Kultur

1200 deltakere gjennom 25 år

av

Handverksdagene er godt i gang i Kurantgården. Årets arrangement er det 25. i rekken. Det startet opp i 2000 og blitt arrangert hvert år utenom i 2020 da måtte portene til Kurantgården være stengt.

På et vis var de første Handverksdagene like slik Handverksdagene er i dag. Den gangen var det tre kurs. Det ene gikk på mur, det andre på overflatebehandling og det tredje på tømmering. Hovedtemaene har vært det samme i alle årene. Man har sett for seg de ulike materialene. Det første året var det et seminar som var litt mer kulturminnefaglig.

Fra 2011 er det også et smikurs som har gått alle årene. I år er det 14. gangen Mattias Helje, smed fra Lima i Sverige, kommer til Røros for å holde smikurs på Handverksdagene.

1200 deltakere

1200 mennesker har deltatt på Handverksdagene når årets kurs er ferdig. Årets kurs har 66 deltakere og ni instruktører. På jubileumskurset med Jon Bojer Godal var det stor pågang. Det var 24 plasser som var fylt opp før det var gått 24 timer. For at de kunne ta med så mange på kurset, var det behov for gruppeledere. Det er lokale håndverkere som er med og underviser sammen med Jon Bojer Godal.

Interessen for faget har endret seg siden 2000.

– Vi er mye mindre rar og sær enn vi var i 2000. Nå med Riksantikvarens håndverksstrategi og kirkebevaringssatsingen som er i Norge så er det et kjempe behov for håndverkere med denne spisskompetansen. Så i oppbyggingen av håndverkerstanden i Norge så er dette et bidrag i den store nasjonale satsingen som har kommet opp de par siste årene, sier avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten.

Fire kurs

Årets kursdeltakere er fordelt på fire kurs. Til kurset «Fra stein til mørtel – brenning og bruk av lokalbrent kalkstein til istandsetting av murverk» ble det på mandag fyret opp i kalkovnen på Kølplanken. Det ble brent kalkstein fra Tolga akkurat slik som de gjorde da Røros kirke ble bygd i 1780.

På kurset med overflatebehandling er det linoljemaling for eksteriør, der man skal prøve ut ulike linoljemalinger som finnes i handelen. Det skal påføres på vegger inne i Kurantgården slik at det kan følges med fremover. Den lysegrønne døren på Løssiusstuggu.i Sleggveien skal måles opp igjen.

Det tredje kurset er jubileumskurset med Jon Bojer Godal. De skal ut på befaring å se på låvekonstruksjoner. De skal også ha skogdag. Og de skal jobbe med forskjellig bruk av treet. Det skal lages stikker, spon og tak. Det skal blant annet lage panel som skal plugges fast.

Årets smikurs har fått navnet «Brasing i smia». Der skal det lages bjeller og kanskje nøkkel og boltlås. Det skal pakkes inn i leire, hestmøkk og sand og komme ut igjen som messingblank. Smed Mattias Helje skal også vise senkesmiing som han har brukt nå til å lage kopier av håndtakene til Peder Hiorts sarkofag.

Kursdeltakerne på årets arrangement kommer fra Tromsø i nord til Ryfylket i sør. Det er en stor kontingent i fra Buskerud, men det er også mange trøndere både fra Stiklestad kultursenter, Stjørdal Museum og Sverresborg i Trondheim.

I starten var det litt ulik interesse for Handverksdagene, men etter hvert har arrangementet etablert seg som et sted folk må reise til .

– Det er en fryd å arrangere kurs for håndverkere og tradisjonelt håndverk på et sted som Røros. Med årene så har interessen bare økt og økt, så jeg tror ikke at vi har vært så mange på de fire ordinere kursene som det er i år. Noe av grunnen tror jeg handler om at vi har valgt å bruke instruktører som er nestorer for sine fag på nasjonalt nivå. Og også en dyktig svensk smed. Det er 10. gangen Jon Bojer Godal holder kurs her. Jon Brenne som mange kjenner som en ekspert på malings siden har holdt 17 kurs. Han var med på det første kurset i 2000 og helt frem til og med 2018, sier Berit Bakosgjelten.

Åpnet Handverksdagene

av

I fem dager til ende skal håndverkere lære håndverk på gammelmåten i Bygningsvernsenteret på Røros. Håndverkere fra hele landet deltar på kurset.

20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til museene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Simen Bjørgen har vært direktør for Kulturminnefondet i Røros i 12 år. Hans siste åremål i jobben nærmer seg slutten, og åpningen av Handverksdagene 2025 ble ett av hans siste oppdrag som direktør.

Simen Bjørgen åpnet Handverksdagene 2025
Disse håndverkerne er samlet på Røros, for å lære bygningsvern etter tradisjonelle metoder. Foto: Tore Østby

Bygningsvern gjennom 25 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

av

20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår.

I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

De siste to årene har Riksantikvaren arbeidet med å få på plass en nasjonal Håndverksstrategi, der et sentralt mål er å øke tilgangen på handverkere med bygningsvernfaglig kompetanse. I likhet med mange fagmiljøer rundt om i landet har Bygningsvernsenteret fått delta i prosessen med strategien. skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk nødvendig for å ivareta kulturmiljø, gi håndverkere med relevant kompetanse bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet, og bidra til nødvending kunnskapsutvikling.«Godt håndverk er grunnlaget for godt kulturminnevern.

Uten dyktige håndverkere klarer vi ikke å sikre kulturminnene våre for fremtiden, og en god håndverker har både spikerpistol og lafteøks i verktøykassa.

Det er viktig for Riksantikvaren at flere får kompetanse på tradisjonshåndverk gjennom utdanning og opplæring. På den måten sikrer vi at fremtidens håndverkere kan ta vare på kulturminnene våre. Dette krever et godt samarbeid mellom bransjen, utdanning, forvaltning og frivillige.

– Håndverksdagene på Røros er derfor et viktig treffpunkt for oss alle, og jeg vil gratulere med et fantastisk arrangement! Det er alltid stas å gå innom Kurantgården og hilse på dyktige kollegaer når jeg besøker Røros,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, uttaler videre:

«Frå Kulturminnefondets perspektiv er Handverksdagane på Røros ein av dei viktigaste møteplassane for tradisjonshandverk i Noreg. I 25 år har arrangementet bidrege til å ta vare på og føre vidare kunnskap som er heilt avgjerande for å sikra kulturarven vår. Dette jubileet er ikkje berre ei feiring av handverket, men òg av menneska, miljøet og historia – og det fortener stor anerkjenning.»

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen

historie.

25-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i brenning og bruk av lokalkalk, linoljemaling eksteriør, taktekking med naturens materialer og brasing i smia. Med instruktører som alle er nestorer innen sine handverksdisipliner, er det ikke overraskende at det er overveldende deltakelse. Alle som er interessert i antikvarisk handverk oppfordres til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tre, linolje og trekull i smia!

Det er åpen dag med visning av tradisjonelt handverk for publikum på lørdagen.

Tar Jentebølgen til Røros

av

Christine Sophie Juul Elven og Eirik Dalseg jobber sammen for å arrangere Jentebølgen på Røros. Jentebølgen har lange tradisjoner, og nå revitaliseres arrangementet. I år er det for en stor del i Trøndelag det skjer.  

I løpet av året arrangeres jentebølgen i ni norske byer. Fire av byene som har jentebølge i år er i Trøndelag. Først ute var jentebølgen i Trondheim, som ble arrangert andre juni. Finalen i årets utgave av jentebølgen er Frøya 22. august, Røros 23. august og Steinkjer 24. August.

Jentebølgen handler om å oppleve mestring, ha det gøy, og oppmuntre kvinner og jenter til å være aktive, uavhengig av alder og fysisk form. Jentebølgen er et folkehelseløp på mellom 5-6km som er spesielt rettet mot kvinner, og har som mål å fremme fysisk aktivitet, mental helse og fellesskap. 

