga. ras i Soknedal. Dovrebanen er i skrivende stund igjen ute av drift, og det er neppe siste gang det vil skje. Med 2 robuste jernbaner mellom sør og nord, sikrer vi at samfunnet sikres best mulig i krisesituasjoner. Hva har Bane NOR som er ansvarlig for utvikling, drift og vedlikehold av jernbanenettet gjort for å synliggjøre Rørosbanens potensiale? Vi hevder svært lite, med basis i deres nylig avgitte faglige innspill til Nasjonal Transportplan. 

Et mindre stabilt Europa, mer vær og nye allierte rett øst for Røros- og Solørbanen gir oss stadig bedre argumenter for å prioritere strekningen. Ikke bare fordi det ganger vår egen region, men hele nasjonen.

Vi ønsker at banestrekningen prioriteres, for både daglig drift og påkommende hendelser som vi nylig har sett. Hvordan kan Rørosbanen sikre oss bedre samfunnsnytte og beredskap? Jo, ved å prioritere:

• Elektrifisering av Rørosbanen
• Drift og vedlikehold
• Flere lange krysningsspor
• Løsninger som gir mer gods på bane
• Materiell og driftsform som sikrer flerbruk mellom banestrekninger
• Styrke Rørosbanens synlighet i jernbanens organisasjon

For de som har tro på Rørosbanens muligheter, også i 2023, kreves det tålmodighet og langsiktig arbeid. Vi tror at det siste årets hendelser har gitt oss bedre og flere argumenter, kan Bane NOR tenkes å snu etter den siste tids hendelser? 

Jan Håvard Refsethås, 1. kandidat Holtålen Senterparti
Gudbrand Rognes, nestleder Røros Senterparti
Arnfinn Nergård, 3. kandidat Os Senterparti

Dette er et leserinnlegg fra Røros Venstre.

Røros Venstre mener at begge de foreslåtte utbyggingsalternativer for Fruvollen bør forkastes. Det er først og fremst planen om 30 hytter og 12 mikrohytter som er årsak til dette. Her er vår begrunnelse:

Vi har nok tomter
I Røros er det rundt 430 regulerte hyttetomter. Av disse er ca. 170 byggeklare i dag. Mange, men ikke alle, av de som ikke er byggeklare kan bli det etter søknad. De som lever av å bygge har uansett en stor jobbportefølje liggende. Denne kan aktiveres dersom/når markedet for fjellhytter kommer tilbake. Vedlikehold av de 3500 hytter som alt er bygd, vil også generere arbeid. I dag er markedet for fjellhytter nesten helt dødt pga. høye renter, byggekostnader, strømprisen vinterstid osv. Det er rett og slett ikke behov for hyttetomtene på Fruhaugen. Da er det feil å båndlegge areal som bremser lokalbefolkningens adgang til nærmeste utmark. Naturinngrepet kan ikke forsvares.

Foreslått areal til fritidseiendommene er uaksetabelt stort
Det har de senere åra vært en tydelig praksis i Røros kommune om å begrense arealbruken til fritidsbebyggelse og der det bygges skal arealet utnyttes effektivt.

Totalt planareal for Fruvollen er 250 mål. Den delen som er avsatt til hytter og mikrohytter beslaglegger minst 200 mål slik det ser ut på kartet. 30 hyttebygg på 150 kvadratmeter og 12 mikrohytter på 25 kvadratmeter dekker bare 4,8 mål av det avsatte området. Så liten hyttetetthet er i tidligere saker blitt beskrevet som uønsket av både kommunedirektør (KD) og Statsforvalter. 

Venstre mener at planforslagene medfører en uakseptabel arealbruk og det kan ikke være slik at ulike utbyggere får godkjent helt forskjellige rammer. Stor arealbruk gjør hele prosjektet lite miljøvennlig, mener vi. Vi stiller derfor spørsmål ved om området i det hele tatt er egnet for hyttebygging.

I saken legges det vekt på at hyttene er små, energieffektive og at naturinngrepet ved bygging blir lite når det bygges på tørre rabber. Det nevnes ikke at det må bygges infrastruktur i form av veier, vatn, kloakk og fiber mellom hyttene der det ikke er tørt. Det er store avstander og disse inngrepene blir omfattende og miljøskadelige. 

