Leserinnlegg

Svar til Helge Andre, FrP

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Kjære Helge, du fra det distriktsfiendtlig FrP; det er paradoksalt at du som kommer fra et parti som har brukt hele sin tid i regjering på å svekke distriktskommuner, nå ønsker å undergrave de samme kommunene i sin kamp for å berge sine utsatte grupper. Hyttefolkene kunne kanskje, faktisk, ha dratt på hytta om regjeringa ikke hadde svekket kommunene, og konsekvens, helsetilbudene deres. 

For, realiteten er at den blåblåbrune regjeringa i den verre delen av et tiår har valgt å legge på kommuner oppgave etter oppgave, uten å øke overføringene på en proporsjonal måte. Når distriktskommuner som er avhengig av hytter og hyttevirksomhet ber folk om å ikke komme på hytta, så er ikke det fordi at vi ikke ønsker økonomisk flyt i kommunen. Det er så vanvittig arrogant av deg å anta det, men noe annet enn den mangelen på innsikt har jeg lært meg å ikke forvente fra FrP. Vi på Røros, som i enhver kommune med en høy andel hytter, ønsker selvsagt å ta imot hyttefolkene!

Det er et helt spektrum av tiltak man kunne gjort, både i de mange år før koronakrisa, og i den, som dere kunne ha gjort. Dere har likevel aktivt valgt å stille dere på sentraliseringens side, og resultatet er det vi nå ser: Hyttekommuner som ikke på noen måte har muligheten til å tilby adekvat helsehjelp om hyttemennesker skulle komme i uføre. Nå, fordi vi i de mange hyttekommuner i stor grad prioriterer menneskeliv over kapital, tar vi grep som er strenge, og som vil ramme et par hyttegåere. Det er synd at det blir slik, men fordi hyttefolk også er folk, så må de og delta på dugnaden. 

I tillegg, så tror jeg de fleste som har hytte i Norge er mennesker som forstår alvoret i situasjonen, og som tar den seriøst; selv om det finnes en høylytt minoritet som lett tar til både høygafler og fakler, er det absolutte flertallet av hytteeiere i Norge oppegående mennesker som jeg har stor respekt for. Det jeg ikke kan respektere er syltynn symbolpolitikk som FrP utøver i et tafatt forsøk på å drive valgkamp i koronakrisa. 

Ivar Østby, Skole og arbeidsansvarlig i Trøndelag AUF

Hyttefolk er også folk

av

Leserinnlegg av Helge Andre Njåstad

17. mai i år kommer nok til å bli spesiell pga Corona-pandemien som herjer verden. Men «Ja vi elsker» kommer nok til å bli sunget og holder mann ut til det syvende verset som starter med: Norske mann i hus og hytte. Ja nettopp. Hytter er en del av den norske folkesjela og slik håper jeg det fremdeles blir.

Corona-pandemien har vist mange gode sider av det norske samfunn. Men på et felt er jeg skuffa og det er hvordan alt for mange omtaler hyttefolk: Som noen egoistiske folk som utsetter andre for fare og belaster kommuner som visstnok ikke er dimensjonert for hyttefolket?

Jeg forstår godt at mange trekker til hyttene sine. Ofte er disse plassert på hjemplassen der man har sine røtter. Før jeg ble stortingsrepresentant var jeg ordfører i Austevoll kommune. Der hadde jeg gleden av å ha mange hyttefolk og de var en berikelse for lokalsamfunnet. De handla på butikkene og sørga for at vi kunne ha bedre tilbud enn om det var kun lokalbefolkningen som handla. De spiste på restaurantene. De økte fergetrafikken, noe som var med å bidro til at tilbudet ble bedre for alle. Og ikke minst så er de positive ambassadører for kommunen utad. Jeg ville aldri, selv i en pandemisituasjon, vist dem så lite respekt at de skulle følt seg uønsket i kommunen de bruker en så stor del av livet sitt i.

Slik har dessverre mange kommuner oppført seg overfor sine hyttefolk. Og nettrollene på sosiale medier følger opp med å la hyttefolkene bli den nye folkefienden. Grunnloven sikrer oss vår eiendomsrett, også for hyttefolkene, som eier hyttene sine. Grunnloven ble tilsidesatt gjennom en forskrift, uten at Stortinget fikk si sitt. Og uten mulighet for kommuner til å gi dispensasjoner. Kommuner som kanskje har butikker som overlever på grunn av blandingen av lokalbefolkning og hyttefolk. Kanskje også det finnes hyttefolk som jobber deltid i kommunen i helsevesen, mens de bor på hytte. Nå er de lovbrytere om de er så syndige å sove i hytta si.

