Leserinnlegg

God perifer puls er god helse for Røros

av

Per Arne Gjelsvik(V) sitt innlegg i skoledebatten:

Denne saken er mye mer enn et spørsmål om videre drift av skoler og barnehager i Brekken og Glåmos. Jeg mener dette først og fremst er et spørsmål om hva slags utvikling vi vil ha i kommunen vår generelt og i grendene spesielt. Innlegget mitt er tuftet på denne oppfatninga. 

Røros kommune har valgt slagordet «Pulsen i fjellet». Jeg vet mye om puls og har jobbet med det hele yrkeslivet mitt. Jeg har pulskompetanse. Pulsen i periferien eller det vi kaller perifer puls er en konsekvens av at den sentrale pulsgeneratorens virksomhet. Hos mennesker er dette hjertet. Et velfungerende hjerte gir periferien tilførsel av det den trenger for å opprettholde god funksjon. Det menneskelige hjertet er også assosiert med utsendelse av varme, omsorg og kjærlighet sammen med pulsslagene. Samtidig er det i periferien pulsen er lettest å registrere og det er her avvik og sykdom først detekteres. Kvaliteten på den perifere pulsen sier mye om tilstand og funksjon sentralt. Hvis den perifere pulsen blir svak, uregelmessig og knapt følbar, er det stor fare på ferde. 

Noen ganger går da uvilkårlig mot slutten. Andre ganger kan ekstern hjelp av pacemaker eller om du vil Fylkesmann være indisert for å holde den sentrale generatoren i gang. 

Konklusjon: God perifer puls er en lett synlig og god prediktiv helsemarkør for kommunens helse: Og:God kommunal helse er målet. 

Hvis forslaget fra kommunedirektøren blir vedtatt vil det ha en mer distriktsfiendtlig og sentraliserende effekt enn det en blåblå regjering noen gang har prestert. Det vil med stor sannsynlighet stoppe tilflytting og nyetablering i de 2 skolekretsene. Som konsekvens vil eiendomsverdiene falle. Det samme vil matproduksjon og skatteinntekter. Ei slik utvikling er skadelig for alle kommunens innbyggere. Det å bidra til at grendene får oppleve en positiv utvikling er faktisk det eneste alternativet slik vi ser det og det er en investering til inntekts ervervelse for kommunen som helhet: For grendene er sentrum for lokalmatproduksjon, reindrift, jordbruk og mye av vår kulturarv.

Hvorfor har Røros kommune en så anstrengt økonomi at så store nedskjæringer foreslåes? Vi i Venstre mener ensidig sutring over lave overføringer fra staten er lite konstruktivt. Det tar bare fokus vekk fra det vi sjøl kan gjøre noe med. Beløpet vi får er et resultat av en rekke faktorer der alderssammensetningen i befolkningen teller vesentlig.  Fordelingen mellom landes kommuner er utenfor vår styring. Vi må ført og fremst sette tæring etter næring og ha blikket på egen drift, investeringer og ikke minst på inntekter. Venstre mener Røros kommune har gjort noen dårlige valg i så måte og at disse valgene har avgjørende betydning for dagens dårlige økonomi. Vi må lære av dette og unngå slike gjentagelser i framtida. Klarer vi det vil de økonomiske musklene straks bli større:

 Her er noen uheldige eksempler på valg som er gjort: 

A, Nybygget på Øverhagaen er dyrere og flottere enn det kommunen burde tatt seg rå til. Den tradisjonelle nøysomhetet som har preget Rørossamfunnet gjenfinnes ikke her. Et så kostbart bygg har aldri vært en nødvendig forutsetning for omlegging av kommunal omsorgstjeneste slik det er blitt hevdet. Samtidig er det gamle sykehjemmet i ferd å bli revet. Blant annet rives 100% brukbare administrasjonskontoer. Totalkostnaden vil være ei klam hand over utviklinga i samfunnet vårt i lang tid.

B, Det ble investert trolig millionbeløp på rehabilitering og deretter umiddelbar sanering av internatet i Sundveien.

C, Administrasjonen i Røros kommune har vokst uten at veksten er politisk styrt og tilrådd. Alle beslutningsprosesser involverer da flere; dette blir mer tungrodd, tidkrevende dyrere, mindre effektivt og det skjer ansvarspulverisering. Vi har ikke råd til å fortsette med så høye administrasjonskostnader.

D, Sykefraværet er fortsatt betydelig og kostbart. Lokale private bedrifter som Flokk og Røros dører og vinduer med flere, har en helt annen dedikert og systematisk oppfølging/tilrettelegging ved fravær. De har også eksempler på at det å bryte ned skillet mellom ledelse/produksjonsarbeider ved at arbeidsoppgaver byttes; medfører større teamfølelse. Det er ingen grunn til at sykefraværet skal koste mer i offentlig sektor enn i privat.

E, Vi gikk glipp av beløp på ca. 30 mill. ved at det ikke ble kommunesammenslåing. Det var naboene som sa nei og Heidi Greni hadde nok et vesentlig ansvar for det og de tapte millionene. Som en konsekvens av uteblitt sammenslåing brukes det mye tid og ressurser på samarbeidsavtaler og utarbeiding av økonomiske fordelingsnøkler. Dette er trist ressursbruk.

Her er noen valg der vi kan endre og spare penger: 

F, Vi kan spare millionbeløp ved å avstå fra kjøp av «helseplattformen»

G, Teknisk senter er budsjettert med kr 76 mill. Det er viktig at de ansatte får ordentlige lokaler med hensiktsmessige oppholdsrom, dusj osv. og det skal installeres teknisk utstyr. Dette må løses til en langt lavere kostnad. Teknisk senter er ikke en kommunal primæroppgave.

I; private løsninger. Det må utredes om ulike oppgaver på Teknisk avd. kan utføres like bra og billigere av private. 

K, Legetjeneste: Røros kommune har betalt revisorfirmaet PVC rundt kr 700000 for å finne ut hvorfor helsetjenesten i Røros er dyrere enn i sammenlignbare kommuner. Konklusjon framlagt 281020: Blant annet ble det bekreftet at det er billigere med leger på driftsavtale enn på fastlønn. Røros kommune konverterer driftsavtaler til fastlønn uten å ha regnet kostnader. Prisforskjellen er for øvrig godt kjent på bakgrunn av at samme undersøkelse er gjort nasjonalt av Ernst og Young og er fritt tilgjengelig. Vi mener disse pengene burde blitt spart.

Så til inntektssida: Hva er oppnådd av positiv næringsutvikling i regi av Røros kommune de siste åra? Hvor mange nye arbeidsplasser har det blitt?  Er ressursene riktig brukt på dette området eller kan de omprioriteres og heller bidra til å forenkle etablering av privat virksomhet utenfor sentrum? Hvis dette implementeres har Venstre god tro på at næringsutviklinga skyter fart. VI i Røros kommune må da ambisjoner om vekst og utvikling og ikke bare balansere budsjettet?

Hvordan kan vi til tross for krevende økonomi bidra til næringsetablering, nybygging, vekst og tro på framtida i grendene uten at det krever større kostnader? Vi mener bedre utnyttelse av handlingsrom og evt. utvidelse av dette med tanke på husbygging i grendene, er avgjørende. 

Venstre mener at følgende tiltak er viktige:

1 vi må i samhandling med Fylkesmannen arbeide for en liberalisering når det gjelder byggetillatelser i grendene. Det er stor netto tilgang på dyrkajord i kommunen. Folk i grendene må få sette opp nødvendige hus på gårdene slik at dette blir hensiktsmessig og praktisk. Noen kvadratmeter dyrkajord må da avstås med kommunal aksept. Det skal være hyggelig å levere byggesøknad. En byggesøknad er en søknad om utvikling.

2 Røros kommune må i samarbeid med Husbanken eller lokale banker få på plass garantiordninger for de som har orden på sin økonomi men som likevel mangler topplånfinansiering. Dette er svært viktig for etablerere.

3 Skole og barnehagetilbudet må opprettholdes. Når punkt 1 og 2 er på plass tror Røros Venstre at den negative trenden vil snu og at antall barn i skole og barnehage vil stige. 

Andre momenter for å opprettholde dagens skolestruktur: Vi har lært av coronapandemien at god avstand og små elevgrupper er viktig for å hindre/begrense smittespredning. At alle 3 skolene driftes, er svært gunstig smittepolitikk og det gir mulighet for elevflytting ut av Røros sentrum viss ønskelig.

Venstre gikk til valg på at vi ville opprettholde dagen skolestruktur så lenge det ikke er faglig uforsvarlig. Utfra framlagt fagrapport er ingen faglig uforsvarlighet dokumentert. Vi tar et bevisst valg om å bruke relativt mere penger på oppvekst enn på pleie og omsorg enn det sammenlignbare kommuner gjør fordi vi mener grendeskoler er viktige. Fra 2025 er kravene til lærerkompetanse økt. Lærere som ikke har tatt nødvendig etterutdanning får etter 25 ikke fast lærerstilling, men beholder jobben så lenge det ikke kommer søker med innfridd formalkrav. Skolen blir ikke nedlagt viss formalkrav mangler, men det er sjølsagt ønskelig at faglige kompetansekrav er innfridd i alle fag. Vi antar at aktuelle lærere tenker som oss og løser dette.

Frykter kjempetabbe i kommunestyret

av

Leserinnlegg av Terje Østby

Jeg har blitt brekking i hode og hjerte, og trener hardt for å få spille fotballkamper i rød drakt på Brekken stadion. Jeg trives i rød drakt, og der er jeg også politisk der laget mitt er AUF. 29. oktober møtes kommunestyre for å behandle en sak. Den heter Fagrapport oppvekst – struktur, kompetanse og ressurser. Det er en feig tittel på en sak som handler om nedleggelse av skolene i Glåmos og Brekken. Det er skuffende at man ikke tør kalle en spade for en spade.

Mer skuffende er det at det faktisk ser ut til at det kan gå mot nedleggelse. Det vil være en kjempetabbe slik jeg ser det. Det verste er at det ser ut til å skje nærmest i blinde. Det skapes et inntrykk av at man har gått grundig og faglig til verks gjennom navnet på saken, men her er det store mangler. Jeg skjønner at Røros kommune har blitt et stort tre, og at størrelsen på pengesekken tilsier at man sager bort noen greiner. Det som er viktig da, er at man undersøker hvilke greiner vi alle sitter på. Etter min mening er Brekkensamfunnet en av de viktigste greinene i Rørostreet.

En nedleggelse av skolen vil trolig føre til fraflytting fra Brekken, og jeg tror også fraflytting fra Røros kommune. Det er nedlagt veldig mange skoler i Norge de siste årene, og hvis man vil vite hva det fører til, kan man se på erfaringene som er gjort. Saksutredningen hopper bukk over konsekvensanalyser, som opplagt burde vært en del av bildet. 

Skal en slik nedleggelse i det hele tatt vurderes, må en analyse av konsekvensene være en del av beslutningsgrunnlaget. Det er det ikke nå. Derfor vil en nedleggelse nå være totalt uansvarlig.

Terje Østby

Sekretær i Røros AUF

Rørosbygdene – en truet art

av

Et åpent brev til politikere i Røros kommune fra Elin Viken.

Viste du at nesten 33 % av kommunens innbyggere bor utenfor sentrum? 1 av 3, smak litt på den.

Det  betyr at i 2019 stemte 450 personer som ikke bodde i sentrum på Arbeiderpartiet. 166 fra Brekken, Glåmos, Feragen, Rugldalen, Hitterdalen etc etc stemte på SV. Det finnes statistisk sett også 157 personer uti markom som stemte Høyre. Og muligens noen ulvetilhengere, ca 15 i tallet, som stemte MDG.

Hva var lovnaden du som politiker ga til alle disse? At du skulle starte prosessen med å seigpine bygdene til døde? Sørge for at Staa blir plassen  alle bor?  Se til at all nyskaping, tilflytting og næringsvirksomhet blir til sentrum? 

