Leserinnlegg

Leder av Redaktør Tore Østby

Vi har nå levd med strenge smitteverntiltak siden 12. mars. Nå gledegruer vi oss til en gradvis åpning av samfunnet igjen. Svaret på om dette er vellykket kommer ikke med en gang. Smittevern er litt som glattkjøring, med utrolig stor dødgang på rattet.

Norge hadde samme retning på kurvene for sykehusinnleggelser som Sverige, fram til 14 dager etter at tiltakene ble satt inn 12. mars. De er liten tvil om at tiltakene er effektive, men det tar 14 dager før det vises i grafene. Det vil gå 14 dager før vi ser en eventuell endring etter åpningen som skjer nå. Skulle smitten blusse opp igjen, vil det ta 14 dager etter det, før vi får målbar effekt av de nye tiltakene.

En grunn til normalisering nå, er at men vil få igang igjen næringslivet. Nedstenging har fått store konsekvenser for inntektene til mange bedrifter, inkludert Rørosnytt. For en stor del av næringsliver kompenseres dette nå fjennom kontantstøtte fra staten. Denne kontantstøtten kommer i form av kompensasjon av utgifter under lockdown, og hensikten er å holde bedriftene i live.

Staten er forpliktet til dette, så lenge inntektstapet er en direkte konsekvens av smittebegrensningstiltak. Når begrensningen oppheves, blir statens direkte forpliktelse borte, men får bedriftene inntektene sine tilbake med en gang? Det er lite trolig. Noen få kunder kommer nok til å oppføre seg som kalver på vårslipp, mens mange kommer til å være tilbakeholden lenge enda.

Butikker, restauranter og hoteller fylles ikke før folk føler seg trygge. Det var mye snakk om at en stenging bare var mulig om folk sluttet opp om tiltakene. Det gjorde folk. Å få kunder og gjester tilbake er i enda større grad avhengig av at folk slutter opp om åpning. Å åpne opp for tidlig, vil kanskje ikke hjelpe bedriftene. Kanskje bereder det grunnen både for økt smitte og at støtteordningene til bedriftene blir borte.

Sverige har valgt en noe annen vei enn Norge. Det har ført til mange flere døde, men det er ikke slik at næringslivet går så det griner i Sverige heller. Særlig i kommuner med mange servicebedrifter rettet mot norske gjester, er mange bedrifter i trøbbel. De bedriftene får heller ikke like mye kompensasjon for inntektstapet fra staten.

Rørosnytt er også hardt rammet av nedstengningen. Rørosnytt har ingen pressestøtte, og vi får slik det ser ut nå, heller ikke kompensasjon for inntektstapet. Nå er det abonnentene som nesten alene holder bedriften i live. Det er vanskelig, men det skal gå, om vi får noen flere abonnenter.

Det er investert mye i å slå pandemien ned, og jeg tenker at det viktigste nå er å sørge for at dette ikke har vært forgjeves.

Håper alle gjør sitt, for å stoppe smitten. Det er enkel tiltak for oss alle, selv om det kjedelig. Å slippe barna inn i barnehager og skoler åpner en mulig smittespredningsarena, men det har lite å si så lenge smitten ikke kommer dit. Det er ikke påvist covid-19 på Røros. Muligheten til å ikke slippe smitten inn er absolutt til stede. Lykke til alle sammen!

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Rettferdighet har vært viktig for SV i forhandlingene med regjeringen rundt krisepakkene. Om ikke krisetiltakene har en solidarisk innretning, kan vi få en eksplosjon i ulikhet i framtiden.

Mange i landet vårt kjenner nå på utrygghet for både liv, helse, arbeid og økonomi. I mediene leser vi om mennesker som har blitt permitterte og som har søvnløse netter fordi de ikke klarer å se hvordan de skal få endene til å møtes. Reiselivsbransjen er hardest rammet, men de siste ukene har også fysioterapeuter, frisører, næringsdrivende og arbeidsfolk i flere andre yrker fått livsgrunnlaget sitt revet bort over natten.

Vi må ta vare på folk som har mistet jobben. Statens muskler må tas i bruk for å berge bedrifter og arbeidsplasser. Vi må bruke de pengene som er nødvendig for å holde økonomien vår i gang. Hotell- og restaurantarbeidere som permitteres, selvstendig næringsdrivende og andre kan ikke vente på vår solidaritet. Det er veldig bra at staten nå stiller opp med kontantstøtte til bedrifter og næringsdrivende.

Alle de ekstra pengene som staten gir til næringslivet må medføre at arbeidsfolk får beholde jobbene sine. Derfor mener SV at kontantstøtten til bedriftene må kobles til et krav om ingen oppsigelser.

Rettferdighet er alltid viktig i samfunnet vårt. Men det er aldri viktigere enn midt i en krise. SV kommer til å fortsette å ta kampen for mer rettferdig fordeling når nye krisepakker skal forhandles og penger fordeles.

Norge trenger krisepakker for både bedrifter og folk. Hvordan vi møter krisen avgjør hva slags samfunn vi får etterpå. Vårt svar på krisen må holde hjulene i gang nå, men også hindre en kraftig økning i sosial ulikhet i framtiden. Slik oppnår vi rettferdighet også etter den krisa vi nå sammen lever i.

Christian Elgaaen

leder Røros SV

Leserinnlegg av Ivar Østby

Verdiskapning er den absolutte drivende kraften bak ethvert økonomisk system. I en logisk verden, så ville mesteparten av verdiene skapt ligge hos de som har som sitt eksplisitte arbeide å skape verdier. 

Slik er det dessverre ikke. 

For, selv om det overveldende flertallet av oss mennesker er ansatt i verdiskapning, er det ikke slik at verdiene i samfunnet ligger hos oss. Ulikheten i verden er så vanvittig skjev at ved utgangen av 2019, så eide de 26 rikeste menneskene mer land og verdier enn den fattigste halvparten av menneskeheten. 

Det er kanskje ingen overraskelse, men ingen av de 26 rikeste som eier halvparten av verdens verdier og land, er verdiskapere. De er ikke vaskere, sykepleiere, butikkansatte eller bønder. De er ikke byggeplassarbeidere, og de er definitivt ikke gründere; de er aksjespekulanter og arvinger, som kun har som eneste funksjon å suge profitt fra de som faktisk skaper verdiene deres. 

For, klasseskillene har beveget seg enormt siden arbeiderbevegelsen tok sine første steg; det er ikke lenger den ene fabrikkeieren, direktøren, eller den ene kjøpmannen som legger beslag på de store verdiene. I veldig stor grad er disse stillingene nå verdiskapere på lik linje med arbeiderne de administrerer, i motsetning til eierne av de store kjedene. 

I dag står vi nemlig overfor en situasjon hvor samfunnskritiske arbeidere i alle sektorer og på alle arbeidsplasser utfyller en plikt som samfunnet er helt avhengig av. Fra sykepleierne til butikkansatte og bussjåfører, så står de som første, andre og tredje frontlinje i kampen mot koronaviruset; samtidig som milliardærene i verden ikke løfter en finger før de selv er økonomisk truede av situasjonen. 

Det er så utrolig viktig at vi ikke glemmer hvem det er som holder hjulene i gang når velstanden og tryggheten vår blir utfordret. For, mens milliardærer tar ut utbytte og krever innleie fra arbeidsløse og arbeidende sjeler, så jobber de samme arbeiderne dag ut og dag inn for å sikre et stabilt og trygt samfunn. 

Når, og ikke hvis, men når vi en dag rir ut stormen som er coronaviruset, så kommer de som gjorde mest til å stå med de største tapene. De som var eksponert for viruset, og de som mistet arbeidsplassen sin fordi de måtte gå i karantene, kommer til å sitte igjen med prislappen. 

Det er totalt uakseptabelt; det kan ikke være slik at de absolutt rikeste i samfunnet skal fortsette å håve inn enorme rikdommer mens studenter, arbeidsløse og sykepleiere står igjen med prislappen. Vi, oss arbeidere, skal ikke finansiere milliardærenes nye luksusbåter mens arbeidsmarkedet står i brann.

Ivar Østby Skole-og arbeidsansvarlig Trøndelag AUF

Pressemelding fra Norske Boligbyggelags Landsforbund

Selv om hverdagen er midlertidig «avlyst», betyr ikke det at dugnaden i borettslaget ikke kan gjennomføres. Hva med å gjøre det til en hyggelig familieaktivitet i stedet?

I snøfattige deler av landet er det snart duket for dugnad. Foto: Nadia FrantsenLysere kvelder, høyere temperaturer, endelig er våren her. Med vårens anmarsj kommer behovet for å rydde vekk vinteren og gjøre boområdene klare for en etterlengtet sommersesong.– For mange betyr vår dugnad og rydding. Våren 2020 setter dugnadsbegrepet i et helt annet lys. Nå står vi sammen i en nasjonal dugnad for å redde liv. Samtidig er det viktigere enn noensinne å gjøre det trivelig rundt oss. I savnet etter normalitet i hverdagen er dugnaden i borettslag og sameier en vårtradisjon verdt å holde fast ved, mener Tonje Rock Løwer, kommunikasjonsdirektør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Fin familieaktivitet Såfremt man følger de råd som myndighetene til enhver tid kommer med, er det altså ingenting i veien for å gjennomføre dugnad i de vårlige landsdelene nå. Forskjellen fra tidligere er at ikke alle beboerne kan være ute på en gang, og at oppgavene spres over tid. – Koronakrisen gjør at vi må holde oss hjemme med våre nærmeste, og mange kjenner på behovet for frisk luft, fysisk aktivitet og litt andre omgivelser enn husets fire vegger. Dugnaden i borettslaget er en helt super familieaktivitet som både store og små kan glede seg til, også får man heller vente til høsten med større dugnadsoppgaver som krever at mange jobber samtidig, sier hun. Sette opp liste over gjøremål Et tips til gjennomføringen er at styret henger opp en liste i fellesområdet med oppgaver som skal gjøres, der beboerne selv kan tegne seg til ulike oppgaver. Mange har også egne Facebookgrupper der dugnadsaktiviteter kan avtales. Det er styret som har ansvar for vedlikehold av fellesarealene, og det er de som bestemmer at vedlikehold skal gjennomføres og på hvilken måte det skal skje.  – Oppgaver som å plukke søppel, renske opp i sandkassa, koste uteområde og liknende trenger jo heller ingen bestilling fra styret for at det skal bli gjort. Det er det jo bare å gjøre. Så er det fremdeles slik at vi kan være ute sammen, men ikke i store mengder eller for nær. Mange borettslag har så store fellesområder at flere kan gjøre oppgaver samtidig. Det handler om å gjøre de oppgavene som kan gjøres nå, påpeker Løwer.