Leserinnlegg

Røros’ turistnæring og fremtidige visjoner kan bygges på skuldrene av en gigant som bør hedres på samme måte som Johan Falkberget, Bergstaden Ziir og Reinsdyret oppe ved museet, skriver filosof og forfatter Anders Indset i dette leserinnlegget.

Fredag kveld og himmelen og Bergstaden viser seg fra sin magiske side. Jeg sitter med min datter fra Tyskland. Hun forstår en del, jeg hjelper med noen små oversettelser. 

15 år. SnapChat-generasjon. Fra 21.30 til 00:01 er hun bergtatt. 

Og hun er ikke alene. Jeg roper “Bravo!”, prøver å trampeklappe med fot og hånd, mens det føles som om 1000 tilbakeholdne nordmenn egentlig har lyst å skrike ut. 

Dette var kvelden da elden brant. For en kveld. For en eld. I løpet av de siste månedene har jeg hatt æren av å besøke Wagner’s verk og «Bayreuther Festspiele’, jeg har sittet med “VIP” i Salzburg og sett «Jedermann”. Men, jeg har aldri følt meg mer tilstede og i live’, enn når jeg kjenner varmen av Røros Tweeds’ mini-ullpledd varme opp baken slik som hjertet mitt gløder på tribunen bak slegghaugan den 28.07.2023. 

Tusen takk kjære Røros! Jeg har aldri vært så stolt over å være en del av dette samfunnet. 

Sjela i Røros-Samfunnet

I en tid hvor det føles som om alle skal ha noe å sette fingern på, vite noe bedre, være mot noe, kan vi finne noe som vi alle er for? Noe felles å samles rundt? Om det skal være boplikt, om kverulanter og andre besserwissere skal krangle om bygging i Galåen, om destinasjonen skal ta med Tynset og Alvdal – eller det skal hete Røros og Østerdalen, om døra på biblioteket skal være på høyre eller venstre side, eller om personalansvarlig i kommunen skal bli HR-Sjef: Jeg amuserer meg over ‘lokalt krutt’ og ‘mangfoldige vådeskudd’. 

For meg, finner vi selve sjela hos mannen med stokken som vandrer rundt på sleggen – inn og ut av scenene – med kun en liten replikk denne kvelden. Han er større enn stykket selv der han i kjent stil ‘snakker’ med alle og lyser opp forestillingen ved siden av Gammel-Ola. 

Idet han setter seg ned på benken i bakgrunnen, snur stokken på hodet, fester kroken rundt foten og drar den opp på fanget slik at det ene beinet blir liggende over det andre, snur jeg meg mot min datter og forklarer hvem denne figuren er.

Denne kvelden føles det som om at det aldri har vært viktigere å hedre verk og virke i sin tid. Aldri føles det viktigere å si jeg er for noe. 

Nåtidskunst for evigheten

Til sin 90-årsdag i 1970 ble Pablo Picasso den første kunstneren som fikk en retrospektiv utstilling (i Louvre) for å ære sitt livsverk. Kunst var tilbake i nåtiden. 

Kjære Rørosinger, budskapet til Elden har en nåtidsrelevans som beveger. Men, det er ikke kun krigen i Ukraina og splittelsen i samfunnet som gjør dette til en kveld og en fremføring vi aldri vil glemme. Det er appellen til sjela i Røros-samfunnet som treffer vår ‘logos’ – gjennom en historisk beskrivelse, vår ‘ethos’ – gjennom forståelsen av hvor meningsløst krig og splittelse er, og vår ‘pathos’ – hvor vi berøres av et stykke skrevet av en kunstner som bør hedres i sin tid. 

Rundt denne skapende skikkelsen som over flere tiår har våget å uttrykke sine følelser for noe, og som har brukt lek, moro, kunst og kreativitet som virkemidler, kan regionen med dugnadsånd, stå-på-vilje og fantastiske ildsjeler skape en positiv samlet fjellregion som lar seg begeistre og tør å si “bravo!”. 

Røros’ turistnæring og fremtidige visjoner kan bygges på skuldrene av en gigant som bør hedres på samme måte som Johan Falkberget, Bergstaden Ziir og Reinsdyret oppe ved museet. Arfinn med skjegget – Bergstadens Old Stars Bør Børson – som solgte meg min første ‘GI-Joe’ figur på Amneus for 32 år siden, fyller 70 år i 2025.