Eller lovte du at de som vil drive i primærnæringa  på Aursunden skal få lov til det på  en enkel  måte, de som driver industri og annen næring i Brekken kan få den arbeidskraften de ønsker seg, og ikke bare pensjonister når de andre har rømt bygda, eller tenkte du at boligskatten på hyttene i Vauldalen og Rugldalen ville øke når det ikke lengre  er lokale folk igjen på coopen i Brekken  og Glåmos?

Lovte du at Røros er noe mer enn sentrum? Har du tenkt tanken at bygdene er med å definere kommunen, kulturlandskapet, bosettingsmønster, sjarm og vår felles historie? 

Da vet du hva du må stemme  neste torsdag og snakke med kommunedirektøren om. 

Ingen skole=ingen  skolebarn, ingen småbarnsforeldre, intet driv for å opprettholde bygdene. 

Er rypejakta bærekraftig?

av

Leserinnlegg ved Jo Inge Breisjøberget, fagsjef i Statskog og Trond Gunnar Skillingstad, kommunikasjonssjef i Statskog

Titusenvis av nordmenn jakter rype, en art på rødlista. Er det mulig å gjøre det med god samvittighet?

Argumentene er mange og meningene sterke. De spriker fra full stans i all rypejakt til frislipp og selvregulering. Statskog både åpner og stenger terreng for rypejakt, og her får du vite hvorfor.

Godt for mye

Jakta hviler på lange høstingstradisjoner, skaper fantastiske friluftsopplevelser og bidrar til norsk folkehelse. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være inn i evigheten. Det krever kunnskap og bærekraftig forvaltning.

Vi åpner for rypejakt når vi kan, og stenger og begrenser områder for jakt når vi må.

Betyr jakt noe?

Klimaendringer, predatorer, tap av leveområder og værmessige forhold setter rypebestanden under press. Jakt har isolert sett langt lavere betydning, men kan påvirke bestanden negativt. Derfor er regulering av jakt viktig.

1800 kilometer rypetelling

Hvert år telles ryper langs linjer i Statskogs jaktterreng som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Tromsø. Det gir oss en god indikasjon på rypebestanden, og ikke minst hvor mange kyllinger som har kommet seg gjennom våren og sommeren.

Vi teller også mus og lemen langs linja. Over tid kan det gi oss større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorer og utvikling av rypebestanden.

Antall kyllinger avgjør

Tettheten av rype er kun målt langs linja som er gått. Kunnskap om rypetetthet i ulike typer vegetasjon og terreng gjør at vi likevel kan dra konklusjoner om bestand fra takseringslinjen til et helt område.

Tellinger skiller mellom voksenfugl og kyllinger. Lavt antall kyllinger gir høyere risiko for at jakt vil redusere bestanden, mens høy kyllingproduksjon gir lav risiko for at jakt rammer bestanden. Naturlig dødelighet for rype tilsier at vi må finne mer enn to og en halv kylling per rypepar for å åpne for jakt.

Jakttrykk over tid

Gjennom å rapportere antall jaktdager og fangst i de enkelte områdene, bidrar jegerne til bærekraftig forvaltning.

Hvis våre data viser at mer enn fem prosent av rypebestanden tas ut ved jakt over tid, regulerer vi antallet dager det blir jaktet der eller stenger området for jakt.

Fra kvoter til bærekraftig regulering

På denne måten skiller vi mellom tre ulike reguleringsnivå. I grønne soner er det lavt jakttrykk over tid og høy produksjon og overlevelse av rypekyllinger. Her er det ikke behov for å begrense jakta.

I motsatt ende finner vi røde soner hvor dataene viser for få kyllinger eller for høyt jakttrykk over tid. Her skal ikke rypebestanden i området jaktes på i sesongen, og vi stenger for rypejakt.

Mellom disse ytterpunktene er gule soner. Her kan det åpnes for jakt, men i begrenset omfang.

