Leserinnlegg

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen – Kommunestyrerepresentant Røros:

Den 15.5.25 hadde planutvalget i Røros Kommune en sak på bordet. Saken gjelder en omlegging av en vei i Vintervollia. Kort sagt så er det en liten del av en vei som ikke er i tråd med den reguleringsplanen som tiltakshaver fikk innvilget.

Man kan mene hva man vil om reguleringsplaner og hyttebygging. Imidlertid må man forvente at tiltakshavere forholder seg til den reguleringsplanen som de har fått godkjent og ikke endre noe på den i ettertid. Dette gjelder uansett omfanget av endringene eller om du heter Jørgen hattemaker eller kong Salomon. Lovvarket skal være lik for alle.

I planutvalget ble det argumentert med at endringene var av liten og ubetydelig karakter eller størrelse og at naturinngrepene ikke er større etter at veien ble lagt om. Det er meget mulig den argumentasjonen er riktig, men det er fortsatt en endring i forhold til innvilget reguleringsplan. Da spiller det forsåvidt ikke hvor liten endringen er. Poenget er at det fortsatt er en endring. Det minste man kan forvente er at en regulant forholder seg til det som er vedtatt av kommunestyret.

I de fleste reguleringssaker så får man beskjed fra de som er for at man må forholde seg til de faglige rådene man får fra statsforvalter og kommunens faglige råd. Det har man ikke gjort i denne saken. Spørsmålet blir hvorfor man ikke har gjort det i denne saken. 

Til slutt så vil jeg si at dette ikke er et forsøk på å få omgjort vedtaket om reguleringsplanen som er vedtatt eller å lage trøbbel for regulanten. Det jeg er mer bekymret for er hvor mange slike saker vi vil få etterhvert og om dette vil skape presedens. Hvilke signal dette sender om at det bare er å endre litt på vedtatt reguleringsplan og du får tilgivelse i ettertid. Når man har gitt tilgivelse til en, så må man gi tilgivelse til de kommende sakene også Tilgivelse skal ikke være basert på hvem du er.

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Leserinnlegg fra Høyres Stortingskandidater Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:

På de meningsmålinger hvor det er flertall for venstresiden, er Jonas Gahr Støre avhengig av Rødt og SV. Det er skremmende at Støre holder døren på gløtt for et formelt samarbeid med Rødt. Enda mer skremmende er det at han ikke avviser regjeringssamarbeid med dem.

Rødt har et radikalt annerledes samfunnssyn enn de aller fleste av oss. De ønsker revolusjon og kommunisme, økte skatter, mer statlig styring og mer alenegang for Norge i en urolig verden. Kommer Rødt på vippen for Støre, kan det dramatisk endre Norge slik vi kjenner det. 

Samfunnssynet Einar Gerhardsen og tidligere Ap-ledere tok skarpt avstand fra, setter Jonas Gahr Støre nå døra på gløtt for. Det er helt nye og desperate signaler fra Arbeiderpartiet. Koalisjonen Støre satser på at skal gi han fire nye år som statsminister, er en helt annen enn i 2021. Den er rødere, mer radikal, mer skattesulten og mer isolasjonistisk. 

Høyre har tre store bekymringer dersom Rødt får makt. Det første er økte skatter, hvor Rødt foreslår 40 milliarder i økte skatter bare i år. Det andre er sikkerheten vår, hvor Rødt vil melde Norge ut av NATO og EØS. Det tredje er valgfriheten, hvor Rødt lover å fjerne alle private tilbydere i velferden. Det er en dramatisk annerledes politikk som vil endre hverdagen til folk drastisk. 

Den eneste garantien mot å la Rødt få en hånd på rattet er å stemme Høyre. En stemme til Støre er en stemme til å potensielt la Rødt få makt og innflytelse. Det vil bety økte skatter, mer utrygghet og mindre frihet for folk. 

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen:

Få eller ingen saker har engasjert så mye i Røros kommune de siste årene enn reguleringsplaner for fritidsbolig bygging. Det er ikke så rart når dette er saker som berører nærområder, interessekonflikter og næringsinteresser. Rett og slett et kinderegg av konflikter.

I denne perioden av kommunestyret har vi behandlet to store reguleringsplaner. Fruhaugen og Mattislia. Begge disse reguleringsplanene ble avvist. De ble ikke avvist fordi vi i kommunestyret synes det er så fryktelig morsomt å si nei til grunneiere som vil regulere sin eiendom til hytter. Eller at vi ikke har noe annet å finne på. Disse ble rett og slett avvist fordi det var nødvendig.