Lokalbefolkningen i Galåen
Et stort flertall av disse har skrevet under på liste der de ber om at planene for Fruvollen stanses. Venstre mener at folkemeningen må hensyntas.

Eksisterende næringsvirksomhet
Det er i dag lokal næringsvirksomhet i Galåen. I alt omsetter Galåen samdrift og Galåvollen gård for ca. 26 mill. kr/år og de sysselsetter 19 årsverk. Virksomheten er sterkt ønsket; vi er stolte av lokalmatproduksjonen og matberedskapen virksomhetene gir oss. Det er tinglyst beiterett der hyttene er planlagt bygget. Hytter omgitt av beitende storfe, er et uforenelig prosjekt. Den som har gått med hund i band og fått krøtterflokken etter seg, vet alt om det. Venstre mener at eksisterende næringsvirksomhet er framtidsretta. Det må ikke legges begrensinger for denne i form av hyttefelt. 

De siste dagene har vært preget av alvorlig ekstremvær, og det har vært tørke, ras, skogbranner og hetebølger flere steder denne sommeren: – Det haster å gjøre noe med både klimakrisen og naturkrisen. Vi har ingen tid å miste, skriver varaordfører i Røros, Christian Elgaaen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste dagene har vært preget av alvorlig ekstremvær, og det har vært tørke, ras,
skogbranner og hetebølger flere steder denne sommeren. Juli 2023 er målt som den varmeste
måneden i verden noen gang. Klimaendringene har en rekke konsekvenser, og det er mange
av disse vi nå får oppleve.

Vi må kutte mer klimagassutslipp, og det må skje raskt. SV vil legge til rette for økt bruk av
solcelleteknologi på både private og offentlige bygninger i Røros, jobbe for bedre
kollektivtilbud, flere gang- og sykkelveier og stille strenge klima- og miljøkrav ved innkjøp
av varer og tjenester.

Det er parallelt med dette viktig å sørge for god klimatilpasning gjennom å utbedre det vi
allerede har, ta hensyn og gjennomføre tiltak ved planlegging av nye prosjekter, forebygge ras
og sikre flomutsatte områder.

Klimaendringene er sammen med arealendringer og inngrep store årsaker til tap av natur og
biologisk mangfold. Mange arter mister sine leveområder og det påvirker også bruken av
utmarka til beite eller høsting. Verdier som kunne vært bevart i generasjoner vil på denne
måten forsvinne.

SV vil at Røros skal være en foregangskommune i forvaltningen av natur, biologisk mangfold
og friluftsliv. Vi vil ha på plass en kommunal plan for naturmangfold, innføre arealregnskap,
kartlegge hvor vi kan restaurere natur, ikke åpne nye områder for bygging av fritidsboliger og
si nei til skuterløyper og vindkraft i uberørt natur.

Det haster å gjøre noe med både klimakrisen og naturkrisen. Vi har ingen tid å miste, og neste
valgperiode blir avgjørende. Røros SV vil fortsatt prioritere miljø, klima og natur høyt, for en
god framtid for oss alle.

Christian Elgaaen
varaordfører i Røros og ordførerkandidat for Røros SV

Kjetil Reinskou er bekymret over ordskiftet og personkarakteristikker som har preget flere lokale politiske debatter: – Negative personkarakteristikker og hersketeknikker som brukes i sosiale medier er kun med på å undergrave gode demokratiske prosesser, skriver han i dette leserinnlegget.

Flere store saker har de siste årene utfordret vår felles tillit til politikere. Bare de siste årene har vi hatt pendlerboligsaker og rot med reiseregninger. Og i sommer har vi flere habilitetssaker. Tilliten svekkes, og personlig kjenner jeg at jeg blir skuffet. Skikkelig skuffet. Og jeg blir kanskje ekstra skuffet fordi jeg tidligere har brukt utrolig mye tid på politikk. Både som tillitsvalgt i ungdomsparti og moderparti, som folkevalgt i 8 år på fylkestinget, som folkevalgt 4 år i kommunestyre og som vararepresentant på Stortinget. 

