Etter en periode med oppussing er Rørosbanken åpnet i ny drakt. «Nye Rørosbanken» ble åpnet med en åpningsfestival med stolt historie, kunst og samfunnsutvikling som tema.
Under åpningen i dag ble både bankens historie og husets historie løftet fram. Den legendariske Røroskafeen gjenoppsto, med karbonadesmørbrød og sjokoladekake med tropisk aroma på menyen, slik kafeen hadde da den var et av de viktigste samlingspunktene på Røros.
Kafevert i dag, var Robert Holm, og det er også litt historisk.
Robert Holm intervjuet av Tore Østby
Leder HR og organisasjon Trine Lise Ekker har ledet arbeidet, og resultatet er en bank som er bedre organisert, ser bedre ut, og har god ventilasjon i alle rom. Banksjef Tone Hammer er meget fornøyd med resultatet.
Tone Hammer intervjuet av Tore Østby
Rørosbankens kantine er et rom med sterke mattradisjoner. Historien startet med Paul Odin Nielsen som opprettet bakeri på dette stedet. Den gamle bakeren har gitt navn til Nilsenhjørnet. Kafehistorien startet i 1917, da Arbeiderkafeen flyttet inn. Det falt i tid sammen med den russiske revolusjon, og Arbeiderkafeen var en kafe i tidsånden.
Kafeen endret navn i 1935 til Røroskafeen. Den nye kafeen åpna 30. mai 1935. Kafeen var i drift til gården ble revet i 1971.
Roar Dille og Ragnar Løkken har skrevet bok om Røroskafeen, og og i dag var de til stede da kafeen «gjenoppsto».
Ragnar Løkken og Roar Dille intervjuet av Tore Østby
Kafevert Robert Holm hadde mange nåværende og tidligere medarbeidere i sving i kafeen. De som var vertskap var tildelt startnummer.
Med Snorre Ryen Tøndel i en hovedrolle gjør Trøndelag Teater stor suksess med musikalen RENT. 13. desember skal vi fylle setene i Trøndelag Teater med rørosinger.
Billettpris: kr. 1.290,-
Inkluderer busstur, teaterbillett, guiding i buss, Julemarkedet i Trondheim og omvisning i Trøndelag Teater.
Vi kjører en komfortabel turbuss fra VY til og fra Trondheim. Det er avgang fra Røros stasjon klokken 10.00, slik at de som ønsker det, kan ta en runde i Trondheims fantastiske julemarked. Tove Østby er reiseleder.
I Teateret får vi en omvisning i teateret med Sissel Grønli. Vi får også møte Snorre Ryen Tøndel og noen av de andre skuespillerne.
På Gleditsch Matbar i teateret, er det mulighet til å kjøpe seg spennende retter.
Billetter kan bestilles på telefon 403 81 210, på SMS til 403 81 210 eller på E-post tove@rorosnytt.no.
Under kan du se et intervju med Snorre Ryen Tøndel gjort like før premieren på RENT.
Snorre Ryen Tøndel intervjuet av Tore Østby
PRESSEOMTALER
– For meg er dette årets fineste musikalopplevelse
– Det kunne blitt en nostalgitrip, men på Trøndelag Teater kjennes musikalen om hiv, kjærlighet og fattigdom sterkere enn noensinne
– Det er komisk, det er rørende – og har øyeblikk så vakre at det føles som om en engel går gjennom scenen.
Per Christian Selmer-Anderssen
Aftenposten
– Storartet show
– Alt er tøft, alt er proft med denne versjonen av musikal-klassikeren.
Ole Jacob Hoel
Adresseavisen
– Varmt om kjærlighet på Trøndelag Teater
– Et ungt skuespillerlag ga publikum en sterk opplevelse
– Den ene store sangstemmen etter den andre presenterer seg. Helt rått er det! Orkesteret holder veldig høy kvalitet, og det er både rettferdig og flott at orkesteret ble skyvd frem på scenen innimellom.
Tore Østby
Trønderportalen
– Med flagget til topps
– Orkesteret, leia av Åsmund Flaten, leverer musikalsk akkompagnement med trøkk og driv
– Ensemblet er samspelte, og koreografien til Charlott Madeleine Utzig sit bra
– stemmeprakta til både Snorre Ryen Tøndel og Natalie Grøndahl Tangen er framifrå.
Amund Grimstad
Klassekampen
– Hvordan måles – måles et år? Mål det i kjærlighet! Et godt utgangspunkt, tenker jeg, for verden har vel ikke blitt mindre sinnssyk siden sist musikalen hadde norgespremiere på Trøndelag Teater for 26 år siden, særlig for våre allierte på andre siden av Atlanteren.
– Deichmanns versjon av den hyperseksuelle Maureen er for eksempel hysterisk morsom, og hennes anti-gentrifiserings-performance var et av høydepunktene. Karl Bekele Steinland gir Mark en ung, naiv og nødvendig sårbarhet, som balanserer den ellers privilegerte og selvopptatte rollen. Både Deichmann og Steinland synger svært godt, og her må også Daniel Mauricio trekkes frem som låter som en fløyte. Og Snorre Ryen Tøndel, hjelpes meg – for en stemme! Jeg får gåsehud av å skrive om det. Tøndels versjon av «En sang, ære» er en prestasjon som kommer til å være med meg en stund til.
Martin Lervik
Norsk Shakespearetidsskrift
Billetter kan bestilles på telefon 403 81 210, på SMS til 403 81 210 eller på E-post tove@rorosnytt.no.
Telemarkforskning har lansert årets kulturindeks, og Røros havner på 2. plass, bak Oslo. I lanseringen fokuseres det på at selv om vi over hele landet opplever en anstrengt kommuneøkonomi, så er kulturlivet allikevel stabilt. Det viser at i trange tider så bretter kulturlivet opp ermene og sørger for opplevelser og aktiviteter til små og store lokalsamfunn.
Skårer høyt på frivillighet
Røros skårer jevnt godt i alle kategorier. Særlig er det god grunn til å nevne frivilligheten. Her viser indeksen at vi er nr. 3 i landet på dette feltet. Frivilligheten er på mange måter limet i kulturlivet. Dersom vi ikke hadde hatt frivilligheten så ville vi merket det svært godt. Kor, korps, historielag, store og små festivaler og arrangement, martnan osv – alle disse er helt avhengig av de frivillige.
Dette får vi til sammen
Det er viktig å si høyt og tydelig at årsaken til at Røros scorer så godt år etter år ikke handler om enkeltaktører, det handler om at vi alle bidrar på vår måte. Noen låner bøker på biblioteket, noen går på konserter og teater, noen går på kino, noen besøker utstillinger på museet, noen synger i kor, noen spiller gitar på kulturskolen, kort sagt – dette er en heder som alle innbyggerne i kommunen vår står bak. Rørosingen er opptatt av kultur!
Dagen før årets FN-dag inviterer Folkeakademiet Røros til foredrag og samtale om et stadig mer aktuelt tema: Kunstig intelligens. Det skal være foredrag med forfatter Bår Stenvik på Røros bibliotek.
Kunstig intelligens kommer med mange lovnader: Den skal spre kunnskap, gi bedre læring i skolen og gjøre alle mer effektive på jobben. Men mange roper også om farene: Den vil ta over jobbene våre, skape desinformasjon, og brukes til overvåking og forskjellsbehandling. Som forfatter har Bår Stenvik intervjuet eksperter, politikere og datafolk om alt dette – og snakket med ungdommene som er de mest aktive brukerne av algoritmestyrt innhold på sosiale medier.
I dette foredraget forteller han om hvordan kunstig intelligens fungerer. Om hva vi kan lære av hvordan tidligere teknologirevolusjonar har spilt seg ut – og hvilke krefter som ligger bak de valgene kunstig intelligens tar for oss allerede i dag. Til sammen gir det et overblikk over hva slags historisk øyeblikk vi står i, og hva det innebærer for oss – formidlet ved hjelp av forskning, historiske paralleller og praktiske eksempler fra hverdagen.
Etter foredraget åpnes det for spørsmål fra publikum, og samtale rundt temaet.
Om foredragsholderen:
Bår Stenvik er journalist og forfatter. Han har skrevet åtte bøker, deriblant to om kunstig intelligens og sosiale medier – «Det store spillet» og «Hvem styrer feeden min». Han formidler kunnskap på en avslappet måte med konkrete eksempler og historier som viser hvordan teknologien påvirker oss som mennesker og samfunn.
En av landets mest folkekjære og allsidige artister skal for første gang på mange år legge ut påstor Norgesturne med fullt band i ryggen, og Røros er et av stoppestedene.
Espen Lind fikk sitt gjennombrudd i 1997 med låta When Susannah Cries som var den mest spilte på norsk radio det året og som også havnet på topp 10 i elleve andre land.
Siden gjennombruddet som også ga ham tre spellemannspriser har Espen Lind hatt en veldig allsidig karriere hvor han stadig er i utvikling.
Han har skrevet internasjonale hitlåter for en rekke store artister som Beyoncé, Taylor Swift og Lionel Richie, produsert album for norske artister som Vamp og Ingebjørg Bratland og har vært mentor i The Voice gjennom en årrekke. I 2024 spilte han Pontius Pilatus i Jesus Christ Superstar på Folketeateret og i 2025 komponerte han originalmusikken til NRKs Rekviem for Selina.