Det er mye vi kan diskutere, men vi kan bli enige om én ting: Arnfinn Strømmevold bør få sin statue oppe på skansen, eller midt i hjertet av Kjerkgata. 

La oss verdsette denne sjelen i hans tid. Dette er jeg for.

Kjære Arnfinn: TAKK. 

Leserinnlegg av Pål Sæther Eiden, Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat.

Mens Trøndelag fikk 215 flere politifolk mens Erna og Høyre styrte Norge har det blitt 32 færre politifolk til å ivareta vår trygghet siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringskontorene. Og nedgangen har blitt sterkere siden årsskiftet. Det er ikke rart at lokallagsleder Kent Robert Lundemo i Politiets Fellesforbund er bekymret. I en kronikk i Adresseavisen 15.juli skriver han at «denne underbemanningen kan få dramatiske konsekvenser for både ansatte og innbyggere.»

Og verre skal det bli. Regjeringen vil nemlig flytte politifolk som er i aktiv tjeneste rundt omkring i fylket til nye kontorer som skal opprettes. Dette er mot politiets faglige råd. TrønderAvisa kan avsløre at Trøndelag Politidistrikt fikk 12 sommervikarer i år mot 40 året før. Litt av en satsning!

Trygghet for våre innbyggere er et av de mest grunnleggende oppgaver for enhver stat. Politimester Nis Kristian Moe kan imidlertid fortelle Adresseavisen den 20.juni at han aldri har vært borti så mange saker som nå.  Adressa lister opp: Fem drapssaker, seks drapsofre. En kommuneoverlege siktet for 34 voldtekter og en rekke overgrep. Kranvelt i Melhus der én person omkom. Kidnapping med mulig tilknytning til et kriminelt miljø i Sverige. En bildedelingssak der flere tusen kvinner har fått intime bilder spredt på nett.

Mens Økokrim ville legge Økokrims nye senter for etterforskning og forebygging av bedragerier til Trondheim valgte regjeringen å trosse de faglige rådene og satse på Vedums hjemtrakter. Dette kan gi mindre kriminalitetsbekjempelse sier Økokrimsjefen, noe det er lett å være enig i.

Det er regjeringens ansvar å ivareta sikkerheten til innbyggerne, men hvis jeg og Høyre skulle overta makten i fylkestinget i Trøndelag vil jeg være tydelig i mine forventninger til regjeringen. Nå må de finne «Tillitsreformen» sin frem fra skrivebordsskuffen og høre på faglige råd. Vi har forventninger til en polititjeneste som er forankret i faglige anbefalinger, og ikke i partipolitisk ideologi.

Mine råd og krav blir:

• Svekkelsen av Politiet i Trøndelag må ta slutt.
• Lytt til de faglige rådene fra Politiet, gi politiet tillit til å utforme tjenesten slik at den gir oss størst mulig trygghet og synlig politi.

Det er dyrtid, prisene på mat, klær, drivstoff og strøm har økt – og rentene går opp. Dette merker de fleste nå godt i hverdagen, og særlig de med høye boliglån. 

For mange barnefamilier er det vanskelige tider nå. Tidlig i etableringsfasen har man gjerne høyt boliglån, kanskje noe studiegjeld, og en rekke utgifter som følger med det å ha barn som rett og slett ikke kan velges bort. 

De fleste vil prioritere mat, låneavdrag og strømregning foran deltakeravgifter på fritidsaktiviteter og kostbart utstyr. Det økonomiske blir barrieren som gjør at mange barn ikke får mulighet til å delta.

Jeg har en målsetning om at ALLE barn i Røros kommune skal kunne delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Jeg mener det er viktig å tilhøre et felleskap også utenfor skoletiden og familien, og da er deltakelse på fritidsaktiviteter man finner glede i svært viktig. 

I løpet av de siste årene har det skjedd mye positivt i denne sammenhengen: 

-Utstyrssentralen, der alle kan låne utstyr til fritidsaktiviteter helt gratis har siden åpningen i 2021 blitt et populært tilbud.

-Lokale idrettslag, med drahjelp fra både offentlige og private tilskudd etablerer stadig flere gode lavterskel gratistilbud for barn og unge.

-På kommunestyremøtet i juni la jeg på vegne av Arbeiderpartiet og SV frem forslag om å opprette et eget fritidsfond som skal gå til å dekke deltakterkontigent i på fritidsaktiviteter for barn og unge for de som har behov for det. Et enstemmig kommunestyre sluttet seg til forslaget.  Jeg ser frem til å rulle ut denne ordningen, og tror dette vil utgjøre en forskjell for mange familier de neste årene. 