Selv om hyttefolk er nevnt i selveste nasjonalsangen er de nå blitt en gruppe som er stemoderlig behandlet. I Corona-tidene blir de jaget vekk. Ofte opplever de at kommunestyret skattlegger hytten deres uten at de kan påvirke lokaldemokratiet. De må bare betale den forhatte eiendomsskatten. Likevel returnerer de år etter år og viser hvor glade de har blitt i lokalsamfunnet hytta ligger i.

For mange med underliggende sykdommer er corona-viruset svært farlig. Denne gruppen må nå i stor grad isoleres, selv en tur på butikken kan være potensielt farlig med tanke på smittefare. Disse personene bør jo ha muligheten til å isoleres på hytten sin, det bør jo være tryggere enn om man bor midt i Oslo sentrum. 

Folkehelseinstituttets smittevernsekspert Preben Aavitsland mener at det er bedre at folk drar til fjellet i helgene fremfor overfylte parker i de store byene. Det viser seg at FHI ikke ble involvert i det drastiske hytteforbudet regjeringen innførte. Hele vårt landstrakte land må tas i bruk, å spre folk mest mulig mener jeg er en bedre løsning enn at parkene i hovedstaden er overfylt av mennesker. 

Vi ser allerede effekten av hytteforbudet. Folk melder flytting i folkeregisteret. Det kommer til å skape enda mer rot og en uoversiktlig situasjon. Jeg vil være den første til å heie på hyttefolkene, siden få andre gir de annet enn kjeft og dårlig samvittighet.

Uten hyttefolk ville mange distriktskommuner vært mye fattigere, hvor er distriktsministeren nå? 

Helge Andre Njåstad, stortingsrepresentant FrP

Apell fra politiet

av

Kjære innbyggere i Trøndelag – Ikke sett egne behov først..

Vår innstendige oppfordring er derfor: Følg helsemyndighetenes råd og pålegg! Ikke sett egne behov foran fellesskapets.

Ikke la oss i politiet bruke unødig tid på å opprette mange straffesaker for brudd på smittevernregelverket. Vi har så mye annet å gjøre..

Vi skal i denne krevende situasjonen likevel bidra til befolkningens trygghet. 

Vi sikrer våre grenseoverganger i godt samarbeid med HV, og fremdeles er vi i stand til å etterforske kriminalitet. 

I helgen var det fint vær i Trøndelag som gjorde at mange ønsket å være ute. Vi så også at det førte til store ansamlinger av mennesker. Det er i strid med helsemyndighetenes anbefalinger. Det gir økt risiko for smitte og bekymring for mange.

Et godt råd fra oss er: «Opptre som om dere er smittet selv istedenfor å opptre som alle andre kan være smittet». Det vil bidra til at hver og en av dere tar langt flere forhåndsregler og smittevernhensyn for å bekjempe viruset. 

Politiet har et grunnleggende prinsipp om å forsøke å gi råd og veiledning før vi eventuelt gir pålegg eller straff. Det er gjort med ett mål for øye: smittereduksjon.

Denne krisen går over. Når det skjer, skal vi som samfunn og mennesker se oss tilbake. Da bør vi konkludere med at vi kom oss gjennom den ved å ha vist medmenneskelighet, klokskap, tillit til myndighetene og hverandre ????

Beste hilsen fra Politiet i Trøndelag????‍♀️

Fylkesordførerens apell til ungdommen

av

Apell fra Tore O. Sandvik

«Kjære ungdommer! Nå trenger vi dere». Les fylkesordfører Tore O. Sandviks appell til ungdommen om å bli med på vår felles dugnad for å forhindre smittespredning.

Nå trenger vi dere.
Alle besteforeldre trenger dere.
Norge trenger dere.

De aller fleste av dere er ikke i den mest utsatte gruppen for Corona-viruset, men dere kjenner sannsynligvis noen som er det.

Nå ber vi dere være med på vår felles dugnad for å forhindre smittespredning.

  • Det betyr at du kan ikke gå på fest.
  • Du kan ikke møte venner på samme måte som før.
  • All kontakt med andre mennesker må begrenses.

Vi ber dere. Og vet dere kan. Dette vil ikke vare evig.

Men dersom vi alle kan stå gjennom krisen, og etterpå rakrygget si: «Vi gjorde alt vi kunne, og vi klarte det», vil det både være noe som berger liv, og det vil være noe man ser tilbake på i mange generasjoner. 5 millioner nordmenn sto sammen gjennom en nasjonal og global krise, og vi fikk til det beste resultatet vi kunne klare.

  • Finn hverandre gjennom digitale plattformer.
  • Snakk sammen via telefon.
  • Om du vil på fest, gjør det digitalt.

Ta ansvar.

#Keep Calm, Your Heart Warm and Wash Your Hands (often) 🙂

Ikke dra på svenske-handel nå!

av

Leserinnlegg av ordfører Isak V. Busch

Jeg vil på det sterkeste oppfordre til å ikke reise på handleturer til Sverige. UD fraråder nå alle reiser til utlandet. Funäsdalen er også utlandet, selv om mange av oss kanskje ikke tenker over det. Sverige er et av få land som enda ikke har satt inn sterke tiltak mot virusspredning, og de kraftige virkemidlene vi har iverksatt i vår region blir nytteløse dersom vi reiser på harryhandel nå.

Vær så snill å ta din del av ansvaret. Dess flere som tar dette på alvor, jo raskere kan vi vende tilbake til hverdagen.

Ditt bidrag er kjempeviktig i denne tiden. Vi stopper spredningen av koronavirus i felleskap!

Med vennlig hilsen / Jïjnjh heelsegh

Isak V. Busch

Ordfører / Tjïelten åejvie

Gode innbyggere i Røros kommune!

av

Leserbrev fra ordfører Isak Busch

Den siste uken har spredningen av korona-viruset hatt en enorm fart i Norge og Europa for øvrig. Det er nå satt inn sterke tiltak som uunngåelig griper inn i hverdagen vår og livene våre. Gjennom de neste ukene vil vi settes på prøve, og jeg vil på det sterkeste oppfordre oss alle sammen til å utvise tålmodighet og solidaritet i en situasjon som Norge ikke har stått ovenfor tidligere i fredstid. Tiltakene som iverksettes vil ha best effekt dersom alle følger de fullt og helt. Selv har jeg akkurat fått beskjed om at jeg må returnere til karantene, som følge av de nye reglene for folk som har vært på utenlandsreise de siste ukene. Dette til tross for at jeg har blitt testet, og fått et resultat som viste at jeg ikke er smittet. Så strengt er altså regelverket, og det er det en grunn til.
Noen mener at samfunnet nå overreagerer i møtet med dette viruset. For mange kan kanskje en smitte føre til et sykdomsforløp man tåler, men for andre og mer utsatte kan sykdommen være fatal. I kveld har vi fått bekreftet det første dødsfallet i Norge som følge av koronaviruset.

Vi har alle sammen noen vi bryr oss om i kategorien sårbar og utsatt, og må gjøre det vi kan for ikke å utsette de for fare. Strenge tiltak som begrenser menneskelig kontakt, har dokumentert effekt. I kina og Singapore har spredningen flatet ut, og man er der i ferd med å vende tilbake til en normalsituasjon. Det er viktig å se noe positivt i enhver situasjon.

Det må en enorm samfunns-dugnad til for å stoppe spredningen av dette viruset. Hver og en av oss er nødt til å ta våre forhåndsregler i hverdagen, og rette oss etter de klare råd og anbefalinger våre helsemyndigheter gir oss. Det vil innebære at vi må sette fellesskapets beste foran våre egne behov og ønsker. Dette løser vi ikke på egen hånd. Vi må gjøre denne jobben sammen!

Jeg ber dere tenke dere nøye om før dere deltar på ulike tilstelninger som omfatter mange personer. Viruset sprer seg med en svært stor hastighet, og vi er nødt til å ta dette på høyeste alvor.

Denne saken opptar oss alle. Vi snakker sammen rundt middagsbord og med hverandre. Det er mange som er redde nå. Det er viktig at vi tar oss tid til å snakke sammen, og særlig med de minste. Mange barn blir naturlig nok engstelig når de ser hvordan vi voksne reagerer i disse dager.
For mange bedrifter skaper denne situasjonen stor usikkerhet og store økonomiske utfordringer. Jeg vet med sikkerhet at det allerede nå jobbes intenst på stortingets kontorer med ekstraordinære tiltakspakker for å begrene økonomiske skadevirkninger.

