Ønsker bilde av første dåpsbarn og brudepar

I forbindelse med 100-årsjubileet til Glåmos kikre i 2026 jobber Glåmos menighetsråd med en kalender som har fokus på Glåmos kirke. Kalenderen skal inneholde gamle bilder, navn og informasjon. Målet er at kalenderen skal være ferdig fra trykkeriet i oktober i år. 

– Vi har ikke valgt ut alle bildene, så dersom noen har bilder fra Glåmos kirke, både ute og inne. Gjerne fra barnedåp, fra bryllup, fra begravelse, fra konfirmasjoner som dem har lyst til at vi kan få låne, så blir vi veldig glade for det, sier Marthe Wang som er leder i Glåmos Menighetsråd. 

Det er noen spesielle bilder som menighetsrådet ønsker seg. Det er den første som ble døpt i Glåmos kirke. Han ble døpt Per Ruglsjøen. De ønsker også et bilde av det første paret som ble viet. 10. Juli 1926 var det to par som ble viet i Glåmos kirke. Det ene paret har menighetsrådet kontroll på og vet at de får låne bilder av. Det andre paret var Jens Johnsen Holdbakk og hans frue Anna Henningsdatter. 

– Dem hadde det vært artig å ha bilde av som vi kunne hatt med i utstillingen i hvert fall, sier Marthe Wang. 

De som har bilder kan ta kontakt med Marthe Wang i Glåmos Menighetsråd. 

Trenger hjelp fra banker og bedrifter

I 2026 feirer Glåmos kirke 100 år. Menighetsrådet har vedtatt at kirken skal gjennom en omfattende restaurering og vedlikehold. Både utvendig og innvendig skal kirken pusses opp. I første omgang er det den ytre fasaden som skal males, og stillaser er allerede på plass.

– Vi er i gang med å male utvendig. Vi tar sikte på å male hele kirken utvendig i år. Så tar vi noe til vinteren inne. Det er sliping av gulv og maling av benker. Dersom pengene strekker til, sier nestleder i Glåmos menighetsråd, Pål Granøien. 

Glåmos menighetsråd trenger økonomisk hjelp for å få til å gjøre kirken så fin som mulig til 100-årsjubileet. 

– Ja, nå er vi på tiggerferd. På det vi har tenkt å gjøre så har vi et budsjett på rundt 1 million kroner. Og så mye penger har vi ikke selv. Og det har nå hverken kommunen, som har ansvaret for kirken eller kirkekontoret. Så vi må nok ut og tigge litt, sier Granøyen. Han legger til at de har sendt noen søknader som de ikke har fått svar på enda. Granøien tror svaret på søknadene kommer til høsten. Men det er mange om beinet på søknader til fond også. Han vet ikke hvor store forhåpninger de skal ha, men det er lov å håpe. 

Menighetsrådet har også satt opp en spleis der det er mulighet for å støtte oppussingsprosjektet av Glåmos kirke til 100-årsjubileet. 

Nå utfordrer Glåmos menighetsråd bedrifter og bankene på Røros til å ta et lite tak for dem. Og håper at de kan bidra. 

– Det er mange bedrifter på Røros som har glåmosinger i arbeid. Om alle gir litt så hjelper det oss stort, sier Pål Granøien. 

Liste

Menighetsrådet har ei liste over ting de ønsker å gjøre dersom det kommer inn nok penger. Det er blant annet behov for litt større parkeringsplass. Det er et ønske som de på sikt håper å få realisert. Det er ønske om å få til flere konserter i kirken, og da er det behov for større parkeringsplass. Kirkegårdsmurene har behov for restaurering. 

– Det vi håper nå er å holde det vedlike slik at det ser bra ut og i god tilstand, sier Pål Granøien. 

Menighetsrådet håper å få kirken og uteområdet fint til 100-årsjubileet i juni neste år. 

Et år til 100-årsdagen

I dag, 20. Juni er det et år til Glåmos kirke fyller 100 år. Historien til Glåmos kirke startet lenge før 1926. Iver Kuraas fikk på plass en hjelpekirkegård i 1906. Før den tid måtte glåmosingene til Røros for begravelser. 

I desember 1906 ble Jensvold hjelpekirkegård vigslet. Dette var begynnelsen på kirkehistorien på Glåmos. Deretter begynte Kuraas å jobbe for å få kirke i bygda. Dessverre så gikk Iver bort i en ulykke med hest på tur til setra i 1920. Da var planene og komiteen så godt i gang at de fortsatte arbeidet med kirken. Det ble ei kirke som egentlig sto ferdig i 1925, men Glåmos ble egen kommune i 1926 derfor utsatte de vigslingen, og arkitekten gjorde noen interiørendringer den siste vinteren. Så ble det vigsling av Glåmos kirke 20. Juni 1926. 

Klokke og klokketårn

Leder for Glåmos menighetsråd, Marthe Wang, har jobbet en del for å finne historien rundt hjelpekirkegården. Hun har lett etter hvor det ble av klokken og klokketårnet som sto på hjelpekirkegården da kirken var ferdig. Det er ikke den klokken som er inne i kirken. En lørdagskveld Marthe satt på Nasjonalbiblioteket og bladde i gamle aviser, dukket det opp informasjon. Det viser seg at både klokketårnet og klokken ble solgt av menighetsrådet og Glåmos kommune. Er det noen som vet hvor det havnet og kan fortelle Marthe Wang det så hadde hun blitt kjempeglad. