Ren Røros har inngått en sponsoravtale med Teaterlaget, som gir laget 35.000 kroner i tilskudd hvert år til og med 2028. Pengene skal blant annet brukes til å sette kostymelageret i stand, og legge til rette for utleie av kostymer. Det skal blant annet opp en bookingløsning for kostymene. Tilskuddet kan ha vært avgjørende for kostymelageret videre eksistens.
SommerRohde ser etter to barneskuespillere til musikkteaterforestillingen Nissen som mista
trua på seg sjøl. SommerRohde leter etter to barn på ca. 8-10 år som skal dele på rollen som
jenta/gutten på gården. Rollen består av skuespill, sang og dans. Forestillingen settes opp 6-8.desember i Rasmusgården på Røros under Julemarkedet. Det skal være seks forestillinger under julemarkedet 6-7.desember, og to forestillinger for DKS mandag 8.desember.
Det skal være auditionworkshop lørdag 30. august. Den vil bestå av lek, sang, dans og
rollearbeid, og skal være en trygg og god opplevelse for alle. Auditionmateriale vil bli gitt ved påmelding. Audition skal være på Røros Kulturskole.
De som ønsker å melde seg på kan kontakte Karianna Sommerro eller Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.
– Det er helt ufarlig. Vi skal ha det kjempegøy på audition, sier Åsmund Lockert Rohde. Han legger til at de må velge ut to stykker og dagen etter auditionworkshoppen blir det leseprøver og så starter de prosessen mot forestilling.
Det er audition for en rolle der man synger, danser og spiller teater. Men det viktigste av alt er at man synes det er gøy å stå på scenen og synge, spille og danse. Det er det aller aller viktigste.
For de som får rollen blir det to øvingshelger frem mot forestillingen. En øvingshelg på Røros i Rasmusgården der forestillingen skal vises. Det blir også ei øvingshelg med band i Trondheim nærmere forestillingene.
Åsmund Lockert Rode synes det er gøy å ha audition for unge skuespillere. Det er artig å se unge talenter ha det morsomt med sang, dans og skuespill.
Nissen som mistet trua på seg selv er blitt en hyggelig førjulstradisjon på Røros. I år settes forestillingen opp for 8. året. Det er blitt en del av førjulstiden for de som er med i forestillingen også. Påmeldingsfristen til audition er mandag 25. august.
Mandag 1.september fra kl. 15.30 inviterer Røros Skolekorps til uforpliktende instrumentprøving. Dette vil foregå i skolens musikkrom («formingsbygget» ved Esso).
Røros Skolekorps ble stiftet i 1947, så det er et korps med lange tradisjoner og en god historie. Rekrutteringen til skolekorpset har gått i bølger, og mellom 2016-2024 var korpset «lagt på is», men er nå i gang igjen!
Siden høsten 2024 har korpset hatt ukentlige øvinger, og disse er lagt til mandager etter skoletid. Korpset består av en ivrig gjeng musikere i alderen 7-14 år, som ønsker seg enda flere korpsvenner.
Musikerne i Røros Skolekorps sier selv dette om å spille i korps:
I Røros Skolekorps er det plass til alle, og helt fra første øving skal alle få lov til å være med i fellesskapet og delta på samspill. Røros Skolekorps samarbeider også tett med Røros kulturskole om instrumentopplæring.
– Om du har lyst til å prøve ulike instrumenter og se om dette kan være noe for deg er du hjertelig velkommen til oss, mandag 1.september, skriver Røros Skolekorps i en pressemelding.
Handverksdagene er godt i gang i Kurantgården. Årets arrangement er det 25. i rekken. Det startet opp i 2000 og blitt arrangert hvert år utenom i 2020 da måtte portene til Kurantgården være stengt.
