Leserinnlegg

Ny ordfører

av

Leserinnlegg fra Ingulf Galåen:

Røros sin ordfører gjennom 12 år stiller ikke til gjenvalg, og det skal velges ny etter valget. Det er faktisk det viktigste ved kommunevalget. Alternativene er en ung kjekk småbarnsfar eller den erfarne og godt voksne Guri Heggem som er Senterpartiets kandidat.

Å fylle vervet som ordfører i Røros krever en arbeidsinnsats og tidsforbruk langt utover en vanlig jobb. Ved siden av å være kommunens øverste leder og innbyggernes fremste ombudsmann, så skal ordføreren være vårt ansikt og talsmann utad. Det krever mye tid å være vertskap for de mange besøkende som kommer til Røros, og ikke minst å opparbeide seg og utnytte et størst mulig kontaktnett blant politikere og administrasjon lenger opp i systemene for å snakke Røros sin sak.

Guri Heggem har gjennom sitt engasjement i lokalmatmiljøet siden 2003 vist at hun har stor arbeidskapasitet og evne til å stå på og løse saker. I en periode var hun daglig leder for både Rørosmat, Rørosmeieriet og Røroskjøtt. Og i det nasjonale lokalmatmiljøet er Guri på fornavn med alle som betyr noe. Det gir makt og innflytelse. Hun er på god vei til å opparbeide seg et like stort og godt kontaktnett innen det politiske miljøet. Guri er også kandidat til fylkestinget, og vil som ordfører få ekstra tyngde og innflytelse for å tale Røros sin sak også på fylkesplan.

Ved å stemme på Guri og Senterpartiet støtter du også partiet som har gode folk og hjelpere i alle ledd til å støtte opp under en god utvikling i distriktene.

Ingulf Galåen  

Tilsvar til Naturvernforbundet om snøskuterkjøring

av

Som jeg skrev i kronikken Naturvernforbundet referer til, har det ikke være enkelt å bli enig med meg selv om snøskuterkjøring. Likevel er jeg for en prøveordning der det åpnes for å kjøre snøskuter innenfor strenge rammer som i varetar miljøet, friluftslivet og berørte næringslivaktørene (inkludert reindriftsnæringen) på best mulig måte.

Vi ble nettopp gjort kjent med det faktum det vi har fryktet: befolkningstallet går ned, antall arbeidsplasser går ned, dette betyr faktisk at næringslivet har utfordringer med å skape nye, eller beholde eksisterende arbeidsplasser her på Røros. Det er arbeidsplasser som skal til for å få befolkningsvekst og dermed en bedre kommuneøkonomi i form av økt skatteinngang slik at vi kan opprettholde et lovpålagt og godt tilbud av tjenester.

Når en stor del av turistnæringen her lokal på Røros jobber sammen om å få realisert en snøskuterløype, fordi de mener at det vil bidra til flere arbeidsplasser og økt verdiskapning, bør vi som politikere tar dette på alvor på lik linje med annen næring som ønsker å etablerer seg. Særlig når vi vet at Røros Kommune en av de 3 kommuner i Trøndelag som får mest inntekter fra reiselivssysselsettingen fordelt på antall innbyggere i følge NHO sin årsrapport! Selvfølgelig skulle det vært helt fantastisk å få aktører på banen som satser for fult på naturbasert reiseliv, der ser jeg for meg at stimulering via Næringsfondet kan være en mulighet for tilrettelegging fra kommune sin side. Jeg sier JA! takk begge deler!

I kronikken belyste jeg et miljøaspekt som jeg mener er kjempe viktig å få på dagsorden; forurensningene Røros Kobberverk etterlot seg i traktene våre. Dette vil, mener jeg, på sikt få konsekvenser for turistnæringen (miljøbevissthet blant turister øker!) og ikke minst for dyrelivet i blant annet vassdragene. Her ser jeg for meg at en langsiktig plan kan være fornuftig, lurt å være forberedt når det handler om Røros sin eksistens. Jeg håper inderlig at Naturvernforbundet med sin kompetanse vil bidra slik at vi kan stå sammen i å fronte dette temaet på fylkes- og nasjonalnivå!

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre.

