Hurra! Mer selvbestemmelsesrett i byggesaker

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Mange synes at saksbehandlingen i enkle byggesaker er unødvendig byråkratisk og tungvint. Dette synet deler vi i Røros Høyre og derfor er vi veldig glad for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå har tatt grep og har sendt ut et nytt forslag på høring som vil overføre mer makt fra staten til kommunene.

Endringer som er foreslått i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven åpner for enklere og raskere saksbehandling, og at huseier lyttes mer til når det er snakk om fornuftig og hensiktsmessig utnyttelse og bruk av egen eiendom.

I tillegg får kommune større handlingsrom i saker som f.eks. dispensasjon fra avstandskrav, utnyttingsgrad, etasjeantall eller plankrav.  Dette betyr at kommunen tar over mye av ansvaret fra stat og fylkesmann, det er bra fordi som regel vet man dette best lokalt.

Alle foreslåtte endringer kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—forslag-til-endringer-i-plan–og-bygningsloven-og-lov-om-eigedomsregistrering-regional-plan-dispensasjon-mv/id2686028/

Jeg skal ta ordet for at høringen blir prioritert og at Røros Kommune gir et positivt høringssvar innen høringsfristen 1. september 2020.

Rob Veldhuis

Gruppeleder Røros Høyre

Rettferdighet er viktig

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Rettferdighet har vært viktig for SV i forhandlingene med regjeringen rundt krisepakkene. Om ikke krisetiltakene har en solidarisk innretning, kan vi få en eksplosjon i ulikhet i framtiden.

Mange i landet vårt kjenner nå på utrygghet for både liv, helse, arbeid og økonomi. I mediene leser vi om mennesker som har blitt permitterte og som har søvnløse netter fordi de ikke klarer å se hvordan de skal få endene til å møtes. Reiselivsbransjen er hardest rammet, men de siste ukene har også fysioterapeuter, frisører, næringsdrivende og arbeidsfolk i flere andre yrker fått livsgrunnlaget sitt revet bort over natten.

Vi må ta vare på folk som har mistet jobben. Statens muskler må tas i bruk for å berge bedrifter og arbeidsplasser. Vi må bruke de pengene som er nødvendig for å holde økonomien vår i gang. Hotell- og restaurantarbeidere som permitteres, selvstendig næringsdrivende og andre kan ikke vente på vår solidaritet. Det er veldig bra at staten nå stiller opp med kontantstøtte til bedrifter og næringsdrivende.

Alle de ekstra pengene som staten gir til næringslivet må medføre at arbeidsfolk får beholde jobbene sine. Derfor mener SV at kontantstøtten til bedriftene må kobles til et krav om ingen oppsigelser.

Rettferdighet er alltid viktig i samfunnet vårt. Men det er aldri viktigere enn midt i en krise. SV kommer til å fortsette å ta kampen for mer rettferdig fordeling når nye krisepakker skal forhandles og penger fordeles.

Norge trenger krisepakker for både bedrifter og folk. Hvordan vi møter krisen avgjør hva slags samfunn vi får etterpå. Vårt svar på krisen må holde hjulene i gang nå, men også hindre en kraftig økning i sosial ulikhet i framtiden. Slik oppnår vi rettferdighet også etter den krisa vi nå sammen lever i.

Christian Elgaaen

leder Røros SV

– Vi må tenke nytt om sykehjem etter korona

Leserinnlegg fra Pensjonistforbundet

På listen over hva vi skal huske å tenke igjennom på nytt når koronatiden er over, er hvordan vi skal bygge sykehus og sykehjem, slik at de hindrer rask smittespredning blant dem som oppholder seg der.

Generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.

I et intervju på Dagsrevyen advarte fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mot å bygge sykehus med «svære høye tårn» på grunn av smittevernhensyn. Han mer enn antydet at vi må finne nye måter å bygge sykehus på. Kanskje er det ikke bare sykehusene som må bygges annerledes, men også sykehjem, omsorgsboliganlegg og demenslandsbyer.
I mange år har forskning og ulike fagmiljøer anbefalt å bygge små bofellesskap, omsorgsboliger og mindre institusjoner med små avdelinger. Stoltenberg-regjeringen la fram landets første demensplan. Under overskriften «Smått er godt», hadde den som en av tre hovedsaker å sørge for at sykehjem og omsorgsboliger var tilpasset mennesker med demens:

«Da er små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealer, bedre enn gammeldagse institusjoner i mange etasjer med store avdelinger og lange korridorer»

Likevel bygges det fortsatt store sykehjem i mange etasjer, med lange korridorer og felles hovedinngang som alt og alle må passere gjennom. På tross av demensplanens anbefalinger er enkelte kommuner i gang med å samle over 150 mennesker med demens inne i lukkede landsbyer med en bevoktet port ut mot verden. Det bør vi slutte med.

Nå har vi fått nok en grunn til å bygge små enheter på bakkenivå med gode privatareal og mulighet for flere porter ut og inn: Hindre smittespredning, enten det gjelder korona, influensa eller omgangssyke og noravirus. På den måten kan vi unngå at alt sluses gjennom samme hovedinngang og smittemateriale spres gjennom samme korridor- og heissystem. Ved å holde enhetene geografisk fra hverandre hindrer vi at katastrofen blir mindre når den skjer.

Det er mange ting vi bør lære om beredskap etter korona. Trolig må vi også tenke gjennom driftsformene og skape lokale turnusordninger som reduserer tallet på helse- og sosialpersonell som er inne hos den enkelte, enten det er i hjemmetjenesten eller på sykehjemmet. Færre på deltid og flere på heltid kan også bidra til bedre løsninger. Det innebærer at vi har ansatte som er bedre rustet både kunnskapsmessig og med erfaring i å stå oppe i smittevernarbeid.

Arkitekter, planleggere og entreprenører utfordres med dette sammen med fagmiljøene i helse- og omsorgstjenesten samt politikere i samarbeid med kommunale eldreråd til å sette seg ned for å finne nye måter å bygge sykehjem og omsorgsboliganlegg på, slik at de effektivt hindrer smittespredning. Pensjonistforbundet inviterer ikke til å ta denne debatten nå, men melder det inn som tema på huskelisten for de lærdommer vi må gjøre noe med, når denne pandemien er bekjempet.

Harald Olimb Norman
Generalsekretær
Pensjonistforbundet

Arbeiderklassen i stormen

Leserinnlegg av Ivar Østby

Verdiskapning er den absolutte drivende kraften bak ethvert økonomisk system. I en logisk verden, så ville mesteparten av verdiene skapt ligge hos de som har som sitt eksplisitte arbeide å skape verdier. 

Slik er det dessverre ikke. 

For, selv om det overveldende flertallet av oss mennesker er ansatt i verdiskapning, er det ikke slik at verdiene i samfunnet ligger hos oss. Ulikheten i verden er så vanvittig skjev at ved utgangen av 2019, så eide de 26 rikeste menneskene mer land og verdier enn den fattigste halvparten av menneskeheten. 

Det er kanskje ingen overraskelse, men ingen av de 26 rikeste som eier halvparten av verdens verdier og land, er verdiskapere. De er ikke vaskere, sykepleiere, butikkansatte eller bønder. De er ikke byggeplassarbeidere, og de er definitivt ikke gründere; de er aksjespekulanter og arvinger, som kun har som eneste funksjon å suge profitt fra de som faktisk skaper verdiene deres. 

For, klasseskillene har beveget seg enormt siden arbeiderbevegelsen tok sine første steg; det er ikke lenger den ene fabrikkeieren, direktøren, eller den ene kjøpmannen som legger beslag på de store verdiene. I veldig stor grad er disse stillingene nå verdiskapere på lik linje med arbeiderne de administrerer, i motsetning til eierne av de store kjedene. 

I dag står vi nemlig overfor en situasjon hvor samfunnskritiske arbeidere i alle sektorer og på alle arbeidsplasser utfyller en plikt som samfunnet er helt avhengig av. Fra sykepleierne til butikkansatte og bussjåfører, så står de som første, andre og tredje frontlinje i kampen mot koronaviruset; samtidig som milliardærene i verden ikke løfter en finger før de selv er økonomisk truede av situasjonen. 

Det er så utrolig viktig at vi ikke glemmer hvem det er som holder hjulene i gang når velstanden og tryggheten vår blir utfordret. For, mens milliardærer tar ut utbytte og krever innleie fra arbeidsløse og arbeidende sjeler, så jobber de samme arbeiderne dag ut og dag inn for å sikre et stabilt og trygt samfunn. 

Når, og ikke hvis, men når vi en dag rir ut stormen som er coronaviruset, så kommer de som gjorde mest til å stå med de største tapene. De som var eksponert for viruset, og de som mistet arbeidsplassen sin fordi de måtte gå i karantene, kommer til å sitte igjen med prislappen. 

Det er totalt uakseptabelt; det kan ikke være slik at de absolutt rikeste i samfunnet skal fortsette å håve inn enorme rikdommer mens studenter, arbeidsløse og sykepleiere står igjen med prislappen. Vi, oss arbeidere, skal ikke finansiere milliardærenes nye luksusbåter mens arbeidsmarkedet står i brann.

Ivar Østby Skole-og arbeidsansvarlig Trøndelag AUF

Elektrifiser Rørosbanen!

Leserinnlegg av Martin Hage Stjern

I lang tid har elektrifisering av Rørosbanen vært en viktig sak for Røros AUF. Miljø og klima er en viktig del av dagens politiske agenda, på grunn av den høyst aktuelle klimakrisen vi står ovenfor. I dag kjører det to typer togsett på Rørosbanen. Type 92 som ble satt i trafikk i årene 1984/85, og Type 93 som ble satt inn i årene 2000/01. Disse skal etter planen bli byttet ut med de nye togsettene som kommer i 2021. I juni tar datterselskapet av det svenske selskapet SJ, SJ Norge over Rørosbanen, samt andre togbaner i Trøndelag. Opsjonen med SJ gir Rørosbanen ekstra avganger, som gir en to-timers frekvens hele driftsdøgnet i ukedagene, noe som er fantastisk for vårt kollektivtilbud. Hvis man derimot ser dette gjennom et klimaperspektiv, ser vi en økning i mengden klimautslipp. Når de nye togsettene kommer, vil de drives av en form for diesel på Rørosbanen, enten vanlig diesel eller etterhvert biodiesel. Økte avganger gir økt utslipp dersom man bruker fossilt brennstoff, og det er det motsatte av hva vi vil!

I den gjeldende nasjonale transportplanen står det ingenting om elektrifisering av Rørosbanen, men elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Fra Støren og opp til Trondheim bygges det kontaktledninger. I godspakken på jernbane, er det planlagt elektrifisering av strekningen Hamar – Elverum – Kongsvinger. Derfor vil togbaner rundt Rørosbanen etter transportplanen være elektrifisert. Dette er svært ineffektivt, siden da kan ikke omkjøringer for Dovrebanen eller motsatt bli gjort uten å måtte skifte togsett. 

Det største argumentet for elektrifisering er selvsagt utslipp. Rørosbanen slipper ut over       6 000 tonn karbondioksid årlig, og dette er for mye. I en utredning av Jernbaneverket i 2015 viser de at de mest aktuelle konseptene for innfasing i 2021 er batteri og biodiesel, men de viser også at batteri og strøm via kontaktledning er mye billigere enn biodiesel. Langsiktig vil også batteri og spesielt kontaktledning være best. Men en hel-elektrisk løsning har en høy prislapp. Flere kilder regner med en pris på mellom 3 til 5 milliarder kroner. Det er også litt dyrere å ha kontaktledninger enn å ha batteritog, men vi i Røros AUF tenker langsiktig, og best mulig for privatpersoner og næringer.

Vi mener derfor at en helelektrisk togbane er det beste valget vi har for en langsiktig lønnsomt og effektiv transportmåte. Regionale- og andre bedrifter og som skal transportere varer sørover, vil få god nytte av en effektiv og miljøvennlig elektrisk togbane. Når vi effektiviserer banen vår, vil man gi en god grodbunn for nye arbeidsplasser og industri. Dette vil indirekte finansiere banen, og gi en enorm vekst i regionen. Når alle baner rundt Rørosbanen blir elektriske, er det bare for dårlig om ikke også vår bane følger trenden. 

Martin Hage Stjern

Nestleder Røros AUF

Miljø- og klimautvalget i Trøndelag AUF

Kjære bonde!

Pressemelding fra Høyres landbruksnettverk 

Vi er 17 stortingsrepresentanter fra Høyre som har samlet oss i et nettverk på Løvebakken fordi vi har et bankende hjerte for landbruket. Vi har de siste årene besøkt mange gårdsbruk og har ukentlige møter med bønder og næringsmiddelaktører. Vi har gang etter gang latt oss imponere av bondens standhaftighet, oppfinnsomhet og nytenkning. Corona-krisen er intet unntak; dere står nå på dag og natt for å skaffe mat til det norske folk. 

Vi får tilbakemeldinger om økt produksjon; kjøttskjæremaskinene går som aldri før, melk og melkeprodukter fylles opp i butikkhyllene, produksjonen av mel er doblet og leveransen av egg har nådd nye høyder. Bak dette står den norske bonden som vi fortsetter å sette vår lit til. 

Våronna er rett rundt hjørnet og forberedelser til såing og planting er flere steder i gang. Noen har vært usikre på hva de skal gjøre, men vi har tiltro til at den norske bonden gjør som planlagt. For å kunne opprettholde matforsyning i krisetider må alle deler av matkjeden fungere. Vi er avhengig av handel med råvarer og innsatsfaktorer, transport og logistikk samt produksjon og foredling for å kunne forsyne befolkningen. Dette krever god planlegging og gjennomføring.

Arbeidskraftsituasjonen i den arbeidsintensive delen av landbruket er i ferd med å løses. Det har krevd og krever litt ekstra innsats fra både bonden, myndighetene og landbruksorganisasjonene. 

Regjeringen har nå lagt til rette for at utenlandsk arbeidskraft som er i landet kan få forlenget arbeidstillatelse samt at EØS borgere som kan dokumentere at de skal jobbe i landbruket får innreisetillatelse. 

Vi ser det kan være utfordrende å ta inn arbeidskraft som nå blir ledig på grunn av permitteringer, men vi tillater oss å be om at disse arbeidstakerne får en sjanse. NAV har nå over 300 000 arbeidsledige i sin portefølje. I tillegg er det flere som går på andre ytelser hos NAV som både kan og vil jobbe. Dette vil kunne bli lojal, god og arbeidsom arbeidskraft i landbruket dersom de får en mulighet. Vi har fått tilbakemeldinger fra bønder som sier at de for første gang på 20 år har fått jobbsøknader fra nordmenn. Regjeringen jobber nå med insentiver for permitterte nordmenn til å melde seg for å gjøre en jobb i landbruket. 

Vi vet at det må opplæring til for å sette arbeidskraften i drift. Vi håper på en opplæringsdugnad hvor myndigheter, Norsk landbruksrådgivning og landbruksorganisasjonene bidrar. Fylkeskommunene har som en del av corona-krisepakken blitt styrket med penger til bedriftsintern opplæring, og står klare for bidra inn i landbruket. 

Situasjonen vi er i vil kreve mer av oss alle. I likhet med helsearbeiderne er samfunnet avhengig av at bonden og hele matkjeden fungerer i krisetider. Mange opplever at dette er vanskelig, men vår oppfordring er at dere fortsatt tar vare på hverandre, bruker tilgjengelig rådgivning, snakker med fagorganisasjonene og fortsetter å komme med innspill til oss folkevalgte. 

Tusen takk for at du står på. Vi heier på deg og det norske landbruket.

Guro Angell Gimse (Trøndelag),  Margunn Ebbesen(Nordland), Torill Eidsheim (Vestland), Frida Melvær (Vestland), Ingunn Foss (Agder), Margret Hagerup (Rogaland), Elin Rodum Agdestein (Trøndelag), Bente Stein Mathisen (Viken), Marianne Synnes Emblemsvåg (Møre- og Romsdal), Anne Kristine Linnestad (Viken), Liv Kari Eskeland (Vestland), Solveig Sundbø Abrahamsen (Vestfold og Telemark) , Kristin Ørmen Johnsen (Viken) , Ingjerd Schou (Viken), Aase Simonsen (Rogaland), Lene Westgård Halle (Vestfold og Telemark)

Neste ➝ Klimadugnaden

Leserinnlegg av Malin Østby

Vi alle vil det skal ta slutt, koronakrisa, covid-19. Og når den er over, må vi gå fra en dugnad til en annen. Vi har nå de siste ukene vært inne i en kjempedugnad for å hjelpe de mest sårbare i landet vårt. Men når denne dugnaden tar slutt, er det klimadugnaden vi må gå videre med. En dugnad der det å redde kloden vår ikke skal gå utover noen. En dugnad som ikke skal være for vanskelig å utføre, og som samtidig skal virke. Selv om den blir vanskelig, skal vi klare den.  

Hvordan? Kan du spørre. Vi får mer ut av å samarbeide for å finne nye løsninger. Hvis flere produsenter av matvarer og produkter generelt, bruker mindre plast. Vi kan gjenbruke mer metall. Om elektriske biler blir lettere tilgjengelig, og buss, tog og fly blir mer miljøvennlig, vil Norge gi mindre utslipp. Vi må begynne å bruke fornybare ressurser, og er det en ting vi må stoppe med, er det olja. Vi må ikke glemme å gjøre dette på en bærekraftig måte.

Det jeg prøver å si: Å samarbeide er den beste måten å lykkes i slike situasjoner. For selv om det både kan være kjedelig og slitsomt å sitte inne hele dagen, er det viktig at vi holder oss inne. Det samme gjelder klimakrisa: selv om det oppstår problemer underveis, vil vi klare det. Men tiden er snart ute. La oss samarbeide for å fikse denne krisa, men også de neste sammen.

Malin Østby Medlem av miljø-og klimautvalget i Trøndelag AUF

Må dugnaden avlyses?

Pressemelding fra Norske Boligbyggelags Landsforbund

Selv om hverdagen er midlertidig «avlyst», betyr ikke det at dugnaden i borettslaget ikke kan gjennomføres. Hva med å gjøre det til en hyggelig familieaktivitet i stedet?
I snøfattige deler av landet er det snart duket for dugnad. Foto: Nadia FrantsenLysere kvelder, høyere temperaturer, endelig er våren her. Med vårens anmarsj kommer behovet for å rydde vekk vinteren og gjøre boområdene klare for en etterlengtet sommersesong.– For mange betyr vår dugnad og rydding. Våren 2020 setter dugnadsbegrepet i et helt annet lys. Nå står vi sammen i en nasjonal dugnad for å redde liv. Samtidig er det viktigere enn noensinne å gjøre det trivelig rundt oss. I savnet etter normalitet i hverdagen er dugnaden i borettslag og sameier en vårtradisjon verdt å holde fast ved, mener Tonje Rock Løwer, kommunikasjonsdirektør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Fin familieaktivitet
Såfremt man følger de råd som myndighetene til enhver tid kommer med, er det altså ingenting i veien for å gjennomføre dugnad i de vårlige landsdelene nå. Forskjellen fra tidligere er at ikke alle beboerne kan være ute på en gang, og at oppgavene spres over tid.
– Koronakrisen gjør at vi må holde oss hjemme med våre nærmeste, og mange kjenner på behovet for frisk luft, fysisk aktivitet og litt andre omgivelser enn husets fire vegger. Dugnaden i borettslaget er en helt super familieaktivitet som både store og små kan glede seg til, også får man heller vente til høsten med større dugnadsoppgaver som krever at mange jobber samtidig, sier hun.

Sette opp liste over gjøremål
Et tips til gjennomføringen er at styret henger opp en liste i fellesområdet med oppgaver som skal gjøres, der beboerne selv kan tegne seg til ulike oppgaver. Mange har også egne Facebookgrupper der dugnadsaktiviteter kan avtales. Det er styret som har ansvar for vedlikehold av fellesarealene, og det er de som bestemmer at vedlikehold skal gjennomføres og på hvilken måte det skal skje. 
– Oppgaver som å plukke søppel, renske opp i sandkassa, koste uteområde og liknende trenger jo heller ingen bestilling fra styret for at det skal bli gjort. Det er det jo bare å gjøre. Så er det fremdeles slik at vi kan være ute sammen, men ikke i store mengder eller for nær. Mange borettslag har så store fellesområder at flere kan gjøre oppgaver samtidig. Det handler om å gjøre de oppgavene som kan gjøres nå, påpeker Løwer.

Nå ser vi hvor viktig god bredbåndsdekning er for oss

Kronikk av Tore O. Sandvik

Mens denne krisen utspiller seg i landet vårt, kommer det tydelig fram hvor viktig god mobil- og bredbåndsdekning er. Barna våre er avhengig av at læreren vises på skjermen, vi voksne av at vi får gjort mest mulig av våre arbeidsoppgaver hjemmefra, og jeg tror flere av de eldste blant oss har funnet glede i å Facetime med barn og barnebarn. Det må alle få muligheten til. Nå må vi for alvor få fart på utbygginga av høyhastighetsnett til alle i hele landet, uavhengig av hvor man bor eller jobber. 

Når vi har kommet oss gjennom denne pandemien, vil alle huske hvordan disse månedene var for resten av livet. Både på godt og vondt. På godt så er en av de tingene jeg vil ta med meg at vi har funnet nye måter å arbeide på. De digitale verktøyene har vært her en stund, men nå har vi for alvor også tatt de i bruk. Norge digitaliseres i rekordfart.

Å sikre alle i Trøndelag tilgang til høyhastighetsnett overalt vil koste milliardbeløp. Da må flere være med på spleiselaget. Nær sagt alle har tilgang til internett, men så mange som hver femte husstand står uten tilbud om høyhastighets internett. I Trøndelag har ca 82 prosent dekning på 100 mbps hvis vi medregner Kabel TV-linje, men fremdeles er det 40 000 husstander som har en for dårlig bredbåndsdekning. De tjenestene vi benytter oss av via nett krever mer nå enn før, både som privatpersoner og blant bedrifter utenfor allfarvei.

Skal vi nå målet om at alle husstandene skal ha tilbud om fibertilgang, så vil det minst koste kr 60 000,- pr husstand. Av dette tar normalt utbyggerne mellom 20 og 25 tusen kroner. Noe kan trolig bygges med en rimeligere teknologi, men i en fremtid med økte krav til hastighet er dette kortvarige løsninger. 

Jeg er sikker på at vi har mye å lære av denne krisen, og ettertiden vil vise hvor godt vi som samfunn løste situasjonen. Et viktig læringsmoment er betydningen av å være tilkoblet omverden, selv om man sitter i sin egen stue. Det har ikke bare hjulpet oss å holde hjulene i gang. Det har også bidratt til at samtlige nordmenn er klar over alvoret i denne situasjonen, og at informasjon er det som har blitt spredt i stedet for smitte. Nå gjøres til og med legekonsultasjoner over nett også utenfor Finnmark. 

Vi vet ikke når neste krise kommer. Den kan komme allerede neste år – pandemier og naturkatastrofer tar ikke hensyn til snøen som falt i fjor. I mellomtiden mener jeg at vi nå en gang for alle må sikre alle som bor i Trøndelag og Norge god og stabil tilgang til internett. Nå er tiden inne for å bygge ut, slik at vi bidrar til å holde hjulene i gang. Det er graveressurser ledig på markedet, og korona-krisen har trolig medført enda flere ressurser tilgjengelig. 

Jeg vil trekke fram lærerne i Trøndelag, som har utvist en enorm kreativitet og evne til å omstille seg for å sørge for at elevene våre får den opplæringen de skal ha. Historier om mattelærere som underviser regresjonsanalyse på strømmetjenesten Twitch samtidig som de prater med elevene på chatteprogrammet Discord, og senere har fagsamtaler på Skype er imponerende. Jeg tror dette er starten på en liten revolusjon i skolen, ikke minst med tanke på etter- og videreutdanning for de av oss som ser at man må ha påfyll av kompetanse gjennom arbeidslivet. Men da er det noen viktige betingelser som må være på plass, og den første er at alle sammen har tilgang til internett. 

Det vil være god motkonjukturpolitikk å få hele Trøndelag og Norge på høyhastighetsnett. Det gir arbeidsplasser og markedsmuligheter, men først og fremst legger det grunnlag for å bygge videre på den digitale nettundervisningsrevolusjonen vi i disse dagene opplever på skolene våre. Den må vi ta med oss videre til de voksne i den kompetansereformen vi har jobbet med de siste årene. Å kunne ta ekstra utdanning uten å flytte hjemmefra, med lavest mulig terskel uavhengig av hvilken utdanning du har fra før eller hvilken jobb du står i – er framtida. Den kan være en fugl fønix opp fra asken etter koronaepidemien i Trøndelag og Norge. La oss gjøre det sammen.

Tore O. Sandvik
Fylkesordfører
Arbeiderpartiet 

Sametingets håndtering av Korona-viruset

Pressemelding fra sametinget

Det er uvirkelig å gå mot påskehøytiden sterkt preget av en smittsom sykdom som vi forsøker å stagge og å bekjempe. En utfordring der vi må stå sammen, og hvor hele vårt samfunn settes på prøve. Først og fremst må vi tenke på våre eldre og andre medborgere i risikogruppen. Vi må alle gjøre det vi kan for å hindre videre spredning av viruset. Dette er vårt hovedfokus.

Det tok tid før det kom informasjon på samisk fra beredskapsmyndighetene, og Sametinget gjør det vi kan for å sikre at livsviktig informasjon om sykdommen og viktige samfunnstiltak kommer frem til den samiske befolkningen på samisk. Særlig de samiske eldre og de helt yngste har stort behov for informasjon på samisk. 

Sametinget deltar på dugnaden for å hindre videre smittespredning av Koronaviruset og har også gjort en rekke tiltak, med ansatte i hjemmekontor og reisestopp. Enkelte av de ansatte deltar selvsagt i svært viktig arbeid i regi av Sivilforsvaret eller Heimevernet. Sametingets kontorsteder er stengt for besøkende. 

Ut over dette er Sametinget i drift som normalt. 

Krisen rammer også samiske barn og unge. Skolegang og utdanning må nå skje ved bruk av digitale løsninger og læremidler. Vi skulle hatt flere digitale bøker og læremidler, og det er noe vi jobber hardt med. Samiske lærere og elever har i mange tilfeller sterk digital kompetanse fordi en betydelig andel av undervisningen i faget samisk skjer med bruk av digitale løsninger. Det kan bidra til å lette denne utfordringen for mange. 

Tiltakene som er iverksatt fører til at mange i næringslivet er spesielt utsatt. Store deler av reindrifta er inne i et dobbelt kriseår som følge av ekstreme snømengder. Samisk reiseliv, kulturnæringer og de fleste andre næringer har fått merke at tiltakene har rammet dem hardt. Sametingsrådet har iverksatt full gjennomgang av Sametingets portefølje for å kartlegge situasjonen for det samiske samfunnet og våre tilskuddsmottakere. 

Sametinget vil være fleksibel for å møte de endrede forutsetningene på best mulig måte. Vi ønsker å være en partner for de virksomheter som har lagt planer for videre utvikling, men som nå står oppe i en uoversiktlig krisesituasjon hvor fremtiden er meget usikker. Sametinget vil derfor gi aktørene utvidede muligheter til å reorganisere prosjekter. Sametinget vil være serviceinnstilt hvis næringsaktører ønsker å bruke litt lengere tid på prosjektene de har søkt om finansiering av Sametinget for. 

Sammen med Troms og Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, NHO, LO, NAV og Innovasjon Norge koordinerer vi oss når det gjelder informasjonsutveksling, koordinering og samordning av innsats på litt lengre sikt. Sametinget kommer til å ha jevnlige møter framover om Koronakrisen. Vi vil arbeide for å skape allianser sammen med andre fylker, fylkesmennene og sentrale myndigheter for å sikre tiltak som kan virke både på kort og lang sikt for alle som er rammet av konsekvensene ved de tiltak som er iverksatt for vår alles trygghet.

Vi er i dialog med regjeringen om utfordringene det samiske samfunnet står ovenfor, og spesielt de institusjonene og formål som ligger under Sametingets budsjett. Sametingsrådet mener det bør avsettes en betydelig pott som sikrer at det samiske samfunnet også får tilgang til de statlige krisemidlene.

Sametinget arbeider nå med å utarbeide forslag til omprioriteringer i eget budsjett. Noen slike tiltak kan være å øke tilskuddssatsene til næringsutvikling og omstilling for virksomheter som er rammet av samfunnstiltak i sammenheng med Korona. Ett annet tiltak kan være å redusere kravet til egenkapital i slike prosjekter for de bedrifter som er rammet. Samisk reiseliv, serveringssteder og overnattingstilbud er blant de bransjene som umiddelbart er aller hardest rammet. Næringshagene gjør en formidabel innsats med veiledning overfor og oppfølging av bedriftene. Vi vil derfor øke bevilgningene til Sápmi Næringshage for å øke kapasiteten deres.

En annen sektor som er hardt rammet er våre kunstnere. Vi vil derfor øke rammene til Samisk Kunstnerråd for at de skal kunne støtte kunstnere med stipend, faglig utvikling og liknede. Under vår egen søkerbaserte ordning for kulturtiltak vil vi prioritere faglig og kunstnerisk utvikling og produksjoner i perioden hvor kunstnere har mindre å gjøre som følge av Koronakrisen.

Vi vil også følge opp våre institusjoner ved å øke rammene for den søkerbaserte ordningen for institusjonsutvikling. Vi ønsker å stimulere deres ledige kapasitet til faglig utvikling.

Det samiske samfunnet også må få ta del i de statlige krisepakkene, og det jobber vi med å få til. I Sametingets eget budsjett har sametingsrådet fullmakt til å omdisponere inntil 20 % av tilskuddsvirkemidlene, og denne fullmakten vil vi benytte. Sametingsrådet kan imidlertid ikke omdisponere til formål som ikke fremgår av inneværende budsjettet eller opprette nye støtteordninger. Sametingsrådet kan heller ikke omdisponere driftskostnader på administrativt og politisk nivå.

På grunn av de begrensede fullmaktene til sametingsrådet, og at vi ser behov for omprioriteringer, har vi innkalt Sametingets gruppeledere til et møte førstkommende mandag. Noen av tiltakene som sametingsrådet vurderer kan ikke løses av sametingsrådet alene, men må løses i revidert budsjett gjennom plenumsvedtak. Slik situasjonen er nå er det svært usikkert om det vil være mulig å avholde møter i Sametingets plenum før sommeren, og vi diskuterer derfor alternative løsninger for gjennomføring av plenumsmøter med plenumslederen.

Jeg håper at vi kan stå sammen gjennom krisen. Vi må ta vare på hverandre. Vi ser hvor utsatt beredskaps- og helsetjenestene er i distriktskommuner og hvor langt det er til kritiske sykehusfunksjoner. Dette er en sak som gjelder svært mange. Vi har dyktige og dedikerte folk i helsesektoren, i butikkene, blant renholderne og de som holder i gang samferdsel med kontinuerlig brøyting, post og å hente avfall. Små kommuner som gjør viktig koordineringsinnsats for at vi skal komme så godt som vi kan ut av dette. Jeg er takknemlig for deres innsats. 

Vi vet at mange sliter nå og at det er mange som har store utfordringer gjennom krisen. Fra Sametingets side skal vi gjøre det vi kan. Vi kan kontaktes på e-postadressen samediggi@samediggi.no.