Maksfangst for sikkerhets skyld

Statskogs bærekraftsystem hviler på fagsjef Jo Inge Breisjøbergets doktorgradsarbeid. Denne viste at kvoteregulering er en lite effektiv reguleringsmåte. Å regulere antallet jaktdager i et terreng gir mye bedre kontroll.

Likevel har Statskog satt en øvre grense for maksfangst per dag for hele landet på fire ryper per jeger. Selv om vi vet at en så høy kvotebegrensning betyr forsvinnende lite i praksis, er det en ekstra sikkerhet mot for høy avskyting i enkeltområder.

Rødlista jakt

Statskog skal være ledende på kunnskapsutvikling for å sikre det alle parter er interesserte i, nemlig en bærekraftig forvaltning fundert på kunnskap. Slik blir vår forvaltning annerledes enn i land hvor jakta utrydder arter.

Hvert år analyserer vi en stor mengde informasjon. Ved å følge utviklingen svært tett kan vi hele tiden bygge kunnskap og justere modellen.

Det er en ting som er helt sikkert: Vår bærekraftmodell er ikke hogd i stein. Vi lærer hele veien.

Seksuell trakassering i politiet

av

Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo:

I den siste uken har vi gjennom media fått høre rystende beretninger om seksuell trakassering og misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. Instruktørene skal ha hatt intime relasjoner til studentene, i en setting hvor makt, autoritet og styrkeforhold åpenbart er skjevt, og da spesielt i B3-leir for politistudentene. 

Heldigvis er dette en virkelighet de fleste som jobber i politiet ikke kjenner seg igjen i. 

Jeg er helt enig med politidirektøren om at i de tilfellene dette har skjedd er dette uakseptabelt og i strid med etatens verdigrunnlag. Politiets Fellesforbund er imidlertid kristisk til måten hun har kommunisert ut dette i media. Straks nyheten ble kjent, kontaktet forbundsleder Sigve Bolstad politidirektøren og varslet om at dette kunne få uheldige konsekvenser.

Som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund i Trøndelag har jeg mottatt tilbakemeldinger fra medlemmer de siste dagene som reagerer med oppgitthet og sinne på hvordan saken har blitt fremstilt i media. Det er skapt et unyansert bilde av saken på bakgrunn av en foreløpig forskningsrapport som forteller om at det forekommer uønskede seksuelle handlinger i etaten. Når og hvor dette har funnet sted har vi ikke fått vite noe om. Både enkeltindivid og grupper i etaten vår føler seg uthengt etter medieuttalelsene. Hvilke familiefedre vil nå melde seg frivillig til instruksjon i B3-leir? Vi er alle enige i at seksuell trakassering er uakseptabelt, men når intetanende medlemmer leser at vi har en ukultur i politiet, som består av «knulle-torsdag» og sex mot «gode vakter», blir dette å stigmatisere en hel etat. 

De siste dagene har jeg selv mottatt en hel del sarkastiske meldinger og tik-tok-video i fra bekjente og venner hvor fokuset på «knulle-torsdag» er tema. Jeg har fått høre om ansatte som i møte med publikum blir nedverdiget på det groveste med tilrop som «purkhore», «horebukk» og «gjør det du kan din faens torsdagspuler».

Jeg mener at måten politiet har blitt fremstilt på, er med på å svekke tilliten politiet. Denne typen harselering med en hel yrkesgruppe er uverdig og ikke minst krenkende overfor dem som faktisk har opplevd trakassering.

I den siste medarbeiderundersøkelsen vår svarte 200 personer (1,3%) i politiet at de hadde opplevd seksuell trakassering, og det er svært beklagelig. Jeg er derfor glad for at politidirektøren tar til orde for at vi skal gjennomføre en ny, anonym medarbeiderundersøkelse hvor undersøkelsen «spisses» mot seksuell trakassering. 