Veldhuis og snøskuterløyper på Røros

av

Leserinnlegg fra Christan B. Lind og Marit Ose:

Før ferien innledet Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis valgkampen med en varm støtte til nye snøskuterløyper. I et innlegg i Retten forklarer han at han har lest seg opp på snøskuterproblematikk, at han har vurdert og reflektert og ikke minst snakket med berørte parter før han har konkludert. Men til tross for all tankevirksomhet og oppsøkende virksomhet nevnes ikke dilemmaet i forhold til friluftsliv med ett ord. Hadde denne sentrale parten ingen ting å si? Pussig, men det gjør det jo i så fall litt enklere å konkludere slik Veldhuis gjør: Han ser egentlig ingen hensyn som veier tyngre enn hensynet til snøskuterinteressene. Men også innenfor det sterkt avgrensede feltet som Veldhuis konsentrerer seg om, er det atskillig å bemerke.


El-skutere redder miljøet?
Til tross for samtalene med berørte parter støtter Veldhuis seg utelukkende til snøskuterbransjens argumenter når han er ferdig med å reflektere. I likhet med bransjen snakker han som om støy og lukt fra snøskutere bare er en overgang – for snart kommer el-skuterne. Men det vil i beste fall gå flere tiår før skuterne som nå kjører rundt, og som fortsatt utgjør alt nysalg, eventuelt er skiftet ut med el-skutere. Det er bare å sammenlikne med overgangen til el-biler – det tar sin tid! Og det til tross for enorm subsidiering fra samfunnets side, noe som neppe er aktuelt for snøskutere. Og dessverre må det føyes til at det er et åpent spørsmål om ikke stillegående skutere kan bli et enda større problem for fugle- og dyrelivet. 

Dyrelivet som ikke lar seg affisere 
Veldhuis forteller at han med egne øyne har sett at «verken rådyr eller hare lar seg affisere» når han passerer med snøskuter. Dette er også en gjenganger fra skutermiljøene, og liknende meldes derfra om elg, skogsfugl, ryper, fjellrev – som heller ikke lar seg affisere. Og da er det jo bare å rulle ut nye løyper, dyrelivet bryr seg ikke uansett? Ansvaret for at slikt får passere, hører hjemme i Høyre/FrP-regjeringens mistrøstige forarbeid («Stortingsproposisjon 2014-15, 35 L») da Stortinget skulle ta stilling til endring av motorferdselloven til fordel for fornøyelseskjøring med snøskuter. I en høring for stortingsrepresentantene i Miljø- og energikomiteen innledet professor i offentlig rett, Ole Kristian Fauchald, regjeringens arbeid med denne karakteristikken: «Dette må være den dårligst forberedte lovendringen noen sinne …». 
Hva siktet han til?

Den overflødige kunnskapen
Med et visst unntak for villrein (og rovfugl – så vidt nevnt), lot regjeringen ganske enkelt være å konsekvensutrede virkninger for fugle- og dyreliv ved økt motorferdsel i utmark. Ikke en eneste forskningsreferanse ble anført. Regjeringen ble f.eks. gjort uttrykkelig oppmerksom på den svenske rapporten «Terrängkjørningens påverkan på djurlivet» fra juli 2014 – uten å la seg affisere. Rapporten sammenstiller 19 vitenskapelige studier om temaet. Den konkluderer med at snøskutere er den formen for terrengkjøring som har relativt størst negativ effekt «… eftersom snöskoterkörningen sker under en period då de flesta djur är i en negativ energibalans på grund av begränsad födotillgång. … Vid upprepad kontakt med motorfordon har studier visat att djur flyttar från annars lämpliga livsmiljöer», osv. Regjeringen ga nonchalant blaffen i dette. Herfra kunne debatten ha startet. Men hvorfor skulle dette bli diskutert seriøst på kommunenivå når ikke en gang landets lovgivere krever at relevant kunnskap skal på bordet?

Ulovlig kjøring kommer i tillegg
Milevis med snøskuterløyper i terrenget har selvsagt fortrengningseffekt og skader dyrelivet. Og med flere løyper, flere snøskutere og mer trafikk øker også den ulovlige kjøringen. Slik kjøring kjennetegnes av hensynsløs adferd som «bajaskjøring» og invadering i områder som nettopp skulle være skjermet. Generelt er det ikke slik bransjen hevder, at folk som kjører ulovlig slutter med dette idet lovlige løyper etableres. Diverse nettsteder med «snøskutervarsling» har tusenvis av følgere som blir advart om tid og sted for oppsyn og kontroll. Kort sagt: ved ikke å forholde seg til den ulovlige kjøringen, som kommer i tillegg til den lovlige, gjør også Veldhuis det enklere for seg selv enn det en debatt om dette temaet krever. 