Nødvendig i forhold til naturmangfold og at det var stor lokal motstand mot disse to prosjektene. Naboene til prosjektet var helt tydelig på hva de mente. Om kommunestyret hadde godkjent disse to prosjektene så hadde konfliktene som allerede var i disse to områdene bare eskalert mer enn den allerede hadde gjort .

At slike reguleringsplaner er vanskelige er det ingen tvil om. Vanskelig i den forstand at du på den ene siden har en regulant som har brukt ekstremt mye av sin tid og penger av egen lomme til å utforme en reguleringsplan som er helt i tråd med arealplanen og det har vært  grundige reguleringsplaner. På den andre siden har du naboer som føler at sitt livsgrunnlag og botrivsel vil forsvinne om planene blir vedtatt. Et annet hensyn er hensynet til klima og artsmangfold som også skal vektlegges.. Vi som kommunestyret skal verne om begge partene og alle hensyn. Det kan i mange tilfeller være krevende. Til syvende og sist blir det hva du vektlegger mest som blir utfallet av hva du stemmer.

Arealplanen ble vedtatt av kommunestyret i 2021. Den gir noen signaler om hvor det kan bygges fritidsboliger.  Den sier ikke at her skal det eller må det bygges hytter, men den sier at her er et område hvor det kan bygges hytter. Kan, skal og må er tre ord med ulik betydning. Dvs at en regulant har gode muligheter for å få reguleringsplanen godkjent, men det er slett ingen automatikk. Det er kanskje her mange regulanter misforstår.

I forrige kommunestyret uttrykte Høyre en bekymring for demokratiet om vi som kommunepolitikkere skulle styre etter press fra ulike grupperinger. Jeg deler Høyres bekymring for demokratiet. Demokratiet skal vi værne om. Jeg deler likevel ikke høyre sin bekymring for at vi har pressgrupper på Røros. Jeg er bekymret for demokratiet om færre og færre på Røros gidder å ta del i demokratiet i form av høringsinnspill, kontakt med oss folkevalgte eller ikke bryr seg om sitt nærmiljø fordi de føler på at politikkere ikke lytter til deres innspill og bekymringer. Da er demokratiet virkelig ute å kjøre. 

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Leserinnlegg fra Sigurd Strand, Ungdommens fylkesutvalg og Ingvill Dalseg, leder hovedutvalg næring og industri (H):

Vi vet at forskjellene i samfunnet vårt øker, og at den største forskjellen er mellom de som er i jobb og de som ikke er i jobb. Flere og flere unge faller utenfor. Det finnes ulike veier til økt sysselsetting, men sommerjobb er en lavthengende frukt som kan gi unge en viktig tilknytning og erfaring fra arbeidslivet tidlig. Nå kan din bedrift få tilskudd for etablering av sommerjobber. 

Samtidig som 55 000 trøndere står utenfor arbeidslivet har 6 av 10 trønderske bedrifter problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft.  Sommerjobber kan være mer enn bare ekstra kroner for ungdom. Det kan være en investering i fremtidens arbeidskraft. Statistikk viser at de som har sommerjobb som unge har større sannsynlighet for å lykkes i arbeidslivet og ta utdanning (Arbeidstilsynet, «Barn og ungdom i arbeid»).

Sommerjobber handler også om inkludering, mestring og god psykisk helse. Arbeid gir også læring og utvikling, bidrar til en strukturert hverdag, følelsen av at du bidrar og er til nytte, en følelse av tilhørighet, og ungdom fyller tiden med noe meningsfullt. At ungdom tjener penger bidrar til å redusere sosiale forskjeller og gir ungdom større frihet.

Trøndelag fylkeskommune ønsker nå å hjelpe bedrifter som stiller seg til rådighet for å skape sommerjobber. Til sammen er det satt av 2,66 millioner kroner i tilskudd til sommerjobber for ungdom. Kommunene kan søke på vegne av lokale bedrifter eller egne enheter. Målet er å gi ungdom kjennskap til lokalt arbeids- og næringsliv og inspirere dem i valg av utdanning og yrke. Tilskuddsordningen er næringsnøytral, så det er mulig å søke tilskudd til sommerjobber i alle typer næringer og kommunale etater.

Ungdommen er en stor ressurs i arbeidsmarkedet. Sommerjobber er ikke bare en jobb, det er en investering i fremtiden. Vi må få ungdommen ut i jobb, og vi håper mange vil benytte seg av dette tilbudet. 