Dette vil gi dokumentasjon på hvordan situasjon er i etaten nå. Strategier er tidligere laget og tiltak har blitt iverksatt for å forebygge seksuell trakassering i politiet. Dette må vi som en hel etat ta tak i. Det skal være trygt for alle å jobbe i politiet og vi skal jobbe sammen for å forebygge seksuell trakassering i politiet. Det er ikke akseptabelt om noen opptrer krenkende eller ulovlig ovenfor kollegaer. Hvis ny dokumentasjon og forskning fører til at vi får kunnskap og informasjon om konkrete saker, kan det være grunnlag for å opprette personalsaker og eventuelt anmeldelse. Politiet må ta tak i slike saker uten å nøle. Vår egen politimester er selv tydelig på at det er nulltoleranse for enhver form for trakassering og forventer god folkeskikk av oss alle og at det aksepteres ikke atferd som seksuell trakassering, mobbing eller utfrysning.

Hilsen

Kent Robert Lundemo,

Lokallagsleder PF Trøndelag

Christians apell for TV-aksjonen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Til og med for ei landkrabbe som meg er det lett å innrømme at havet er fantastisk. Vi nyter alle godt av havet, også vi som bor noen mil unna. Verdenshavene dekker 70 prosent av jordens overflate, og over 90 prosent av alt dyreliv i verden holder til i havet. Mellom 50 og 70 prosent av alt oksygenet på jorda laget i havet. 

Men det er mye som truer havet. Plastforsøplingen fra oss mennesker har store konsekvenser. Spesielt for alt som lever i havet, for eksempel fisker, sjøfugler, alger og kreps. De kan bli skadet eller syke av plasten. Men det er faktisk sånn at forsøplingen truer alt liv, ikke bare i havet, men også på land.

Mange mennesker opplever å miste hjemmet sitt på grunn av plastforsøplingen. Søppelet tetter igjen avløpsrør, og fører til flom i mange byer. Havet er også en enorm matressurs for oss. Fisk og annen sjømat utgjør en stor del av kostholdet til mennesker over hele verden.

Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast på avveie er ett av våre virkelig store miljøproblemer. Gjennom årets TV-aksjon vil vi redusere plastutslippene og ta vare på verdenshavene. 

Hvert år siden 1974 har NRK sammen med organisasjoner, kommuner, næringsliv og tusenvis av frivillige rundt i hele landet samlet inn penger til et godt formål og en bestemt organisasjon gjennom TV-aksjonen. Totalt ni milliarder kroner er samlet inn gjennom disse årene. I tillegg til innsamling av penger, er aksjonen en stor holdningskampanje der et nytt tema hvert år får mye oppmerksomhet og fokus.

I år er det WWF, Verdens naturfond, som er tildelt TV-aksjonen. WWF er en internasjonal miljøorganisasjon, grunnlagt i 1961. Opprinnelig jobbet organisasjonen med beskyttelse av truede arter og deres leveområder, men har senere utvidet virksomheten til å handle om miljø, natur og klima i bred forstand.

Med midler fra TV-aksjonen starter WWF der problemet er størst. En fjerdedel av plasten i havet kommer fra Sørøst-Asia. Derfor er TV-aksjonsmidlene øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand.

Årets aksjon har tittelen «Et hav av muligheter», og skal bekjempe plast i havet gjennom å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker. I samarbeid med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv er målet å redusere utslipp av plast til elver og hav med 7000 tonn årlig. Søppel som i dag ender opp i naturen skal samles inn og resirkuleres, bruken av unødvendig plast skal reduseres, og WWF skal jobbe for at beslutningstakere forplikter seg til å nå målet om null plast på avveie i 2030. 

Jeg vil ønske alle involverte lykke til med årets aksjon, og takke alle som har meldt seg som digitale bøssebærere og alle som har gitt eller vil gi et bidrag til TV-aksjonen 2020!

Christian Elgaaen

varaordfører (SV) og leder for TV-aksjonen, Røros

Ufravikelig støtte til FNs atomvåpenforbud

av

Leserinnlegg fra Tore Aasheim og Christian Elgaaen

Trøndelag SV krever at Regjeringen umiddelbart starter samtaler med allierte og partnerland om samtidig signering av FN-traktaten som forbyr atomvåpen. 