Summen av alle små og store tiltak gjør at vi som samfunn i felleskap bygger ned de økonomiske barrierene som gir utenforskap. Jeg mener denne innsatsen er viktig å forsterke på også de kommende årene. 

Alle barn fortjener gleden av ei meningsfylt fritid!

Leserinnlegg av Isak V Busch, ordfører i Røros kommune og ordførerkandidat for Røros Arbeiderparti

Hele grunnfjellet i det trygge norske offentlige helsevesenet er i ferd med å forvitre! Her på Røros har 1/3 av innbyggerne manglet fastlege og pensjonerte leger har måttet gå inn i jobb igjen for å ta unna i den mest kritiske situasjonen – og dette er ikke et lokalt fenomen. Nasjonalt er opp mot 300 000 nordmenn uten fastlege , skriver Stig-Arvid Leinum og Ronny Kjelsberg fra Rødt i dette leserinnlegget.

Grunnplanken i velferdsstaten er i ferd med å svikte.

Årsakene til dette er selvsagt flere. Det er for få unge leger som vil gå inn og bli fastleger.

Men det er selvsagt også en grunn at veksten i private kommersielle legetjenester koblet til private helseforsikringsordninger stjeler ressurser fra det offentlige helsevesenet for alle. Vi har et gratis utdanningssystem i Norge – i hvert fall om du er norsk eller fra EU. Det er en del av velferdsstaten, men vi ser at kommersielle aktører nå tar de fellesressursene vi utdanner og privatiserer dem for kommersiell profitt.

Det første skrittet for å stoppe dette er nettopp å gjøre det offentlige helsevesenet så bra at ingen tjener noe på å kjøpe private helsetilbud i Norge.

Så hva gjør vi?

Vi i Rødt vil svare på dette langs tre spor: Rekruttering, avbyråkratisering, og rett bruk av tid.

1. Ansett fastlegene og andre i primærhelsetjenesten i kommunen til fastlønn. La dem bruke tida si til helse – ikke byråkratiet som følger å drive eget AS. og la ferske leger slippe å sette seg i milliongjeld ved å kjøpe et legekontor i starten av karrieren. Leger skal drive med medisin – ikke regnskap, arbeidsgiveransvar osv.

2. Så må vi gjøre noe med misbruket av fastlegers tid. Skrot fraværsgrensa i den videregående skolen og gjør IA-avtalen til lov. Vi kan ikke bruke tiden til høyt utdannet medisinsk personell til å skrive ut sykemeldinger til unge og voksne som bare trenger å holde senga noen dager før de kan gå på jobb igjen!

3. Tett lekkasjen til private klinikker. Her har faktisk regjeringa gjort noe, men vi må følge opp dette tett. Vi må som samfunn sette inn begrensede ressurser der behovet er størst, Ikke der profitten er størst.

Til slutt: Utdann flere leger. dette er ett området hvor det faktisk ikke mangler søkere. I dagens situasjon må vi se på opptakstallene.

Med Rødt ved roret vil kommunene få bedre økonomi, legene få trygge økonomiske rammevillkår, og tid til å drive med behandling av pasienter. Det skal bli mer attraktivt å bli fastlege, og det skal bli flere av dem!

mvh
Stig-Arvid Leinum (1. kandidat Rødt Røros og Fylkestingskadidat Rødt Trøndelag).og Ronny Kjelsberg (Fylkestingskandidat Rødt Trøndelag)

Lufthavnsjef Gudbrand Rognes har skrevet et leserinnlegg som svarer på Nettavisens pristest på Oslo Lufthavn, hvor to rørosinger ble intervjuet om «syke priser» i kiosken på flyplassen.

Dette er et debattinnlegg.  Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I uke 26 omtalte Arbeidets Rett Nettavisens pristest på Oslo lufthavn, hvor 20 prispunkter i en kiosk ble sammenlignet med en ledende lavpris dagligvarekjede og en kiosk utenfor flyplassen. To Rørosinger ble intervjuet om det de opplevde som “syke priser”. Setter flyplasskiosken prisene opp i skyene på varene du ikke kan ha med gjennom sikkerhetskontrollen? Nei – sannheten er at kioskprisene på flyplassen tilsvarer kioskprisene utenfor flyplassen. For å forstå helheten er det nyttig å se på hvordan Avinor drives.

