I går ettermiddag ble det markert ar det er 30 år siden reguleringsplanen for Småsetran ble vedtatt. Markeringen startet på Grytbaksetra med taler, deretter var det vandring i Småseterområdet.
Her er glimt fra jubileumsmarkeringen:
I forbindelse med 30-årsjubileet har Oskar Puschmann, fra NIBIO vært på Røros og refotografert en del motiver fra Småsetran.
Det var mange som tok turen til Småsetran i går ettermiddag, da det ble markert at det er 30 år siden reguleringsplanen for Småsetran ble vedtatt. Småsetran var den første statlige reguleringsplan i Norge.
Arrangementet som var åpent for alle startet på Grytbaksetra, som er ett av to gårdsbruk i Småsetran-området. Det ble servert kaffe, kake og saft. Publikum fikk høre historien om hvordan reguleringsplanen kom på plass og arbeidet med dette.
Ordfører Hans Vintervold ønsket velkommen. I tillegg var det taler ved riksantikvar Hanna Geiran, representanter fra Trøndelag Fylkeskommune, Landbruksdepartementet og Småsetranaksjonen. Ove Grytbak fortalte om gården sin i Småsetran.
– Nå er vi midt oppi idyllen. Vi er midt oppi både natur, kultur og landbruksarealet som ligger så tett innpå bergstaden Røros og verdensarven, sa ordfører Hans Vintervold.
Riksantikvar Hanna Geiran benyttet anledningen til å hylle de to gårdbrukerne i Småsetran, Rolf Petter Tørres og Ove Grytbak.
– Dere gjør et uvurderlig arbeid med aktivt jordbruk og beitedyr. Dere sikrer at dette fortsatt er et levende landskap, og dere skal vite at innsatsen deres blir verdsatt. Husdyr og husdyrraser er en viktig del av vår kulturhistorie, og de bevaringsverdige husdyrrasene kan betraktes som levende kulturminner. Det er spesielt gledelig at en av gårdbrukerne i Småsetran har en ren besetning av Rørosku, sa Hanna Geiran.
I løpet av det tre timer lange arrangementet var det også en rundtur i Småsetran. Guider var byantikvar Magnus Borgos og fagkonsulent ved Rørosmuseet Randi Borgos. På turen fikk publikum høre om Røroskua, og hilse på Rolf Petter Tørres sine kyr. Magnus og Randi fortalte om istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturlandskap med dyrkamark og bygninger.
Turen ble avsluttet på Jo-Moavollen, et seteranlegg der bygningene er under istandsetting.
Arrangør av jubileumsmarkeringen var Røros kommune, Rørosmuseet og Røros Museums- og historielag.
«Finsmedens smiteknikker» var ett av kursene under årets Handverksdager. Kurset ga innføring i bruk av ulike smiteknikker for å utforme bruksformål som også var med å pryde skrinet, døra eller huset. Deltakerne fikk møte en konsoll antatt fra Peder Hiorts barokkhageanlegg fra 1770-tallet og andre eldre smidde arbeider med tanke på bruk av smiteknikker og overflatebehandling. Kurset var praktisk rettet, og deltakerne fikk innføring i verktøy- bruk, materialkunnskap og smiteknikker sett i historisk perspektiv.
Instruktør på kurset var smed Mattias Helje fra Lima i Sverige.
Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har hatt fast tilholdssted med essa si i Lang-Knutgården og Kurantgården under Martnan. I år var det niende året at han var instruktør på smikurs under Handverksdagene.
-De fleste på kurset er nybegynnere, så vi begynner fra grunnen, sier Mattias.
Mattias og deltakerne på kurset studerer og diskuterer konsollen som et forbilde. Det er et viktig smiarbeid som de jobber med og fører videre.
Berit og Mattias tror at konsollen har vært plassert på en vegg med ei lykt på toppen.
-Det var nok staselig uti Hjort-Engan, sier Berit.
Mattias har vært instruktør på Handverksdagene i 9 år, og han trives på Røros disse dagene i august.
-Det er alltid trivelig. Fantastisk miljø. Man treffer likesinnede, sier Mattias.
Under årets Handverkdager har Hyttklokka fått et løft. I dag ble Hyttklokka tjærebredd. Det er kurset » Tjære og tjærebreding» som har jobbet med Hyttklokka.
Morten Leer som er byggningsvernhåndverker hos Rørosmuseet og Byggningsvernsenteret, sier at de også har tjærebredd sakristiet på Røros kirke.
Kurset gir innføring i fremstillingsmåter og kvaliteter av tjære, og tradisjonell bruk av tjære på tak og vegger. Kursdeltakerne får innføring i tradisjonell bearbeiding, innkoking og påføring av ren milebrent tretjære. Historiske bruk av tilsatsmaterialer som kull og sand som på Røros kirka, og pigmentering av tjære er også tema. Deltakerne får prøve ut påføring av tjære på overflater med ulike teksturer og overflater. Den praktiske delen av kurset har vært på taket til sakristiet på Røros kirka og på Hyttklokka.
Instruktør på kurset er Ole Jørgen Schreiner som er snekker ved Norsk Folkemuseum og Riksantikvarens rådgiver når det gjelder tjære.
Handverksdagene pågår for fullt både utenfor og inne i Kurantgården. I år blir Handverksdagene arrangert for 20. gang på Røros. Over 70 håndverkere fra hele Norge er samlet til kursdager til og med søndag. Alle instruktørene er nestorer innen sine håndverksdisipliner, og alle kursene er fulltegnet.
Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten sier at det blir markering av 20-årsjubileet i dag.
Jubileumsmiddagen blir servert i Raugarasjen i Kurantgården. I alle år har lunsj og middag under Handverksdagene blitt servert på Kaffestuggu. Til jubileumsmiddagen i kveld flytter Kaffestuggu til Kurantgården og serverer jubileumsmiddagen der.
Bygningen som Raugarasjen er i ble satt opp mellom 1948 og 1954 som garasje, bilverksted og lager for Røros Kobberverk.
Pressemelding fra Kulturminnefondet:
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har utnemnt nytt styre for Kulturminnefondet.
Styret har fått slik samansetning.
• Styreleiar: Tine Sundtoft
• Nestleiar: Hanne Kristin Jakhelln
Styremedlemmar:
• Knut Aastad Braathen
• Elisabeth Sjo Jespersen
• Kjetil Reinskou
Det nye styret er utnemnt med verknad frå 27.juli 2019.
Styret har fire års funksjonstid.
Kulturminnefondet er ei reindyrka tilskotsordning og eit lågterskeltilbod for private eigarar av verneverdige kulturminne. Sidan starten i 2002 er det gjeve støtte til 5500 restaureringsprosjekt over heile landet.
– Vi gler oss til å ta fatt på oppgåvene som ventar i Kulturminnefondet, seier styreleiar Tine Sundtoft. Ho er opptatt av å utvikla eit godt samarbeid med dei private eigarane av kulturminna, der «vern gjennom bruk» vil vere ein viktig strategi for arbeidet framover.
Kulturminnefondet er direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondets administrasjon er lokalisert til Røros.
Ett kulturminne i Røros er Hestkletten gruve. Etter igansettelsen av Gamle Storwartz gruve i 1646 begynte verket å skjerpe etter nye malmforekomster i Storwartzområdet. Hestkletten gruve blir nevnt første gang rundt 1660.
De første driftsårene hadde Hestkletten gode resultater. Hestkletten og Christianus Quintus gruve ble drevet på samme malmforekomst.
I 1756 ble Hestkletten nedlagt. Gruva kom i drift igjen noen år tidlig på 1900-tallet, og i 1905 ble den slått sammen med Quintusgruva ved et gjennomslag.
Det har blitt fortalt at arbeidere som ved Nye Storwartz noen ganger gikk via Quintusgruva og Hestekletten for å slippe å gå over Quintushøgda når det var dårlig vær.
I sommer er Hestkletten gruve ett av stedene som deltakerne i Stolpejakten kan besøke. Der er stolpe nummer 35 plassert.
Historisk kilde: Verdensarvenroros.no
Glimt fra Hestkletten Gruve:
Rørosmuseet søker etter statister til foto- og filmopptak. I august trenger de både barn og voksne som kan tenke seg å være med på foto- og filmopptak til tre ulike anledninger, i Olavsgruva og Røros sentrum.
Til hver seanse trenger museet 8 personer som kan være med i en 3 times økt. Det skal lages noen små reklamefilmer om hvilke tilbud som publikum møter på Røros. Man skal være deltaker på en Bergstadvandring. Være med på en omvisning i Olavsgruva, og ellers være mennesker i bildene.
– Bildene blir så mye, mye bedre med folk og levende mennesker med, og at det ikke bare er bygningene og gruva man ser, sier Per Øyvind.
Filmene skal brukes til promotering av Røros som reisemål gjennom Destinasjon Røros.
– Men det er den type filmmateriale som er godt å ha for oss også når det gjelder å vise hva det er vi tilbyr, sier Riise.
Foto
Fotoprosjektet er i tilknytning til at all verdensarv i Norge nå blir ordentlig gjennomfotografert av en profesjonell fotograf. I den forbindelsen ble det i vinter tatt bilder med snø og litt kulde, nå er tiden kommet for å ta bildene uten snø. Til det prosjektet trengs det noen som kan stille opp som en del av fotograferingen av verdensarven.
Det er ikke bare nå i august at Rørosmuseet trenger statister.
– Vi ser at dette er noe som dukker opp stadig oftere. Så det ideelle for oss hadde vært at alle som kunne tenke seg egentlig å bli forespurt å stille opp mot en liten kompensasjon og gleden av å være med på et fellesprosjekt. Dersom de melder seg kan det nok fort dukke opp muligheter også senere i høst og i tiden som kommer, der det på nytt vil være behov for noen som kunne tenke seg å stille opp for oss, sier Riise.
Han ønsker at listen med interesserte blir lang. Dette gir folk mulighet til å vise frem hvor glad man er i Bergstaden.
– En del av det vi gjør som museum og verdensarvsenter er jo det å prøve å dra med folk i formidlingen av verdensarven og historien vår her. Det skal ikke være slik at det bare er på museet du møter formidlingen. Vi ønsker at alle skal ha en liten aksje både i det å ta var på og formidle verdensarven. Det å stille opp på denne måten her sånn det tenkjer vi også kan være en måte å involvere folk i det vi gjør her på museet, sier Per Øyvind.
De som ønsker å være statist kan melde sin interesse på Rørosmuseet sin Facebook-side. Man kan sende en e-post til Rørosmuseet, ta kontakt med Solfrid på museet eller ta kontakt med museet. De første filmene skal tas opp onsdag 21. august.
– Vi håper da å ha på plass en liten gjeng som kan være med på de filmopptakene som skal gjøres, sier Per Øyvind.
Riise håper på stor variasjon blant de som melder seg på som statister. Rørosmuseet skal være et museum for alle. Her er det plass for små barn, store barn, ungdommer og eldre, alle som kan tenke seg å stille opp for å bli tatt bilde av og filmet til det beste for Røros og Rørosmuseet.
21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.
Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår. I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.
«En god eier og kompetente håndverkere betyr alt for et hus. I 20 år har Bygningsvernsenteret på Røros gjennom Handverksdagene på en enestående måte gitt håndverkere og eiere kunnskap og inspirasjon til godt bygningshåndverk. Dette er bygningsvernets alfa og omega,» sier riksantikvar Hanna Geiran.
I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.
«Vi ser konkrete resultater av Handverksdagene på våre prosjekter over hele landet. Dyktige håndverkere som har hentet inspirasjon og kunnskap på Røros», sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. Han tror at utvikling av kompetanse og veiledning på ny eller videreført bruk av kulturminner som settes i stand, vil bli viktige tema i årene som kommer.
I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen historie.
20-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i bruk av leire, tjærebreding, taktekking med naturens materialer og finsmed-teknikker. Kursene er for lengst fulltegnet, men arrangøren oppfordrer alle som er interessert i antikvarisk handverk til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tjære og trekull i smia.
På onsdag arrangerer Aajege og Røros kommune samisk kulturminnevandring til Skardøra der man har to 1300 år gamle funn av samiske bosetninger.
Funnene som ble gjort høsten 2017 er fra 700- tallet og bekrefter tilstedeværelse av samiske befolkningsgrupper i regionen siden tidlig vikingtid. Det er et av en håndfull funn fra denne tidsepoken så langt sør i Norge, sammen med funn fra blant annet Dovre og Kvikne.
– Det et samisk område, men det er funnet lite samiske kulturminner. Årsaken til dette er fordi det ikke har vært gjort undersøkelser der tidligere. Samisk historieforskning er en relativt ny disiplin som ikke kom i gang før på 1970- tallet, forteller Mattis Danielsen som var med på å gjøre funnene, og som er med på kulturminnevandringen som guide.
Forskningen på dette området er relativ fersk, og det har ikke vært mange prosjekter som har jobbet med å avdekke samiske kulturminner i regionen. Danielsen regner med at det finnes flere slike gamle bosetninger som ikke er avdekket ennå.
– Funn av gamle samiske boplasser er svært viktig for å kaste lys over vår tidlige samiske historie og tilstedeværelse. Ut fra hvor mange gamle bosetninger man har funnet med relativt beskjeden innsats er det naturlig å anta at disse boplassene ikke er enestående, avslutter han.
Mer informasjon om arrangementet finner du her.