Åpningsseremonien for årets Rørosmartnan er i gang på Malmplassen. Det er en tradisjonell åpning av martnan, som startet med at Hyttklokka slo klokken 12.00.
Videre i Åpningsseremonien blir Rørossangen fremført av Aina Sandnes Røste, Dag Harald Bakken, Martin Løvø, Erik Roll og Jo Ryen, før ordfører Isak V. Busch ønsker velkommen.
Rørosmartnan 2020 blir offisielt åpnet av næringsminister Iselin Nybø.
Røros Folkedanslag og 9.trinn ved Røros skole danser Rørospols før «Lin & Lengsel». Tablå om linets betydning som handelsvare i gamle dager, og om livets lengsler når alt gikk litt langsommere enn i dag – med hesten som transportør. Tablået blir fremført av Kirsti Sæter, Astrid Tronsmoen og Liv Bye. Teksten er laget av Jostein Løkken. Dalakopa skal fremføre «Kaffestugguleken» før det er inntog av et åttitalls neste-ekvipasjer. Konferansierer er Svein Arild Johnsgård og Lars Bjørk.
Hesteinnmarsjen fordelt på åtte kjørelag:
Foreningen Forbonden Kløvsjø, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedmarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørerlag, Hestekjørere fra Tydal, Dalarna Femund Forkôrerforening og Trøndelag Kjørelag.
Denne våren kan barn, foreldre og besteforeldre oppleve Vaffelhjarte av Maria Parr som teater på turné med Riksteatret til 55 steder over hele landet. Forestillingen spilles på Storstuggu søndag 23. februar. Før forestillingen er det gratis vaffelfest og utstilling.
Maria Parr er blitt omtalt som vår nye Astrid Lindgren og norsk barnelitteraturs nye superstjerne. Vaffelhjarte kjenner mange også fra TV-serien på NRK med sanger som Bestevenn og En farfar i livet av Odd Nordstoga.
Vaffelhjarte handler om de to barna Trille og Lena i den lille bygda Knert-Mathilde. I Riksteatrets store familieforestilling følger vi de to oppfinnsomme barna gjennom liv og vaffelrøre ett helt år. De finner på masse moro, gjør rampestreker og har hemmeligheter sammen.
Maria Parr er kjent for å skrive om temaer som barn kan kjenne seg igjen i. Som redselen for å miste de man er glad i. Eller lure på om du betyr mindre for vennen din, enn det vennen din betyr for deg?
Da Maria Parr hørte at Riksteatret skulle sette opp Vaffehjarte, ble hun rørt.
–Når en vokser opp ute i distriktene, slik jeg har gjort, så vet en hva det betyr at barnekulturen reiser rundt på den måten. Vi voksne kan som regel komme oss dit vi vil, men som barn er du ofte prisgitt det tilbudet du har i nærmiljøet. Derfor heier jeg veldig på aktører som Riksteatret, Den kulturelle skolesekken og Bokbåten. En må nesten ha vært barn opp på et slikt sted for fullt ut forstå hva disse tilbudene faktisk betyr, sier hun.
«Treffer rett i vaffelhjertet» NRK «En hyllest til vennskapet» Vårt Land «Hjartevarmt Vaffelhjarte» Sunnmørsposten (5) «Vemodig og vakkert om oppvekst i distriktet» Scenekunst.no
Med Eirik Risholm Velle, Catharina Vu, Johanne Fossheim, Vidar Sandem, Erlend Smalås, Marte Stolp, Linda Tørklep og Martin Karelius Østensen.
Av Maria Parr. Dramatisert av Jesper Halle. Musikk av Odd Nordstoga. Regissør: Kjersti Haugen. Scenograf og kostymedesigner: Dagny Drage Kleiva. Lysdesigner: Gyril Høgberg. Lyddesigner: Lars Hareide Swenson. Musikalsk ansvarlig: Ket Iren Lødemel. Koreografisk assistanse: Belinda Braza. Produsert av Riksteatret.
Høsten 2004 opplevde Kaia Foss at filmen hun spilte hovedrollen i, Bare Bea, ble nominert til Europeisk Oscar. Filmen fikk stor oppmerksomhet, blant annet som ungdomsfilmen som bare kunne ses av «voksne», da den fikk aldersgrense 15 år. Nå er Kaia Foss prosjektleder for sesong 2 av Netflix-suksessen «Hjem til jul».