Litt fra eller til?
Veldhuis mener at turister ikke ser forskjell på nyttekjøring og kjøring som er tilrettelagt for turister, og at en «snøskuterfri kommune» neppe lar seg realisere. Det siste er selvsagt riktig. Nytte- og særlig dispensasjonskjøring burde nok strammes inn, men å eliminere slik kjøring er utenkelig. Men er det dermed det samme om vi pøser på med privat og kommersiell kjøring i tillegg? Andre kommuner som satser seriøst på naturbasert reiseliv, uten å høvle over kvaliteter norsk natur er kjent for, går så det suser.

Christan B. Lind, Naturvernforbundet 

Marit Ose, Naturvernforbundet i Rørosregionen

Høyre vil ha 400 nye fagarbeidere i Trøndelag hvert år

av

Leserinnlegg fra Henrik Kierulf:

Mens næringslivet skriker etter flere fagarbeidere dropper hver fjerde elev ut av den videregående skolen i Norge.  Hvis flere fullfører sin utdannelse på Røros videregående skole vil det ikke bare være bra for den enkelte, men også for næringslivet på Røros som får flere dyktige fagarbeidere.

Høyre går derfor til valg på at flere skal fullføre videregående opplæring. Denne høsten starter et nytt kull med 16-åringer på videregående. Vårt mål er at 400 flere skal fullføre videregående i Trøndelag hvert år innen 2025. Innen 2030 skal ni av ti gå ut med vitnemål eller fagbrev i hånden. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har nylig lansert 50 tiltak som skal sørge for at flere fullfører.

Mye går bedre i norsk skole etter seks år med Høyres skolepolitikk. Fraværsgrensen fører til at elevene er mer tilstede og de lærer mer. Flere fullfører videregående, men av 65.000 elever som startet videregående i 2013 i Norge, er det fortsatt 16.000 som ikke har fullført. 

Dette kan få store konsekvenser for de det gjelder – både sosialt og når de skal inn i jobb. Derfor er det en plikt for oss politikere å gjøre det som skal til for å motivere og hjelpe elevene gjennom skolen.

Men det hjelper ikke å styrke skolen, og spesielt yrkesfagene nasjonalt hvis vi ikke følger opp i fylkene som har ansvaret for den videregående opplæringen. Derfor vil Høyre sette inn et krafttak for skolen i Trøndelag. Det dreier seg ikke først og fremst om penger, men om å organisere tilbudet på en bedre måte og om å være villige til å tenke nytt. 

Det som er bra er at vi har et næringsliv som skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Hvis vi greier å utdanne flere fagarbeidere står næringslivet og arbeidslivet for øvrig klar til å ta i mot nye arbeidstagere. Høyre har besøkt utallige arbeidsplasser over hele fylket det siste året. Overalt kommer beskjeden om at de trenger flere fagarbeidere. Og det samme gjelder naturligvis kommunene.

Såkalte profilskoler, skoler som satser spesielt på fag som det lokale næringslivet har behov for og hvor skolene har et godt fagmiljø, vil bidra til bedre skoler, større motivasjon blant elevene og flere som gjennomfører. Alle skoler må være ekstra gode på noe.

Henrik Kierulf 

2.kandidat ved Fylkestingsvalget (H) 

SV beskytter urørt natur

av

Leserinnlegg fra Christian Elgaaen:

Den 6. mai 2019 la det internasjonale naturpanelet (IPBES) frem sin rapport om utviklingen i verdens naturmangfold. Rapporten er den mest omfattende som er laget om tap av natur og arter noensinne.  

Den viste at vi mister urørt natur og biologisk mangfold i en dramatisk fart. Det er ingen tvil om at dette vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker og naturen over hele verden. Over én million arter er truet. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie. Derfor er det viktig å ha en sterk miljøpolitikk på to felt samtidig: på nedbygging av natur, og på de alvorlige og menneskeskapte klimaendringene.  

Tapet av natur foregår i like stort tempo i Norge. Minst 114 arter dødd ut de siste 200 årene. Hver femte art i norsk natur står i større, eller mindre fare for å dø ut om man ikke gjør noe.  

Store deler av denne nedbyggingen skjer stykkevis og delt, uten at noen har overordnet oversikt over verdiene som går tapt. Det blir stadig mindre villmark. Et hyttefelt, en motorvei, et vindkraftanlegg eller småkraftanlegg. Kanskje ikke dramatisk hver for seg, men alvorlig når vi ser det i sammenheng. For å hindre tapet av naturen er det behov for flere tiltak og sterkere virkemidler. Den nye arealplanen for Røros kommune blir et viktig redskap lokalt.

