I løpet av natten har Jesusbarnet kommet på plass igjen i krybben i stallen ved Bergstadens Ziir. Natt til mandag hadde Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet.
Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge ville gjerne ha folket med seg for å spore Jesusbarnet. Nå er gleden stor over at Jesus er tilbake i krybben.
Jesus var dypt savnet etter at han ble bortført.
Foto: Tore Østby
Før jul lanserte Annikki Øvergård sin nye romanserie «Cathinkas døtre». Dette er den tredje serien som Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård skriver sammen. Denne gangen handler det om to forskjellige miljøer i Christiania, fra ca. 1888 -1890.
Det ene miljøet er diakonisse/sykepleierutdanningen. Tittelen på serien, Cathinkas døtre, henspeiler på Cathinka Guldberg som startet opp med organisert sykepleierutdanning i Norge. Hun ble kalt «mor» av elevene som gikk der.
Hovedpersonen i seien funderer på å begynne som diakonisseelev. Hun bor på den rike siden av byen. En velstående familie, men de er nødvendigvis ikke så lykkelig. Hun mistet moren sin da hun var ung, og har litt problemer med å finne ut hva hun skal gjøre med livet sitt.
Det andre miljøet i serien er fyrstikkarbeiderfabrikken på Grønvold, Helsfyr. Rundt 1888 – 90 var dette ute på landet, utenfor bygrensen. En hel familie arbeider på fyrstikkfabrikken. Familien bor på Kampen, som ligger innenfor byen, men litt i utkanten av byen på den fattige siden den gang. De går til og fra fyrstikkfabrikken daglig, de jobber der og utsettes for ganske så helsefarlige ting. Lønnen er dårlig, det er lange dager, det er en del nød og elendighet, men samtidig har hovedpersonen en egen evne til å holde motet og humøret oppe.
– Det er ikke nitrist hele veien, selv om de har jo sitt å kjempe med da, de fyrstikkarbeiderne, sier Jan Erik Øvergård. Han legger til at de synes det er veldig viktig at det de skriver er basert på faktiske, historiske hendelser, som blir krydret med personer som de mer eller mindre dikter opp, men som skal være reelle i forhold til hvordan det var å leve.
Den første boka i serien Cathinkas døtre ble tilgjengelig i kiosker og butikker 18.desember. Annikki Øvergård har tidligere utgitt seriene «Rosemalt» og «Anna fra Røros».
Ingen årstider har så mange egne sanger som julen. I 1961 kom Nat King Cole med en sang han ga navnet The Christmas song, eller julesangen som det blir på norsk. Her er Ane Linn Haagaas og Harald Hauge med Nat King Coles legendariske sang fra 1961, fremført under Rørosnytts julesending på Radio Trøndelag 2020.
Julaften 2020 kommer til å bli husket lenge, fordi den ikke er som andre julaftener. Nå starter vaksineringen, og vi er på vei mot bedre tider. Aldri har det passet bedre med Arnfinn Strømmevolds fantastiske julesang: Mot lysere daga.
Julaften 2009 var heller ikke som andre julaftener. Kirka var i ferd med å bli puset opp for 70 millioner kroner, og julegudstjenesten ble flyttet ut på Malmplassen. Et høydepunkt under gudstjenesten under stjernene var urfremføringen av Arnfinn Strømmevolds julesang; Mot lysere daga. Maren Sandnes Røste og Jonas Øsbyhaug sang den gangen, og mange har sunget sangen siden.
Opphavsmannen sang den aldri offentlig, før i Kobberrekka her på Rørosnytt i 2016.
Skogheim i Djupsjølia har 110-årsjubileum i 2020. Huset ble satt opp av Djupsjølia Ungdomslag, som var blitt stiftet noen år tidligere. Skogheim ble innviet 17. juli 1910. I følge en kontrakt mellom ungdomslaget og Peder Jensen Haanæs, eieren av Matisvollen østre i Djupsjølia, skulle laget få ha lokalet stående på den nevnte eiendommen så lenge bygningen var i lagets eie. Trolig startet byggingen av Skogheim våren eller sommeren 1909. Skogheim har nok fått navnet sitt på grunn av den flotte bjørkeskogen utenfor lokalet.
Lag- og foreninger
På begynnelsen av 1900-tallet var det et rikt lag- og foreningsliv i Djupsjølia. Fortsatt finnes en del av protokollene og bøkene fra den tiden. Mye av det sosiale livet de hadde foregikk kanskje i Skogheim.
– Det har sikkert vært mang en pokerkveld, og mange forskjellige arrangement her, sier Frode Bukkvoll, som er leder for Djupsjølia Ungdomslag.
Ombygging
Skogheim startet med ei tømmerkasse med et lite kjøkken til. I 2005 var det en større ombygging. Da ble det bygd på med flere toalett, en større gang og inngangsparti, og en sal i tillegg. Dette gjorde huset litt mer anvennlig i bruk. Det var ganske sild i tønne, særlig på påskefesten, med kun tømmerkassen. I dag er det bordsetting til 120 personer, når det ikke er koronarestriksjoner.
Det var spart opp en god del midler på forhånd til ombyggingen, i tillegg fikk ungdomslaget en del spillemidler. Djupsjølia Ungdomslag er ikke et lag som er tynget i gjeld. Forsikring og strøm er de største kostnadene med huset. Medlemskontigenten er en viktig bidragsyter til laget.
– Det er en trivelig kontigent som mange velger å støtte. Det kommer veldig godt med, sier Frode. Huset blir også leid ut en del, til blant annet bursdager, konfirmasjoner og bryllup.
– Vi prøver å holde bygget mest mulig oppdatert, for å gjøre det mest mulig attraktivt for utleie, sier Frode. Neste prosjekt er oppdatering av kjøkkenet. Der det skal inn en stimovn. Det planlegger også å få på plass Wifi.
Under utbyggen ble en original tømmervegg tatt frem igjen. Før var dette en yttervegg. Den solbrente ytterveggen passer fint inn i bygget.
Scene
I Skogheim er det ei scene. Det er orginalscena som er i huset fortsatt. Det var forestillinger før i tiden også. Det er mindre dans på lokalet med musikk nå enn før, men det er greit å ha ei scene i ulike sammenhenger.
I fjor ble det kjøpt inn utstyr til kinovisning. Blant annet en projektor og et stor lerret, som også kan brukes til møtevirksomhet. Det er koblet på et lydanlegg som ungdomslaget har fått tak i tidligere. Første bygdekinoen var i november/desember i fjor. Da ble det vist en julefilm, og servert grøt en fredags ettermiddag. Det var populært. Frode tror at det er noe som det kan blir mer av, og hadde det ikke vært for koronasituasjonen så hadde det helt sikkert blitt kino og grøt i år også.
– Det krever ikke alt for mye å arrangere, men samtidig en fin måte å få til å samles, sier Bukkvoll.
Ungdomslaget
Det er Djupsjølia Ungdomslag som eier og driver Skogheim. Ungdomslaget har to faste arrangement for året. Gaukrenn på skjærtorsdag. Da er det forskjellige løyper utenfor huset, på ski, med spørsmål, på idealtid. I tillegg er det salg av middag. På kvelden er det premieutdeling. Tidligere var dette en fest med livemusikk. Musikken blir forholdsvis dyr, og det er færre folk som går ut. Derfor satt ikke ungdomslaget igjen med mye i kassa. For noen år siden gikk de over til quiz på kvelden. Det var suksess, så det har de fortsatt med. Frode tror at det kommer de til å forsette med også. Det er ikke så store kostnader til quiz-kvelden. I tillegg går det an å snakke litt sammen underveis, med høg musikk er det ikke så lett å kommunisere. Skjærtorsdag er den viktigste dagen ungdomslaget har for å få inntekter til å drifte huset.
Juletrefest
Sjette juledag pleier det å være god gammeldags juletrefest i Skogheim. Det er en tradisjon som har vært veldig, veldig lenge. Det har gått litt i bølgedaler, men de siste årene har det vært sild i tønne og full brakke. Rundt 120 – 130 personer har deltatt.
Da er det juletre i Skogheim. Det blir spilt julesanger og gang rundt juletreet. De som bor i bygda har med litt mat hver på et fat, og det blir servert varm kakao. I tillegg er det åresalg med premier, og nissen pleier å dukke opp. Det er mange barnefamilier som har deltatt de siste årene. Dessverre må nok juletrefesten utgå i år på grunn av koronapandemien.
skriftlige materialer
Det finnes en del skriftlige materialer fra den første tiden til Skogheim. Dugnadsinnsats, timer og investeringer er godt dokumentert. Historier finnes også nedskrevet.
Det er stor forskjell på innbyggerantallet da huset ble satt opp og i dag. I en folketelling først på 1900-tallet var det 27 aktive bruk i Djupsjølia, og det var 146 innbyggere. I dag er det en plass det er gårdsdrift, og det er 60 – 70 fastboende. Det er blitt en del hytter i bygda. I noen helger, og høytider kommer bygda opp i det samme antall personer som det var i starten på 1900-tallet.
– Jeg hadde gjerne sett at det hadde tatt seg litt opp på den fastboende fronten også. Det kreves litt for å drive hus og forening også. Det er viktig med litt påfyll der også, sier Frode.
Bygda Djupsjølia strekker seg mellom Brorvollen, ca 4 kilometer nordøst for Røros, og Trønnesvollen, som ligger ca 6 kilometer lengre nordøst. Midt i bygda ligger Djupsjøen, 705 meter over havet. De eldste gårdene ble ryddet kort tid etter verkets oppstart i 1644, men flere av dem hadde nok tidligere vært setervoller under gårder i Ålen.
På ungdomslagets årsmøte i januar 1911 ble det enstemmig vedtatt: ”Love For Ungdoms lokalet Skogheim Dybsjølien”. I §§ 3 og 4 kan vi lese følgende: ”Berusende drikke tillades ikke at nydes indens lokalets vegger. Personer der er berusede og fører ærekrenkende og uhøvelig tale, eller i det heletaget foretager sig noget som folk kan stødes eller tage forargelse af, skal bringes til ro eller fjernes fra Lokalet om fornødiges.”, ”Kortspil, naar dette henlegges til galeriet og ikke skjer paa optrakkeri, samt medfører usømmelig tale og banden, tillades først efter møderne.”
Kilder: Intervju med leder for Djupsjølia Ungdomslag, Frode Bukkvoll, og Magnus Nilssen Borgos sin artikkel «”Fremad, det er vort løsen” – Foreningsaktivitet i fjellbygda Djupsjølia først på 1900-tallet.
Her er noen glimt fra Skogheim:
Skogheim anno 1910. Foto: PrivatSkogheim pyntet til selskap. Foto: PrivatJuletrefest i Skogheim. Foto: PrivatGaukrenn. Foto: PrivatFoto: PrivatFoto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby
Hassix, bestående av Hans Prøsch og Lars Lien har laget en glad og dansbar julesang. De håper den kan sette julestemninga og få godfoten til å gå i de tusen hjem i år. Låta er skrevet av Hans Prøsch og produsert av Lars Lien.
«Tomten» er en hyllest til julenissen som ønsker å rive seg løs fra julestrias tjas, mas, jag og fjas. Han føler at også han fortjener å kose seg litt inn mot julekvelden.
Hassix har valgt å skrive og framføre låta på svensk, da både Hans og Lars har vokst opp rett ved grensa og har en forkjærlighet for språket. Derfor føltes det helt riktig å lage en skikkelig julelåt på svensk.
Peder Angel har sunget seg inn i hjertene til svært mange. Nå i førjulstiden har han hatt konserter sammen med Christina Undhjem. Peder Angel var gjest under Rørosnytts direktesending på Radio Trøndelag 11. desember. Her er et opptak fra TV Trøndelags sending.
Sesong to av Hjem til jul ligger nå ute på Netflix. Igjen er Rørosgatene arena for Johannes søken etter kjærligheten, og en fin julefeiring. Reiselivssjef Tove Martens sier filmserien gir god drahjelp til Røros og spesielt reiselivet.
Destinasjon Røros har et tett samarbeid med serieskaperne. I et intervju gjort under Rørosnytts julesending, forteller hun at det har vært dramatikk på mer enn en måte, under innspillingen av årets sesong av Hjem til jul.
Julen er tid for å lese ei god bok eller to. Bibliotekar ved Røros Bibliotek, Mari Snortheim, har flere tips til hva man kan lese i jula. Ei bok hun anbefaler er «Jul på øya».Flora forlater det hektiske livet i London og flytter hjem til den lille skotske øya Mure, der hun kommer ifra. Flora har sin egen kafe´på Mure. Hun er blitt sammen med sin gamle sjef fra London, hun er blitt gravid men vet ikke helt hvordan hun skal si det til kjæresten, og hva han tenker om det. Dette er den tredje boka om Flora.
