Peder Angel har sunget seg inn i hjertene til svært mange. Nå i førjulstiden har han hatt konserter sammen med Christina Undhjem. Peder Angel var gjest under Rørosnytts direktesending på Radio Trøndelag 11. desember. Her er et opptak fra TV Trøndelags sending.
Kultur
+ God drahjelp i Hjem til jul
Sesong to av Hjem til jul ligger nå ute på Netflix. Igjen er Rørosgatene arena for Johannes søken etter kjærligheten, og en fin julefeiring. Reiselivssjef Tove Martens sier filmserien gir god drahjelp til Røros og spesielt reiselivet.
Destinasjon Røros har et tett samarbeid med serieskaperne. I et intervju gjort under Rørosnytts julesending, forteller hun at det har vært dramatikk på mer enn en måte, under innspillingen av årets sesong av Hjem til jul.
+ Mari sine boktips til jul
Julen er tid for å lese ei god bok eller to. Bibliotekar ved Røros Bibliotek, Mari Snortheim, har flere tips til hva man kan lese i jula. Ei bok hun anbefaler er «Jul på øya».Flora forlater det hektiske livet i London og flytter hjem til den lille skotske øya Mure, der hun kommer ifra. Flora har sin egen kafe´på Mure. Hun er blitt sammen med sin gamle sjef fra London, hun er blitt gravid men vet ikke helt hvordan hun skal si det til kjæresten, og hva han tenker om det. Dette er den tredje boka om Flora.
– Dette er hjertevarme, morsomme og herlige bøker, sier Mari Snortheim. Hun legger til at de som har lånt bøkene om Flora ønsker å låne flere bøker i serien.
God jul. Hvor er du?
Ei julebok som Mari synes er veldig spesiell er Beate Grimsrud som har skrevet «God jul. Hvor er du?». Beate Grimsrud døde i sommer. I følge Mari er God jul en veldig fin julefortelling. Det er Beate som befinner seg i ørkenen på julaften, og kikker opp på stjernene og tenker tilbake på alle juler hun har opplevd. Den julen hun fikk elektrisk Lego-tog i stedet for skismøring av onkel. Den julen hun gikk forbi kirkegården og så at det var en grav det ikke lyste på. Og den julen hun og søsteren som tenåringer bestemte seg for å droppe jula og ikke reise hjem. Boka har en kjærlighetserklering til søsteren.
Villes verden
Mari har også boktips til barn. Hun er glad i Villes verden. Ville er en herlig, morsom, oppfinnsom og nysgjerrig gutt. Det er ikke noe vondt i han, men han er så nysgjerrig, tenker mye og lurer på så mye, dette kan føre til at det skjer litt trøblete og vanskelige ting. Han skal undersøke og forske på ting. Dette er den fjerde boka om Villes verden. Boka heter «Ville feirer jul». Boka er på 25 kapitler, og passer for de større barna i barnehagen og opp til 2. – 3. trinn.
Ville som går i 2. klasse og tenker mye på den ordentlige julenissen. Han har så lyst til å se den ordentlige julenissen. Så lurer han på om det går an å fange han i en nissefelle.
De sju dørene
En annen bok Mari anbefaler er Agnes Ravatn sin «De sju dørene». Det er ei krimbok for alle, også de som ikke liker krim. Boka handler om hovedpersonen litteraturprofessor Nina som er frustrert. Det er like før jul, og hun og lege ektemannen må flytte ut fra huset sitt fordi boligen må rives for å få plass til den nye bybanen. De har arvet en tomannsbolig som de kunne bodd i, men den leier Nina sin ektemann ut. I tillegg har den voksne datteren lagt sitt elsk på leiligheten og ønsker å flytte dit med familien. Hun har drømt om en slik bolig i årevis. Det bor en leieboer i utleieleiligheten. Unge alenemoren Mari. Hun må flytte ut dersom datteren til Nina skal flytte inn. Nina og datteren tropper uanmeldt opp på døra til leieboeren, og det blir et ganske utrivelig besøk. De kommer bardust på og er ganske frekke. Etter dette besøket så forsvinner Mari sporløst. Nina sitter igjen med en skyldfølelse etter den måten hun har behandlet den unge damen på da hun møtte henne. Et intenst handlingsforløp settes igang. Politiet står uten spor, og Nina tar saken i egne hender. Det viser seg at ingenting er som man tror.
– Som leser blir du overrasket gang på gang, helt til siste side. Dette er en skarp, humoristisk og annerledes krimbok, sier Mari.
Julen
Siste åpningsdag på biblioteket før jul er onsdag 23. desember. Da er det åpent mellom kl. 11.00 og 16.00. Merk tiden, står det på hjemmesiden til Røros kommune. I romjula tar de ansatte ved Røros bibliotek ut ferie og avspasering de har til gode. Første åpningsdag på nyåret er mandag 4. januar.
+ Møter kirkegjengere med krybbe
Jesus, Maria og Josef er på plass foran Bergstadens Ziir. Covid 19 gjør det umulig å gjennomføre de tradisjonelle kirkegudstjenestene i full kirke i flere runder. Derfor har menighetsrådet satt seg ned og sett på alternative løsninger.
Leder i menighetsrådet, Rutt-Karin Engzelius og sokneprest Harald Hauge, håper de som kommer til kirken og kirkegården nå, får en positiv opplevelse, og ikke bare møter en stengt dør.
+ Stort å synge duett med Paus
Vegar Dahl har vært i studio og sunget duett med selveste Ole Paus. Sangen om de glemte heter sangen, der Vegar Dahl har laget melodien, og Ole Paus har skrevet teksten. Dette samarbeidet ble et naturlig tema i Rørosnytts Intervju med Vegar Dahl under julesendingen på Radio Trøndelag 11. desember. Her kan du se intervjuet.
Vegar Dahl har etablert seg som visekunstner lokalt, og de vakre visene har kommet tett i samarbeid med blant andre Kirsti Sæter, Jo Ryen og Arnfinn Strømmevold. Han har også markert seg i band som Sønvis og Save me Barry. Nå entrer han den nasjonale visescenen sammen med Ole Paus.
Få har skapt bølger i vise-Norge som Ole Paus. Han har vært både rebell og omstridt. Viser som Jeg er så glad i dyr, Sofa fra Ikea, Ikke gjør som morra de sier og En myk manns sang. Senere kom nye sider frem i samarbeid med Jonas Fjeld med sanger som Engler i sneen. Etter 22. juli var Ole Paus sin «Mitt lille land» med å samle et land i sorgen.
«Sangen om de glemte» ble lansert som første singel fra Vegar Dahls første soloalbum som kom høsten 2020.
+ Tips om gode leseopplevelser i julen
Julen er tid for gode leseopplevelser, både av julebøker og andre bøker. Ett av biblioteksjef ved Røros Bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten, sitt julebok-tips er «Fortellingen om Josef» av Ole Paus. Boka er ikke ny i år, og det er ikke ei vanlig julebok. Ole Paus skrev boka for ganske mange år siden. Boken handler om Josef sett utenfra som mann. Han nevnes ikke så mye, han var med i stallen og så forsvinner han. Hva synes han om dette?
– Dette er litt finurlig, og det er litt ettertanke. Litt morsomt og litt alvorlig. Det er ei bok man leser på 20 minutter, sier Ellen Vibeke. Hun har også lest forkortet versjon av boka på julesamlinger.
Et julekvad
En annen bok Ellen Vibeke anbefaler er «Et julekvad» av Charles Dickens. Dette er en gammel klassiker med et tema som er evigvarende, det handler om grådighet. Om Scrooge som ikke hjelper andre folk.
Film
Røros Bibliotek leier også ut filmer. Ellen Vibeke sin anbefaling til julefilm er «Tre nøtter til Askepott».
– Det blir ikke jul uten Tre nøtter til Askepott. Den har fulgt meg fra barndommen, sier hun. Det er et juleminne for biblioteksjefen.
Tollak til Ingeborg
En annen bok som Ellen Vibeke anbefaler i julen er «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg. Boka handler om Tollak som sier at han er en kjærlighetens mann. Men er han det? Han er en mann som ikke prater mye. Han har fått beskjed om at han har kreft og at han skal dø. Han tilkaller barna sine fordi han vil fortelle om ting som har skjedd i fortiden. Datteren har ikke vært hjemme siden hun flyttet hjemmefra. For mange år siden ble kona til Tollak borte. Ingen som vet hva som skjedde med henne. Hun het Ingeborg og var sin manns rake motsetning. Hun var sosial, blid og glad. Han var en grinebiter. Men likevel om hun er borte går han hver dag og snakker med henne. Kanskje mer nå enn da de var sammen. Når handlingen går fremover går ting bakover i tid for å finne ut hva som egentlig skjedde. Det er ei bok om familiehemmeligheter, og hva som skjer når man ikke snakker sammen.
– Språklig er boka meget, meget god. Den er litt fæl, men også veldig fin, sier Ellen Vibeke.
Boka markerer Tore Renberg sitt 25-årsjubileum som forfatter. Tollak til Ingeborg ble trillet til terningkast seks på flere steder. Liten bok stort innhold.
Jul i Mumidalen
Til barna anbefaler Ellen Vibeke en god gammel historie, «Jul i Mumidalen». Det er litt skråblikk på julen. Mumitrollene ligger og sover om vinteren. De blir vekket av dunring på døren. Det kommer besøk som forteller at julen er her. Mumitrollene lurer på hva det er? Er det farlig? Hva gjør de for noe? Mumitrollene oppserverer hva andre gjør uten å forstå hva det er for noe. De har ikke julepynt så juletreet blir pyntet med blant annet gafler. I tillegg er mumitrollene litt redde.
– Det blir et skråblikk fra utsiden på juletradisjoner. Hva julen er for noe, sier Ellen Vibeke.