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Norsk kulturminnefond

Beltebilen har vore eit viktig framkomstmiddel i Noreg, særleg i snørike område og på utilgjengelege strekningar i høgfjellet. Dette er ein viktig del av vår nasjonale kulturarv, som må takast vare på gjennom aktiv bruk.

Frå dei første beltedrivne kjøretøya tidleg på 1900-talet til dei ikoniske Bombardier Muskeg – og Snow-Trac-modellane, har desse farkostane vore uunnverlege for transport av folk og varer i krevjande vinterlandskap. Dei har vore nytta av alt frå post- og helsevesen til forsvar, industri og reiseliv. Dei har såleis spelt ei viktig rolle i utviklinga av mange lokalsamfunn.

Vinteren 1953 låg Edmund Hillary i Leirvassbu og testa Ferguson TE20 traktorar som vart nytta under samveldets trans-antarktiske ekspedisjon i 1955. Dei kryssa det antarktiske kontinent og var den fyrste ekspedisjonen som nådde Sørpolen sidan Amundsen og Scott i 1911. 

Mange beltebilar har stor kulturhistorisk verdi. Denne kulturarven må takast vare på slik som bygningar og fartøy.

Beltebilar kan køyre i terreng der vanlege hjuldrevne bilar ikkje kjem fram, som i djup snø, myr, sand eller på islagde flater. Dei er framleis viktige i mange arktiske og utilgjengelege område

I dag er mange av desse historiske beltebilane i ferd med å forsvinne. Slitasje, mangel på reservedelar og høge vedlikehaldskostnader gjer at dei ofte blir sette til side. Men heldigvis finst det moglegheiter for å bevare desse viktige delane av vår transporthistorie.

For eigarar av eldre beltebilar som ønskjer å sette dei i stand, kan Kulturminnefondet vere ei moglegheit. Kulturminnefondet gjev støtte til private eigarar av verneverdige kulturminne, inkludert historiske køyretøy, for å sikre at desse kan takast vare på og brukast i framtida.

Som i alt anna bevaringsarbeid er det viktig med ein aktiv bruk av kulturminne som vert sett i stand. Dersom bruken vert borte, misser vi handlingsboren kunnskap som det er umogleg å erstatte.

Dersom du har ein eldre beltebil som treng restaurering, kan du søkje om støtte til tiltak som:

• Reparasjon av motor og drivverk
• Rekonstruksjon av originale delar
• Bevaring av historiske fargar og merking
• Dokumentasjon og formidling av beltebilens historie

For å få støtte er det viktig at beltebilen har historisk verdi og blir sett på som eit kulturminne. Det kan vere lurt å dokumentere bilens historie, tidlegare bruk og kvifor den er viktig å bevare.

Å ta vare på ein beltebil handlar ikkje berre om nostalgi – det er ein måte å sikre at komande generasjonar kan oppleve og lære om korleis folk i Noreg før i tida tok seg fram i krevjande terreng. Restaurerte beltebilar kan brukast til alt frå museum og arrangement til praktisk bruk ved historiske transportløysingar.

Har du ein gammal beltebil og ønskjer støtte til istandsetting? Sjekk ut www.kulturminnefondet.no for meir informasjon om søknadsprosessen. 

Det er ingen søknadsfrist og vi handsamar søknadane etter kvart som dei kjem inn.

Saman kan vi ta vare på denne viktige delen av norsk transporthistorie!

Debattinnlegg fra Isak V Busch, 3. kandidat til Stortinget fra Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag.

Visste du at Trøndelag Høyre går til valg på å kutte i sykelønna di?
Kort forklart, vil de innføre en såkalt «karensdag» som vil si at du ikke får lønn den første
dagen, når du må være borte fra jobben fordi du er syk. Det er kanskje uproblematisk for den
som kan ha «hjemmekontor» selv om man ligger syk under dyna – men det er alvorlig for
den som faktisk må møte på arbeidsplassen sin.

Det største problemet med Høyres sykelønnskutt er derfor at det rammer urettferdig og
skjevt.

Spesielt rammes de med lavere inntekt og mer fysisk krevende jobber, som
helsefagarbeidere, renholdere og butikkansatte. Og stakkars de som jobber med barn og
unge! Disse gruppene har ofte høyere sykefravær og vil derfor merke det økonomiske tapet
langt mer enn de med høyere inntekt og bedre arbeidsforhold.

Det Høyre har glemt, er at de aller fleste arbeidstakere i Norge faktisk må møte opp på
arbeidsplassen for å gjøre jobben sin!