Jeg vil henstille på det sterkeste til å «bruke huggu» i denne situasjonen. Situasjonen er under kontinuerlig endring og det er viktig å holde seg oppdatert på all ny informasjon etter beste evne. Ikke oppsøk folkemengder med mindre du må, og vær nøye med hygienen. Lytt til rådene fra medisinerne våre og vis solidaritet med dine medmennesker. Nå er det tiden for å trå til for hverandre!

Vi må holde hjertet varmt og hodet kaldt. Vi har ingen å miste!

Isak Busch

Tiltak mot Coronaviruset

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Nasjonale tiltak mot Coronaviruset er for få, kommer for sent og er ofte ren ansvarsfraskrivelse gjennom «råd».
I og med at Spanskesyken fra 1918-20 er den siste pandemien i Norge, har jeg forsåvidt forståelse for at det er krevende for nasjonal helsemyndighet uten praktisk erfaring å treffsikkert komme med korrekte tiltak mot spredning av Coronaviruset.
I det siste er det distribuert mye informasjon i media om Coronavirusets virkning og tiltak mot spredning i Norge. Men det er sannelig høyst forvirrende hvem som har det egentlige ansvaret for hva, og hvorfor det er blitt nettopp slik. 
Personlig ansvar: På Folkehelseinstituttets side står det om reise: «…den enkelte må selv vurdere behovet for å reise opp mot den rådende situasjonen på de stedene man skal oppholde seg.» Og så kommer en mengde intrikate spørsmål man bør ta stilling til. Jeg har prinsipiell sans for at det enkelte menneske må ta ansvar for eget liv. Men den norske stat skyver altså hele det moralske ansvaret over på meg om jeg skal reise jorda rundt eller ikke ut i fra min tolkning av spredningsfare, men samme myndighet er krystallklar på at fotballkampen Norge-Serbia får jeg ikke se på Ullevål om jeg aldri så mye har billett. En besynderlig vektlegging.
Statens ansvar: Det kommer en mengde ‘råd’ hele tiden som det er opp til enkeltpersoner, kommuner og fylkeskommuner å tolke for å lage tiltak. Her burde staten gitt mye klarere føringer. Det virker som det er lettere å gå løs på arrangører og foreningsliv, enn store firma som f.eks flyselskap.
Fylkeskommunene: Har ansvar bl.a. for de videregående skolene og en del kulturinstitusjoner. Hva skal til for at skoler og museer må stenge?
Kommunene: Tiltak kommunene i mellom spriker voldsomt. Noen kommuner stenger alle sine skoler, mens andre ikke. Ikke et vondt ord om helsepersonell  og politikere i kommunene, men spisset til å håndtere pandemier er de ikke. 
Og hvor farlig er dette viruset? Igjen er det tolkninger fra helsepersonell som sier alt fra at dette er bare litt verre enn en vanlig influensa, mens andre sier Norge omtrent må stenges ned de neste månedene for å unngå massedød. 
Ved vanlig influensa blir 10-20% av nordmenn smittet og 600-1.500 dør, det gir ca.0,2% dødelighet. Med en dødelighet på Coronaviruset på.0,9%, forøvrig et høyst usikkert tall, gir det et ubehagelig antall døde. Men en ekstremt dødelig epidemi er det fremdeles ikke. 
Statlig helsemyndighet må tydeligere på banen for å samle hele landet til en konkret drastisk -felles- handlingsplan bassert på internasjonal medisinsk kunnskap for å få kontroll på denne pandemien. Ikke som nå å fortsette å løpe etter begivenhetene og samtidig skyve ansvaret over på alle andre som da vil fortsette med tiltak etter beste mening, men uten tilstrekkelig kunnskap og koordinering.


Bjørn Salvesen Trøndelag fylkesting (uavhengig)

Samferdsel – en felles utfordring

av
Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti. Foto: Tom Gustavsen

Leserinnlegg av Guri Heggem

En fylkesveg er ikke bare et lokalt problem. Vi her oppå fjellet forventer at hamarsingene hører på oss og tar hensyn til våre utfordringer når de skal velge trasé og plassering av stasjonen sin. Da må vi gjøre det selv også. Samferdsel binder oss sammen, det ligger i ordet. Derfor er det så viktig å ikke bare ta lokale hensyn men regionale og nasjonale. La oss komme i gang med arbeidet nå, legg bort protestaksjonene og begynn å betale bompenger!

