Leserinnlegg

Det stormer

av

Leserinnlegg fra Per Johan Hjort:

Det stormer innad i kommunen for tiden. Det er vel ganske naturlig når forslag om barnehage- og skolenedleggelser i grisgrendte strøk nok en gang kommer på bordet. Det som er grunnpilarene i et velfungerende bygdesamfunn. Vi kan også lese om Røros E-verk, og hvordan ressursene nærmest blir sløst bort ved å konkurrere mot kommunens private næringsliv. Hovedbeskjeftigelsen til Røros E-verk er strømproduksjon og salg, det de tjener penger på. Røros kommune er største eier med 67 % av aksjene, og har dermed ansvaret for at driften skal være så effektiv som mulig. På toppen av det hele har vi etablering av nytt bibliotek, som binder kommunen til forpliktelser på flere titalls millioner kroner. Det store spørsmålet er om administrasjonen noen gang er under lupen når det gjelder kostnadsreduksjon. 

Jeg savner en helhetlig tenkning i arbeidet politikerne gjør for å forvalte kommunens ressurser best mulig. Kostnaden for å etablere et nytt bibliotek går fra akkurat den samme kassa som det gjør å drifte en skole i utkant-Norge. Har det ikke vært bedre om kommunen kunne ha fått utbetalt et betydelig utbytte fra Røros E-verk i stedet for at de i flere år har vist til blodrøde tall, og ingen inntekt til kommunen. De fleste husker vel hvordan sagaen om ViTre endte, etter rundt 20 års drift er totaltapet antydet til 50 millioner kroner. Dere må jo se at det å vedta et nytt bibliotek som ikke er livsnødvendig, en situasjon der Røros E-verk sløser med ressursene, samtidig som barnehager og skoler legges ned ikke harmonerer i det hele tatt. 

Kommunen må gå i seg selv og finne ut hva den egentlig er satt til å gjøre. Hvilke hovedansvarsområder er viktigst? I mitt hode er det å sikre innbyggerne grunnleggende tilbud som skole, barnehage og eldreomsorg i første omgang, som er lovpålagte oppgaver. Spesielt skoler og barnehager, og hvor de skal være plassert skaper store splittelser innad i kommunen. Om man bor i Brekken, Glåmos eller Røros, vi ALLE bor i Røros kommune. Vi burde heller spille hverandre gode. Vi er alle avhengige av hverandre. Jeg bor i Brekken, men jeg ser på det som meget positivt hvis næringslivet på Røros går godt. Vi er avhengige av at Røros er et flaggskip i regionen vår.

Så vil jeg tilbake til situasjonen i Brekken, og stille et spørsmål. Hva har kommunen gjort for bygda siden sist gang skoler og barnehager var et tema? Sist gang det ble arrangert bygdemøte var i 2012, et møte egentlig uten mål og mening. Et møte som var til for at det skulle virke som kommunen var engasjert i bygdeutviklinga. I etterhånd av møtet ble ungdomsskolen nedlagt. Hvor mye er spart siden da?  

Skole og barnehageplasser kommer som et resultat av KUN 2 faktorer. At det finnes jobber og boliger. Så enkelt. Har kommunen prøvd å stimulert til økt bosetting i Brekken? Ikke som jeg kan se, og jeg er over gjennomsnittlig samfunnsengasjert så jeg burde ha fått med meg dette. I valgkampprogrammene til de ulike partiene så sto det heller svært beskjedent hva man ønsket å få utrettet utenfor Røros sentrum. Da tenker jeg at lista legges deretter, før man går inn i en ny 4års periode. 

Tiltak som har hjulpet betraktelig er å skaffe attraktive boligtomter og leiligheter. Er det muligheter for at privat næringsliv kan etablere seg? Muligheter for oppstartstønader, lavere kommunale avgifter en periode, subsidierte boligtomter, eller rett og slett bare en god sparringspartner som ser positivt på at det skapes aktivitet? Her setter bare fantasien grenser over hva man kan gjøre. Når jeg drodler rundt ulike tiltak så går mine tanker til Aursundreguleringsfondet. Hvordan har fondet blitt brukt for å stimulere til økt aktivitet rundt Aursundens bredder i løpet av årene? Lånet som ble gitt for å kunne finansiere Storstuggu i sin tid har aldri blitt tilbakebetalt. Dette er midler som ifølge vedtektene skal gå til økt aktivitet rundt Aursundsjøen.  

I kommunen har vi en tung næringslivsaktør. Hva med å inkludere og ta imot råd fra en meget dyktig og fremgangsrik mann som Jon Harald Nordbrekken?  I stedet for å kritisere han hver gang han kommer med gode og konstruktive innspill. Noe rett i livet måtte han ha gjort? Det har blant annet kommet uttalelser som «skivebom», da han kom med gode råd og innspill i forbindelse med bygging av Verket Røros. Men i ettertid har det vist seg at det heller var en «innertier». Vi skulle gjerne ha hatt flere av hans kaliber i kommunen vår. De siste 10 årene har Nordbrekken vært kommunens desidert største skatteyter.  

Vi har igjennom flere år mange eksempler på flere unge mennesker som ønsker å bosette seg i Brekken. Da har de ønsket å bygge ny bolig eller bygge ut nåværende bolig som er oppført. Men noe som man skulle tro var enkel saksgang, har visst seg å være en veldig omstendig og håpløs prosess.  Dette gjelder også en haug med byggesaker på Røros. Jeg regner med at det er mange eksisterende og potensielle innbyggere og hytteeiere som kan stå frem og fortelle om sin sak. Ut i fra mitt ståsted så oppleves det som kommunen, og her ved teknisk etat setter prestisje i å være mest mulig vrang, og se problemene i stedet for mulighetene. Ikke alle orker å krangle med det offentlige i mange år før man får drømmen oppfylt, og vender dermed i døra!   

Er det dyrkamarkprinsippet som er den store baugen i byggesaker, så har vi store sletter av potensiell dyrkamark i Brekken. Her er det bare å sette plogen i jorda. Benytter man 2 mål til boligformål på dyrkamark så kan det jo i eventuelt stilles krav om å dyrke et tilsvarende stort areal. Resultatet gir like mye dyrkamark etter bygging og økt befolkning på stedet. Dyrkamark kommer som et resultat av menneskers bosetting og aktivitet, ikke omvendt.  

Har flere fått lov til å etablert seg i brekken, har man ikke vært i en diskusjon om skole og barnehage skal bli nedlagt. Sett fra en annen side, så er det dødelig effektivt å bruke de virkemidlene som er brukt for å strøpe bygdene. Ønskes en sentraliseringsprosess så kan man vel egentlig bare kutte ut kommunene, og la Fylkeskommunen styre områdene vi lever i, så slipper man et fordyrende ledd som kommunen er. Man skulle tro at kommunen som består av mennesker valgt av dens befolkning ønsker å være en motpol til disse samfunnstrendene. Har kommunevesenet kommet i utakt med innbyggerne? 

I Røros kommune finnes det rike muligheter for de som kan og vil se de. Er man en medspiller og legger til rette for befolkningen og nyinnflyttere, så vil man være betraktelig mer konkurransedyktig mot de andre 355 kommunene i Norge. Mangler man inspirasjon så trenger man ikke å reise verden rundt. Ta gjerne turen over riksgrensen og besøk våre gode naboer i Funädalen med tilhørende områder. Se hvordan de har utviklet området for privatpersoner og næringsliv som har gjort området til en populær helårsdestinasjon både for turister og fastboende.  

Er vi en såkalt JA- kommune? Der er vi ikke i dag. Jeg har trua på vår nye ordfører, Isak Busch, han virker til å være en lyttende og forståelsesfull mann som er åpen for kreative og innovative ideer og forslag. Dette virker til å være lovende for kommunen, men dog han trenger støtte av resterende politikere og administrasjonen!

Per Johan Hjort

10-ende generasjon på Sundet gård i Brekken 

Har du en sommerjobb i år?

av

Leserinnlegg av Torbjørn Røe Isaksen (arbeids- og sosialminister), Ole Erik Almlid (administrerende direktør i NHO), Ivar Horneland Kristensen (administrerende direktør i Virke) og Bjørn Arild Gram (styreleder i KS)

Koronakrisen rammer de med lite arbeidserfaring særlig hardt. I og med at mange bedrifter i år ikke vil ha anledning til å tilby sommerjobber, er det ekstra viktig at de som har en mulighet bidrar med en sommerjobb.  

Sommeren er tiden for å slippe til nye krefter i arbeidslivet. La ungdom og studenter få prøve seg og samle erfaring. Det er også en mulighet for arbeidsgivere til å knytte kontakt med fremtidige arbeidstakere, en viktig del av rekrutteringsarbeidet. For samfunnet er sommerjobbene med på å holde hjulene i gang, i perioder da fast ansatte har ferie.

Sommerjobb er altså et vinn-vinn-vinn prosjekt. 

I år er det ekstra viktig at de som har mulighet for å tilby sommerjobb gjør det. De unge treffes særlig hardt av krisen vi gjennomgår. De er overrepresentert i den delen av arbeidsmarkedet som rammes hardest, og er ofte blant de første som blir permittert. 

I år vet vi også at færre bedrifter vil ha mulighet til å tilby sommerjobb. Tall fra Virke har vist at bare to av ti av deres bedrifter vil ta imot ferievikarer i år. Det er en halvering fra året før.

Mange unge står dermed i fare for å miste verdifull arbeidserfaring i sommerferien 2020. 

Vår appell til alle arbeidsgivere som har en mulighet til det, er å forsøke så langt som mulig å tilby sommerjobb også i år. En særlig oppfordring går til arbeidsgivere i offentlig / kommunal sektor. Er det ett år det er viktig å finne rom for sommervikariater, så er det i år.

Det finnes flere gode eksempler på at mange strekker seg langt for å gi de unge en sjanse i år. I Trøndelag har eksempelvis fylkeskommunen og Sparebank 1 SMN gått sammen om å støtte kommuner og bedrifter som vil ansette ungdom i sommerjobb økonomisk, med et lønnstilskudd. I Flekkefjord vil bystyret bruke 900 000 kroner ekstra på 30 nye kommunale sommerjobber øremerket lokal ungdom. Sør-Odal kommune har inngått et samarbeid med NAV om å sikre sommerjobb for unge i alderen 15-18 år, som ikke har hatt jobb fra før. Vi håper flere kan la seg inspirere av slike tiltak. 

Det har stor verdi for samfunnet at unge får arbeidserfaring, enten de er i tenårene eller på tampen av studier. En variert arbeidserfaring er et solid pluss i boka når en skal inn i arbeidslivet for fullt. I år håper vi også de unge som søker etter sommerjobb tenker kreativt og er villig til å ta i et tak der muligheten byr seg. Kanskje oppdager man noen nye sider ved seg selv, eller finner mestring på uante steder. 

Landbruket har eksempelvis i år fått ekstra utfordringer med å få dekket behovet for arbeidskraft som følge av korona. Mange bønder rundt i Norge trenger flere hender for å høste årets avling. Bord til Jord er en tjeneste som bringer jobbsøkere og oppdragsgivere sammen for å sikre norsk matproduksjon i 2020. Kanskje kan den også sikre sommerjobber til nevenyttig ungdom? 

Det er per nå 566 ledige sommerjobber på Arbeidsplassen.no. NAV arrangerer dessuten digitale jobbmesser for ungdom flere steder i landet. Mulighetene er altså til stede, men vi trenger at flere bidrar.

Det har vært og er fortsatt en krevende og på mange måter ekstrem vår. Nå åpner vi samfunnet gradvis opp og skal tilbake til normalen, sakte, men sikkert. Et av de beste tegnene på at vi går i riktig retning, vil være om flere tør å satse på ungdommen i sommer!

Til Politikere i Røros kommune ved Ordfører

av

Åpent brev fra Vegar Dahl

Som seksjonsleder ved BUP poliklinikk Røros ser jeg en utvikling som raskt vil gi Røros kommune en utfordring i forhold til å gi et forsvarlig og godt omsorgstilbud til ungdommer og unge voksne med psykiske lidelser.

I vår kommune har vi flere unge mennesker som på kort sikt vil ha behov for  en bolig utenfor foreldrehjemmet med tilgjengelig personale gjennom hele døgnet.  Dette behovet ser vi også i våre nabokommuner. Det er et behov i dag og vil øke fremover.

VI er i ukentlige møter med helsetjenesten i Røros kommune der vi prøver å få til et tilbud til enkelte av våre pasienter. Slik jeg ser det finnes det ikke et tilbud som godt nok for denne gruppen per i dag, og behovet vil øke fremover slik vi ser det ved BUP-klinikk.  Pasienter som vil ha behov for et slikt omsorgstilbud har behov for  medisinhåndtering,  bo-trening/trening i dagligdagse ferdigheter, kost og ernæring med veiledning og oppfølging, å håndtere egen økonomi.  Videre er det å hindre isolasjon og hjelp til å holde kontakt med pårørende og nettverk, aktiviteter og gjøremål utenfor boligen, sysselsetting og oppfølging på dagtid å samarbeid med hjelpeapparatet rundt.

Det kan være  ressurskrevende for små kommuner å opprette gode bofellesskap for unge voksne med psykiske lidelser. BUP-klinikk Røros har ansvarsområde Tydal, Røros, Holtålen og Midtre Gauldal. Andre kommuner har hatt vellykkede interkommunale samarbeidsprosjekter rundt bemannede  psykiatriboliger for unge mennesker.

Som leder av BUP-klinikk  Røros vil jeg sterkt oppfordre politikerne  i Røros kommune til å se på tilbudet som finnes for unge mennesker med psykiske lidelser per i dag og med det som er beskrevet her vurdere hvordan Røros kommune i fremtiden skal ivareta denne gruppen pasienter.

Med vennlig hilsen

Vegar Dahl, Seksjonsleder BUP-klinikk St.Olavs  hospital avd. Røros

Ja til fysisk aktivitet i skolen

av

Leserbrev fra Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen:

Vi vet mye om betydningen av fysisk aktivitet i skolen. Gevinstene er mange: Økt konsentrasjon, bedre læring og positiv effekt på skolemiljø og klasseromsatferd. Det er dessuten en god investering i helsen, både her og nå og videre i livet.  

Vi vet også at de fleste av oss beveger oss for lite. Bare en av tre følger opp anbefalingen om 30 aktive minutter om dagen. Fysisk aktivitet er tett knyttet til inntekt og utdanning. Den sosiale skjevheten vi vet fører til ulikhet i deltakelse og aktivitet, er viktig å rette opp. Da er skolen vår beste arena, fordi vi her treffer alle barn.  

Stortinget har vedtatt at alle barn fra 1. til 10. klasse skal ha en times fysisk aktivitet hver dag. Får vi på plass det, vil vi sikre at alle barn, helt uavhengig av bakgrunn, vil oppnå minimumsanbefalingen for fysisk aktivitet. Det er en god investering for framtidens helse og livskvalitet. Men å innføre én time fysisk aktivitet i skolen, skjer ikke av seg selv. Mange skoler har funnet gode løsninger og er godt i gang. Andre står på startstreken. Vi ønsker at regjeringen skal hjelpe dem videre derfra.  

I den nye handlingsplanen for fysisk aktivitet, «Sammen om aktive liv», er det kun milde oppfordringer og tilbud om inspirasjon. Det er ikke nok. Nå håper vi på en oppfølging med penger til gjennomføring, opplæring av lærere og lovfesting i opplæringsloven. Det er helt nødvendige forutsetninger for gjennomføring. Bare da kan vi sikre at alle barn får mulighetene og de gode fordelene av fysisk aktivitet.  

Uker og år

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Koronaviruset ser ut til å virkelig ha vært den fysiske formen av utsagnet: “Det finnes år hvor uker skjer, og det finnes uker hvor år skjer”. 