SV vil ha en mer gjennomtenkt planlegging for hvordan vi skal benytte areal i kommunene og fylkene. SV går inn for et sterkere lovverk, og kommunene må i større grad ivareta klimahensyn, vern av landskap, utmarksressurser og kulturmiljøer og sikring av jordressurser. SV sier nei til snøskuterløyper i Røros kommune.

SV har i sitt alternative statsbudsjett for 2019 satt av 680 millioner kroner mer enn regjeringen for å ta vare på natur, truede arter og plastforsøpling. Vi vil ha arealregnskap i hver kommune og styrke innsigelsesretten til faglige instanser. Den konkrete jobben må vi gjøre lokalt når vi skal sette urørt natur opp mot andre og ofte gode formål. Derfor er en stemme til SV en stemme for framtid – ikke forurensing. 

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Svømmehall på Røros

av

Leserinnlegg av Anette Trønnes

På udir.no sine sider kan vi lese at det fra skoleåret 2017/2018 ble innført nye retningslinjer for svømmeopplæring I skolen.

«Ferdighetsprøven i svømming

Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.

Ferdighetsprøven skal bidra til at

  • skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen
  • elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring
  • lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt»

Dette er bare et lite utdrag av beskrivelsen av ferdighetsprøven som ble innført fra dette skoleåret, som Røros Høyre mener er meget viktig tiltak for hver enkelt sin sikkerhet.

På det tidspunktet dette kom hadde ikke Røros kommune et tilbud om svømming på skolen. Valgte ble da å kjøpe tjenesten ved å sende barn med buss til Os for å fylle kravet om svømmeundervisning, da bassenget på Røros ble stengt i 2015 da kvaliteten på bygget var for dårlig til å kunne holde det åpent. Likevel er det god nok kvalitet på bygget til at det senere er blitt til en fotballbinge, som fortsatt er i bruk.

Det ble gitt et tilbud om svømming for 4 og 7 trinn, men allerede i april 2017 kom en beskjed fra skolen at undervisningen for 7- trinn måtte vike for ekstra undervisning på 4-trinn for å nå kravene. Til tross for dette har vi fått tilbakemeldinger på at det er elever fra 5 trinn og oppover som fortsatt ikke er svømmedyktige. Dette synes vi er skummelt for vi har INGEN barn å miste.

Vi har 3 skoler med elever som har krav på svømmeundervisning i kommunen, men ingen svømmehall! (Med unntak av Brekken skole som har et lite svømmebasseng)

Røros Høyre står fast ved at lærere og elever fortjener bedre. Røros Høyre skal jobbe for at det etableres et nytt basseng i nærhet til skolene på Røros. 

En svømmehall i nærheten av skolene på Røros vil gjøre skolehverdagen lettere for både lærere og elever, og svømmeundervisningen vil være av en helt annen kvalitet. Løsningen vi har i dag tar tid fra annen undervisning og korter ned tiden til svømmeundervisning, da tid går med til å skysse elevene til og fra Os.

Ved å ha svømmeundervisning i nærhet til skolen sparer vi tid og ressurser brukt på buss. Ved å ha gangavstand til svømmehall sparer vi også miljøet.

Foreldre har også et ansvar for at barna lærer seg å svømme, men de må tilbys egnet basseng lett tilgjengelig og som foreldre og barn har råd til å besøke.

I en kommune med anstrengt økonomi er det ikke lett å gjøre de riktige prioriteringene, men når vi har investert nærmere 300 millioner i eldreomsorgen på Røros bør denne investeringen være så god at effekten av investeringen kan bidra til å få åpnet svømmebassenget igjen. Da prioriterer vi de viktigste innbyggerne i kommunen vår, de yngste og de eldre.

Røros Høyre skal jobbe for at det etableres av nytt basseng, om nødvendig sammen med annen aktør.

2.kandidat Røros Høyre


Hvordan vi får unge til å bosette seg i kommunen

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre:

Vi hører på NRK P2 at det er trendy å flytte ut av storbyen og søke seg ut i distriktet. Det er åpenbart tid for å handle. 

Men hva er det de unge søker som ikke storbyen kan gi? De søker muligheten for en romsligere bolig med en liten hage uten å bli gjeldsslave, de søker nærheten til natur, de søker mindre og gode skoler, de søker kort vei til det meste, de søker fritid fremfor bilkø. 