På et vis var de første Handverksdagene like slik Handverksdagene er i dag. Den gangen var det tre kurs. Det ene gikk på mur, det andre på overflatebehandling og det tredje på tømmering. Hovedtemaene har vært det samme i alle årene. Man har sett for seg de ulike materialene. Det første året var det et seminar som var litt mer kulturminnefaglig.
Fra 2011 er det også et smikurs som har gått alle årene. I år er det 14. gangen Mattias Helje, smed fra Lima i Sverige, kommer til Røros for å holde smikurs på Handverksdagene.
1200 deltakere
1200 mennesker har deltatt på Handverksdagene når årets kurs er ferdig. Årets kurs har 66 deltakere og ni instruktører. På jubileumskurset med Jon Bojer Godal var det stor pågang. Det var 24 plasser som var fylt opp før det var gått 24 timer. For at de kunne ta med så mange på kurset, var det behov for gruppeledere. Det er lokale håndverkere som er med og underviser sammen med Jon Bojer Godal.
Interessen for faget har endret seg siden 2000.
– Vi er mye mindre rar og sær enn vi var i 2000. Nå med Riksantikvarens håndverksstrategi og kirkebevaringssatsingen som er i Norge så er det et kjempe behov for håndverkere med denne spisskompetansen. Så i oppbyggingen av håndverkerstanden i Norge så er dette et bidrag i den store nasjonale satsingen som har kommet opp de par siste årene, sier avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten.
Fire kurs
Årets kursdeltakere er fordelt på fire kurs. Til kurset «Fra stein til mørtel – brenning og bruk av lokalbrent kalkstein til istandsetting av murverk» ble det på mandag fyret opp i kalkovnen på Kølplanken. Det ble brent kalkstein fra Tolga akkurat slik som de gjorde da Røros kirke ble bygd i 1780.
På kurset med overflatebehandling er det linoljemaling for eksteriør, der man skal prøve ut ulike linoljemalinger som finnes i handelen. Det skal påføres på vegger inne i Kurantgården slik at det kan følges med fremover. Den lysegrønne døren på Løssiusstuggu.i Sleggveien skal måles opp igjen.
Det tredje kurset er jubileumskurset med Jon Bojer Godal. De skal ut på befaring å se på låvekonstruksjoner. De skal også ha skogdag. Og de skal jobbe med forskjellig bruk av treet. Det skal lages stikker, spon og tak. Det skal blant annet lage panel som skal plugges fast.
Årets smikurs har fått navnet «Brasing i smia». Der skal det lages bjeller og kanskje nøkkel og boltlås. Det skal pakkes inn i leire, hestmøkk og sand og komme ut igjen som messingblank. Smed Mattias Helje skal også vise senkesmiing som han har brukt nå til å lage kopier av håndtakene til Peder Hiorts sarkofag.
Kursdeltakerne på årets arrangement kommer fra Tromsø i nord til Ryfylket i sør. Det er en stor kontingent i fra Buskerud, men det er også mange trøndere både fra Stiklestad kultursenter, Stjørdal Museum og Sverresborg i Trondheim.
I starten var det litt ulik interesse for Handverksdagene, men etter hvert har arrangementet etablert seg som et sted folk må reise til .
– Det er en fryd å arrangere kurs for håndverkere og tradisjonelt håndverk på et sted som Røros. Med årene så har interessen bare økt og økt, så jeg tror ikke at vi har vært så mange på de fire ordinere kursene som det er i år. Noe av grunnen tror jeg handler om at vi har valgt å bruke instruktører som er nestorer for sine fag på nasjonalt nivå. Og også en dyktig svensk smed. Det er 10. gangen Jon Bojer Godal holder kurs her. Jon Brenne som mange kjenner som en ekspert på malings siden har holdt 17 kurs. Han var med på det første kurset i 2000 og helt frem til og med 2018, sier Berit Bakosgjelten.
I fem dager til ende skal håndverkere lære håndverk på gammelmåten i Bygningsvernsenteret på Røros. Håndverkere fra hele landet deltar på kurset.