Jentebølgen gir inntekter til Mental Helse Ungdom.

Tar motorshow til Røros

av

Siden det første showet i 2020 har Stjørdal Motorshow trukket et stort publikum. Nå har arrangementet fått avleggere, og den nyeste av dem er lagt til Røros. 13. September arrangeres Røros Motorshow i og ved Verket Røros, og planen er at det skal bli et årlig arrangement. Initiativtaker Kenneth Hansen gleder seg til å ta showet til den gamle Bergstaden.

Kenneth Hansen intervjuet av Tore Østby

Stjørdal Motorshow er plassen for alle, store og små, som elsker motor og lyd. Sammen med sine utstillere og firma er målet til enhver tid å lage Trøndelags råeste motorshow. Her skal man finne alt for enhver interesse og smak, både bil, MC, ATV og snøscooter.

Briljerte i åpningstale

av

Noradagene pågår for fullt i Fondahuset. I morgen kommer kunstbussen fra Trondheim, med folk som vil se på kunstutstillingen «Et dukkehjem, der kunstnerne Elisabeth Werp, Reidun Osvik Wunderbaldinger og Ulf Nilsen viser sine bilder knyttet til temaet.

Fredag er det konsert med Tor Espen Aspaas (klaver) og Kjersti Rydsaa (cello) og lørdag viser Juni Dahr sin forestilling «Ørner satt i bur».

En stor «snakkis» har blitt åpningstalen til Trine Skei Grande. Hun satte stor pris på å få den store ære av å åpne Noradagene.

Trine Skei Grande intervjuet av Tore Østby

En stor ære å være første utstiller

av

En av utstillerne i utstillingen «Et dukkehjem» i Fondahuset under Nora-dagene er kunstneren Ulf Nilsen (75). Et av bildene som han stiller ut er kunstverket «Fuge», som er en musikalsk betegnelse. Ulf Nilsen forteller at grunnstammen i bildet er målstemt. Det er en følelse av en ventende uro, en ventende klang av at det har skjedd noe der, det har vært noe der.

Maleriet ble valgt ut til å være med på utstillingen. Først var Nilsen usikker på om det skulle være med. Det var ikke laget opp til Nora, men det som har opptatt Ulf Nilsen mest med Et dukkehjem og Ibsen er hvor barna er. I stykket er ikke barna med på scenen. De er i andre etasjen hos en guvernante som tar vare på dem mens mamma og pappa krangler. Og skal skilles og mamma skal gå.

Ulf Nilsen intervjuet av Tore Østby

– Kunst har jo evnen til å gå utover kunstnerens egne forutsetninger eller hvorfor man gjør det man gjør. Men jeg har følt at den ladenheten og den merkelige stillheten i det verket har litt med et fravær av noe som har skjedd, så jeg følte at det var riktig å si ja til å ha med det bildet, sier kunstner Ulf Nilsen.

Frihet til å reise

I maleriet ser man at det blant annet står igjen en lekebil og en lekebåt. Båten representerer frihet til å reise.

– Det er utrolig hva man kan få ut av et verk dersom man våger å ha en dialog med det, sier 

Ulf maler store malerier. Kunstverket Fuge er 250 x 200 cm. Han ønsker å fysisk bli en del av elementene han jobber med. Dersom han skal male en realistisk stol så ønsker han å ha den i samme størrelse og at det er noe fysisk nervær.

– En gang får man ikke den fysiske evnen til å mestre store verk fordi kroppen har sitt språk. Jeg prøver så godt jeg kan å male bare store verk nå frem til jeg en dag sier at nå Ulf må du slappe av. Nå må du gå ned i mindre formater. Jeg gjør det nå også, men det jeg bruker mest tid på er disse store verkene, sier Nilsen.

Stor ære

Ulf er fornøyd med å være en av de første kunstnerne som stiller ut under Nora-dagene. I tillegg til Ulf stiller kunstnerne Elisabeth Werp og Reidun Osvik Wunderbaldinger ut sine kunstverk i Fondahuset under Nora-dagene.

– All respekt for hva Trygve og Rolf gjør. Det er en stor ære det å starte og det er viktig for Ibsen og Nora er et aktuelt tema. Dersom dette kan være en drivkraft videre til at de får dette på kartet og får mer og mer støtte for å invitere folk og lage til byen pulserende og en tankefull hendelse her på Røros så er jeg glad for det, sier Ulf Nilsen.

Ulf Nilsen (f. 1950, Trondheim) er utdannet ved Statens Kunstakademi (1973-78) og etablerte seg tidlig i fronten av denne generasjonen av norske malere.

Sikring av dagraset på Øvre Storwartz

av

Nå skal dagraset på øvre Storwartz sikres. Klima- og miljødepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å være byggherre for rassikringen av dagraset. 

Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier. 

Prosjektet skal sikre de øvre og svært grunne gruvegangene under og rundt den fredete bygningen Stigerstuggu. Dette innebærer en permanent sikring av dagraset som gikk ved Stigerstuggu i 2018, som var en videreutvikling av et dagras fra 1950-tallet.

Prosjektet skal sørge for at dagraset med nærliggende gruveganger, åpninger og rasgroper blir permanent sikret. Samtidig skal Stigerstuggu være sikret mot videre utglidning. Det skal også etableres en tilkomstvei og en avlås adgang inn i dagraset, som kan brukes til overvåking og inspeksjon av gruven.

Statsbygg har hatt god nytte av samarbeidet Rørosmuseet i dette prosjektet, forteller informasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg:

– Ansatte på museet har fungert som vår «lokale kjentmenn» og bistått oss med lokalkunnskap og historikk rundt prosjektet. De har gitt oss informasjon om hvordan de ulike områdene har utviklet seg de siste årene, og har gitt nyttige innspill til riggområder, lokale masseuttak med mer. Det er vi takknemlig for.

Statsbygg overtok forvaltningsansvaret for kobberverkseiendommen på Røros fra Klima- og miljødepartementet i 2018. Museene i Sør-Trøndelag, Rørosmuseet, har siden 2018 hatt i oppdrag fra Statsbygg å utføre tilsyn, istandsetting og vedlikehold på eiendommen etter Røros Kobberverk. Eiendommen består av 49 bygninger, gruver og 53 installasjoner tilknyttet gruvedriften. Tomtearealet er på 5500 mål, og bygningsmassen på 7700 brutto kvadratmeter. Disse er Statsbyggs første eiendom på UNESCOS verdensarvliste.

Fakta:

Oppdragsgiver: Klima- og miljødepartementet

Byggherre: Statsbygg 

Utførende: Kraft Anlegg AS

Kostnadsramme: Rundt 20 millioner kroner. 

Ferdigstillelse: Oktober 2025.

Noradagene er åpnet

av

I ettermiddag åpnet Trine Skei Grande historiens aller første Noradagene på Røros. Samtidig åpner kunstutstillingen «Et dukkehjem», der de tre kunstnerne Elisabeth Werp, Reidun Osvik Wunderbaldinger og Ulf Nilsen viser sine bilder.

Under Noradagene åpner Trygve Hovdal og Rolf Johnsen dørene til sitt private hjem på Røros; den store funkisvillaen i Konstknektveien. Huset har tidligere vært representasjonsbolig for HÅG, og det var også her Jane Fonda bodde under innspillingen av filmen Et dukkehjem i 1972. Derfor kalles huset Fondahuset.

Med historien som bakteppe er det Noradager med arrangementer i Fondahuset fram til 17. august. Nora-dagene er et samarbeid mellom de to kulturaktørene Fondahuset og Kunst & Kaos på Røros. Mellom 150 og 200 mennesker møtte fram til åpningen av Noradagene.

Trine Skei Grande briljerte i sin åpningstale, og slutten på talen kan du se i TV-vinduet under.

Stiller ut egne maleri i kårstuggu

av

Lørdag 9. August åpner årets sommerutstilling i Galleri Kårstuggu på Orvos. Denne gangen er det flere av Oddvar Siksjø sine egne malerier som stilles ut. Galleri Kårstuggu er kårhuset på gården der Anne Åssveen og Oddvar Siksjø bor. I årenes har det vært mange kunstutstillinger i kårstuggu. Ofte har de hatt gjesteutstillere i tillegg til det de har laget selv. Før var det også mer brukthandel enn i år. Oddvar har malt ganske mye det siste året, derfor er det stort sett hans maleri som er i fokus i år.

Det er Anne Åssveen som er butikkstyrer. Hun har blant annet vært med å planlegge utstillingen. Hun liker å planlegge og organisere.

– Det er trivelig å ha slike helger der oss har åpent. Mye trivelig folk som kommer på besøk. Det setter vi stor pris på begge to, sier Anne Åssveen.

To helger

Årets sommerutstilling blir åpen i to helger. Førstkommende helg og neste helg igjen. Begge helgene blir det åpent lørdag og søndag. Anne og Oddvar er stort sett hjemme i uken også, men da blir det ikke åpent med faste åpningstider. Utstillingen er salgsutstilling.

– Det er dumt dersom alt blir stående på lageret. Så vi håper at noen finner noe de liker. Men altså det er ingen som trenger å føle seg forpliktet til å kjøpe noe fordi om de kommer. Må først være noe som de liker og som de har plass til. Ja, faller for, så slik sett så er vi jo takknemlige og glade dersom noen finner noe som de gjerne vil ha, sier Åssveen.

Tradisjonelt

Oddvar Siksjø forteller at bildene han skal stille ut er tradisjonelt i samme stilen som han har malt mange ganger før. Det er jordfargene som dominerer mye. Oddvar maler mye høst og Røros. Han er lokalhistorisk interessert og maler mye fra gamle dager i Røros. På utstillingen er det bilder fra Kongens, fra bygningsmassen på Røros, fjell og vinterbilder.

Oddvar har laget en del nye bilder til sommerutstillingen. Han har malt jevnt den siste tiden. Han tar en økt om morgenen og kanskje en liten økt om kvelden også. Lokalhistorien er til stor inspirasjon for Oddvar når han maler. Lokalhistorie er en interesse som han har hatt lenge. Han er også opptatt av naturen.

– Jeg har vært mye i naturen. Jeg har løpt i mange år og nå går jeg og jogger kanskje litt enda. Særlig er jeg opptatt av høsten og fargene der som jeg liker veldig godt. Prøver å få inn lyset litt. Selv om det er dystert på et vis så er det fint å få inn lyset inn i bildene slik at det blir en stemning. Det er ikke alle som er så opptatt av at det trenger å være stemning i bildene. Men jeg er ute etter det på et vis, sier Siksjø.

Høstfarger

Når høstfargene snart kommer blir det mye inspirasjon å hente for Oddvar. Har tar foto som han har som litt utgangspunkt selv om han ikke maler akkurat som fotoet. Oddvar maler også en del vinterbilder. Om vinteren er det skiftende farger og lys på Røros. Det prøver Oddvar å få ned på lerretet.

Oddvar bruker fantasien når han maler. Et av maleriene som skal være med på utstillingen er fra Malmplassen og inneholder Røros kirke og ei smie. Bildet skal være fra først på 1800-tallet. Oddvar forteller at det kanskje er først på november eller sist på oktober. Det har så vidt kommet litt snø. Det er på ettermiddagen eller tidlig på morgenen. Det er fyrt opp inne i smia. Først på 2000-tallet hadde kunstlaget et galleri på Malmplassen, Galleri Låven. Der er smia i maleriet. Under sommerutstillingen kommer det til å henge bilder på alle veggene i kårstuggu. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.