Leserinnlegg

Leserinnlegg fra Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen:

12. mars 2020 stod Solveig Hofvind på kontoret sitt, så ut vinduet og tenkte: «Hva i all verden gjør vi nå?». Som leder av Mammografiprogrammet forstod hun raskt at det ville være umulig å gjennomføre nasjonale masseundersøkelser når samfunnet stengte ned. Med skrekk og gru så hun for seg alle de kvinnene som nå kom til å bli redde og kjenne ekstra mye på brystene sine. Og med god grunn. Halvannet år senere vet vi at nedstengingen og forsinkelsene i etterkant har gått kraftig utover brystkreftstatistikken. Aldri før har det blitt registrert en så stor nedgang i nye brystkreftdiagnoser fra ett år til et annet. Det er ingen grunn til å tro at færre utviklet brystkreft under koronapandemien. De har bare ikke oppdaget det ennå. 

Fram til midten av 1990-tallet var det slik vi levde. Mammografiprogrammet fantes ikke. Det var opp til legene og kvinnene selv å oppdage brystkreft. Det gjorde de ofte ikke før kreftsvulsten hadde vokst seg stor. Som ung radiograf tok Solveig Hofvind inn kvinner med store, væskende sår til røntgen hver eneste uke: «Det var syn, lukter og personlige skjebner jeg aldri kommer til å glemme. Brystkreft var mer liv og død enn det er for de fleste i dag. Også unge kvinner hadde kreftsvulster du kunne se og kjenne», forteller hun. Likevel var det mange som var skeptiske da Stortinget sa ja til et offentlig mammografiprogram for 25 år siden, der man gjennom en systematisk røntgenundersøkelse av friske mennesker ville forsøke å oppdage brystkreft på et tidligere tidspunkt. Skaper vi sykdomsangst av å lete etter sykdom i friske mennesker? Vil det føre til at vi behandler kvinner som egentlig ikke trenger behandling? De samme spørsmålene stilles i dag, 25 år etter, og det mener vi er både riktig og bra. Vi må fortsette å jakte etter kunnskap om aggressiviteten til svulstene ved å støtte brystkreftforskning. Finner vi svar på disse spørsmålene, kan mange kvinner trolig behandles enda mer skånsomt og dermed få færre bivirkninger og senskader. 

I en hektisk hverdag er det enkelt å glemme eller å utsette en mammografitime når du føler deg frisk. «De hadde jo aldri funnet noe tidligere, så jeg tenkte det ville gå bra denne gangen også», fortalte 64 år gamle Torhild Frøiland fra Drammen på NRK Dagsrevyen nylig. Hennes første innskytelse var å droppe mammografitimen fordi hun skulle ha et viktig jobbmøte den dagen. Heldigvis ombestemte hun seg i tide. Røntgenbildene viste svulster i begge bryst, som lå så tett på brystbeinet at det ville tatt lang tid før hun hadde oppdaget dem selv. «Jeg sier det til alle: Ikke skulk mammografitimen din! Jeg kan ikke forstå at 25 prosent våger å ikke møte opp», sier 64-åringen som oppdaget kreften tidlig nok til at hun er frisk og har det bra i dag.   

Nå i oktober markerer mennesker over hele verden Rosa sløyfe-aksjonen i solidaritet med brystkreftrammede. I Norge velger vi i år å sette søkelyset på tidlig oppdagelse fordi vi vet at det redder liv. Takket være Solveig Hofvind og de andre som kjempet for å få på plass et offentlig og nasjonalt mammografitilbud for 25 år siden, oppdages brystkreft tidligere og 20 prosent færre dør. Kreftregisteret har regnet seg fram til at over 2000 norske kvinner vil få en forsinket diagnose som følge av koronapandemien. Det gjør det viktigere enn noen gang at du tar endringer i brystet på alvor, men det gjør det også ekstra viktig at du takker ja og prioriterer mammografitimen når invitasjonen først dumper ned i postkassen din. 

Leserinnlegg fra Mikkel Sibe:

‘’ Jeg er sliten’’. Ikke fysisk, men mentalt. ‘’ Du er ikke bra nok’’. Du er bra nok, men utfordringen ligger i å innse det. Man tror det kanskje ikke, men flere av oss gutta har det sånn. Mange er slitne, og mange sliter psykisk. Ikke alle, men mange. Derimot sier vi ofte ingenting, fordi vi mister vår maskuline maske. Det øyeblikket vi sier at vi trenger noen å prate med, kan vi føle på at vi er svakere enn det samfunnet forventer at vi skal være. Åpenhet om psykisk helse, åpenhet om at også menn kan være slitne, trette og lei. Det tror jeg er en nøkkel for at også flere menn kunne ville prate. 

