Kultur

Are Kalvø kommer tilbake til Storstuggu

av

Are Kalvø og forestillingen «Berre bønder lengtar heim» kommer tilbake til Storstuggu torsdag 2. oktober. Forestillingen ble også vist i Storstuggu i vår. Are Kalvø har vore komikar i ganske mange år. Han har levd i endå fleire år. Og i alle dese åra er det ein konflikt som alltid vender tilbake: By mot land.

Slike konfliktar har skapt dårlig stemning så lenge Kalvø har levd, på ulike måtar, både i Norge og i andre land: Sentrum mot utkant. Elite mot folk.

Tida er inne for å legge desse konfliktane bak oss og heller bruke tida vår på å løyse dei store problema i verden.

Tida er inne for å bygge bru mellom by og land. Og bli ferdig med dette, ein gong for alle.


Og kven er vel ein meir naturlig brubyggar enn nettopp Are Kalvø? Han har eitt bein i kvar leir. Han vaks opp på bygda, han bur i by. Han er ein storbyelskar som skriv nynorsk og snakkar dialekt. Han kan forstå og snakke med begge sider. Kanskje til og med like begge sider.  

For å verkelig sette seg inn i kva slike konfliktar handlar om, har Kalvø budd i ein månad i Europas største by London, ein bråkete, forvirrande, sjølvfornøgd og altfor stor metropol i elitetenkingas heimland, og ein månad i Norges minste kommune Utsira, ei øy utan fastlandsforbindelse, med to hundre innbyggarar på ein god dag, og stort sett stiv kuling.

Han har levd med veganarar med sykkelhjelm og fiskarar med termodress, han har snakka om motor og moderne dans, han har mista ferjer og håp. Men han har klart seg. Og han har gjort det for oss.

No er han tilbake for å fortelje. Og bygge bru. Og viss ikkje det går, for å slå fast ein gong for alle: Kva er best, by eller land?

Are Kalvø har skrive og framført humor og satire på mange ulike måtar i mange år. Han har turnert kulturhus-Norge før, og liker det svært godt, med sine tre soloforestillingar «Kalvø – ein time av livet du aldri får tilbake»(Komiprisen 2015), «Toppar VG-lista» og «Hyttebok frå helvete», basert på boka med same namn, som toppa bestseljarlistene i Norge i tretti veker og er omsett til tolv språk. Han har også skrive fleire andre storseljande humorbøker, som «Syden», «Harry» og «Bibelen 2». Denne forestillingen er basert på boken med samme navn.

Håkon Banken låter i Glåmos kirke

av

Tommy Michaelsen skal holde konsert i Glåmos kirke 29. August. Michaelsen skal holde Håkon Banken konsert og fortelle om livet hans. Til konserten er det utlagt 250 billetter. 

Dette er den første konserten i forbindelse med oppussingen av Glåmos kirke før 100-årsjubileet i 2026. Glåmos menighetsråd ønsker at Glåmos kirke skal bli en kulturkirke der det kan arrangeres flere konserter fremover. 

– Det er et mindre lokale enn Røros kirke. Mer intimt, sier Andreas Knoff Sundt som er medlem i Glåmos menighetsråd. 

Det har vært arrangert konserter i Glåmos kirke tidligere også. Det har vært både julesangkveld og påskesangkveld. Det har også vært mentalhelsekonsert i kirken. 

Andreas Knoff Sundt forteller at Glåmos kirke er et veldig fint lokale å ha konsert i. 

Mer kjent enn Rørosmartnan

av

49 % av de spurte kjenner til Rørosmartnan. 47 % kjenner til julemarkedet. 14% kjenner til Elden og 13% kjenner til Vinterfestspill i Bergstaden. Hele 62 prosent av de spurte kjenner til Femundløpet. Det viser en spørreundersøkelse utført av Opinion. I følge tallene fra Opinion er Femundløpet det mest kjente arrangementet på Røros. 

Spørreundersøkelsen om kjennskap til arrangementene er en del av en større ringvirkningsanalyse Opinion har laget på oppdrag fra flere arrangementer. Ringvirkningsanalysen fra Opinion viser at årets Femundløp tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.

Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen er godt fornøyd med tallene som er lagt fram.

Ønsker bilde av første dåpsbarn og brudepar

av

I forbindelse med 100-årsjubileet til Glåmos kikre i 2026 jobber Glåmos menighetsråd med en kalender som har fokus på Glåmos kirke. Kalenderen skal inneholde gamle bilder, navn og informasjon. Målet er at kalenderen skal være ferdig fra trykkeriet i oktober i år. 

– Vi har ikke valgt ut alle bildene, så dersom noen har bilder fra Glåmos kirke, både ute og inne. Gjerne fra barnedåp, fra bryllup, fra begravelse, fra konfirmasjoner som dem har lyst til at vi kan få låne, så blir vi veldig glade for det, sier Marthe Wang som er leder i Glåmos Menighetsråd. 

Det er noen spesielle bilder som menighetsrådet ønsker seg. Det er den første som ble døpt i Glåmos kirke. Han ble døpt Per Ruglsjøen. De ønsker også et bilde av det første paret som ble viet. 10. Juli 1926 var det to par som ble viet i Glåmos kirke. Det ene paret har menighetsrådet kontroll på og vet at de får låne bilder av. Det andre paret var Jens Johnsen Holdbakk og hans frue Anna Henningsdatter. 

– Dem hadde det vært artig å ha bilde av som vi kunne hatt med i utstillingen i hvert fall, sier Marthe Wang. 

De som har bilder kan ta kontakt med Marthe Wang i Glåmos Menighetsråd. 

Leder tidenes største Bergstadcup

av

I helga strømmer unge fotballspillere fra hele Trøndelag til Røros og Bergstadcup. Årets arrangement blir det største gjennom tidene, med 175 påmeldte lag. Det blir folksomt både på Øra og i hele Bergstaden denne helga.

Freyja Siv Berger ble leder for Bergstadcupen i fjor, og hun er svært fornøyd med at hennes andre Bergstadcup som leder slår gamle rekorder.

Et år til 100-årsdagen

av

I dag, 20. Juni er det et år til Glåmos kirke fyller 100 år. Historien til Glåmos kirke startet lenge før 1926. Iver Kuraas fikk på plass en hjelpekirkegård i 1906. Før den tid måtte glåmosingene til Røros for begravelser. 

I desember 1906 ble Jensvold hjelpekirkegård vigslet. Dette var begynnelsen på kirkehistorien på Glåmos. Deretter begynte Kuraas å jobbe for å få kirke i bygda. Dessverre så gikk Iver bort i en ulykke med hest på tur til setra i 1920. Da var planene og komiteen så godt i gang at de fortsatte arbeidet med kirken. Det ble ei kirke som egentlig sto ferdig i 1925, men Glåmos ble egen kommune i 1926 derfor utsatte de vigslingen, og arkitekten gjorde noen interiørendringer den siste vinteren. Så ble det vigsling av Glåmos kirke 20. Juni 1926. 

Klokke og klokketårn

Leder for Glåmos menighetsråd, Marthe Wang, har jobbet en del for å finne historien rundt hjelpekirkegården. Hun har lett etter hvor det ble av klokken og klokketårnet som sto på hjelpekirkegården da kirken var ferdig. Det er ikke den klokken som er inne i kirken. En lørdagskveld Marthe satt på Nasjonalbiblioteket og bladde i gamle aviser, dukket det opp informasjon. Det viser seg at både klokketårnet og klokken ble solgt av menighetsrådet og Glåmos kommune. Er det noen som vet hvor det havnet og kan fortelle Marthe Wang det så hadde hun blitt kjempeglad. Hun vet ikke om informasjonen finnes i gamle papirer. Hun skal begynne å lese i gamle protokoller fra menighetsrådet fra 1926, så kanskje det dukker opp. 

– Dersom noen vet det. Kjempeartig informasjon å få, sier Marthe Wang. 

Jubileumshelg

I Glåmos kirke henger det et portrett av Iver Kuraas. Han har også fått en bauta i bygda som står på jorda på gården hans. 

26. – 28. juni 2026 skal det være stor jubileumshelg på Glåmos.

– Da håper vi at vi skal få til en god jubileumshelg. Vi har litt forskjellige planer. Vi skal i hvert fall få til en utstilling, som blir åpen den helga med bilder, mye informasjon, historie og litt artige ting som dukker opp på bygda. Det tror jeg kan bli veldig mye artig både å lese og se. Og så skal vi selvsagt ha ei festgudstjeneste den søndagen. Da må vi invitere litt høyerestående gjester, så får vi se hvem som kan dukke opp av dem. Og så må vi vel ha en festmiddag. Håpet er at vi kanskje skal få til en konsert i løpet av helgen. Vi får se hva som dukker opp. Det blir artig, sier Marthe Wang. 

Da Glåmos kirke ble vigslet i 1926 var det flere enn glåmosingene som møtte opp. Det var 300 sitteplasser i kirken. Det er sagt at det var 700 som møtte til vigslingen av kirken. Det gikk tog fra Røros til Glåmos. Glåmosingene hadde første rett til å komme inn i kirken. Det var mange som sto ute. Mange gårder i bygda hadde middagssalg den søndagen. 

– Det skjedde veldig mye. Jeg tror det var en virkelig festlig helg det også, sier Wang.

Sherlock Holmes kontor på biblioteket

av

Sommerles ved Røros bibliotek er godt i gang. Nytt i år er Sommerlesbingo. Biblioteket henvender seg til de som er foreldre til deltakere på Sommerles.

– Vi vil gjerne sette fokus på kultur for lesing, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Bingo

I Sommerlesbingoen kan de voksne delta. De får 12 ulike leseutfordringer i løpet av sommeren i et bingokort. Så fylles det ut hva man har gjort av det som står på kortet. Det er ikke bare å lese en bok, men for eksempel snakke sammen om en bok, snakke litt om hvorfor det er så viktig å lese. Reflektere litt rundt det sammen. Det handler også om gode leseopplevelser, gode samtaler og gjøre noe fint sammen som kan sveise sammen en familie. Og få bort litt skjermbruk.

– Lesing er jo kjempepositivt. Om du sliter med lesing og leseutfordring så ser vi så positivt med at man får tilrettelagte ting. Og lesing gir jo kunnskap, ordforråd, gir muligheter til refleksjon og åpner opp masse for kunnskap. Bare positivt, sier Ellen Vibeke.

God tradisjon

Røros bibliotek har veldig god tradisjon med Sommerles. De siste årene har det blitt større og større deltakelse for hvert år. Sommerles engasjerer barna. Årets Sommerles har tema mysterier og gåter. Biblioteket har innredet Sherlock Holmes kontor på scenen som kullisse for Sommerles.

– Det engasjerer. Det synes barna er fint. Og vi har kodeord som de skal lete etter. Det er premiering. Det er et godt etablert tiltak for sommeren, sier Ellen Vibeke.

Allerede så langt i sommer er det god deltakelse på Sommerles ved Røros bibliotek. Mange hundre bøker er lest.

– Vi er veldig godt i gang. barna er kjempeivrig. De er jamt innom og låner og leser, sitter her og leser, snakker om lesing og finner kodeord sammen. Foreldre er med, ja det er kjempefint, sier biblioteksjefen.

Sommerlesbingoen er også godt i gang. Man trenger ikke hele sommeren på å fullføre bingoen. Men siden det er 12 ruter og Sommerles varer i 12 uker kan man for eksempel ha en utfordring i uken.

– Det er fint å lese hele sommeren. Fint å prate om bøkene man har lest hele sommeren. Fint å besøke forskjellige bibliotek hele sommeren. Det er noe du kan gjøre hver dag, sier Ellen Vibeke.

Sommerles er en stor lesekampanje for barn som foregår fra 1. juni til ut august. Det handler om å lese bøker og bli premiert for blant annet hvor mye man har lest, og hvilke typer bøker man har lest. Dette er en kjempepopulær leseaksjon ved Røros bibliotek.

Ellen Vibeke Solli Nygjelten ved sjøormen i Klettjønna som viser hvor mange bøker som leses i sommer. Foto: Tove Østby
Sherlock Holmes kontor på scena. Foto: Tove Østby
Mysterierommet. Foto: Tove Østby

Jubler for Elden og Lasskjørerne

av

Føratekandidat for Senterpartiet i Sør-Trøndelag, Maren Grøthe, og stortingsrepresentant Heidi Greni jubler for tilskudd til Elden og lasskjørerne på statsbudsjettet. I budsjettforliket som ble lagt fram i dag ligger bevilgninger Elden og Lasskjørerne til Rørosmartna på 500 000 kroner hver.

– Dette er en gledens dag! Både Elden og Lasskjørerne er viktige kulturbærere både på Røros og i hele regionen. Nå får de midler til å fortsette det viktige arbeidet de gjør. Senterpartiet er opptatt av at vi skal ta vare på historien vår og fordele kulturpengene over hele landet, ikke bare til Oslo. Dette er et godt eksempel på at vi kan få til det! Dette arbeidet skal vi fortsette; sier  Maren Grøthe, og Heidi Greni til Rørosnytt.

– Vi har mange fine dører

av

Det er blitt en tradisjon at biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten har litterær vandring i verdensarven om sommeren. Sommerens vandringer er godt i gang. Årets første vandringen var forrige torsdag. Det blir to vandringer til, en den 18. juni og en 25. juni. Det kan bli vandringer igjen i høst, men det er ikke planlagt enda.

Litteraturen

Litterær vandring i verdensarven er en vandring der det er litteraturen som bestemmer stoppestedene. På vandringen er det 14 steder. I utgangspunktet handler det om hva ikke Røros-forfattere har skrevet om Røros. Ellen Vibeke forteller at det var tanken i utgangspunktet. Så viser det seg at det er mange som har skrevet om Femundsmarka. Men dette er ikke en Femundsmark-vandring. Ellen Vibeke har snudd litt på det og tatt med ting på Røros.

– Dører. Vi har mange fine dører. Vi har så mange fine dører at det er til og med laget en plakat om det. Så tenker jeg er det skrevet noe fint om dører? Og det er det, vet du. Så da kommer det et lite dikt pluss at vi snakker om dører og portaler på Røros for eksempel, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Forfattere

Det er flere forfattere som skriver om Røros, kanskje fordi de har en eller annen form for relasjon. Det er et fint utgangspunkt. Ellen Vibeke forteller at det er til og med skrevet et gisseldrama som kulminerer Røros kirke av Øystein Wiik. Det er spøkelseshistorier og det er krim og barndomserindringer. Det er mye forskjellig.

– Jeg har ikke med alt. Det er sikkert mye mer som er skrevet om Røros også, men jeg har tatt ut et lite knippe som jeg prøver å lage en fin vandring på. Og folk liker det veldig godt, sier Solli Nygjelten.

Påmelding

Når Ellen Vibeke har litterær vandring i verdensarven er det en fordel å vite på forhånd hvor mange som skal delta på vandringen. Hun har begrenset antall plasser fordi det er litt vanskelig med veldig store grupper. Hun har hatt en stor gruppe en gang som var forhåndsbestilt. Da måtte hun ha med bærbar høyttaler. Ellen Vibeke ønsker at de som skal delta på vandringen forhåndspåmelder seg.

Tilskudd til kartleggingsprosjekt

av

Pressemelding fra Landslaget for lokalhistorie:

Landslaget for lokalhistorie har fått tilskudd fra Kulturdirektoratet til prosjektet «Kartlegging av historielagenes arbeid med nasjonale minoriteter og urfolks historie». Prosjektet gjennomføres fra august til ut oktober 2025 og skal løfte fram et viktig, men ofte underkommunisert felt i den lokalhistoriske dokumentasjonen. Hvordan frivillige historielag over hele landet har arbeidet, og arbeider, med kvensk, skogfinsk, jødisk, samisk, romsk og romanifolk/taternes lokalhistorie.

Prosjektet tar utgangspunkt i det Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport avdekket og der de pekte på behovet for synliggjøring av nasjonale minoriteter og urfolk i et historisk perspektiv. Mange lokalhistoriske lag har samlet inn historier, foto og minner fra nærområdene sine – også om minoriteters liv i lokalsamfunnene – men dette materialet har ikke blitt systematisk kartlagt eller løftet fram i en nasjonal sammenheng.

– Vi vet at det finnes mye godt arbeid i medlemslagene våre, men det har ikke blitt samlet inn på en måte som gjør det tilgjengelig for undervisning, forskning eller formidling. Det ønsker vi å gjøre noe med nå, sier generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen.

Prosjektet vil bli ledet av Terje Grytbakk Wold sammen med en arbeidsgruppe med representanter fra både historielag og fagmiljøer knyttet til minoritetshistorie.

Historielagene har mange stemmer fra lokalsamfunn over hele Norge. Med dette prosjektet ønsker vi å synliggjøre det mangfoldet som finnes i fortellingene de forvalter, og vise hvordan lokalhistorien kan bidra til en mer inkluderende samfunnsfortelling.

Resultatene fra prosjektet vil publiseres og formidles iblant annet Landslagets digitale Lokalhistorisk magasin. Det vil også inngå som del av Landslagets langsiktige arbeid med å styrke lokalhistoriske perspektiver på samfunnets kulturelle mangfold, og om vi får nye tilskudd, også føre til mer omfattende dokumentasjonsprosjekter i lagene.

Vi takker for tilskuddet og gleder oss til å starte opp arbeidet høsten 2025.

Landslaget for lokalhistorie

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.