+ Spiller julestemningen
Desember er en aktiv måned for Røros Janitsjarorkester. Julespillingen starter ofte med spilling under julegrantenningen i Bergmannsgata. I tillegg har orkesteret vært med på kirkekonserten som Røros Menighetsråd arrangerer i Røros kirke, og sist men ikke minst så har janitsjarene nissespilling under Julemarkedet. Tradisjonen tro så spilles det fredags ettermiddag og lørdag på dagen under julemarkedet. Ettersom julemarkedet i år er erstattet med Jul på Røros, vil janitsjarene kunne sees og høres på litt flere dager i desember, i sine nissekostymer.
Røros Janitsjarorkester har vært en del av førjulstiden på Røros i mange, mange år. De har spilt på alle julemarkedene og før det ble julemarked spilte janitsjaren på Nissekveldene.
Øving
I midten av november begynner janitsjarorkesteret å spille julesanger på øvingene. Det er ikke alt som er preget av jul av det som spilles på kirkekonserten, derfor begynner øvingene til kirkekonserten tidligere på høsten. De setter veldig stor pris på å bli forespurt om spilling på ulike arrangementer, derfor sørger de for å alltid øve inn et allsidig reportoar.
Trivelig
Mona Waldahl Slettum i Røros Janitsjarorkester, synes det er trivelig å spille julelåter på Røros før jul.
– Julemarkedet på Røros er blitt veldig bra. Jeg tror det at vi er med der er bra både for arrangementets sin del, men også janitsjaren selv. Vi får en annen vri på spillingen vår, og vi får vist oss frem på en litt annen måte, sier Mona.
– Man får litt julestemning av å gå rundt i julegatene på Røros som er pyntet til jul, og spille julesanger, sier Hild Mari Kvikne, som er leder for Røros Janitsjarorkester.
Hild Mari og Mona, sammen med alle medlemmene i janitsjaren er opptatt av rekruttering, og tror det at janitsjaren viser seg frem på en annen måte enn tradisjonell janitsjarmusikk, er med på å bidra til å få med nye.
Nisselue
Når Røros Janitsjar orkester spiller på Julemarkedet og julegrantenningen, er ofte nisselua og ullgenseren på. Det er litt mindre høytidelig. Janitsjarorkesteret er allsidig, og spiller blant annet på 17. mai, korpstreff, uformell spilling på Plattingen og under julemarkedet som nisseorkester. Mona og Hild Mari er enige om at allsidigheten gjør at det er artig å være med i Røros Janitsjarorkester.
+ Håper på mange spennende søknader
Kulturminnefondet har lyst ut midler til kulturminner i 2021. 120 millioner kroner skal fordeles, og det er et vidt spekter av kulturminner som kan utløse tilskudd. Nytt av året er at det også kan søkes om tilskudd til bevegelige kulturmidler.
Covidrestriksjoner har gjort at det ikke er så mange på jobb i kontorene i Bergmannsgata nå, men produksjonen har ikke stoppet opp. Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, rapporterer om mange fine prosjekter som har fått støtte også i pandemitiden.
+ Verdens vakreste julesang
Arnfinn Strømmevold tok på seg oppdraget om å skrive en ny julesang, da julegudstjenesten skulle foregår utendørs, fordi Bregstadens Ziir var under oppussing. Sangen har satt seg som en av to lokalskrevne julesanger som kjemper om å være den vakreste i klassen.
Arnfinn Strømmevold fremførte «Mot lysere daga» under Rørosnytts direktesending på Radio Trøndelag 11. desember. Her kan du se hele intervjuet med Arnfinn, og nyte Mot lysere daga, slik radiolytterne opplevde det fredag. Omstendighetene har forandret hverdagen for den glade trubadur, som nå har slått seg på studier av fortiden.
Flere muligheter til å søke støtte til kulturminner
Pressemelding fra Kulturminnefondet
Kulturminnefondet lanserer flere muligheter til å søke støtte i 2021. Søknadssenteret er nå åpnet for deg som planlegger å søke om tilskudd.
Kulturminnefondet har totalt seks forskjellige tilskuddsordninger. Nytt i 2021 er at rullende og bevegelige kulturminner samt formidling er egne tilskuddsordninger. Dermed vil det være mulig å søke om støtte til:
Hus og anlegg
Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.
Rullende og bevegelige kulturminner
Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder, karjoler og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.
Fartøy og båter
Kulturminnefondet satser på kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.
Sikringstiltak
Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget og foreta drenering.
Fagseminar
Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.
Formidling
Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.
Alle søknader sendes på www.kulturminnefondet.no.
Søk når det passer deg!
Eiere forteller at det er avgjørende å få støtte fra Kulturminnefondet for at deres kulturminne kan reddes. Støtten har også stor samfunnsnytte, ved at vanlige eiere av kulturminner får midler raskt og effektivt, og disse midlene blir brukt på lokale håndverkere og kjøp av materialer. En analyse fra Menon Economics viser at én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet fører til at det brukes hele 3,50 kroner på bevaringsprosjektet.
Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, behandler søknader fortløpende og du søker på kulturminnefondet.no. Tilskuddsordningen er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Også frivillige lag og organisasjoner, enten de eier kulturminnene selv eller forvalter dem på vegne av andre, kan søke.