Hvorfor skal de velge Røros? Venstre tror at nøkkelen til at ungdom blir, eller kommer tilbake, er at de har sine første år som unge voksen i kommunen. Det betyr at det må finnes et variert tilbud til utdanning etter ungdomsskole og videregående. 

For å øke tilflytting til Røros kommune generelt, er det blant annet viktig å ta vare på det unike bygningsmiljøet. Det er et lite sted, men allikevel så urban. Vi har rik tilgang på natur og kultur. Vi har korte avstander og lave priser på eiendom sammenliknet med byer som Oslo og Trondheim. 

Hvilke andre krav stiller det til oss som kommune? Vi må sørge for å ha en skole i toppklasse, vi må sørge for å videreutvikle et miljøbevisst næringsliv som er tuftet på lokale tradisjoner og internasjonale strømninger, og vi må ha boliger som frister. Ønsket om store stuer og trelags isolerglass med mekanisk balansert ventilasjon er ikke så fremtredende lengere. Ungdom i dag er mer opptatt av sunne materialer som ikke skader naturen, naturlig ventilasjon og rom som innbyr til personlige løsninger. Det gir kommunen mulighet for å se på alternative løsninger for allerede eksisterende boligmasse. Det handler ikke bare om å stykke ut nye tomter som spres ut i periferien og spiser av jordbruks- og naturarealer som også reduserer artsmangfold. Det handler om å se på den bygningsmassen vi har og konkret analysere muligheter for bruk, gjenbruk å nybygg uten at dette går på kompromiss med kulturmiljøet. 

Røros kommune har utarbeidet en boligplan for 2019 – 2029. I boligplanen er det laget en handlingsplan hvor det neste år, blant annet, skal utarbeides et utbygningsprogram, boplikten skal utredes og det skal avklares planfri kryssing av jernbanen. Det er alle viktige oppgaver. Det er også utarbeidet et kart for 10 minuttersbyen. Det er positivt at man ser på muligheter for fortetting og avstander til servicefunksjoner som gjør det mulig å gå, sykle og sparke. Hovedsakelig ligger 10 minuttersgrensen slik at fortetting må skje innenfor vernesonen. Generelt må man kunne tilføre ny bygningsmasse innenfor vernesonen, men det må stilles høye krav til kvalitet og det må skje på en slik måte at bygningskarakter og struktur ikke ødelegges.

Det er en miljøriktig vei å gå og redusere behovet for bil og konsentrere boligutvikling rundt sentre som i Begstaden, Brekken og Glåmos. Men kommunen må da også arbeide for et godt kollektivtilbud og langt flere avganger med tog til Trondheim.

Vi tror at unge i dag er opptatt av miljø. Vi tror at unge er opptatt av natur og kultur. Vi tror at unge er opptatt av å se om det er alternative måter å leve sine liv på. 

Vi tror på ungdommen og vi tror at vi kan være en attraktiv kommune å komme til, eller flytte tilbake til. Vi må bare gjøre de rette valgene.  

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre

Om skylappene for Høyres øyne

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Høyres fylkesordførerkandidat sendte nylig inn et leserinnlegg til Rørosnytt hvor han hevder at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet i buss til Røros.

Han lover bedre skoler, bedre veier, mer buss; ja, gull og grønne skoger.

Likevel så er realiteten den at skattepengene vi betaler til regjeringen ikke kommer tilbake til Trøndelag i stor nok grad til at vi kan drifte tjenestene vi ønsker. Høyre har aktivt prioritert et mindretall av befolkningen, og det mindretallet bor definitivt ikke på Bergstaden. 

Konsekvensen er da at når man skulle sette opp det første fylkesbudsjettet ble det ikke penger nok til å drifte buss i like stor grad, og samtidig berge alle videregåendeskolene i Trøndelag. De reduserte overføringene fra staten til fylket har den tvilsomme «æren» for det.  Arbeiderpartiet vet, og Senterpartiet er i ferd med å forstå, at det vil være dramatisk for plasser som Røros å miste videregående skoer. Så, Arbeiderpartiet lover å ikke kutte en krone fra noen videregående skole. Det lover ikke dere i Høyre. Uansett hvor hardt Høyre lokalt jobber og hvor dyktige de er, hjelper det rett og slett ikke når partiet deres sentralt aktivt undergraver hele fundamentet til distriktet.

Du skriver at du vil kjempe for bedre fylkesveier, og du skriver varmt om Røros Videregående som partiet ditt ikke engang gidder å «frede». Når du skriver at politikere skal ha ambisjoner, så må jeg som faktisk bor på Røros spørre: Hvor er ambisjonen til Høyre? Dere har statsministeren!