Det er viktig å legge til at dette selvfølgelig ikke gjelder alle, men at det ofte snakkes om viktigheten av å ha en god mental helse. At, om man har en god mental helse, kan man få det bedre i hverdagen, føle på en større form for mestringsfølelse og at man får det bedre med seg selv. Hvorfor snakkes det da så lite om, når det gjelder menn og mental helse, eller menn i terapi?

Som folk flest, er det ikke alle som har utfordringer, men av de som har det, er det ikke alle som orker å si noe. Det kan være traumer fra barndommen, opplevelser ingen bør oppleve eller helt andre ting man bare ikke ønsker å prate om. Men hva skjer egentlig, når boblen sprekker og man ikke lenger klarer å holde alt inne. Når traumene, utfordringene eller problemene blir en del av deg.

Fordi at, som gutt, eller mann om du vil, er mange av oss oppvokst med en viss form for maskulinitet. Vi skal være tøffe, sterke og kule. Men hva skjer, når du innser at du ikke lenger orker. Når du ikke lenger orker å bære maska som du føler at du er pålagt å bære av samfunnet. Du orker ikke lenger å være noen du ikke er. Er det da man blir kalt svak, eller er det da du trenger noen som plukker deg opp og sier ‘’ det går bra bror’’.

For er det slik at menn sjeldnere går i terapi? Ifølge Bypsykologene, er svaret ja. Vi menn har lett for å dømme oss selv, og fortelle oss selv at det å gå i terapi, ja det ligger det en svakhet i. Selv mener jeg, at det å gå i terapi aldri er svakt. Det å sette deg ned med noen, og innrømme at du er sliten. Det er ikke svakt, men heller sterkt vil jeg selv si. Det er viktig at også menn får utrykke det de føler, for ikke å bli innesluttet med egne følelser.

Jeg ser også sjeldnere åpenhet om vanskelige temaer blant gutter. I guttegjengen er det kanskje ikke så mange som prater om at man sliter med noe, smått eller stort. Som gutt eller mann, kan det til tider være vanskelig å tro på at noen vil ta seg tid til å lytte. Men, vil dette da si at vi gutta alltid har det bra, og at verden bare er et stort solskinn? Det korte svaret på det er nei. Altfor ofte blir vi overøst med en forståelse om hvordan vi bør se ut, at vi må være maskuline og at det å vise følelser er svakt. Slikt mener jeg at vi bør få en slutt på.

For det er jo sånn, at det å si ‘’ jeg trenger hjelp’’ eller ‘’ jeg trenger noen å prate med’’, det skal det ikke være en frykt rundt å si. Det skal være en aksept for at hjelpen er der når du trenger den. For noen er det kanskje nok å få noen å prate med, mens andre må ta tak i utfordringer steg for steg. 

Som mann, er mange av oss også blitt så vant med hvordan vi skal være mann, i strak motsetning til hvordan mange av oss kanskje ønsker å være. Som nevnt tidligere, er det ofte enkelt å føle på at man må se sånn ut og kle seg sånn. Man må ha en respektabel jobb, samtidig som man kan fikse en bil. Dette er selvfølgelig bare stereotyper, dog stereotyper hvor det som mann ligger forventninger til at man skal kunne. Sagt på en annen måte; det er lett å spørre seg spørsmålet om man egentlig er mann nok, om ikke man lever opp til mannsidealet.

Jeg tror at vi alle trenger noen å prate med en gang iblant. Derimot er det ikke alle som ønsker å gå til en psykolog eller en terapeut. Det kan det være mange grunner til. Noen har kanskje dårlig erfaring, andre har kanskje forestillinger, og noen ser ikke dette som en viabel utvei. Det er da det er godt at det blant annet finnes fontenehus. Lavterskeltilbud, hvor man kan få hjelp uten å direkte skulle løse en utfordring. Man kan komme sammen og få folk rundt seg med like utfordringer, like opplevelser og muligheter for støtte med det man synes er vanskelig. Om det er å søke jobb, utdanning eller bare være i samvær med andre mennesker. Bare det å vite at du ikke er alene, vite at du har et apparat rundt deg som ønsker deg alt vel. Det tror jeg er en god alternativ løsning.

Jeg har uttalt meg om dette temaet tidligere, da ovenfor den større studentmassen i studentavisen Universitas. Som jeg da påpekte; ‘’ hva skjer egentlig om man ikke ønsker eller ikke klarer å leve opp til mannsidealet?’’. Sannheten er, at vi menn også kan gråte og være lei oss. Vi kan, på lik linje med alle andre, ha problemer og trenge noen å prate med.  Spørsmålet er bare om det er lagt til rette for, eller finnes en aksept rundt, en mannlig åpenhet. 