For, mens verdens rasjonelle og ansvarlige ledere slo landene til knusende ro for å holde tilbake pandemien, gikk det hele måneder. I disse månedene kunne det av og til virke som om verden i seg selv hadde stoppet. Det var selvsagt ikke slik; tiden var preget av store ofre, økonomiske tap, og en solidaritet det er vanskelig å beskrive uten å oppleve. Så, når COVID virket til å ha roet seg i Norge, og den verste stormen var over, brøt det ut helt spesielle uker i andre deler av verden. I USA fikk man nemlig se den andre delen av utsagnet: Uker hvor år skjer. 

USA er et imperium som lenge har vært preget av heftig rasisme. I mange år var rasismen en institusjon og sentral til slavehandelen; senere var det “bare” en offentlig administrativ rasisme. I moderne tid, sett etter Martin Luther King Jr, hadde man en uoffisiell rasisme; veldig mange mennesker med mørk hudfarge ble drept av politi som veldig sjeldent fikk straff for sine mord. Dette har skapt kanter, ulikheter og urettferdighet; kort sagt, så splittet det samfunnet. Det er selvsagt ikke slik at det utelukkende har vært mørkhudede mennesker som ble drept av politiet i USA, men en helt uproporsjonal mengde. Det må også nevnes at det i USA, som tradisjon tro, i all hovedsak er arbeiderklassen i alle sine farger politievolden går utover. 

Når da de undertrykte arbeiderne har tatt til gatene, er det ikke den første gangen de gjør det. “BLM” eller “Black Lives Matter”-bevegelsen har levd lenge, og var best markert da fotballspilleren Colin Kaepernick knelte før et prestisjetungt fotballarrangement. Forskjellen mellom nå og da er sammenstøtene; den grunnleggende troen på at myndighetene i USA hører på fredelige demonstranter, er borte. Det er en tragedie, for når den demokratiske tilliten forsvinner i et samfunn, blir veien til politisk vold mye kortere. Spesielt tragisk er det da at en av de to partene i denne konflikten har tilgang til militære våpen, et rettssystem hvor senatet og presidenten utpeker høyesterettsdommere, og en fascist i det hvite hus. 

Når presidenten da ønsker å benytte militæret mot demonstrasjonene, er det bare tynne spindelvev av noen lover som forhindrer det; det blir ekstra problematisk med tanke på høyesterettssystemet som har ansvar for å håndheve disse lovene.

Demonstrasjonene i USA viser mye. De er utrolig viktige, og de er historie i bevegelse. De skjer på tross av en pandemi, antageligvis i stor grad fordi de amerikanske myndighetene ikke har gjort nok for å møte pandemien. Mange føler ikke det er noen forskjell på å være ute på demonstrasjon, og det å stå som sild i tønne på buss, trikk og tog. 

I Norge finnes det selvsagt rasisme, men den er ikke institusjonalisert. Det finnes elementer i Europa, og verden generelt, som ønsker å fremme rasisme, fordi de vet at splittede samfunn er svake samfunn. I Norge har man, generelt, en høy tillit til hverandre. Noen hevder at “det bare er typisk Norsk”, men jeg er ikke enig: Det er det enkle faktum at vi har sterke demokratiske plattformer, som gjør det mulig å ha tillit til hverandre. Gjennom fagforreninger, høyt, utdannet engasjement og nulltoleranse for fascisme klarer man å bekjempe de splittende makter. 

Skolestruktur og økonomi

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Noen betraktninger rundt skolestruktur. Jeg har lest veldig mange meninger og fornuftige tanker rundt skolestrukturen og fagrapporten i det siste. Debatten må først og fremst handler om barnas beste, og hvem vet best? Det er foreldrene! Håper virkelig at innbyggere og ikke minste foreldrene bruker høringen godt og sender inn høringssvar og ikke bare ytre seg i avisene og på sosiale media.

Det er slik at alle oppgaver kommunen har, og tjenester kommunen tilbyr har en økonomisk side, skolestrukturdebatten er ingen unntak dessverre. Jeg har ikke de forutsetningene å vurdere tallene, beløpene og selve regnstykket som kommer frem i fagrapporten, men slik jeg vurderer det er det slik at:

  • Røros Kommune bruker mer penger på skole enn snittet for kommuner vi kan sammenligne oss med. Dette er ikke forbud eller feil men en ren faktaopplysning. Administrasjonen peker på at skolestruktur kan være årsaken. Det er opp til oss politikere om vi mener det bør gjøres noe med det og hva i så fall, eller om vi kan leve med det.
  • Det handler egentlig om at Røros Skole må få tilført mer ressurser for å kunne oppfylle ulike krav til enhver tid. Ostehøvelen har gjort at det balanseres på knivegga hele tiden noe som jeg kan tenke meg er en ressurskrevende øvelse i seg selv for skoleledelsen ved Røros Skole. Anbefalingen i fagrapporten fører til mer ressurser til Røros Skole. Det er ikke innsparingen som er argumentet slik jeg ser det. Med andre ord, om politikere bestemmer seg for å opprettholde skolene i Glåmos og Brekken må det finnes noen millioner til Røros Skole.

Som vi vet fra før, vokser penger ikke på treer. Knallharde prioriteringer må til, uten tvil. Vi vet ikke ennå om skolene i Glåmos og Brekken legges ned og hvordan kommuneøkonomien utvikler seg. Det er så pass mye usikkerhet knyttet til neste års budsjett og kommunens økonomi som vi også fikk bekreftet av økonomisjefen sin gjennomgang av årsrapporten 2019. Derfor mener vi i Røros Høyre at kommunen må være veldig restriktiv i å ta på seg nye langløpende forpliktelser. Derfor valgte vi å fremme et forslag å utsette kontraktinngåelse med COOP Midt-Norge om biblioteket til etter 2. tertial rapporten og budsjettet 2021 foreligger. Vi ble dessverre nedstemt av resten av kommunestyret.

Rob Veldhuis

Gruppeleder Røros Høyre.

Ja til biologisk mangfold

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

^Fjellet låg i tider lange, tyst og øde natt og dag. Slik starter den første strofen av Rørossangen vi alle er så veldig glad i. Faktisk ble den kåret til Norges fineste bysanger for ikke veldig mange år siden. La oss håpe at fjellet kan ligge der tyst i mange generasjoner til.

I Fjell-ljom fredag 5 juni kan man lese et leserinnlegg fra Røros SV der de er bekymret over nedbyggingen av Norsk natur og tap av biologisk mangfold. Det er en bekymring jeg og Røros Senterparti deler med Røros SV. Naturen er vår felles arv og den må vi ta godt vare på. Det blir noe paradoksalt for meg at vi markerer miljødager med fokus på biologisk mangfold samtidig som store skogsmaskiner og sprengningsarbeider i samme sekund raserer naturen og det biologisk mangfoldet.

Det Røros SV ikke skriver noe om og som bekymrer meg, er hvor mye av skogen og naturen som bygges ned for å gjøre plass til store vindmøller. Mange hevder vindmøller er grønn og fornybar energi og at dette er noe vi trenger i fremtiden. Jeg vil heller si vindkraft er en skitten energi som har blitt mer og mer skitten. Vi trenger grønn og ren energi, men å bygge ned naturen og sprenge fjell løser ikke klimautfordringen.
Vindkraft er også svært omstridt for at overskuddet ikke havner i Norge, men på utenlandske her der vi ikke har kontroll på pengene og ikke kommer den berørte kommunen til gode bortsett fra noen skarve tusenlapper i eiendomsskatt.

De aller fleste som bygger ut vindkraft i Norge er ikke norske firmaer, men store utenlandske firmaer med et mål for øye. Og tjene penger. Og tro at de internasjonale konsernene har et varmt hjerte for klima og miljø er en utopi. I 2019 var 16 av 18 vindkraftverk i Norge eid av utenlandske firmaer. At folk lokalt reagerer på at utenlandske eiere av vindkraftverk ødelegger deres nærområder har jeg full forståelse for.

Et annet aspekt ved vindkraftanlegg er at de ødelegger mye av dyrelivet og beitegrunnlaget for tamrein, villrein, sau og andre drøvtyggere. Skal vi fortsatt ha et lokalt og godt landbruk må vi verne om våre ressurser i form av utmarksbeite. Tall viser at det bygges ca 800 meter anleggsvei per vindturbin og foran hver turbin bygges det en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Da kan man selv regne ut hvor mye plass en turbin egentlig tar.

I tillegg så er en moderne vindturbin ca 250 m høy noe som fører til en stor risiko for fugler og insekter. Insekter er utrolig viktig for livet på jorda og en viktig del av det biologiske mangfoldet.

Noe annet som er problematisk er konsesjonene som blir gitt på disse parkene. Der utbygger søker og ikke starter med byggingen før mange år etterpå. Gjerne 10-15 år etter at konvensjonen er gitt. I mellomtiden har disse turbinene og parkene endret seg mye og kommunene har dessverre ikke mulighet til å stoppe disse. Det er nå på høy tid at vi får lokal vetorett mot vindkraft. Det er kommunen selv som kjenner sine forhold best.

I klimakampen bør vi heller satse mye mer på vannkraft, aktiv bruk av skogen. Høge og plante skog er faktisk et veldig godt klima og miljøtiltak. Og skog er det noe vi har mye av på Røros. Jeg har også en drøm om at det skal bli mye enklere for bedrifter når de bygger nye bygg at solceller kan benyttes til energilagring og at det blir lettere å installere solcellepanel i private hjem.

På Røros har vi heldigvis ikke en søknad om konsesjon på vindkraft enda, men om den kommer så kan jeg love at vi i Senterpartiet vil si nei til den. Det håper jeg også Røros SV vil gjøre. Da kan vi i fremtiden nyte fjellet tyst natt og dag.

Stein Petter Haugen, Leder Røros SenterpartI

Undervisning i fådelte skoler og oppvekstsenter – en ressurs for kommunen

av

Leserinnlegg fra Gerd Alice Sødal

Tanker som plasstillitsvalgt og ansatt ved Brekken oppvekst- og lokalsenter i forbindelse med rapporten “Struktur, kompetanse og ressurser”.

Plasstillitsvalgt: Jeg har vært plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Brekken oppvekst- og lokalsenter i snart 7 år, og jeg har stått på for mine kollegaer og skolen vår hele tiden. Den siste store kampen hadde vi ved oppvekstsenteret i Brekken i 2013. Da ble ungdomstrinnet flyttet til Røros, og vi mistet gode kollegaer og ikke minst mange flotte elever. Vi så dengang at denne saken skapte stor usikkerhet i bygdesamfunnet.

Vi ba deretter kommunen om ro rundt oppvekstsenteret, og kan bare beklage at dette ikke har vært tilfellet. Hver gang økonomien diskuteres, er det enkelt å nevne at oppvekstsenteret bør legges ned. Det er for få elever, det blir vanskelig å få tak i kompetente medarbeidere, det stilles spørsmålstegn ved både det faglige og det sosiale utbyttet for elevene og det kan være vanskelig å få til et godt arbeidsmiljø med få ansatte. Alt dette er argumenter som blir brukt, sammen med poengtering av alt det vi vil spare. Jeg vil se litt på hvert av disse punktene:

Skole:

a) For få elever: Røros kommunestyre har vedtatt at det skal være tre skolekretser i kommunen. Jeg ser at fritt skolevalg praktiseres ved at foreldre som søker om skolebytte får dette uansett. Det henvises til presedens i slike saker. Jeg stiller spørsmålstegn ved denne praksisen da hver enkelt sak om skolebytte skal behandles individuelt.

b) Vanskelig å få tak i kompetente medarbeidere: Per dags dato dekker oppvekstsenteret opp fagene norsk og matte. Vi har en allmennlærer som kan undervise i engelsk fram til 2025 og ser etter medarbeidere med denne fagkompetansen ved nyansettelser. Når det gjelder ledelse, har skolen hatt en meget turbulent situasjon etter at det ble bestemt at de to oppvekstsentrene i kommunen skulle være en virksomhet. Her etterlyser jeg en evaluering av denne bestemmelsen.

c) Det faglige utbyttet for elevene: I en liten fådelt skole har vi mulighet til å se den enkelte faglig. Vi har små grupper som gjør det lettere for oss å være tett på eleven. Vi har en god oppfølging av elever med spesielle behov, og ansatte som har den nødvendige kompetansen på dette området. Dette er noe vi har lagt vekt på ved ansettelser. Skolen har også kompetanse innen nærskolepedagogikk, og de ansatte er kurset i SkoleVFL (Skolebasert MOOC i Vurdering For Læring), TIEY (Tidlig Innsats Early Years) og CL (Cooperative learning – samarbeidslæring).

d) Det sosiale utbyttet for elevene: Elever som får sin undervisning ved et oppvekstsenter får god sosial kompetanse. Vi ser at elevene er meget omsorgsfulle overfor dem som er mindre. De lærer seg tidlig å ta ansvar. Selvfølgelig kan det være noen elever som ikke har det enkelt sosialt. Min mening er at disse elevene finnes overalt i skolesystemet. Det er da vår plikt å se disse elevene og sette i verk tiltak.

e) Vanskelig å få til et godt arbeidsmiljø: Både i et stort og i et lite fagmiljø, vil det være personer som til tider faller utenfor. Tydelige og gode ledere bør fange opp dette og jobbe videre med enkeltsaker som oppstår. Et punkt som ikke så ofte blir nevnt er den alltid tilstedeværende usikkerheten som ofte rammer små, nedleggingstruede skoler. Det er slitsomt for de ansatte å hele tiden skulle forsvare sin eksistens.

f) Økonomi: Forrige gang vi var inne i en lignende prosess, ble det også lagt stor vekt på hva kommunen skulle spare på å legge ned deler av skolen. Det ble sagt at en elev kostet et gitt beløp. Dette ble så multiplisert med antallet elever. Summen skulle kommunen spare ved å legge ned dette trinnet. Det som skjedde var at både elever og lærere ble overflyttet til Røros. Mitt spørsmål blir da hva kommunen egentlig sparte. Rapporten som ligger ute til høring skisserer samme framgangsmåte. Jeg etterlyser en tydelig oversikt over den økonomiske innsparingen. Jeg vil også påpeke at både antallet på elever og antall årsverk i rapporten ikke stemmer med de faktiske forholdene.

Barnehagen:

Jeg har hele tiden vært plasstillitsvalgt også for barnehagen. Skolen og barnehagen har et meget godt samarbeid. Gjennom hele skoleåret har vi ulike faglige og sosiale prosjekter. I disse prosjektene jobber vi i aldersblandede grupper. Dette er noe både elever og barnehagebarn ser fram til. I samarbeidet inngår felles administrasjon og ledelse, AMG, verneombud, tillitsvalgte, SU og FAU.

Da rapporten kom, overrasket det meg stort at forslaget om å legge ned barnehagen ble fremmet. Dette synes jeg er helt utrolig og direkte uansvarlig. Små barn, i noen tilfeller under året, skal heretter kjøres av foreldrene til en barnehage på Røros eller på Glåmos og deretter hentes igjen om kvelden. I rapporten kommer det fram at de fleste foreldrene jobber på Røros og derfor ønsker et sentrumsnært tilbud. Dette stemmer ikke med realitetene. De fleste av foreldrene har sine arbeidsplasser i Brekken og omegn.

Videre påpekes det at det er for få foreldre som ønsker plass til sine barn i Brekken barnehage. Per dags dato har vi barn som ikke vil få tilbud om plass. Det er også en feil i rapporten når det gjelder ekvivalenter i Brekken barnehage. Barnehagen hadde 18 ekvivalenter, men da søkningen til barnehagen ble mindre reduserte administrasjonen dette

antallet til 12 ekvivalenter. Da barnetallet gikk opp igjen, søkte ledelsen ved oppvekstsenteret om å få antallet hevet igjen til 18 stk, men fikk avslag på grunn av økonomi.

Til denne tid har det heller ikke vært noe problem å få tak i pedagogisk personell i barnehagen. De ansatte har god kompetanse. Barnehagen har den siste tiden gjennomført et prosjekt om språk i regi av Dronning Mauds Minne i Trondheim. Fokusområdet her har vært at barn skal kunne uttrykke tanker og følelser. For å utvikle kompetansen brukes blant annet litteratur, konkreter, film, dans, tegning, sang og joik.