FN’s atomvåpenforbud legger til rette for en balansert, trygg og verifiserbar nedrustning av kjernevåpen. Forbudet bygger på Ikkespredningsavtalen av 1968, som Norge var blant de første til å ratifisere. 

For ikke-atomvåpenstater som Norge er forbudet ukomplisert: Vi må forplikte oss etter internasjonal lov til å ikke utvikle, teste, produsere, bruke, bli forsvart av eller i det hele tatt å politisk støtte bruken av atomvåpen. 

I dag utvikler verdens ni atomvåpenstater nye kjernevåpen, med målsetning om å gjøre disse mer aktuelle for bruk. Disse statene har i dag ingen uttalte planer om nedrustning, men legger ned betydelig politisk press for at allierte ikke skal signere FN-traktaten som forbyr atomvåpen. 

Tvert imot ser vi nye signaler om villighet til førstebruk samt at viktige våpenavtaler brytes eller ikke videreføres. 

Det normbyggende forbudet mot atomvåpen fører til at dagens atomvåpenstater vil nyte mindre politisk støtte, eksternt så vel som internt for politisk videreføring og produksjon av nye kjernevåpen. 

Trøndelag SV og Røros SV mener at en ny norsk regjering etter valget umiddelbart må sørge for å undertegne FNs atomvåpenforbud. 

Tore Aasheim

styremedlem Trøndelag SV

Christian Elgaaen

varaordfører og leder Røros SV

De glemte heltene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Nå er det lett å irritere seg over at busstreiken rammer. Regjeringa har privatisert og oppstykket togbanen til det punktet hvor AtB, for mange, var det eneste alternativet for reise i Trøndelag. Når dette tilbudet da faller ut, er det mange som mistet sin eneste reisevei til Trondheim.
Nettopp, og jeg kan nesten ikke tydeliggjøre dette nok, da er det så ubeskrivelig viktig å støtte denne streiken.

Jeg har selv tatt buss fra og til Trondheim ukentlig siden det ble lov, og jeg har hver eneste gang hatt en hyggelig og kompetent sjåfør i førersetet. Det er lett å glemme, for man har kanskje ikke som vane å slå av en prat på rutebussen, men bussjåførene har utgjort en enorm bærebjelke i kampen mot pandemien. De har stått som frontlinje, og taklet alt fra virus og utidige passasjerer til dårlige veier og uvær. 

De er, og jeg mener det fra bunnen av mitt hjerte, helter. 

Situasjonen er nyansert, men ikke helt som man kanskje skulle tro. Det er nemlig ikke slik at det er 100% busselskapene og fylkene sin skyld at sjåførene nå er tvunget til streik. Mange fylker og busselskaper har brent lyset i begge ender for å drifte busser på en forsvarlig måte når pandemien var som verst. De driftet både doble og halvfulle busser; i hver eneste av de bussene satt det en sjåfør.

Nå er det på tide at regjeringa tar ansvar. Fylkeskommunene har nok i stor grad lyst til å ettergi kravene fra sjåførene, men for at det skal skje må de ha penger. Dette er en situasjon man egentlig kunne vært foruten om Høyre og kompani bare hadde utlevert en krisepakke til fylkene i starten av pandemien, men nå sitter vi her og ser på konsekvensene av deres dårlige styring. 

Støtt streiken! Disse sjåførene er fenomenale mennesker som fortjener alt godt. Fylkene må heller ikke demoniseres; de gjør sitt beste. Her er det rett og slett Erna som må ta ansvar!

Givergleden lar seg ikke stoppe av virus!

av

Leserbrev fra Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen:

Frivilligheten har mistet mange av arenaene vi vanligvis er på under koronaepidemien. Årets Demensaksjon til inntekt for forskning og lokal innsats for de som rammes av demenssykdom, måtte bli annerledes. På denne tiden pleier våre medlemmer i røde vester å gå med bøsse. I likhet med TV-aksjonen senere i høst, er det ikke mulig i år. 