Likevel. Bekymringen min over arbeidsforholdene til politikere er likevel større enn skuffelsen over sakene som har satt tilliten til politikere på spill. Og jeg er aller mest bekymret for arbeidsforholdene til lokalpolitikere. Ordskiftet og personkarakteristikkene som har haglet i enkelte saker her på Røros, er etter min mening langt utover normal folkeskikk og god tone. Og det er helt klart forbi et ordskifte som skaper en konstruktiv og god debatt. Hører vi på politikerne i formannskap og kommunestyre, merker vi raskt at de seg imellom både diskuterer konstruktivt og har respekt for hverandres meninger. Så skal vi velgere diskutere med dem og utfordre dem. Men utfordre dem på politikk og løsninger. Negative personkarakteristikker og hersketeknikker som brukes i sosiale medier er kun med på å undergrave gode demokratiske prosesser.

Valgforskere er også bekymret for hva sommerens politiske skandaler kan gjøre med arbeidsforholdene til lokalpolitikere og andre som bidrar på stand eller andre valgkampaktiviteter. Lokalpolitikken er hverken lukrativ lønn, lukrative frynsegoder eller andre goder. Det er først og fremst en hobby. En givende hobby, men også en tøff en. En hobby som enkelte er redd kan gå ut over arbeidsplassen eller familien sin. Og en hobby som til tider gir mer kjeft enn ros – uansett hva du gjør. Som velgere kan vi bidra til å gjøre denne situasjonen bedre. Og for å være konkret. Neste gang du går forbi en stand til et politisk parti, ikke sleng kommentarer om syndene til sentrale politikere. Hør hva de vil med Røros og hva fortell de det som er viktig for deg.

Kommende kommunestyreperiode er den fjerde der jeg ikke stiller til valg. Fordi jeg ikke er opptatt av politikk lengre? Selvfølgelig ikke. Dessverre er ikke motivasjonen stor nok til å legge ned det utrolig store antall timer som kreves både i valgkamp og i kommunestyreperioden – sett opp imot den belastningen det er. 

I år stiller eldstedatter Hedda Christine Reinskou til valg for Høyre både i kommunestyret og på fylkestinget. Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at jeg har hjulpet henne frem og støttet politiske ambisjoner. Det har jeg ikke, rett og slett fordi jeg ikke har følt meg sikker på at det er her hun bør bruken tide og evnene sine. Når hun velger det så er jeg likevel stolt og glad for at hun gjør det. Og håper inderlig at det aller mest byr på trivelige velgere som utfordrer henne samtidig som de har respekt for meningene hennes og for den store jobben hun legger ned.

Og med både bekymring, kjærlighet til og respekt for lokalpolitikken skal jeg i år bidra selv om jeg ikke står på valg. Men jeg skal ikke bidra for noe parti. Jeg skal heie på lokalpolitikken. Og jeg har tenkt til å bidra gjennom å fremsnakke politikerne våre. 

Som Isak Busch som jeg synes gjør en utmerket jobb som ansikt utad for kommunen vår og som har en helt egen evne til å lytte til alle. Som Christian Elgaaen som er ideologisk sterk og som løfter debatter opp på et strategisk nivå. Som Guri Heggem som står rakrygget og holder på prinsippene sine uansett hva hun møter. Som Reidun Roland som er den utrettelige vaktbikkja enhver kommune trenger. Som Rob Veldhuis som går dypt inn i sakspapirene og er sylskarp til å utfordre på prioriteringer. Som Liv Hanne Tønseth som alltid er godt forberedt og har den gode helhetsforståelse i politikken. Som Hedda Christine Reinskou, som er glødende opptatt av utdanningstilbud på alle nivå og som vil gi de beste muligheter for alle.

Det sies at vi velgere får de politikere vi fortjener. Nivået på Røros-politikken synes jeg er god. Og derfor er jeg fristet til å si at vi har fått bedre politikere enn vi fortjener. Da har vi fire ting å gjøre som velgere. Behandle de med respekt. Lytt. Utfordre de på sak. Og bruk stemmeretten.