Det er på tide at vi gutta begynner å si ifra, uten at det sees på som svakt eller flaut. Vi må si ifra når ting ikke er greit, og samarbeide som et samfunn for å skape en større aksept rundt at menn også kan ha det vondt og at det er ok for menn å trykke inn alarmknappen. Jeg tror det er viktig at andre menn går foran og leder vei, og at også media har et ansvar for å vise til at det er lov å oppsøke hjelp. Gutta, la oss si ifra når ting ikke er greit i livet. La oss snakke sammen i guttegjengen. Det er tungt å ha det tøft, og det blir ikke enklere alene.

Mikkel Sibe

Leserbrev fra Holtålen og Røros Senterparti:

Nettopp DU har muligheten til å sende en representant fra Rørosregionen til Stortinget, Heidi Greni fra Holtålen er nært et gjenvalg fra andreplassen på vår liste. 

Våre folkevalgte står for:

• Gode tjenester nær folk og styrket kommuneøkonomi

• Fokus på ren norskprodusert mat

• Beredskap og trygghet i form av et solid forsvar og beredskapslagre av mat

• Frihet til å organisere kommunene slik folket ønsker 

• Satsing på samferdsel i distriktene med midler til fylkesveiene.

Heidi lover i tillegg å kjempe for flyruta vår, beitenæringenes eksistens og aktiv forvaltning av naturressursene.

Ønsker du at landet skal ledes av representanter med erfaring fra arbeidslivet, godt praktisk vett og stor innsatsvilje og engasjement? 

Da er Senterpartiets stemmeseddel noe for deg, enten du forhåndsstemmer eller venter til valgdagen.

Godt valg!

Leserinnlegg av Hilde Danielsen og Hanne Hauge

Nå har alarmen ljomet. Det er opplagt at vi må stoppe å lete etter mer olje, men det er ikke nok. Vi må kutte massivt i utslipp, og det må skje raskt. 

FNs klimapanel har gitt verden klar beskjed: Vi må kutte utslippene våre for å kjempe mot farlige klimaendringer. Da holder ikke tiltak som først fører til kutt i utslippene ti femten år frem i tid, som er tilfellet om vi stopper å lete etter olje.  

Klimakrisen er urettferdig. Temperaturen øker, været forandrer seg, og verden bruker stadig mer av de begrensede naturressursene vi har på jorden. Dette fører allerede til at millioner av mennesker tvinges på flukt. Samtidig som mennesker flykter er det noen som tjener seg søkkrike på å forurense og ødelegge miljøet. Klimaendringene er menneskeskapte, og mennesker kan også løse dem. 

Det er de rikeste, både i Norge og i verden, som forurenser mest, mens de fattige landene blir hardest rammet av klimaendringene. Når temperaturen øker, får vi mer ekstremvær, styrtregn og flom. Norge har nesten dobbelt så høye klimagassutslipp per person som det Sverige har. Selv om norske utslipp er på vei ned, så er ikke nedgangen stor nok til at Norge klarte å nå Stortingets klimamål for 2020. Denne utviklingen må vi snu! 

SV har lagt fram en plan for å kutte klimautslipp, bygge opp nye næringer, sikre arbeidsplasser og dele godene for å få ned de økonomiske forskjellene. SV mener at Norge skal kutte utslippene fram mot 2030 med 70 %, og innen 2040 skal Norge ha null eller negative utslipp. Vi må redusere energiforbruket og erstatte fossil med fornybar energi i alle deler av samfunnet, og samtidig ta vare på naturen.

Hele landet skal involveres, og omstillingen av samfunnet må bidra til å redusere forskjellene i samfunnet og styrke velferden. Landet vårt er bygget på rikdom fra hav og jord, fjell og fjord. Sikrer vi en bærekraftig forvaltning og felles eierskap, kan naturen fortsette å gi oss mat, arbeidsplasser og gode opplevelser i uoverskuelig framtid.

Hilde Danielsen

stortingskandidat Sør-Trøndelag SV

Hanne Hauge

kommunestyrerepresentant Røros SV

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog

Ut fra media kan det nesten se ut som om Høyre ikke har en klimapolitikk. Fakta er at Høyre har en god, gjennomførbar, helhetlig og realistisk klimapolitikk for både folk og næring.

Et av Høyres viktigste prinsipper er at vi skal overlate kloden i bedre stand enn da vi overtok den. Utslippene i Norge har gå8 ned med Erna som statsminister, og i dag har vi de laveste utslippene siden 1993. I samme periode har vi blitt flere mennesker og den norske økonomien har mer enn doblet seg. Dette er kjernen i høyres klimapolitikk; vi kutter utslippene, ikke utviklingen.

Høyre skal kutte 50-55 prosent av utslippene innen 2030. Da må vi kutte utslippene i et mye høyere tempo enn i dag. Til nå har Høyre og regjeringen fokusert mye på forskning og utvikling for å modne frem teknologiene som er nødvendige for å kutte utslippene. Vi ser nå bedrifter over hele landet som implementerer lav- og nullutslippsteknologi som faktisk kutter utslipp i den daglige driften.

Samtidig må vi sørge for at Norge har en rettferdig omstilling som skaper nye arbeidsplasser og muligheter for folk og bedrifter over hele landet. Vi tror på en klimapolitikk som får folket med seg, og da må vi i størst mulig grad unngå tiltak som skaper forskjeller, eller tar fra folk jobben. Klimameldingen vi la frem tidligere i år viser hvordan vi skal få dette til.

Fire av våre pilarer i klimapolitikken er:

Det skal lønne seg å velge grønt, og koste å forurense: Derfor vil vi gjennomføre et grønt skatteskifte. Høyre vil øke CO2-avgiften slik at den er på 2000 kr i 2030, men kompensere for dette gjennom lettelser i andre skatter og avgifter. Slik blir det mer lønnsomt for bedriftene å ta i bruk ny teknologi og produsere varer og tjenester med mindre utslipp. Samtidig blir det billigere for oss, “vanlige folk”, å ta mer klimavennlige valg.

Fortsette den grønne transportrevolusjonen: Høyre vil føre en politikk som vil stimulere utslippsfrie biler, men vil ikke ha et forbud mot fossilbiler i 2025. Vi vil satse på et godt og utslippsfritt kollektivtilbud både til lands og til sjøs, og bygge ut tilhørende infrastruktur.

Bygge ny grønn industri: Vi må bygge opp ny industri, slik at det skapes nye grønne arbeidsplasser og eksportmuligheter. Derfor satser vi på hydrogen for å sikre at vi kan ta i bruk utslippsfrie skip, ferger og lastebiler. Og vi er pådriver overfor næringslivet for å utvikle ny teknologi som fanger og lagrer CO2 fra industrien. Alt dette er ny teknologi verden etterspør som både vil kunne gi Norge inntekter og kutte utslipp globalt.

Klimakrisen er global: Derfor trenger vi å samarbeide med andre land. Vårt viktigste samarbeid er med EU og Europa. Skal vi nå klimamålene, må alle verdens land bidra i forpliktende samarbeid og kutte sine utslipp. Vi skal oppfylle vår del av Parisavtalen og være pådriver for at andre land gjør det samme.

I valgkampen blir ofte norsk klimadebatt redusert til kun et spørsmål om JA/NEI til
videre oljeproduksjon. Vi i Høyre vet at det å legge ned norsk olje- og gassproduksjon umiddelbart bare vil føre til mindre penger i kassen, høy arbeidsledighet og minimale reduksjoner i globale klimagassutslipp.

For eksempel roper venstresiden at havvind er en stor del av svaret for hva vi skal
leve av etter oljen. Men det blir vanskelig uten kabler til utlandet eller EØS-avtalen.

Miljøutfordringer ved storskala utbygging av havvind snakkes det ikke om. Høyre står for en helhetlig politikk som kutter utslippene uten å kutte utviklingen! Tenker du grønt – stem blått!

Kjell Magnus Krog
Røros Høyre

Leserinnlegg av Stine Estenstad

Det er meget ufint av Arbeiderpartiet i Troms å så tvil om at Høyres stortingskandidat ,Gimse fra Melhus, virkelig har hatt en samtale med en 13- årig gutt om fattigdom og rikdom.

Jeg var selv tilstede på stand denne dagen og overhørte samtalen, og at den omtalte 13- åringen først var innom Arbeiderpartiets stand er også bekreftet av en representant fra Arbeiderpartiet i Melhus.

Uten å undersøke sannhetsgehalten, sender nå Arbeiderpartiet i Troms leserinnlegg til ulike medier i Trønderlag hvor de antyder at Gimse lyver. Det er ufint å spre slike usanne rykter i Gimse`s hjembygd og fylke og påstå et historien er fiktiv, og på denne måten sverte henne.

Å komme med slike påstander uten å undersøke nærmere er uakseptabelt. Vi nærmer oss slutten av en spennende valgkamp, men det er ingen unnskyldning for å fremme usannheter  om personer man ikke kjenner.

Jeg forventer at Arbeiderpartiet i Troms vil beklage utspillet ovenfor Gimse og i de medier dette er publisert som et grovt overtramp.

Stine Estenstad – varaordfører og leder av Melhus Høyre