Fv 30 

Vegstrekningen mellom Støren og Røros har i vinter bydd på mange utfordringer. Tidligere  år har det vært sånn ok vinterføre med snødekke på vegen. Men med nesten alle årstider i løpet av halvannen time og 10 mil kan en stakkars sjåfør nå oppleve alle varianter mellom stødig vinterføre og blankis. Veistandarden hjelper ikke på trygghetsfølelsen der en seiler nedover Gauldalen, eller på vei oppover. Dype spor som følge av stor slitasje og manglende vedlikehold gjør at det i vinter har skjedd mange ulykker på vegen. Entreprenørene sier også at stor variasjon i værforholdene gjør det vanskeligere å opprettholde normal standard. Nå er det planlagt asfaltering på de mest utsatte plassene i løpet av sommeren 2020, mens utbedringer kommer tidligst i 2023/2024.  Bompengefinansiering er en nødvendighet, uten dette vil det kun bli bare mindre utbedringer. 

Bompenger 

Selvfølgelig er jeg mot bompenger. Bompenger er urettferdig og rammer de med svakest økonomi mest. Det er fylket som har ansvar for fylkesvegene, og dermed er det fylket som må sørge for at fylkesvegene har tilfredsstillende standard slik at vegene er trygge å bruke. Men når fylket ikke får nok penger fra staten hjelper det lite å skylde på fylket. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene er enormt, det snakkes om flere milliarder. Nå har dagens regjering bedt Nye Veier om å foreslå nye strekninger de kan overta. For 150 milliarder kan de korte ned reisetiden mellom Oslo og Bergen til fire timer. De vil bygge firefelts motorveg. Hadde Trøndelag fylke fått 1 – én % av dette kunne vi ha utbedret mye av fylkesvegnettet og etterslepet. Hvor fort og bredt må vi kjøre over Hardangervidda? Kan vi ikke heller prioritere de strekningene vi har, utbedre de og slik sørge for at folk og bedrifter kan fortsette å være der de helst vil være? Det vil tydeligvis ikke den regjeringa vi har nå. 

Vi har alle et nasjonalt ansvar

Rørosbanen starter på Støren og stopper på Hamar. Fylkesveg 30 starter på Støren og stopper på Koppang. Eierskapet til vegen deles mellom Trøndelag og Innlandet fylke. Rørosbanen vet jeg snart ikke hvem som eier, men til slutt er det oss. Det er vi alle, i fellesskap, som eier både veg og bane. Dersom noe skulle skje på samme tid både på rv 3 og på E6 er fylkesveg 30 den eneste ferjefrie og døgnåpne pulsåra mellom nord og sør. Dersom noe skjer med Dovrebanen er det Rørosbanen som er forbindelsen mellom nord og sør. Vi har derfor et ansvar for å se litt lenger enn bare vår egen kommunegrense, vår egen region og bare tenke på hvor mange bomstasjoner som skal bygges i nabolaget, og hvor togstasjonen skal ligge. Vi har alle et ansvar for å binde oss sammen. Derfor må vi slutte å protestere, vi må bruke vettet vi som har det. Derfor må vi komme i gang med reguleringsplaner, bompengesøknader og annet forarbeid, til beste for fellesskapet, i påvente av ei ny regjering. 

Guri Heggem 

Røros Senterparti

Kvinner, feminister og kvinnedagen

av

Leserinnlegg fra Emilie Ryen Løkken:

Feminisme er et begrep som tar for seg ideologien om at alle skal bli behandlet som et verdig menneske. I dagens samfunn finnes det mange som bruker begrepet feminist om seg selv. Men det finnes også mange som er redd for begrepet. Målet med feminisme ideologisk sett er å sikre at kvinner og menn skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar i samfunnet. 

Når folk spør om hva feministene er opptatt av i dag så er svaret enkelt, det er økonomi og lønn som skiller seg ut. For fem år tilbake var den gjennomsnittlige bruttolønnen til en kvinne på 161 400 kr mindre enn en mann sin (SSB 2015). For mange er dette naturlig da det ofte er kvinnen som tar av seg et sykt barn, det blir en skjevhet mellom hvem som jobber og er hjemme, som også medfører en økt lønnsforskjell mellom far og mor.  Vi i dagens samfunn er nødt til å arbeide for at alle skal få en lik lønn, uavhengig av hvilket kjønnsorgan man har på kroppen. Det viser seg også at det er flere kvinner som sitter med deltidsstillinger og som midletidlig ansatt enn menn. 