I år stemmer jeg på lokalpolitikerne 😊

Kjetil Reinskou

Velger på Røros

Røros’ turistnæring og fremtidige visjoner kan bygges på skuldrene av en gigant som bør hedres på samme måte som Johan Falkberget, Bergstaden Ziir og Reinsdyret oppe ved museet, skriver filosof og forfatter Anders Indset i dette leserinnlegget.

Fredag kveld og himmelen og Bergstaden viser seg fra sin magiske side. Jeg sitter med min datter fra Tyskland. Hun forstår en del, jeg hjelper med noen små oversettelser. 

15 år. SnapChat-generasjon. Fra 21.30 til 00:01 er hun bergtatt. 

Og hun er ikke alene. Jeg roper “Bravo!”, prøver å trampeklappe med fot og hånd, mens det føles som om 1000 tilbakeholdne nordmenn egentlig har lyst å skrike ut. 

Dette var kvelden da elden brant. For en kveld. For en eld. I løpet av de siste månedene har jeg hatt æren av å besøke Wagner’s verk og «Bayreuther Festspiele’, jeg har sittet med “VIP” i Salzburg og sett «Jedermann”. Men, jeg har aldri følt meg mer tilstede og i live’, enn når jeg kjenner varmen av Røros Tweeds’ mini-ullpledd varme opp baken slik som hjertet mitt gløder på tribunen bak slegghaugan den 28.07.2023. 

Tusen takk kjære Røros! Jeg har aldri vært så stolt over å være en del av dette samfunnet. 

Sjela i Røros-Samfunnet

I en tid hvor det føles som om alle skal ha noe å sette fingern på, vite noe bedre, være mot noe, kan vi finne noe som vi alle er for? Noe felles å samles rundt? Om det skal være boplikt, om kverulanter og andre besserwissere skal krangle om bygging i Galåen, om destinasjonen skal ta med Tynset og Alvdal – eller det skal hete Røros og Østerdalen, om døra på biblioteket skal være på høyre eller venstre side, eller om personalansvarlig i kommunen skal bli HR-Sjef: Jeg amuserer meg over ‘lokalt krutt’ og ‘mangfoldige vådeskudd’. 

For meg, finner vi selve sjela hos mannen med stokken som vandrer rundt på sleggen – inn og ut av scenene – med kun en liten replikk denne kvelden. Han er større enn stykket selv der han i kjent stil ‘snakker’ med alle og lyser opp forestillingen ved siden av Gammel-Ola. 

Idet han setter seg ned på benken i bakgrunnen, snur stokken på hodet, fester kroken rundt foten og drar den opp på fanget slik at det ene beinet blir liggende over det andre, snur jeg meg mot min datter og forklarer hvem denne figuren er.

Denne kvelden føles det som om at det aldri har vært viktigere å hedre verk og virke i sin tid. Aldri føles det viktigere å si jeg er for noe. 

Nåtidskunst for evigheten

Til sin 90-årsdag i 1970 ble Pablo Picasso den første kunstneren som fikk en retrospektiv utstilling (i Louvre) for å ære sitt livsverk. Kunst var tilbake i nåtiden. 

Kjære Rørosinger, budskapet til Elden har en nåtidsrelevans som beveger. Men, det er ikke kun krigen i Ukraina og splittelsen i samfunnet som gjør dette til en kveld og en fremføring vi aldri vil glemme. Det er appellen til sjela i Røros-samfunnet som treffer vår ‘logos’ – gjennom en historisk beskrivelse, vår ‘ethos’ – gjennom forståelsen av hvor meningsløst krig og splittelse er, og vår ‘pathos’ – hvor vi berøres av et stykke skrevet av en kunstner som bør hedres i sin tid. 

Rundt denne skapende skikkelsen som over flere tiår har våget å uttrykke sine følelser for noe, og som har brukt lek, moro, kunst og kreativitet som virkemidler, kan regionen med dugnadsånd, stå-på-vilje og fantastiske ildsjeler skape en positiv samlet fjellregion som lar seg begeistre og tør å si “bravo!”. 