– Dette er hjertevarme, morsomme og herlige bøker, sier Mari Snortheim. Hun legger til at de som har lånt bøkene om Flora ønsker å låne flere bøker i serien.
God jul. Hvor er du?
Ei julebok som Mari synes er veldig spesiell er Beate Grimsrud som har skrevet «God jul. Hvor er du?». Beate Grimsrud døde i sommer. I følge Mari er God jul en veldig fin julefortelling. Det er Beate som befinner seg i ørkenen på julaften, og kikker opp på stjernene og tenker tilbake på alle juler hun har opplevd. Den julen hun fikk elektrisk Lego-tog i stedet for skismøring av onkel. Den julen hun gikk forbi kirkegården og så at det var en grav det ikke lyste på. Og den julen hun og søsteren som tenåringer bestemte seg for å droppe jula og ikke reise hjem. Boka har en kjærlighetserklering til søsteren.
Villes verden
Mari har også boktips til barn. Hun er glad i Villes verden. Ville er en herlig, morsom, oppfinnsom og nysgjerrig gutt. Det er ikke noe vondt i han, men han er så nysgjerrig, tenker mye og lurer på så mye, dette kan føre til at det skjer litt trøblete og vanskelige ting. Han skal undersøke og forske på ting. Dette er den fjerde boka om Villes verden. Boka heter «Ville feirer jul». Boka er på 25 kapitler, og passer for de større barna i barnehagen og opp til 2. – 3. trinn.
Ville som går i 2. klasse og tenker mye på den ordentlige julenissen. Han har så lyst til å se den ordentlige julenissen. Så lurer han på om det går an å fange han i en nissefelle.
De sju dørene
En annen bok Mari anbefaler er Agnes Ravatn sin «De sju dørene». Det er ei krimbok for alle, også de som ikke liker krim. Boka handler om hovedpersonen litteraturprofessor Nina som er frustrert. Det er like før jul, og hun og lege ektemannen må flytte ut fra huset sitt fordi boligen må rives for å få plass til den nye bybanen. De har arvet en tomannsbolig som de kunne bodd i, men den leier Nina sin ektemann ut. I tillegg har den voksne datteren lagt sitt elsk på leiligheten og ønsker å flytte dit med familien. Hun har drømt om en slik bolig i årevis. Det bor en leieboer i utleieleiligheten. Unge alenemoren Mari. Hun må flytte ut dersom datteren til Nina skal flytte inn. Nina og datteren tropper uanmeldt opp på døra til leieboeren, og det blir et ganske utrivelig besøk. De kommer bardust på og er ganske frekke. Etter dette besøket så forsvinner Mari sporløst. Nina sitter igjen med en skyldfølelse etter den måten hun har behandlet den unge damen på da hun møtte henne. Et intenst handlingsforløp settes igang. Politiet står uten spor, og Nina tar saken i egne hender. Det viser seg at ingenting er som man tror.
– Som leser blir du overrasket gang på gang, helt til siste side. Dette er en skarp, humoristisk og annerledes krimbok, sier Mari.
Julen
Siste åpningsdag på biblioteket før jul er onsdag 23. desember. Da er det åpent mellom kl. 11.00 og 16.00. Merk tiden, står det på hjemmesiden til Røros kommune. I romjula tar de ansatte ved Røros bibliotek ut ferie og avspasering de har til gode. Første åpningsdag på nyåret er mandag 4. januar.
Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten og bibliotekar Mari Snortheim. Foto: Tove Østby
Jesus, Maria og Josef er på plass foran Bergstadens Ziir. Covid 19 gjør det umulig å gjennomføre de tradisjonelle kirkegudstjenestene i full kirke i flere runder. Derfor har menighetsrådet satt seg ned og sett på alternative løsninger.
Leder i menighetsrådet, Rutt-Karin Engzelius og sokneprest Harald Hauge, håper de som kommer til kirken og kirkegården nå, får en positiv opplevelse, og ikke bare møter en stengt dør.
Harald Hauge og Rutt-Karin Engzelius intervjuet av Tore ØstbyJulekrybba ved Bergstadens Ziir.
Foto: Tore Østby