20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til museene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.
Simen Bjørgen har vært direktør for Kulturminnefondet i Røros i 12 år. Hans siste åremål i jobben nærmer seg slutten, og åpningen av Handverksdagene 2025 ble ett av hans siste oppdrag som direktør.
20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.
Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår.
I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.
De siste to årene har Riksantikvaren arbeidet med å få på plass en nasjonal Håndverksstrategi, der et sentralt mål er å øke tilgangen på handverkere med bygningsvernfaglig kompetanse. I likhet med mange fagmiljøer rundt om i landet har Bygningsvernsenteret fått delta i prosessen med strategien. skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk nødvendig for å ivareta kulturmiljø, gi håndverkere med relevant kompetanse bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet, og bidra til nødvending kunnskapsutvikling.«Godt håndverk er grunnlaget for godt kulturminnevern.
Uten dyktige håndverkere klarer vi ikke å sikre kulturminnene våre for fremtiden, og en god håndverker har både spikerpistol og lafteøks i verktøykassa.
Det er viktig for Riksantikvaren at flere får kompetanse på tradisjonshåndverk gjennom utdanning og opplæring. På den måten sikrer vi at fremtidens håndverkere kan ta vare på kulturminnene våre. Dette krever et godt samarbeid mellom bransjen, utdanning, forvaltning og frivillige.
– Håndverksdagene på Røros er derfor et viktig treffpunkt for oss alle, og jeg vil gratulere med et fantastisk arrangement! Det er alltid stas å gå innom Kurantgården og hilse på dyktige kollegaer når jeg besøker Røros,» sier riksantikvar Hanna Geiran.
Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, uttaler videre:
«Frå Kulturminnefondets perspektiv er Handverksdagane på Røros ein av dei viktigaste møteplassane for tradisjonshandverk i Noreg. I 25 år har arrangementet bidrege til å ta vare på og føre vidare kunnskap som er heilt avgjerande for å sikra kulturarven vår. Dette jubileet er ikkje berre ei feiring av handverket, men òg av menneska, miljøet og historia – og det fortener stor anerkjenning.»
I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.
I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen
historie.
25-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i brenning og bruk av lokalkalk, linoljemaling eksteriør, taktekking med naturens materialer og brasing i smia. Med instruktører som alle er nestorer innen sine handverksdisipliner, er det ikke overraskende at det er overveldende deltakelse. Alle som er interessert i antikvarisk handverk oppfordres til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tre, linolje og trekull i smia!
Det er åpen dag med visning av tradisjonelt handverk for publikum på lørdagen.
Christine Sophie Juul Elven og Eirik Dalseg jobber sammen for å arrangere Jentebølgen på Røros. Jentebølgen har lange tradisjoner, og nå revitaliseres arrangementet. I år er det for en stor del i Trøndelag det skjer.
I løpet av året arrangeres jentebølgen i ni norske byer. Fire av byene som har jentebølge i år er i Trøndelag. Først ute var jentebølgen i Trondheim, som ble arrangert andre juni. Finalen i årets utgave av jentebølgen er Frøya 22. august, Røros 23. august og Steinkjer 24. August.
Jentebølgen handler om å oppleve mestring, ha det gøy, og oppmuntre kvinner og jenter til å være aktive, uavhengig av alder og fysisk form. Jentebølgen er et folkehelseløp på mellom 5-6km som er spesielt rettet mot kvinner, og har som mål å fremme fysisk aktivitet, mental helse og fellesskap.
Jentebølgen gir inntekter til Mental Helse Ungdom.
Siden det første showet i 2020 har Stjørdal Motorshow trukket et stort publikum. Nå har arrangementet fått avleggere, og den nyeste av dem er lagt til Røros. 13. September arrangeres Røros Motorshow i og ved Verket Røros, og planen er at det skal bli et årlig arrangement. Initiativtaker Kenneth Hansen gleder seg til å ta showet til den gamle Bergstaden.