Retten til selvbestemt abort, retten til å bestemme over egen kropp og eget liv er sentral i feministbevegelsen. Kvinner har arbeidet med saken i lang tid og i fjor sommer så vart loven om selvbestemt abort strammet inn ved tvillingsvangerskap, til protester fra mange kvinner.

Kvinnerettigheter er en del av FNs konvensjon som omhandler menneskerettigheter. Men like vel finnes det regelverk og lover her i verden som gjør det vanskeligere for en kvinne å arve, ta opp banklån, eie jord, jobbe utenfor hjemmet, anmelde seksuelle overgrep i hjemmet, dette gjelder spesielt land som har en del fattigdom. Svekkelsen av kvinners rettigheter i fattigere land henger nok sammen med at det er få ressurser på medisiner, klær og hus. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere, og dette gjelder også kvinnene. Det å sloss for en mere moderat og rettferdig fordeling i verden er en del av den internasjonale kampen om kvinnes rettigheter. 

Forskjellsbehandlingen og undertrykkelsen av det kvinnelige kjønn finnes fremdeles og nettopp derfor trenger vi feminister og mennesker i samfunnet som tørr å stå opp for likestilling. Heldigvis er de store kampene om likestilling allerede vunnet, dette kan vi takke kvinner som Katti Anker Møller, Gro Harlem Brundtland og Elise Ottesen Jensen. Vi i dag burde bruke dagen åttende mars på å hedre disse kvinnene og alle de som har stått opp for likestilling. Samt at vi må fremme saker som dagens kvinner bryr seg om. 

Emilie Ryen Løkken (18) feminist og leder av Røros senterungdom. 

Tariffavtale bør være et krav for å få skjenkebevilling

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

En av Rørosingenes sentrale verdier er at vi passer på hverandre; “ingen skal få kake før alle har fått pjalt”. Dette var slagordet vårt i valgkampen, og det preget mang en plakat. Opp gjennom historien har en enorm solidaritet for våre egne preget hverdagen; vi var enormt tidlig ute med både streik og fattighus. Vi har alltid forstått hvor viktig det er å ta vare på hverandre, på tvers av arbeidsplassene. I dag er ikke gruva lenger en arbeidsgiver, men de verdiene som ble skapt der, lever godt i dag.

Røros er midt i en region preget av reiseliv; konsekvensen er at mange finner sitt daglige brød i servicesektoren. Dette er ikke annet enn gunstig, da det fremmer nye yrkesmuligheter for personer av alle aldre, og det legger grunnlaget for en sunn økonomi til kommunen. 

Likevel er det en realitet at reiseliv er en av de absolutt mest utsatte sektorene. Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping preger steder med høy grad av turisme og i større byer har denne forråtningen av et seriøst arbeidsliv allerede fått fotfeste. I de byene hvor dette har forekommet, har enkeltmennesker gjort seg veldig rike på bekostning av de som faktisk er verdiskaperne; arbeiderne både foran og bak disken. 

Vi i Røros AUF vet at gode arbeidsvilkår er helt avgjørende for god arbeidskultur og arbeidsvilje. Vi ønsker et godt samarbeid mellom arbeider og arbeidsgiver, og ønsker å ta i bruk midler for å verne de mest utsatte i arbeidslivet. Et av de mest effektive tiltakene vi har i vårt arsenal som kommune er skjenkebevilgningen. Den er helt sentral for de mange utestedene våre, og utgjør en ganske reell pillar i økonomien, spesielt under martnan. Derfor ønsker vi å bruke kommunens evne til å gi skjenkebevillingen på en måte som gjør at arbeiderne er sikret gode arbeidsvilkår: Vi skal ikke gi skjenkebevillingen til bedrifter som ikke følger tariffavtalene. 

For, selv om de aller fleste arbeidsgivere i Røros kommune er mestere i sin kunst, er det ingen skade gjort i å sikre at ingen faller for fristelsen det er å underbetale sitt mannskap. Fra sommerpatruljen har vi nemlig gode erfaringer, men vi tenker likevel at det kun styrker  samfunnet som helhet om Røros kommune går fremst i kampen mot sosial dumping. Vi skal være en bulwark mot høyreregjeringa som alltid søker å presse mest mulig ut av de som allerede har minst, og vi skal sikre at hver eneste arbeider i kommunen blir ivaretatt. 

Ivar Østby Styredlem Røros AUF og i Trøndelag AUF

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.