Barnehagens visjon er «med et rikt språk og mange venner inn i fremtiden/ Voelpigujmie, eensi gïelibe, båetije biejide». ​På foreldreundersøkelsen har barnehagen scoret meget høyt med tanke på hvor fornøyde foreldrene er med tilbudet.

Samisk:

Brekken oppvekst- og lokalsenter har fram til oktober 2019, vært en sørsamisk ressursskole. Inneværende skoleår undervises det i sørsamisk språk, samfunnsfag og K&H ved Brekken oppvekst- og lokalsenter. Både småtrinns- og mellomtrinnselever får all undervisning ved nærskolen. Barnehagen har også et tilbud til samiske barn.

Ansatt:

Jeg har jobbet på mellomtrinnet ved Brekken oppvekst- og lokalsenter siden 2004. Hele tiden har jeg vært opptatt av å videreutdanne meg for å fylle det oppdaget jeg har fått av kommunen best mulig.

Da skolen gikk over fra fulldelt til fådelt undervisning i 2013, tok jeg videreutdanningen “Arbeid i små skular og oppvekstsenter”. Dette var en meget spennende utdanning som jeg har hatt stor nytte av i undervisningen. Denne kunnskapen skulle jeg gjerne ha delt med flere, men det virker som dette er et område som ikke prioriteres av kommunen. I prosjektoppgaven min: “Organisering av elevene i aldersblandede grupper ved Brekken oppvekst- og lokalsenter”, gjennomført som en del av videreutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, skoleåret 2016-2017, er et viktig punkt dannelsens doble betydning. Dette samsvarer med Fagfornyelsen – overordnet del – punkt 2: Prinsipper for læring, utvikling og danning:

“Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen. Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom.”

Jeg har også tatt lederutdanning, “Ledelse av prosesser – del 1” i 2018-2019, og har vært benyttet både som teamleder, NK og konstituert avdelingsleder ved oppvekstsenteret i Brekken. Jeg har med andre ord vært villig til å omstille meg etter som kommunens behov har endret seg.

I 1979 bosatte jeg meg ved Aursunden. Skolen og barnehagen i Brekken har vært et viktig holdepunkt for meg og mine i alle år. Som mor har det vært trygt å sende fire barn til barnehagen og skolen i Brekken. Alle har fått med seg en god faglig ballast etter 9 år ved Brekken skole. Jeg har valgt å bosette meg og arbeide i Brekken fordi jeg trives her, men også fordi jeg ser viktigheten av at barn får vokse opp i et godt, trygt og oversiktlig nærmiljø. I dette inngår også barnets rett til at undervisningen skal foregå i rimelig nærhet til hjemstedet. Jeg henviser her til Opplæringslovens § 8.1:

«Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.”

Jeg mener at elevene som bor i grisgrendte strøk lærer best i sitt naturlige nærmiljø. Hvis elevene skal reise bort for å gå på skole, blir det heller ikke naturlig for dem å vende tilbake til hjemstedet for å bosette seg senere i livet. Det blir også en fysisk belastning for dem å tilbringe lang tid i buss. Noe som trolig vil føre til endrede søvnmønster, dårlig konsentrasjon og helseproblemer.

Er det tatt nok hensyn til barnets beste i denne rapporten?

Jeg oppfordrer kommunen til å tenke langsiktig. Dette innebærer å arbeide kontinuerlig for å få flere barnefamilier til ​hele ​Røros kommune. Det bør også arbeides for en spredt bosetting, muligheter for å kjøpe, leie eller bygge seg hus, muligheter for å få seg arbeid i hele kommunen, og det bør arbeides for at oppvekstsentrene i Brekken og på Glåmos skal bestå.

Bygdene rundt Aursunden har mye å tilby, og de er viktige for kommunen!

Plasstillitsvalgt og ansatt. Gerd Alice Sødal.

Skoledabatten i Røros kommune

av

Leserinnlegg av Ole Bjarne Bekkos

Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at temaet nedleggelse av skoler i Røros kommer igjen og igjen. Jeg har lest fagrapporten angående Oppvekst som Røros kommune har publisert 7. mai 2020. Jeg har også sett på budsjettallene som finnes på Røros kommune sine hjemmesider. Denne debatten bør handle om alt annet enn penger.

Dessverre er det som alltid stram økonomi som gjør at spørsmål om nedleggelse av skoler kommer opp nok en gang! Hvilken besparelse kommuneledelsen ser for seg går ikke frem av rapporten. Man kan fort bli misledet til å tro at det er snakk om fjorten millioner. Men det stemmer ikke. I virkeligheten mener jeg det ikke vil være noen besparelse, snarere tvert imot. Brekken oppvekstsenter har i budsjettåret 2020 ei ramme på 5,2 millioner.

Glåmos oppvekstsenter har ei ramme på 6,9 millioner. Glåmos barnehage som er en del av Glåmos oppvekstsenter skal bestå. Det utgjør 2,1 millioner. Posten «Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet» som inngår i budsjettkapittelet til Glåmos oppvekstsenter, antar jeg ikke forsvinner fordi om skola blir nedlagt. Denne posten utgjør kr 616 000 i budsjettet.

Da sitter vi igjen med ei ramme for Brekken oppvekstsenter på 5,2 millioner og for Glåmos oppvekstsenter på 4,2 millioner. Det aller meste av dette er lønninger til ansatte. I rapporten står det at ingen ansatte skal sies opp. Med andre ord, er det ingen besparelse der heller.