Hvis du tar utgangspunkt i ei årslønn på 500.000, vil bare én sykedag bety at lønna di kuttes
med over 2.000 kroner. Det er lett å se for seg hvor trangt det blir for alle de som gjerne er
tomme på kontoen den siste uka før lønningsdag. 1 av 3 nordmenn har en økonomi som
tilsier at de ikke klarer en uforutsett utgift. Hva skal du da kutte ut den måneden du er får
tusenvis i kutt? Ryker treningsavgifta på fotballen for guttungen? Er det strømregninga eller
telefonregninga som må legges vekk? De nye joggeskoene ungene trenger? Og hva om, gud
forby, den andre voksne i familien også får den samme magesjauen som måtte holde deg
hjemme fra jobb og samme kutt i lønna? Da begynner det å bli mange tusenlapper mindre på
kontoen den måneden.

Hvordan skal arbeidslivet vårt bli når arbeidstakere føler seg presset til å jobbe når de er
syke? Sjukdom kan spre seg blant kollegaer, noe som igjen gir flere sjukmeldinger og redusert
produktivitet.

Tåler eldre med redusert helse å bli smittet av influensa av en syk omsorgsarbeider som ikke
har råd til å være hjemme, men må gå syk på jobb? Er bussjåføren med høy feber en like
trygg sjåfør som når han er frisk?

I Arbeiderpartiet kjemper vi for tiltak som reduserer sykefraværet i Norge uten å straffe deg
økonomisk. Bedre arbeidsmiljø, forebyggende helsearbeid og god oppfølging av sykemeldte
er eksempler på slike tiltak.

Vi tar et trygt arbeidsliv på alvor. Derfor vil vi ikke tillatte Trøndelag Høyres gambling med
folks trygghet og privatøkonomi!

Isak V Busch, 3. kandidat til Stortinget fra Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag.

Leserinnlegg av Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag, Henrik Kierulf, gruppeleder i fylkestinget, 2. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag, og Ingvill Dalseg, leder i hovedutvalg for næring og industri, 3. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag:

Måneder er lenge å vente for barn og unge. Særlig gjelder det når man sliter med psykiske helseutfordringer eller plager. Dessverre er realiteten for barn og unge i Midt-Norge at de må vente i månedsvis før de får psykisk helsehjelp. Helse Midt-Norge har Norges lengste ventetider for barn som trenger psykisk helsehjelp. Å trone øverst på denne kåringa er ikke noe å være stolt av, tvert imot. Barn og unge må vente nesten 70 dager for å få hjelp.

Altfor mange med psykiske helseplager får ikke hjelpen de trenger. Kapasiteten må opp, ventetidene må ned og flere må få hjelp som faktisk hjelper. Vi må hjelpe flere tidlig før problemene vokser seg større, og vi må gi god helsehjelp til de som sliter med mer alvorlige psykiske lidelser. 12 prosent av gutter på vgs. rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og 29 prosent av jenter på vgs. rapporterer et høyt nivå av psykiske plager. Da må kapasiteten opp sånn at flere får behandling.

På Jonas Gahr Støres vakt har ventetidene for psykisk helsehjelp økt. Siden 2021 har ventetidene økt med ni dager. Ventetidene for barn og unge er også bekymringsfullt. Ikke siden Arbeiderpartiet sist styrte og Jonas Gahr Støre var helseministeren har barn og unge ventet lenger på psykisk helsehjelp.

Vi trenger en ny regjering og ny politikk for å få ventetidene ned.

Høyre vil sørge for flere lavterskeltilbud for å gi unge rask psykisk helsehjelp. Når unge har fått en henvisning til psykisk helsehjelp må de få rett til å møte en fagperson etter allerede tre uker. Viktigst er det at kapasiteten innen psykisk helsevern for barn og unge økes, både når det gjelder døgnbehandling og poliklinisk behandling. Sånn kan som trenger det få raskere hjelp.

For å løse utfordringene i helsetjenesten, trengs et samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører. Det viktigste er ikke hvem som gir hjelpen, men at de som trenger det får rask hjelp. Derfor vil Høyre gi pasienter rett til å velge gjennom fritt behandlingsvalg. Det betyr at du som pasient med henvisning innen psykisk helse og rus skal kunne velge mellom offentlige, private og ideelle tilbud – regningen tar det offentlige. Sånn kan vi skape et tilbud som er bedre tilpasset hver enkelt.

Det er på tide å få ventetidene ned. Det har ikke Støre og hans regjering lyktes med. Derfor er det på tide å skifte dem ut.