Hver gang vi møtes
Tidligere i høst ble det offentliggjort at Espen Lind skal delta i vinterens sesong av TV2s Hver gang vi møtes sammen blant annet Herborg Kråkevik, Hagle og Synne Vo.
Med deltagelsen blir det et naturlig tilbakeblikk på en lang karriere som låtskriver i tillegg til muligheten for å tolke mange andre artister. Dette ga blod på tann for å gjøre det Espen Lind har gjort minst de siste 20 årene, å legge ut på stor turné med et fast band i ryggen.
28 stoppesteder
Vinterens turne teller hele 28 stoppesteder, inkludert Storstuggu på Røros lørdag 14.mars. I ryggen har Espen Lind et stort band og vil by på en kveld med låtene vi alle kjenner, helt nye tolkninger fra Hver gang vi møtes, gode historier og musikere i absolutt toppklasse.
Konserten har 18 års aldersgrense. Dette blir en sittende konsert, ledsager og HC-plasser på galleri.
Lørdag 27.september kl. 11.00 blir det stor ståhei på bibliotekets eventyrlige lørdag når korpsdirigent Ingrid Graftås Fløttum og skolekorpsets yngste musikere inntar biblioteket. De skal spille og lese om en flue som fløy.
– Vi håper mange små og store tar turen til Røros bibliotek denne lørdagen og blir med på moroa. Det blir også mulighet for å lage sin egen tamburin. Det er gratis inngang, sier Mari Snortheim ved Røros bibliotek.
I ettermiddag, fredag 19. september blir det samspill på tvers av landegrensene når nærmere 50 ungdommer fra kulturskolene på Røros og Härjedalen skal holde konsert i Røros kapell. I forbindelse med The Funäs festival hadde kulturskoleelevne en konsert i Tännes i går, og en konsert klokken 15 på Røros i dag.
– Dette blir spennende, unikt og flott, sier avdelingsleder for Røros kulturskole, Nils Graftås.
Tradisjonen med Rising Stars – for unge musikere fra Härjedalen i alderen 10–18 år – har utviklet seg til å bli både en publikumsuksess og en viktig del av hjertet i festivalen. Her får barn og unge spille side om side med noen av Europas fremste kammermusikere, samtidig som de utvikler seg sammen med inspirerende lærere fra lokale kulturskoler.
I år tar Rising Stars enda et stort steg – suksessen har nådd over grensen til Norge. Sammen med venner i Røros og kulturskolen har det blitt etablert et unikt samarbeid. Det bygges vennskap, nettverk og fellesskap på tvers av landegrenser, og de unge får møtes i musikkens tegn.
Kulturskoleelever: Klara, Juni, Kristine og Melody Helene. Foto: Tove Østby
Bjørg Kristine Figenschou, Terje Krogstad og Gunhild Døhl sitter i festkomiteen for markeringen av Eldredagen på Røros. De tre er medlemmer i Eldrerådet, der Terje Krogstad er leder. Alle eldre i Røros inviterer til Øverhagaen Bo og Velferdssenter på Eldredagen 1.oktober. Der blir det både god mat og god underholdning. Tema for årets markering er «Mat for eldre».
Bjørg Kristine Figenschou, Terje Krogstad og Gunhild Døhl intervjuet av Tore Østby.
Første oktober er FNs eldredagen, og dagen markeres over hele verden. Dagen skal sette søkelys på mulighetene og utfordringene med en aldrende befolkning, og fremme rettighetene til eldre.
I hele sommer har medlemmer i Rotary vært i sving ved Gjettjønna. Resultatet er et ferdig badeanlegg med badehus og badstu. Nå er det også rigget et partytelt. I morgen torsdag 18. september er det offisiell åpning. Per Ludvig Engesæter har stått i spissen for omfattende dugnadsarbeid, og nå gleder han seg til åpning.
Tidligere i høst ble Femundshytta fredet, og fredningen ble markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. En av gjestene var Jorid Skott Svendsen ved Vauldalen, som elsker Femundshytta og dens historie.
– Det er en herlig plass som jeg har vært så heldig å få lov til å ha med meg mange gjester til gjennom mange år og fått gitt en helt spesiell dag, sier Jorid Skott Svendsen.
Jorid sitt første møte med Femundshytta var da hennes mann Ole Peder skulle presentere henne for sin gudmor og onkel Klas. Jorid minnes at det ble som en åpenbaring.
– Det var altså så fint. Det var jo ingen vei. Jeg hadde knapt nok hørt om plassen. Jeg ble helt bergtatt. Klas fulgte oss på denne runden som vi har gått i dag, og fortalte på sin måte. Stillferdig, men kunnskapsrik. Og utrolig lærerikt. Så når jeg gikk igjen fra her etter å ha møtt de fine folkene, Milda og Klas, så sa jeg til Ole Peder at det må gå an å få til noen ting her. Og med det så for jeg hjem og begynte å ta kontakt med noen som jeg jobbet med med gruppeturer på det norske bussmarkedet på sommeren som jeg allerede hadde begynt å lage pakketurer på. Jeg har funnet en så fantastisk opplevelse, men vi må stå opp og dra hjemmefra klokken halv åtte. Går det? Det var eneste utfordringen jeg så at vi måtte opp tidlig for å nå rutebåten klokken 9. Heldigvis så svarer han: Det er ikke noe problem bare folk vet det på forhånd. Dersom det er verdt det. Og dermed var vi i gang, sier Jorid Skott Svendsen.
Turer
I årenes løp har det blitt mange turer for Jorid og hennes gjester til Femundshytta. Det var ikke uvanlig at de hadde mellom 20 – 30 turer om sommeren. I mange år, og spesielt etter TV-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», ble det stor pågang. Nå har markedet endret seg litt, men Jorid tror fortsatt at turdagen til Femundshytta er såpass spesiell at det skal gå an å få til noe. Men de må kanskje tilpasse litt. Kanskje det skal kunne gå an å melde seg på for folk som er i området. Ikke at de må bestille en båtbillett på egen hånd. Da får de ikke med seg guidingen som Jorid har utover. Da forteller hun både om båten og området. Når de kommer til Femundshytta får de en helt spesiell dag.
Når man kommer til Femundshytta får man først møte folk med føttene på jorden, som har tatt vare på plassen og forteller historien fra kobberverket sin tid på 1700 og 1800-tallet og frem til i dag. I dag tar de på seg arrangementer for lag og foreninger.
– Det er klart det blir noe spesielt når det er en bomvei du må ringe og spørre om du får lov til å låse opp for å få lov til å komme hit. Det er ikke parkering så de kan ha en betalingsbom her. Så roen har dem fortsatt bevart. De som får kjøre inn er da de som leier buene deres inne i marka som har båttransport herifra. Så det er noe helt annet. Det er helt ubeskrivelig egentlig. Må bare hit for å kjenne på den følelsen, sier Jorid.
Ro
Det er en ro når man går av båten og går på brygga der. Vertskapet står alltid og ønsker velkommen. Man føler seg sett fra første stund. Vertskapet er ifølge Jorid ekte, stillferdig og kunnskapsrik. Hun tror historien om moren til Klas som gikk over sjøen på vårisen så sent som mulig før båten kunne gå inn til brygga. Og at hun måtte gå rundt sjøen på vei hjem. Stor-Hans kom alltid første lørdagen i september med båt og rodde Olava over Røa.
– Jeg har på en måte gjennom årene funnet ut at uten fortid ingen fremtid. Jeg tror det er viktig å ha med seg fortiden vår for at vi skal skjønne hvor fint vi har det i dag. Tenk på at hun fikk strøm i et år av livet sitt ho. Og hadde ingen vei. Det var isolert 2-3 måneder vår og høst. Måtte gå over fjellet. Det er så utypisk vårt liv. Så når jeg drar igjen fra her, og sett at alle har det bra så setter jeg meg opp på dekk og tenker hvorfor i all verden er ikke vi fornøyd. For Olava var fornøyd ho. Tenk på det. Nei, så jeg sitter der å funderer på hvorfor er ikke vi fornøyd i dag som har alt som heter hvitevarer, alt teknisk utstyr, vi har dobbel garasje, to biler, varme i gulvet. Det er ikke måte på. Og enda så er vi ikke fornøyde. Vi skal bare ha mer. Vi tror liksom at gleden finnes i ting. Jeg tror ikke det jeg. Jeg tror at vi må ha det godt inni oss selv, og skal vi ha det godt inni oss selv så må vi gjøre noe for andre. Da må vi glede noen andre og være fornøyd. Det tror jeg er nøkkelen, sier Jorid.
Jorid gleder andre med turene sine til Femundshytta. Hun forteller at det er en fantastisk opplevelse. Folk blir så glade. Da blir hun glad også. I tillegg til turen til Femundshytta, har Jorid turer til Langsvola for å vise hvor Glomma egentlig kommer fra. De kjører innom Kalsa Gårdsbakeri. Innom på Bua i Brekken og Skottgården. Jorid inviterer gjestene på ting som de kanskje ikke finner selv. Som enda ikke er så turistisk.
– Jeg tror at med å ta seg av folk, fortelle og gi dem slike opplevelser betyr kjempemye, sier Jorid. Hun bruker mye musikk i turene sine.
– Når du gleder andre gleder du faktisk mest deg selv. Det har jeg funnet ut som gleder meg, sier Skott Svendsen.
Nedenfor kan du høre radiointervju med Jorid Skott Svendsen der hun forteller litt om historien til Femundshytta tilbake til 1700-tallet.