Om det er noen som har muligheten til å leve ut ambisjonene så er det dere. Det er langt mellom flertallsregjeringene i dette landet, så mulighetene deres har aldri vært bedre! Likevel forblir Trøndelag svekket, og vi i Arbeiderpartiet gjør det vi kan for å skåne våre kommuner og bygder. Dere satser ikke på mat til skolebarn, selger jernbanen vår til Sverige og tar ikke engang ansvar for at egen regjering svekker Trøndelags evne til å samarbeide på kryss av de enorme distansene. 

Hvis det er slik at Trøndelag Høyre vil kjempe for Røros, så kunne dere ha gjort det; dere kunne ha gitt Trøndelag penger til både buss og skole! Det hadde ikke oppgjort en brøkdel av deres skattekutt; skattekutt vi kjempet imot. Dere gjorde derimot ikke dette, og konsekvensen er enkel: Trøndelag Arbeiderparti tar grep for å verne videregående skolene mot distriktforakten til Høyre og klarer likevel gi Røros et busstilbud.

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Gründerstaden Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros SV vil skape Gründerstaden Røros. Det er et begrep vi fikk inn i næringsplanen. Personlig pågangsmot koblet opp mot kommunal tilrettelegging er ofte nøkkelen til å få flere til å etablere bedrifter. Samtidig må det naturligvis satses på utvikling og vekst i de eksisterende bedriftene. Vi blir ikke færre innbyggere i Røros kommune, men vi blir eldre, og det fødes færre barn. Det er den desidert største politiske utfordringen vi har. 

Det må derfor skapes flere arbeidsplasser for både å ta vare på de unge voksne vi allerede har i kommunen, samt å tiltrekke oss flere unge voksne tilflyttere. Røros har et svært mangfoldig næringsliv og mange strenger å spille på, sjansen for å lykkes er stor. Røros kommune ansatte i fjor egen næringssjef igjen, og Røroshagen Næringshage er en av de bedre i landet. Et godt virkemiddelapparat som kan veilede bedrifter i en oppstart- eller utviklingsfase er dermed allerede på plass.

Røros SV-vil:

• tilføre friske midler til det kommunale næringsfondet.

• markedsføre Havsjøveien Næringspark for ny industri og næringsvirksomhet.

• utvikle lokalmathovedstaden Røros, både råvareprodusentene og foredlingsbedriftene.

• sikre arealene for reindriftsnæringa.

• styrke Røros sentrum som handelsarena.   

• jobbe aktivt for å få offentlige virksomheter til Røros og regionen.

• etablere folkehøgskole på Røros.

• markedsføre Røros som en spennende bokommune. 

• tilrettelegge for et variert tilbud av boliger til leie og til å eie.

• styrke det desentraliserte tilbudet innen høyere utdanning.

Bjørn Salvesen, gründer & næringsdrivende

5.kandidat Røros SV

4.kandidat Trøndelag SV

Vi beskytter skolene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Vi er heldige som har et lokalt Senterparti med fokus på utvikling og forvaltning av Røros. Man kan være uenig i virkemidlene deres politikk representerer, men at de har samme mål som oss i AUF og Arbeiderpartiet er jeg sikker på.

Det kan derimot ikke sies om Senterpartiet eller Høyre på fylkesnivå.

Der Arbeiderpartiet garanterer å holde liv i hjertene til alle grender og bygder i Trøndelag, nekter Senterpartiet. Vi har prøvd å være i dialog med både partiets og dets ungdomsparti, men svaret er det samme hver gang: Fylkeslagene nekter å stå på barrikadene mot sentralisering. 

Det burde vekke bekymring!

For, mens argumentet går at det kan tas «litt» vekk fra diverse skolers budsjett for å finansiere vei og buss, så er realiteten den at uten et attraktivt skoletilbud i distriktet så er det meningsløst med både buss og vei. Om man tar livet av det som gir folk muligheten til å tenne lys i hvert et vindu, så blir det unødvendig å diskutere hvordan man skal få folk fra by til bygd.

Så, Arbeiderpartiet og AUF, på Røros og i Trøndelag, tar kampen for å verne disse distriktshjertene. Ikke en krone skal kuttes fra noen skole, bare fordi de har et lite kull akkurat det året. Fra vår vakre nye Røros VGS til Selbu og Inderøy, så vel som Thora Storm og Charlottenlund, skal det være et skoletilbud man kan være stolt av. 

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.