Avinor skal utvikle og drive et sikkert, effektivt og bærekraftig luftfartssystem i Norge. Det innebærer også å opprettholde viktige flysikringstjenester til både forsvar, justissektor og helsevesen. I tillegg driver Avinor Røros lufthavn og 42 andre flyplasser i hele Norge. Dette er selskapets samfunnsoppdrag, som opprettholdes uten en eneste krone overført over statsbudsjettet. Denne unike måten å drive et luftfartssystem på har fått navnet Avinormodellen.

Omtrent halvparten av Avinors inntekter kommer fra lufthavn- og flysikringsavgifter som flyselskapene betaler. Den andre halvparten kommer fra blant annet butikker, kiosker, taxfree, spisetilbud og tilbringertjenester på flyplassene. I Nettavisens artikkel avkrefter kollega og leder for terminal i Avinor, Iskra Skram, påstanden om at kiosken på flyplassen kan sette den prisen de vil. Hun poengterer også at det blir helt feil å sammenligne to vidt forskjellige konsepter, men lover at Avinor skal ta en gjennomgang med leietakerne der hvor prisene ikke tilsvarer et liknende konsept utenfor flyplassen, slik det stilles krav om i avtalene inngår med partnere på flyplassene. 

Det er ikke billig å drive en flyplass. Tårntjeneste, brannberedskap, sikkerhetskontroll og andre nødvendige tjenester skal være fullt operative. Det betyr at små flyplasser sjeldent er lønnsomme, men takket være Avinormodellen reiser du trygt og effektivt hele veien fra Røros og ut i verden, selv om du mot formodning skulle være den eneste som går om bord i flyet på Røros. Synes du forresten det gikk raskt og effektivt sist du reiste gjennom Oslo lufthavn? Norges hovedflyplass var Europas mest punktlige i 2022 og ble nylig trukket frem som en av de tre beste på kontinentet av organisasjonen for europeiske lufthavner – grunnet punktligheten, det høye innovasjonsnivået og for å ha en aktiv bærekraftagenda.

Avinor kan altså være selvfinansiert uten at pizzabiten, solbrillene eller kaffekoppen du kjøper på flyplassen koster mer enn hos tilsvarende konsepter utenfor flyplassen. Du har faktisk allerede bidratt ved å benytte flytilbudet. Husk at det er gratis å fylle medbrakt drikkeflaske i terminalen, så lenge den er tom når du går gjennom sikkerhetskontrollen. 

God tur!

Gudbrand Rognes, lufthavnsjef ved Røros lufthavn

Det må være mulig å mene at vi skal tenke annerledes om natur, arealbruk og framtidig utbygging av fritidsboliger uten å bli tillagt meninger om å «ikke se nytten i hyttefolket», skriver varaordfører Christian Elgaaen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegget er et svar på et leserinnlegg fra Ole Jørgen Kjellmark.

I Ole Jørgen Kjellmarks leserinnlegg er det mye å ta tak i, og det vil vi nok få muligheten til de neste par månedene. Her skal jeg nøye meg med å kommentere en ting.

Det må være mulig å mene at vi skal tenke annerledes om natur, arealbruk og framtidig utbygging av fritidsboliger uten å bli tillagt meninger om å «ikke se nytten i hyttefolket».

Jeg har flere ganger den siste tida merket meg at enkelte har en interesse av å skape denne fortellingen. For min egen del kan jeg forsikre om at det ikke er slik. Jeg har aldri sagt eller skrevet noe i den retningen.

Hytteeierne og de som bruker hyttene er viktige for oss. De bidrar med masse til både handel, øvrig næringsliv, arrangementer og mye annet. Dagens hytter og hytteeiere skal vi ta vare på og ønske velkommen.

Det må likevel være lov å diskutere framtida, og mene at vi må tenke og handle annerledes. Jeg er en av dem som mener vi må bremse utbyggingen av fritidsboliger av mange hensyn, men det betyr ikke at dagens hytter med alle sine ringvirkninger vil forsvinne.

Jeg håper hyttene i Røros kommune blir mye brukt i sommer. En riktig god sommer ønskes alle fastboende, hytteeiere og andre tilreisende!