Røros’ turistnæring og fremtidige visjoner kan bygges på skuldrene av en gigant som bør hedres på samme måte som Johan Falkberget, Bergstaden Ziir og Reinsdyret oppe ved museet. Arfinn med skjegget – Bergstadens Old Stars Bør Børson – som solgte meg min første ‘GI-Joe’ figur på Amneus for 32 år siden, fyller 70 år i 2025.

Det er mye vi kan diskutere, men vi kan bli enige om én ting: Arnfinn Strømmevold bør få sin statue oppe på skansen, eller midt i hjertet av Kjerkgata. 

La oss verdsette denne sjelen i hans tid. Dette er jeg for.

Kjære Arnfinn: TAKK. 

Leserinnlegg av Pål Sæther Eiden, Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat.

Mens Trøndelag fikk 215 flere politifolk mens Erna og Høyre styrte Norge har det blitt 32 færre politifolk til å ivareta vår trygghet siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringskontorene. Og nedgangen har blitt sterkere siden årsskiftet. Det er ikke rart at lokallagsleder Kent Robert Lundemo i Politiets Fellesforbund er bekymret. I en kronikk i Adresseavisen 15.juli skriver han at «denne underbemanningen kan få dramatiske konsekvenser for både ansatte og innbyggere.»

Og verre skal det bli. Regjeringen vil nemlig flytte politifolk som er i aktiv tjeneste rundt omkring i fylket til nye kontorer som skal opprettes. Dette er mot politiets faglige råd. TrønderAvisa kan avsløre at Trøndelag Politidistrikt fikk 12 sommervikarer i år mot 40 året før. Litt av en satsning!

Trygghet for våre innbyggere er et av de mest grunnleggende oppgaver for enhver stat. Politimester Nis Kristian Moe kan imidlertid fortelle Adresseavisen den 20.juni at han aldri har vært borti så mange saker som nå.  Adressa lister opp: Fem drapssaker, seks drapsofre. En kommuneoverlege siktet for 34 voldtekter og en rekke overgrep. Kranvelt i Melhus der én person omkom. Kidnapping med mulig tilknytning til et kriminelt miljø i Sverige. En bildedelingssak der flere tusen kvinner har fått intime bilder spredt på nett.

Mens Økokrim ville legge Økokrims nye senter for etterforskning og forebygging av bedragerier til Trondheim valgte regjeringen å trosse de faglige rådene og satse på Vedums hjemtrakter. Dette kan gi mindre kriminalitetsbekjempelse sier Økokrimsjefen, noe det er lett å være enig i.

Det er regjeringens ansvar å ivareta sikkerheten til innbyggerne, men hvis jeg og Høyre skulle overta makten i fylkestinget i Trøndelag vil jeg være tydelig i mine forventninger til regjeringen. Nå må de finne «Tillitsreformen» sin frem fra skrivebordsskuffen og høre på faglige råd. Vi har forventninger til en polititjeneste som er forankret i faglige anbefalinger, og ikke i partipolitisk ideologi.

Mine råd og krav blir:

• Svekkelsen av Politiet i Trøndelag må ta slutt.
• Lytt til de faglige rådene fra Politiet, gi politiet tillit til å utforme tjenesten slik at den gir oss størst mulig trygghet og synlig politi.

Det er dyrtid, prisene på mat, klær, drivstoff og strøm har økt – og rentene går opp. Dette merker de fleste nå godt i hverdagen, og særlig de med høye boliglån. 

For mange barnefamilier er det vanskelige tider nå. Tidlig i etableringsfasen har man gjerne høyt boliglån, kanskje noe studiegjeld, og en rekke utgifter som følger med det å ha barn som rett og slett ikke kan velges bort. 

De fleste vil prioritere mat, låneavdrag og strømregning foran deltakeravgifter på fritidsaktiviteter og kostbart utstyr. Det økonomiske blir barrieren som gjør at mange barn ikke får mulighet til å delta.

Jeg har en målsetning om at ALLE barn i Røros kommune skal kunne delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Jeg mener det er viktig å tilhøre et felleskap også utenfor skoletiden og familien, og da er deltakelse på fritidsaktiviteter man finner glede i svært viktig. 

