Fyller 110 år i dag

Idag fyller Trygstad Bakeri Og Konditori 110 år. Det var Edvard Nicolai Trygstad som startet opp bakeriet for 110 år siden. Fortsatt er bakeriet i Trygstad-familien, i dag er det oldebarnet Anita Moen Trygstad som er driver.

Edvard Nicolai Trygstad kom til Røros høsten 1899, han var født i Tromsø i 1877. Det var en ung, men erfaren baker med mesterbrev som kom til Røros. Edvard flyttet til Røros fordi han hadde fått jobb som bestyrer av Engzelius`bakeri i Finnveta. Dette var starten på en bakerihistorie på Røros.

I januar 1906 startet Edvard sitt eget bakeri, Trygstad Bakeri Og Konditori. I dag er bedriften en av Røros eldste. De første lokalene til Trygstad Bakeri Og Konditori var i underetasjen på Totalsalen, og i Rammgården. Utsalget var i Totalsalen, og bakingen foregikk I Rammgården. Senere var bakeriet i Skanckegården.

For 100 år siden kjøpte Edvard ”Sættemsgården” i Kjerkgata, der bakeriet fortsatt ligger.

Uthusprosjektet er ikke i fare

Rådmann Bernt Tennstrand avviser påstandene om at Uthusprosjektet er i fare, slik det er blitt hevdet i papirutgaven av Arbeidets Rett i dag. Rådmannen er i ferd med å utrede Uthusprosjektet i forhold til anbudsregler. Håndverkforeningen har kommet med krav om at det må bli slutt på at Uthusprosjektet automatisk får kommunale oppdrag, og de ønsker å være med i anbudsrunder også om slike oppdrag.

Uthusprosjektet har til nå vært skjermet fra konkurranse med andre i anbudskonferanser, fordi prosjektet har status som et forskninsprosjekt. Sentralt i utredningen blir vurderingen av hvor lenge prosjektet kan ha status som et forskningsprosjekt. Utredningen ble bestilt av politikerne i forbindele med behandling av anbudsspørsmålet i Formannskapet. Utredningen vil bli lagt fram for politikerne i februar, men Tennstrand avviser at det ligger dramatiske konsekvenser for uthusprosjektet i dette.

Uthusprosjektet har vært en sentral aktør i bevaring av bygninger på Røros, siden etableringen i 1996. Utgangspunktet for etableringen var en evalueringsrapport utarbeidet for Riksantikvaren.

Uthusprosjektet eies av Røros kommune ved kulturminneforvalteren. Riksantikvaren på vegne av Miljøverndepartementet sitter i en referansegruppe og har kvalitetskontroll.

Siden 1996 har Uthusprosjektet utført ca. 400 prosjekter i verdenskulturminnet Røros, hvor uthus har blitt tilbakeført til et nivå hvor det i ettertid skal holde med vanlig vedlikehold. Gjennom dette arbeidet, er det etablert et sterkt fagmiljø, men gode kunnskaper i gamle byggeskikker og byggeteknikker.

Plateslipp i Bergstadens Ziir

Torsdag 18.februar blir det plateslippkonsert i Bergstaden Ziir. Da lanseres albumet «Musicus – Folkbarokk fra Rørosområdet». Albumet som blir gitt ut på Grappa ble spilt inn i Røros kirke i september i fjor av musikerne: John Ole Morken – fele, Olav L Mjelva – fele, Anders Löfberg – cello, Hans Fredrik Jacobsen – fløyter/sekkepipe, Trygve Brøske – cembalo og Hans Hulbækmo – munnharpe/perkusjon. Audun Strype hadde ansvaret for lyden. Den 19.februar skal musikerne ha en konsert på Riksscenen i Oslo.

På slutten av 1700-tallet ble flere felespillere fra Røros sendt til byen for å lære seg å spille etter noter. Slik kunne de spille datidens moderne musikk for «storingene» ved Kobberverket; menuetter, polonaiser, engelskdanser mm. En del av dette unike materialet, mye skrevet av musikerne selv, finnes i ulike notesamlinger.

Nå har de to felespillerne Olav L. Mjelva fra Røros og John Ole Morken fra Ålen fått med seg et stjernelag av musikere og lydfestet musikken. Hovedsaklig baseres albumet på samlingen etter Erik J. Haugen som var Musikus ved Røros Verk datert 1781 og Johan Andreas Hvedings håndskrevne notebok datert Trondheim 1825.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Informasjonsmøte om 100-årsjubileum

Aajege i samarbeid med Tråante 2017 og Røros kommune inviterer til felles informasjonsmøter om «Tråante 2017 – nasjonal feiring og et felles samisk jubileum» på Røros. Prosjektleder Ida Marie Bransfjell vil informere om prosjektet, og diskutere forslag og idéer gjeldende innehold/organisering for markeringen på Røros.

Informasjonsmøtene som er åpne for alle, skal være 14. og 15. januar. For samisk brukergruppe: Torsdag 14. januar kl. 18.00 på Røros videregående skole, og for Røros kommune, arrangementer, lag og foreninger: Fredag 15. januar kl. 09.30 på Storstuggu.

Landsmøte

Bakgrunn for møtene er at det første offisielle samiske landsmøte ble avholdt i Metodistkirken i Trondheim 6. februar i 1917. Den sørsamiske kvinnen Else Laula Renberg var den som tok initiativ og jobbet for landsmøtet. Hun var opptatt av livsvilkåret til samene, barnas oppvekstvilkår, opplæring på samisk og undervisning tilpasset samisk kultur. På det første møtet deltok samer fra flere deler av Norge, og fra andre samiske områder i Sverige, Finland og Russland. Blant hovedsakene var opplæring i samisk for samiske barn og reinbeitesaken. På Samekonferansen i 1992 ble det vedtatt at 6.februar skulle være samenes nasjonaldag.

Jubileum

Sametinget, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har gått sammen for å markere 100-års-jubileet i 2017. Jubileet skal markeres både som en nasjonal feiring og et felles samisk jubileum. Jubileet skal være åpent og inkluderende for samene som et folk i fire land. Tråante 2017 skal  markere og formidle kunnskap om samene, samisk språk, kultur og historie i et 100-års perspektiv”. Jubileet skal bidra til deltakelse og engasjement for demokratisk utvikling. Jubileet har fått navnet Tråante 2017, Tråante betyr Trondheim på sørsamisk.

Det blir en jubileumsuke i Trondheim rundt 6.februar der samer fra fire ulike land deltar. Arrangementet er åpent for alle som ønsker å delta.

Ida Marie Bransfjell er prosjektleder for Tråante 2017.
Ida Marie Bransfjell er prosjektleder for Tråante 2017.

– Det var mange fra Rørosområdet som var engasjert for 100 år siden. Nå ønsker vi å løfte frem historie, språk og kultur, sier Ida Marie Bransfjell som er prosjektleder for Tråante 2017. Hun ønsker at folk fra Rørosområdet også skal engasjere seg i 100-årsjubileet med både i historien, kulturen og det samiske miljøet i dag.

I tillegg til selve jubileumsfeiringen i februar, så skal hele året 2017 markeres som jubileumsår. Det inviteres derfor til idedugnad for hvordan jubileet og jubileumsåret skal forankres lokalt på Røros, både gjennom eksisterende arrangementer og andre markeringer.

Tråante 2017 sitt program vil dekke disse temaene: Urfolk, film og tv, litteratur, musikk/joik, scenekunst, kunst, idrett, religion, mat, duedtie, utdanning og forskning, næring og naturressurser.

Tråante 2017 vil også være vertskap for Sametingene i Norge, Sverige og Finland, samt vertskap for de to store konferansene: Den 4. samiske parlamentariske konferansen og den 21. samekonferansen Sápmi 2017.

Alle disse 5 vil ha eget program, samt delta i programmet. Et av høydepunktene i jubileumsuka blir samisk festgudstjeneste i Nidarosdomen.

Organisering

Hovedkomitéen består av Sametingspresident Aili Keskitalo, Ordføreren i Trondheim kommune, Rita Ottervik, og Fylkesordfører Tore O. Sandvik, Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Styringsgruppa består av leder Rune Kjenstad Trondheim kommune, Knut Wik Sør-Trøndelag fylkeskommune, Lennart Mikkelsen fra Sametinget, og Kristin Sara fra prosjektet Samisk Rom.

Prosjektledelse: Prosjektleder Ida Marie Bransfjell og programansvarlig Kjell M. Derås, ansatt hos Kulturenheten i Trondheim kommune.

Sjelden og truet? – Bergstadens grunnplan i foto, kart og tegninger

Tirsdag 12. januar arrangerer Rørosmuseet et foredrag der de gjennom foto, kart og tegninger vil belyse historien om bergstadens grunnplan.

Grunnplanen, som er den eldste og mest opphavlige delen av hele kulturminnet, er i store trekk bevart gjennom flere hundre år, men noen steder er den svekket eller påført varige men. Det fører til at deler av den faste strukturen går i oppløsning. Kan vi gjennom kunnskap om grunnplanens betydning unngå nye svekkelser?

I foredraget vil museet se på hvordan staden var bestemt på tegnebrettet og hvordan dette regulerte anlegget av hus og gårder. Vi skal også se på hvordan den tette, stramme strukturen og byggeskikken påvirket måten folk innrettet seg på «her på stella». Museet vil forsøke å gi «kjøtt og blod» til denne historien.

Det er Erik Roll og Randi Borgos som skal vise tegninger og kart – og foto av gater, veter, gårder, folk og fe på Sta’a.

Foto: Rørosmuseet
Foto: Rørosmuseet

15-årsjubileum i dag

Rørosmeieriet AS har 15-årsjubileum i dag. Meieriet ble stiftet 5.januar i 2001 for å videreføre drift i anlegget til tidligere TINE Midt-Norge på Røros. Fra 1977 og frem til 2000 drev TINE meieriet på Røros. Etter at TINE la ned etablerte noen av de tidligere ansatte Rørosmeieriet AS. Et heløkologisk meieri ble etablert etter harde forhandlinger med TINE om å få ta over anlegget.

I dag har Rørosmeieriet mange produkter bl.a. Rørosrømme, skjørost fra Røros, tjukkmjølk og Rørossmør. Og Rørosmeieriet sin avdeling på Tolga ble åpnet 11.november i fjor.

Les hele historien om Rørosmeieriet her