Hun var ute i svangerskapspermisjon, da sesong 1 ble laget, og har kommet inn i produksjonsteamet nå. Kaia Foss ser på det som et stort eventyr, og gleder seg stort til å komme i gang med filmingen. Hun gir Røros en stor del av æren for suksessen.
https://vimeo.com/391790271
Bare Bea ble regissert av Norges heteste regissør da, Petter Næss. Han hadde hatt kjempesuksess med Ellingfilmene. Filme vakte voldsom debatt, blant annet fordi unge som kanskje hadde hatt mest nytte av å se den, ble stoppet av filmsensur. Filmen hadde sexpress og sårbarhet som tema. Hovedrolleinnehaver Kaia Foss, som da var 16, var tydelig på at hun hadde liten sans for den høye aldersgrensen. Filmen ble en stor kinosuksess i 2004.
TV-serien «Hjem til jul», der mye ble spilt inn på Røros, ble en kjempesuksess for Netflix. Dermed er lista lagt for sesong 2, som er under produksjon nå. Et stort team fra The Oslo Company er i ferd med å legge siste hånd på manus, og planlegging av innspilling.
Mye av den planleggingen foregår på Røros, og filmprodusentene møter stor entusiasme fra lokale samarbeidspartnere på Røros. Produksjonsleder er Ronny Johansen, og han tok seg tid til et TV-intervju med Rørosnytt mellom slagene. Vi spurte naturligvis hvem det er som ringer på døren, og sjefens svar på det, får du til slutt i intervjuet.
De siste ukene har 9. trinn ved Røros skole lært å danse pols. Polsopplæringen har vært en del av Den Lokale Kulturelle Skolesekken, og instruktører har vært dansere fra Røros Folkedanslag. Folkedanslaget ble kontaktet av kulturkonsulent, Ane Linn Haagaas i Røros kommune, som spurte om de hadde mulighet til å stille opp som instruktører for å lære bort tradisjonsdans til 9. trinn. Hovedmålet til polsprosjektet har vært å danse på åpningen av Rørosmartnan førstkommende tirsdag. Elevene velger selv om de ønsker å være med å danse på åpningsseremonien.
– Klart at vi måtte hive oss på det. For folkedanslaget er det viktig i forhold til å bringe kulturarven vår videre, det er ikke noen selvfølge at vi også vil se Rørospolsen i fremtiden. Det er vi nødt til å jobbe for å holde tak i. Da synes jeg at dette er en perfekt arena for å jobbe med rekruttering, og bringe det glade budskapet ut. For det er jo artig å danse Rørospols. Det er vi veldig takknemlig for at vi får lov til å være med på den arenaen her, selvfølgelig. Så vi gjør det vi kan for å få til å stille opp på det, sier leder for Røros Folkedanslag, Maj-Britt Fjerdingen.
Her øver 9. trinn på pols.
https://vimeo.com/391028777
Til sammen har det vært 12 undervisningstimer i pols for elevene. Det har vært fire arbeidsøkter. Elevene har vært delt opp i to grupper, slik at hver gruppe har fått to arbeidsøkter på 2,5 timer hver. I dag hadde trinnet ei fellesøkt i Sangerhuset for å forbedre seg på Åpningsseremonien til årets Rørosmartnan.
– Det blir et høydepunkt. Det gleder vi oss til, sier Maj-Britt. Hun legger til at de ikke har øvd veldig mange timer, men det er skikkelig mange gode pols-emner på trinnet. Det ser neste ut som ungdommen synes det har vært litt artig også.
– Det er ganske tøff gjort, å ha en så intensiv øvingsperiode og så skal det ende opp med å vise det frem foran mange tusen på åpningsseremonien, sier Ane Linn Haagaas.
Sangerhuset
Sist mandag kom mange av ungdommene fra 9.trinn, til Sangerhuset på øvingen til Røros Folkedanslag.
– Vi har en fin kjerne med ungdommer i folkedanslaget med oss hver mandag på øvingene, men det er alltid plass til flere. Dess flere som er med, dess bedre miljø blir det, og artigere blir det for ungdommene å være med også. Det er tydelig at når de først har kommet innom Sangerhuset så er det noe der som gjør at de trives. For de kommer tilbake igjen, sier Maj-Britt.
Konfirmanter
Det er flere grunner til at pols kom inn i Den Kulturelle Skolesekken. For det første er det ønsket mer dans fra skolene. Det er ikke så mye dans lenger. I tillegg er det kulturarv. Levende kulturarvperspektivet er viktig. Det er noe som må holdes vedlike for å holdes i live. Pols som en del av Den Kulturelle Skolesekken har mange dimensjoner. Det er fysisk aktivitet, dans som kunstform og kulturarvperspektivet.
– Vi vil gjerne har flere slike økter. Dersom lærerne og elevene synes at dette var vellykket så ser jeg godt for meg at dette kan bli noe vi viderefører, sier Ane Linn. Hun legger til at det var tilfeldig at det var 9.trinn som har hatt prosjektet i vinter.
– Det passer veldig bra i forhold til at det er en gjeng som skal konfirmeres til våren, tenker jeg som mor til en 9. klassing. Det er veldig alright å få inn litt danseglede nå. Det er ikke sikkert det danses Rørospols når de er ute på fest, men det at de har fått kjent litt på dansegleden er et viktig aspekt i det hele, sier Maj-Britt. Hun legger til at heldigvis er det slik på Røros at ungdom som danser Rørospols blir både respektert og får en aksept. Om man er i Sangerhuset på mandag og dansere pols, er det ingen som sier til ungdommene at det er teit. Maj-Britt tror at det er unikt for Røros. Hun kjenner andre ungdommer som danser Rørospols, der det nødvendigvis ikke er slik i de miljøene de er i. Det er helt innafor å danse Rørospols som ungdom på Røros.
Levende musikk
Under øvelsene på skolen har elevene danset til levende musikk. Spellmann Inge Godtland har vært med og spilt fele. Veldig mange av elevene har lært pols fort.
– Vi forstår jo det at Rørospols ikke er det mest morsomme alle sammen holder på med. Forventer heller ikke at alle sammen skal bli pols-entusiaster av dette. De er jo så høflige og greie disse ungdommene. De prøver, og prøver og prøver. Jeg synes virkelig at fremgangen har vært stor. Alle som har vært med oss nå, er i stand til å danse på åpningseremonien. Om de ikke får til vendingene helt perfekt så klarer alle å holde ringen, holde takta og de kan grunnstegene. Dersom de ønsker å bli virkelig gode polsdansere er det bare øving som gjenstår for dem nå. De kan grunnlaget, sier Maj-Britt. Hun legger til at oppvisningsdelen på åpningsseremonien på martnan skal vise bredden i dans. Det skal ikke være A-klassedanseren som er der og viser frem den perfekte polsen. Det er folkelivet og dansen som er en viktig del av martnan som de ønsker å vise frem på åpningsseremonien. Da skal det være mangfold. Det skal være lavterskel for å ut på plassen der og rive av seg en pols. Dansefesten er en viktig del av martnan.
Deler av 9. trinn sammen med kulturkonsulent, danseinstruktører og spellemann. Foto: Tove Østby
Frivillighetsapparatet rundt Elden vant i kveld Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris. Prisen ble opprettet av fylkeskommunen i 2018.
Prisen ble delt ut av Maj Britt Lagesen leder i hovedutvalg for kultur i Trøndelag fylkeskommune og er et diplom pluss 25 000 kroner. Siri Gellein leder i Elden mottok prisen på vegne av alle de frivillige som jobber hver sommer for å få til musikkspelet.
– Denne skal deles med 300 andre personer. Takk! Det er veldig flott å motta en slik pris, sa Gellein.
Prisen ble delt ut under kommunestyremøtet på Storstuggu.
Rørosbandet Copper City Ramblers slipper nå låta «Veiskille», innspilt i Larsville Studio i Stugudal. Bandet har spilt sammen i 10 år og består av flere av fjellregionens mest aktive musikere. Bandet startet som et bluegrassband med utgangspunkt i amerikansk musikk. Etter hvert har det sneket seg inn flere og flere egne låter i egen stil, og dette er bandets sjette utgivelse med dette materialet. Flere av disse har blitt spilt på radio over hele landet, blant annet i NRK. Bandets musikk har også havnet på flere spillelister på Spotify, Tidal etc.
«Veiskille er inspirert av Inger Hagerups «Jeg gikk meg vill i skogene» og denne teksten snakket direkte til meg», sier vokalist og tekstforfatter Jo Bjørner Haugom. Veiskille handler om at man står ovenfor ulike veivalg i livet, og at alt vil gå bra til slutt.
«Je rømte frå mitt enaste, je sa mitt hus farvel. Je vandra sent ti gatan, ensomt ferr mi sjøl.»
Copper City Ramblers er: Jo Bjørner Haugom – vokal (Elden m.m) Olav Luksengård Mjelva – fele (Har spilt/spiller med bl.a SVER, Stein Torleif Bjella, Tove Bøygard, Haddy, Unni Boksasp Ensemble, Sigrid Moldestad, Aasmund Nordstoga m.fl) Erik Evavold – gitar (Tramp, Kings Cross m.m) Erik Roll – banjo/mandolin (Funky Fjellfolk, Kenwood, Elden og mye mer) Tommy Dalbakk – bass (Funky Fjellfolk m.m)
Låten er også tilgjengelig på alle digitale strømmetjenester i løpet av kort tid.
I går og i dag er ei stor gruppe filmskapere på Røros, for å planlegge «Hjem til jul» sesong 2. The Oslo Company, som er produsent for suksesserien har møter med huseiere, butikkeiere og mange andre som er involvert på forskjellig vis.
Sesong 1 ble en kjempesuksess, som er vist i 180 land. Den er dubbet og tekstet til en rekke språk. Sesong 2 bli mer påkostet på alle vis, og det kommer flere kjente navn på rollelisten. Også i sesong 2, er det på Røros dramaet utspiller seg.
Mye er klart, men en del er fortsatt under planlegging. Områdene det ble filmet i fjor, brukes også i år, men det innarbeides også noen nye locations. Vi snek oss inn til Director of Photography Hallgrim Haug, som er ansvarlig for foto og lys, da han hadde et planleggingsmøte med Eli Riset fra Destinasjon Røros.
I kveld, 12. februar er det konsert med Henning Kvitnes og Trond Helge Johnsen på Storstuggu. Henning Kvitnes markerte «60 runder rundt sola- og 40 år på veien» med nytt album og turné i hele 2018. Det var et fantastisk år med utsolgte hus og et flott publikum. Kvitnes som har foret oss med hit etter hit, har fremdeles evnen til å lage gode låter som går rett i hjertet.
I fjor høst har han utgitt et LIVE album med sin Danske kollega og venn Poul Krebs, etterfulgt av en omfattende turné i Danmark og Norge
Vinteren 2020 settes av til Norgesturné med Trond Helge Johnsen, som er en etablert artist med flere år på veien, nå har han også egne låter på repertoaret. Johnsen er kjent for å være en fantastisk vokalist, og har også et tett samarbeid med bl.a. ELG. I april slapp han første egne singel «En rastløs sjel». Singelen «Under huden» kom 8 november. Flere nye låter slippes før debutalbumet i 2020.
Kvitnes har publikumsfavoritter nok til å fylle flere turnéer, og konserten vil by på en blanding av nye sanger, de mest kjente, og noen glemte eller gjemte perler fra hans meget store samling av sanger på Norsk.
I kveld, 11.februar skal konfirmanter både fra kirka og Humanetisk forbund se teaterforestillingen «Lek for livet» i Storstuggu. I følge Turnéteateret i Trøndelag går tematikken til denne dokumentarteaterforestillingenrett inn i deres arbeid i konfirmasjonsundervisninga
Bendik Nordgaard fra Stjørdal er en av de som publikum treffer på scenen. 31-åringen har i hele høst jobbet med å gi barn på flukt smilet tilbake.
– Jeg jobber som omreisende klovn eller gjøgler eller hva man skal kalle det, med The Flying Seagull Project. Vi er en gjeng som reiser verden rundt med formålet å spre glede og latter til de som trenger det aller mest. Vi tror på at det er en menneskerett for alle, særlig barn og ha anledning til og trygghet til å leke, være barnslig og få denne viktige delen av barndommen, sier Bendik Sjømæling Nordgaard.
«Lek for livet» handler om arbeidet til det internasjonale teaterkompaniet og historen til de unge menneskene som har valgt denne litt spesiell måten å jobbe på. Forestillingen hadde premiere 1.oktober i 2019 og fikk god kritikk i Klassekampen.
«Det kunne fort ha blitt kleint, men energien og spelegleda deira er så smittande, at hemningane våre fort forsvinn.» Amund Grimstad Klassekampen.
I over ni år har The Flying Seagull Project reist rundt over hele verden for å leke med barn på flukt eller i andre vanskelige situasjoner.
– Etter at flyktningkrisen i Europa ble et faktum har vi jobbet mest der. I hele fjor høst var vi på Lesvos i Hellas og jobbet i ulike leirer. Det var veldig spesielt å møte de omtalte norske asylbarna i flyktningeleiren Moria. Plutselig var det noen som kom bort og snakket norsk til oss, sier Bendik, som gleder seg til å reise på turné over hele Trøndelag.Han legger til at publikum kommer til å bli dradd med inn i leken. Det blir masse energi og de gleder seg veldig til å møte publikum.
Lek for livet er et samarbeid mellom Turnéteatret i Trøndelag og Teater Ibsen. Regissør er Aslak Moe, se vedlagte anmeldelse fra Klassekampen.
Bendik og kolleger utenfor den mye omtalte flyktningeleiren Moria på Lesvos, sammen med 16 år gamle Fatema Ahmad, hennes bror Nasir og faren Mohammad Hassan.