Men givergleden lar seg ikke stoppe. Penger strømmer inn på Vipps 2216 og andre digitale løsninger. Det er ennå alt for tidlig å si hva resultatet blir.  Men til alle de mange tusen som allerede har bidratt vil vi si tusen takk!  

Givergleden er stor, og det betyr mye. Skal vi komme videre med forskning som kan bidra til behandling for demenssykdom, trengs det penger. Mye spennende skjer på demensforskningsfronten. Det har kommet nyheter om ny kunnskap om forebygging og medisiner er i siste fase av utprøving. I Norge har vi fremragende forskingsmiljøet på demens flere steder i landet. Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser, er bare ett eksempel på fremragende demensforskning her i Norge. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi vet hvor tøft det er å leve med demens, også for de pårørende. Mye kan gjøres for å gi mennesker med demens et best mulig liv, men til syvende og sist er det er bare forskning som kan stoppe alzheimer og andre demenssykdommer. 

Tusen takk for giverglede og pågangsmot i dette året som er annerledes på alle måter! 

Hilsen Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen 

Mulighetene er i distriktene

av

Leserinnlegg fra Pål Sæther Eiden, Gruppeleder for Høyre i Fylkestinget:

God distriktspolitikk dreier seg ikke først og fremst om statlige arbeidsplasser og statsstøtte, men om å legge til rette for skapende mennesker.

Mens noen tror at regionale utviklingsmidler eller statlige arbeidsplasser er det som gjør susen, vil Høyre heie på gründerne der de bor. De finnes i hver eneste bygd, mennesker som finner løsninger der andre finner problemer, mennesker som er villige til å satse alt for å skape arbeidsplasser på hjemplassen. 

Selv bor jeg i Nærøysund, en kommune som ligger langt fra de store byene i Trøndelag, men hvor næringslivet blomstrer på grunn av god tilgang på de beste naturressursene, grundere som satser og kompetente medarbeidere. Vi må legge forholdene til rette slik at grundere i alle deler av det store fylket vårt kan lykkes på samme måte.

Men kommunene og forutsetningene er forskjellige, derfor vil jeg arbeide en politikk som i større grad tilpasser virkemidlene ut fra hva en vil / må løse. Vi bør kanskje ikke ha en distriktspolitikk for alle distrikter, men heller satse på en fjell- og en fjordpolitikk. Det er forskjell på Rørvik og Røros! Mens motorferdsel i utmark er viktig for folk på fjellet er bruken av strandsonen viktig for oss som bor ved kysten. Derfor må vi stole på at kommunene treffer de rette beslutningene slik Høyre nå foreslår med mer lokalt selvstyre i strandsonen.

I fylkespolitikken har Høyre foreslått å satse ekstra penger på utbygging av veier og annen infrastruktur. Varene som næringslivet produserer må frem til kundene og turistene som besøker Trøndelag må få gode og trygge veier slik at de finner veien til alle deler av fylket. 

En viktig del av infrastrukturen er digital. Koronapandemien har lært oss at digitale verktøy, internett og bredbånd er viktigere enn noen gang. Regjeringen har mangedoblet bevilgningene til utbygging av bredbånd i distriktene. Noe som er spilt inn, og tatt med i vårt programutkast er at alle deler av landet må få bedre tilgang til bredbåndfiber i kombinasjon med 5G. Dette gir nye muligheter. 

På samme måte som post i butikk har gjort posttjenestene mer tilgjengelige selv om postkontorene er lagt ned må vi se etter nye områder. Vi kan la folk ta førerprøven og få førerkortet utstedt ved en videregående skole eller vi kan la den lokale kjøreskolen sørge for oppkjøringen. 

Selv bor jeg langt unna storbyen og trives godt med det. Jeg bruker kanskje mer tid på transport, har færre offentlige tilbud, men jeg har mye i mitt liv som gjør at jeg blir der jeg er. Jeg tror vi må fremsnakke det å bo utenfor byene enda mer, og finne løsninger som gjør det enda mer attraktivt. Hvem vil satse på steder som vi til stadighet beskriver i negative ordlag.

Pål Sæther Eiden (H)

Gruppeleder for Høyre i Fylkestinget