Vi trenger en plan for hvilke kulturminner som skal beskyttes, hvis det verste skulle skje og krigen kommer til Norge, skriver Riksantikvar Hanna Geiran i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegget er først publisert på Forsvarets Forum.

Menneskeliv er alltid viktigst. Likevel har mennesker og kulturminner én ting til felles: Når de er borte, er de borte for alltid. Derfor trenger våre kulturminner beskyttelse. NIKU-forsker Nina Jernæs stilte spørsmålet om «kulturminner ikke er viktige nok» i norsk beredskap, og hun håpet at Totalberedskapskommisjonen skulle bevise at påstanden var feil.

Ikke alle felt kan dekkes i en rapport om totalberedskap. Likevel er det viktig å planlegge for hendelser som kan true kulturarven og kulturminnene.

Om det verst tenkelige skjer, må samfunnet vite hvordan vi kan beskytte våre umistelige kulturminner. Tenk på den snart tusen år gamle Nidarosdomen, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen eller trehusene på Røros. Eller tenk på alle kulturminner som betyr noe i våre egne nærmiljø. I Ukraina ser vi også at ikke bare de store institusjonene rammes, men at også museer, teatre og gudshus angripes.

Vi trenger en plan for hvilke kulturminner som skal beskyttes, hvis det verste skulle skje og krigen kommer til Norge. Vi må også forberede oss på naturkatastrofer, og at vi kan tape viktige kulturminner og kulturmiljø som følge av klimaendringer.

En internasjonal utfordring

Kulturarv skaper tilhørighet og fellesskap, og i 2017 godkjente FNs sikkerhetsråd resolusjon 2347. Den understreket at kulturarven er uttrykk og representant for et samfunns identitet. Dessverre har kulturarv bevisst blitt brukt som både mål og virkemiddel i terror, krig og konflikt.

Dette kommer til uttrykk som ødeleggelser eller plyndring, eller ved at flukt og voldshandlinger svekker muligheten til å eie sin egen kulturarv. I vår samtid ser vi også at kulturarven blir et virkemiddel for å skrive om historien, slik at bestemte fortellinger eller «sannheter» kan bli en del av propaganda.

UNESCO-konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (1954) og annen protokoll (1999) forplikter statspartene til å etablere preventive tiltak i fredstid for å beskytte kulturarven mot å bli skadet eller ødelagt i terror, krig og konflikt. Konvensjonen ble ferdigstilt i 1954, ratifisert av Norge i 1961, før den fikk en tilleggsprotokoll i 1999 etter erfaringene fra krigføringene på Balkan. Målet med konvensjonen er å hindre at kulturarv blir brukt som militært mål. Annen protokoll stadfester at bevisst skade på kulturarv er et brudd på folkeretten. Dette stiller store krav til vår beredskap for kulturarven.

Bedre beredskapsplaner i Norge

De samme beredskapsprinsippene som gjelder ellers i samfunnet, skal også gjelde for kulturminnene. Riksantikvarens mål er å bidra til at kommunikasjonen og samarbeidet om beredskap blir styrket på tvers av sektorer og nivåer. På denne måten vil ansvarlige sektorer sammen bidra til at ødeleggelse av kulturarven blir begrenset eller forhindret ved ekstreme hendelser som krig og konflikt eller naturkatastrofer.

Riksantikvaren vil bidra til å begrense eller hindre ødeleggelse av kulturarven dersom vi blir utsatt for et angrep. Dette krever at kulturarven er bedre integrert i beredskapsplaner på både kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Sektorprinsippet sier at sektorer og institusjoner tar sitt ansvar for kulturarven. Flere kulturinstitusjoner har beredskapsplaner, men ikke alle. De som finnes handler i hovedsak om trusler i fredstid som brann, tyveri og oversvømmelse. Riksantikvarens mål er å bidra til at så mange kulturinstitusjoner som mulig har gode beredskapsplaner som også tar for seg trusler fra terror, krig og vandalisme.

Verden er annerledes i dag enn den var før februar 2022. Kommisjonens NOU er et steg på veien mot et samfunn som tar beredskap på det største alvor. Vi mener at det betyr at også norsk kulturarv må tas på alvor i vår beredskap.

Tiltakshaver Steinar Skjerdingstad har skrevet et åpent brev til kommunestyret og imøtegår påstander fremmet av enkeltpersoner og aksjonsgruppa mot utbygging. 

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klargjøring og tilbakevisning av villedende påstander fremmet av enkeltpersoner og aksjonsgruppa mot utbygging. 