I løpet av de siste årene har det skjedd mye positivt i denne sammenhengen: 

-Utstyrssentralen, der alle kan låne utstyr til fritidsaktiviteter helt gratis har siden åpningen i 2021 blitt et populært tilbud.

-Lokale idrettslag, med drahjelp fra både offentlige og private tilskudd etablerer stadig flere gode lavterskel gratistilbud for barn og unge.

-På kommunestyremøtet i juni la jeg på vegne av Arbeiderpartiet og SV frem forslag om å opprette et eget fritidsfond som skal gå til å dekke deltakterkontigent i på fritidsaktiviteter for barn og unge for de som har behov for det. Et enstemmig kommunestyre sluttet seg til forslaget.  Jeg ser frem til å rulle ut denne ordningen, og tror dette vil utgjøre en forskjell for mange familier de neste årene. 

Summen av alle små og store tiltak gjør at vi som samfunn i felleskap bygger ned de økonomiske barrierene som gir utenforskap. Jeg mener denne innsatsen er viktig å forsterke på også de kommende årene. 

Alle barn fortjener gleden av ei meningsfylt fritid!

Leserinnlegg av Isak V Busch, ordfører i Røros kommune og ordførerkandidat for Røros Arbeiderparti

Hele grunnfjellet i det trygge norske offentlige helsevesenet er i ferd med å forvitre! Her på Røros har 1/3 av innbyggerne manglet fastlege og pensjonerte leger har måttet gå inn i jobb igjen for å ta unna i den mest kritiske situasjonen – og dette er ikke et lokalt fenomen. Nasjonalt er opp mot 300 000 nordmenn uten fastlege , skriver Stig-Arvid Leinum og Ronny Kjelsberg fra Rødt i dette leserinnlegget.

Grunnplanken i velferdsstaten er i ferd med å svikte.

Årsakene til dette er selvsagt flere. Det er for få unge leger som vil gå inn og bli fastleger.

Men det er selvsagt også en grunn at veksten i private kommersielle legetjenester koblet til private helseforsikringsordninger stjeler ressurser fra det offentlige helsevesenet for alle. Vi har et gratis utdanningssystem i Norge – i hvert fall om du er norsk eller fra EU. Det er en del av velferdsstaten, men vi ser at kommersielle aktører nå tar de fellesressursene vi utdanner og privatiserer dem for kommersiell profitt.

Det første skrittet for å stoppe dette er nettopp å gjøre det offentlige helsevesenet så bra at ingen tjener noe på å kjøpe private helsetilbud i Norge.

Så hva gjør vi?

Vi i Rødt vil svare på dette langs tre spor: Rekruttering, avbyråkratisering, og rett bruk av tid.

1. Ansett fastlegene og andre i primærhelsetjenesten i kommunen til fastlønn. La dem bruke tida si til helse – ikke byråkratiet som følger å drive eget AS. og la ferske leger slippe å sette seg i milliongjeld ved å kjøpe et legekontor i starten av karrieren. Leger skal drive med medisin – ikke regnskap, arbeidsgiveransvar osv.

2. Så må vi gjøre noe med misbruket av fastlegers tid. Skrot fraværsgrensa i den videregående skolen og gjør IA-avtalen til lov. Vi kan ikke bruke tiden til høyt utdannet medisinsk personell til å skrive ut sykemeldinger til unge og voksne som bare trenger å holde senga noen dager før de kan gå på jobb igjen!

3. Tett lekkasjen til private klinikker. Her har faktisk regjeringa gjort noe, men vi må følge opp dette tett. Vi må som samfunn sette inn begrensede ressurser der behovet er størst, Ikke der profitten er størst.

Til slutt: Utdann flere leger. dette er ett området hvor det faktisk ikke mangler søkere. I dagens situasjon må vi se på opptakstallene.

Med Rødt ved roret vil kommunene få bedre økonomi, legene få trygge økonomiske rammevillkår, og tid til å drive med behandling av pasienter. Det skal bli mer attraktivt å bli fastlege, og det skal bli flere av dem!

mvh
Stig-Arvid Leinum (1. kandidat Rødt Røros og Fylkestingskadidat Rødt Trøndelag).og Ronny Kjelsberg (Fylkestingskandidat Rødt Trøndelag)