Rapporten sier at det over tid vil bli en reduksjon på grunn av naturlig avgang. Det er mulig, men det er ikke veldig konkret. Og i alle fall ikke godt nok dokumentert til at man skal gå til det drastiske tiltaket det faktisk vil være å ta vekk to viktige skoler. Her bør man sjekke om tidligere nedleggelser (f.eks. av ungdomsskolen på Glåmos og i Brekken) faktisk har gitt økonomisk innsparelse.

Man bør også innhente erfaringer fra andre kommuner som har foretatt nedleggelse av småskoler. Så vil det bli økte skysskostnader. Slik elevene er bosatt må det nok brukes både buss og drosje. Kanskje må det også opprettes nye bussruter? Rapporten anslår en kostnadsøkning på kr 300 000 et sted, men kr 450 000 et annet sted!

Uten at jeg har noen mer dokumentasjon enn det rapporten gir, bør vi nok regne med at en endring i skolestrukturen vil gi økte skysskostnader på over en halv million i året! Oppvekst vil dermed få en kostnadsøkning på minimum kr 250 000 i år 2021 og kr 500 000 i år 2022!

Det rimer dårlig, med en varslet rammereduksjon på over en halv million i 2021. Hvor skal da innsparingen tas? Jeg er redd for at en nedleggelse i Brekken og på Glåmos vil gi et dårligere skoletilbud for alle elever i Røros kommune. I mitt hode, er dette derfor også dårlige nyheter for elever ved Røros skole.

Videre sier rapporten at man kan spare inntil kr 1 500 000 i året på å stenge skolebyggene. Dette er et annet kapittel i budsjettet, og påvirker dermed ikke oppvekstbudsjettet. Kommunen som huseier vil ha et ansvar for bygningsmassen selv om den står tom. Det er sikkert mulig å senke innetemperaturen på vinteren, og dermed spare noe. Men jeg tviler sterkt på at man kan spare 1,5 millioner i året.

Dette regnestykket bør i så fall legges frem som en del av saken. Salg av disse to eiendommene er rimelig utopisk, så kommunen blir sittende med byggene uansett. En nedleggelse av skolene gir nok ikke akkurat økte boligpriser på Glåmos og i Brekken. Dette forringer dermed også verdiene på kommunens egne bygninger.

Jeg mener derfor som jeg sa innledningsvis at denne debatten bør handle om alt annet enn økonomi. Debatten bør handle om størrelsen på skolemiljøene. Dernest bør debatten handle om hvor langt vi synes det er riktig å sende små barn med buss hver dag. Debatten bør ikke minst handle om bosetting, næringsutvikling og landbruk.

@Hvis vi setter økonomien til side, er det så mange gode grunner til å opprettholde tilbudene i Brekken og på Glåmos, at dette egentlig ikke bør være noe å lure på. Jeg savner en rapport som diskuterer alle disse spørsmålene inngående. Her må man se utover oppvekstetatens budsjett, og tenke kommunen som helhet.

Jeg etterlyser et initiativ for økt bosetting i bygdene. I stedet går man nok en gang rett på konklusjonen om nedleggelse! Rapporten sier mye generelt om elevmiljø og arbeidsmiljø, men ikke noe av dette er konkret relatert til situasjonen i vår kommune. Jeg kjenner situasjonen ved Glåmos skole godt, og etter min mening er det et veldig godt elevmiljø og arbeidsmiljø ved skolen.

Denne rapporten med sin konklusjon opplever jeg som skuffende defensivt fra kommuneledelsen. Som innbygger bør vi forvente bedre enn dette. En nedleggelse vil gi fraflytting og skade hele kommunen. Vi trenger vekst i Røros kommune, ikke det motsatte. Slike forslag som dette bidrar ikke til en positiv utvikling. Jeg setter min lit til at det politiske miljø nok en gang sier nei til skolenedleggelse.

Røros, 28. mai 2020 Ole Bjarne Bekkos 

Ikke legg ned bygdene

av

Leserinnlegg av Frode Røste

Det er ikke mange år siden jeg offentlig kritiserte utflagging av Coop Røros. Selv om økonomien tilsa at noe måtte gjøres er det dog likevel veldig trist. Nå kommer fortsettelsen.

Både Brekken og Glåmos ligger nå i fare for skolenedleggelse. Hvor lang tid tar det da før butikkene og gårdene følger etter? Dette er rett og slett bare en trist utvikling. Vi må slutte med intern nedbygging og heller kjempe ambisiøst for våre ressurser! Gard Erik Sandbakken sin meningsytring i Arbeidets Rett bejubles fra denne siden.

Til syvende og sist må vi stole på at politikerne ser hans logikk og gjør gode valg i denne forbindelsen. Jeg fatter ikke hvordan denne kommunen styres hvis både ordfører og varaordfører presterer først å gå høyt ut med ønskede øremerkede midler til skolene for så å legge dem ned. De har jo begge mange år bak seg som hhv rektor og lærer i kommunen og medlemmer i LO-forbundet SL, og burde kunne lede oss i riktig retning.

Jeg begriper ikke prioriteringer som blir foretatt når det brukes ressurser på å lage en ufullstendig rapport som mangler vesentlige momenter slik politikerne allerede har påpekt. Her i Oslo hvor jeg nå har bodd i 15 år er Røros merkevare for kvalitetsmat. Skapt av akkurat dem som bor rundt omkring utaskjærs Røros sentrum. Er det virkelig ikke økonomi til våre kjære små barn og arvtakere til vår kultur?

Frode Røste