Planutvalget i Røros kommune gjorde 15. juni et negativt vedtak knyttet til å legge reguleringsplan  for Fruvollen ut på høring. Blant annet er vedtaket begrunnet i følgende tekst: 

«Utvalget merker seg at det er en betydelig økt motstand mot utbygging av nye områder til  fritidsboliger, og at det konkret i denne saken er svært mange berørte og naboer som er imot  utbygging. Et slikt engasjement tillegges vekt i behandlingen av planforslaget.» 

Planutvalget 15/6 gjorde altså et vedtak delvis begrunnet i motstanden til prosjektet som er  mobilisert gjennom aksjonsgruppa mot utbygging av Fruhaugen. Jeg har derfor behov for å ta til motmæle knyttet til mange feilaktige påstander og grove beskyldninger som er fremmet gjennom  leserinnlegg, artikler, kommentarfelt og sosiale medier for øvrig.  

Jeg opplever i denne prosessen å også ha blitt tillagt intensjoner jeg ikke har, og redegjør for dette nedenfor: 

Det vises gjennom mange forskjellige innlegg til at jeg har oppgitt feilaktige opplysninger i  saksunderlag, for eksempel leserinnlegg av Hanne Mari Hindklev i Fjell Ljom 17/6. Innlegget har ingen dokumentasjon for påstandene, men jeg regner med dette er begrunnet i innspillsskjema for  arealplanprosessen fra meg til kommunen, datert 5. juli 2017. I hvert fall har aksjonsgruppa i  leserinnlegg i Fjell Ljom 8/6 påpekt at «det er bevisst gitt feil opplysninger til Røros kommune» og  videre «Tiltakshaver har begått et tillitsbrudd mot kommunen. Skal det lønne seg å feilinformere?»  Dette begrunnes i mine svar på spørsmål 8, 11/12 og 22 i innspillsskjemaet. 

Spørsmål 8. Benyttes området til beite av sau, storfe eller tamrein i dag?. Jeg har svart nei. Så vidt meg bekjent på dette tidspunktet hadde ikke disse arealene vært benyttet som beite på mange år. Her kan jeg også vise til leserinnlegg fra Ingulf Galåen som forklarer dette inngående. Det hører også  med til historien at det i 2022 beitet storfe i området. Dette opplevde jeg som en markering og  demonstrasjon på grunn av denne saken. Dyra var da «digitalt inngjerdet» på min eiendom gjennom  systemet «nofence». Dette fungerer slik at man kan markere et område på kartet, gi dyra en Gps tilkoblet klave og dirigere dyra til å holde seg i det markerte området gjennom vibrasjon, lyd og  elektrisk støt. Jeg mener det er relevant å stille spørsmål om man kan dirigere og holde dyr inne på  en bestemt grunneiers område uten noen form for avtale, begrunnet i almen beiterett? For øvrig  opplever vi også i Galåen at enger og utmark gror igjen på grunn av for lite beite, og jeg stiller gjerne  egne egnede arealer disponibelt for beite med og uten nofence. Utmarksbeite er ikke en  knapphetsressurs i Galåen. Som saksinfo ligger det aktuelle utbyggingsområdet ca 1 km i luftlinje fra  Galåen samdrift, ikke på dørstokken. Reguleringsplanforslaget har tatt hensyn til felles beiterett både 

gjennom bestemmelser knyttet til inngjerding og ved å beholde åpne naturområder mellom  hyttetuna. 

Spørsmål 11. vil tiltaket utløse ny vei og 12 vil tiltaket utløse oppgradering av eksisterende vei. Jeg svarer at det må delvis bygges ny veg i området og det meste av planlagt veitrase går i eksisterende  traktorvei som må oppgraderes. Og videre, det er offentlig vegforbindelse helt frem til planområdet.  Veg fra min eiendom kommer inn på Galåvollveien rett nord for krysset ved Gamle Kongevei. Denne  delen av Galåvollveien var i 2017 og er i dag offentlig hjemlet. En grunneier har i ettertid og i  forbindelse med oppstart av regulering hevdet at veien tilhører hennes eiendom. Uavhengig av dette  er det ingen tvil om at jeg som grunneier langs vegen har vegrett til denne. Og det er en selvfølge at  alle som bruker veien skal være med å bidra til drift og vedlikehold. 