Stjørdal Motorshow er plassen for alle, store og små, som elsker motor og lyd. Sammen med sine utstillere og firma er målet til enhver tid å lage Trøndelags råeste motorshow. Her skal man finne alt for enhver interesse og smak, både bil, MC, ATV og snøscooter.
Noradagene pågår for fullt i Fondahuset. I morgen kommer kunstbussen fra Trondheim, med folk som vil se på kunstutstillingen «Et dukkehjem, der kunstnerne Elisabeth Werp, Reidun Osvik Wunderbaldinger og Ulf Nilsen viser sine bilder knyttet til temaet.
Fredag er det konsert med Tor Espen Aspaas (klaver) og Kjersti Rydsaa (cello) og lørdag viser Juni Dahr sin forestilling «Ørner satt i bur».
En stor «snakkis» har blitt åpningstalen til Trine Skei Grande. Hun satte stor pris på å få den store ære av å åpne Noradagene.
En av utstillerne i utstillingen «Et dukkehjem» i Fondahuset under Nora-dagene er kunstneren Ulf Nilsen (75). Et av bildene som han stiller ut er kunstverket «Fuge», som er en musikalsk betegnelse. Ulf Nilsen forteller at grunnstammen i bildet er målstemt. Det er en følelse av en ventende uro, en ventende klang av at det har skjedd noe der, det har vært noe der.
Maleriet ble valgt ut til å være med på utstillingen. Først var Nilsen usikker på om det skulle være med. Det var ikke laget opp til Nora, men det som har opptatt Ulf Nilsen mest med Et dukkehjem og Ibsen er hvor barna er. I stykket er ikke barna med på scenen. De er i andre etasjen hos en guvernante som tar vare på dem mens mamma og pappa krangler. Og skal skilles og mamma skal gå.
– Kunst har jo evnen til å gå utover kunstnerens egne forutsetninger eller hvorfor man gjør det man gjør. Men jeg har følt at den ladenheten og den merkelige stillheten i det verket har litt med et fravær av noe som har skjedd, så jeg følte at det var riktig å si ja til å ha med det bildet, sier kunstner Ulf Nilsen.
Frihet til å reise
I maleriet ser man at det blant annet står igjen en lekebil og en lekebåt. Båten representerer frihet til å reise.
– Det er utrolig hva man kan få ut av et verk dersom man våger å ha en dialog med det, sier
Ulf maler store malerier. Kunstverket Fuge er 250 x 200 cm. Han ønsker å fysisk bli en del av elementene han jobber med. Dersom han skal male en realistisk stol så ønsker han å ha den i samme størrelse og at det er noe fysisk nervær.
– En gang får man ikke den fysiske evnen til å mestre store verk fordi kroppen har sitt språk. Jeg prøver så godt jeg kan å male bare store verk nå frem til jeg en dag sier at nå Ulf må du slappe av. Nå må du gå ned i mindre formater. Jeg gjør det nå også, men det jeg bruker mest tid på er disse store verkene, sier Nilsen.
Stor ære
Ulf er fornøyd med å være en av de første kunstnerne som stiller ut under Nora-dagene. I tillegg til Ulf stiller kunstnerne Elisabeth Werp og Reidun Osvik Wunderbaldinger ut sine kunstverk i Fondahuset under Nora-dagene.
– All respekt for hva Trygve og Rolf gjør. Det er en stor ære det å starte og det er viktig for Ibsen og Nora er et aktuelt tema. Dersom dette kan være en drivkraft videre til at de får dette på kartet og får mer og mer støtte for å invitere folk og lage til byen pulserende og en tankefull hendelse her på Røros så er jeg glad for det, sier Ulf Nilsen.
Ulf Nilsen (f. 1950, Trondheim) er utdannet ved Statens Kunstakademi (1973-78) og etablerte seg tidlig i fronten av denne generasjonen av norske malere.