Spørsmål 22. Kommer tiltaket i berøring med private avtaler som kan være relevant for  gjennomføring av tiltaket (vei, hogst, beite, jakt osv.) ? Her har jeg svart: Har ikke kjennskap til at  dette berører private avtaler, hele tiltaket ligger på egen grunn. Aksjonsgruppa nevner 2 forhold:  beite og jakt. Den felles beiteretten som er tinglyst på den enkelte eiendom i 1895 og reglene for  Galåen Havnelag er ikke praktisert på over 50 år. De er laget for en tid der beite var en  knapphetsressurs. Reglene er siden 1970- tallet brutt blant annet av alle de 3 medlemmene av  Galåen Samdrift som har beiterett i området og ved blant annet utbygging av 2 boligfelt. De tinglyste  reglene fra 1895 syntes ikke like aktuelle i dag. Jeg har følgelig ikke vurdert beiterett som relevant i  min besvarelse. Når det gjelder jakt foreligger det så vidt jeg vet ingen konkret avtale om dette. Jeg  er pr. i dag frivillig med i Galåen og Engan Jaktområde som forvalter jaktressursen for flere  eiendommer samlet. Så vidt meg bekjent vil jeg, i henhold til viltloven, kunne trekke meg fra dette samarbeidet og selv bestemme om det skal jaktes på mine eiendommer. Planområdet ligger i  utkanten og utgjør en liten del (ca 1%) av det totale Jaktområdet. Altså har jeg heller ikke under  dette punktet gitt bevisst feilinformasjon, og vel og merke, jeg har heller ikke hatt noen intensjon om  å trekke meg fra jaktsamarbeidet. 

Jeg mener altså at det ikke er grunnlag for å skape et opprør basert på påstander om at jeg driver  med bevisst feilinformasjon og tillitsbrudd. Innspillskjemaet var på 1,5 A4- side, var delvis  avkryssingsbasert og la ikke på dette stadiet i prosessen opp til utdyping under de ulike punktene.  Alle disse punktene er belyst og vurdert i den videre saksgangen i kommuneplanen og senere  pågående reguleringsprosess. 

Det påstås også at jeg har holdt mine planer hemmelig og skjult for øvrige grunneiere i bygda. Selve  utformingen av planen som den er i dag begynte jeg ikke med før kommuneplanen var godkjent og vi publiserte oppstart av regulering og holdt informasjonsmøte i Galåen høsten 2021. At jeg har holdt mine innspill til kommuneplanen hemmelig faller på sin egen urimelighet da dette har vært en åpen, offentlig prosess. Flere andre grunneiere i Galåen har jo også spilt inn egne forslag uten at dette har  vært gjenstand for debatt på forhånd. 

Aksjonsgruppa og enkeltpersoner i og utenfor denne har kommet med villedende og sjikanerende angrep mot meg som person og prosjektet i denne prosessen. Så kan man jo gjøre seg sine enge  vurderinger om denne kommunikasjonen utgjør et akseptabelt grunnlag for å samle folkelig  motstand mot en plan og en person, og deretter basere politiske beslutninger på det. 

Robert Holm har på facebook og i leserinnlegg i Arbeidets Rett 18/6 redegjort godt for dette og jeg vedlegger teksten direkte sitert nedenfor om dere ikke har lest den (teksten er ikke gjengitt her. Red. Anm.). Med bakgrunn i Holms innlegg  og responsen på dette, både i kommentarfeltet og antall «likes», er det sannsynlig at det her settes  fingeren på noe som har opptatt mange i lokalsamfunnet.

Vi har levert et planforslag med to alternativer hvor det ene er i tråd med kommuneplanen. Vi har  som dere sikkert skjønner lagt mye tid og ressurser i dette for å lage en god plan i tråd med tiden vi  lever i. Vi har i tillegg til planbeskrivelser, -bestemmelser, reguleringskart og arkitektoniske  planvurderinger utført pålagte tilleggsutredninger som arkeologiske undersøkelser, kartlegging av  natur og miljø, trafikkanalyser, utredninger knyttet til vann og avløp samt ROS- analyse. I rene  konsulentkostnader har prosjektet så langt kostet i underkant av 1 mill. kr. Slik har krava til  reguleringsplaner blitt i dag og derfor er det nødvendig med forutsigbare arealplaner. Resultatet er at  vi blir beskyldt for «grønnvasking», blant annet av to av eierne av Galåen Samdrift i en artikkel i Fjell Ljom 1/6. Hvor er belegget for å si det ? Vi har redusert maksarealer betydelig i forhold til  kommuneplanen og vil gjennom et interregprosjekt i regi av næringshagene i Trøndelag, søke etter  nye løsninger for å redusere klimautslipp og naturinngrep både i forhold til utbygging og drift. Det  skal lages egne bestemmelser for dette før byggetillatelse kan gis. Her har vi muligheten til å gå i  bresjen for det grønne skiftet, forutsatt at vi tenker at vi fortsatt skal bygge og utvikle kommunen, og  opprettholde og skape nye arbeidsplasser. 

Hvorvidt det skal etableres et reiselivsprodukt (restaurant/ hotell) i dette området bør i aller høyeste  grad være gjenstand for politisk debatt. Vi håper at vi gjennom en høringsperiode kan få anledning til  å respondere på merknader og eventuelle innsigelser for deretter å kunne forbedre vårt planforslag.  

Er det ikke derfor vi har et høringsinstitutt ?, Etter høringene kan jo planforslaget endres og  eventuelt reduseres i omfang dersom det er ønskelig fra politisk side. Hva er for eksempel årsak til at  vi ikke kan etablere boliger i forlengelsen av eksisterende boligfelt. Alle vil gjerne ha boliger, men  hvorfor ikke her? Vi er til og med pålagt i kommuneplanen at det her skal reguleres «minst ti boliger».  

Til slutt vil jeg minne om status for kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel er juridisk  bindende. Partner og advokat Lars L. Alsaker i advokatfirmaet SANDS sier på nettstedet Estate  nyheter følgende: «Etter lovens 12-11 har en utbygger rett til kommunestyrebehandling av  detaljreguleringsforslag som er i samsvar med KPA.» og videre «Dette innebærer også at en utbygger  vil kunne ha en berettiget forventning om at dersom et utbyggingsprosjekt er i samsvar med  arealdisponeringen i gjeldende KPA, så bør en i hovedtrekkene kunne forvente å få et privat forslag  til detaljreguleringsplan vedtatt. Hele poenget med kommuneplanens arealdel er at den skal være et  forutsigbart styringsinstrument for både utbyggere, det offentlige og andre parter. Dersom man ikke kan ha tillit til at gjeldende KPA legges til grunn for kommunens behandling av  reguleringsplanforslag, så vil dette hemme ønsket utvikling og vil både for samfunnet og for  utbyggere være uheldig. For eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp,  prosjekterings- og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.» 

Med en to år gammel kommuneplan er det ingen grunn til å forvente at den ikke skal følges, og det er  heller ikke gitt signaler om dette i dialogen med kommunen underveis i prosessen. Vi har foreløpig  presentert et planforslag for høring, som deretter kan korrigeres med bakgrunn i eventuelle  innsigelser og innspill, for endelig sluttbehandling. 

SV vil ha tiltak som fører til minst mulig plastbruk og plastforsøpling, mest mulig gjenvinning og som kutter klimagassutslipp fra plastproduksjon og avfallshåndtering, skriver varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Verdens miljødag i år handler om plast og har tema «Solutions to plastic pollution».

Ifølge FN-sambandet produseres det 400 millioner tonn plast hvert år over hele verden. Halvparten brukes bare én gang, og mindre enn ti prosent gjenvinnes. Mye av plasten havner i elver og hav, fører til forurensning og påvirker biologisk mangfold, økosystemer og menneskers helse negativt. Hvis ikke vi forandrer måten vi produserer, forbruker og behandler plast på, vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet.

Plast brytes ned svært sakte og mye blir til mikroplast. Mikroplast brukes fortsatt i mange produkter, som kosmetiske produkter og vaskemidler. Vi kjenner heller ikke fullt ut alle konsekvensene av det.

Tidligere i år ble det klart at reglene mot mikroplast skal strammes inn i Europa. Innen åtte år skal mikroplast som i dag brukes i en rekke sammenhenger være faset ut. I mellomtida er det viktig at arbeidet mot plastforurensning fortsetter.

SV vil ha tiltak som fører til minst mulig plastbruk og plastforsøpling, mest mulig gjenvinning og som kutter klimagassutslipp fra plastproduksjon og avfallshåndtering. Mindre og resirkulerbar plast og mer sirkulær økonomi må være målet. Det haster, av hensyn til naturen, livet på land og i havet og oss mennesker.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros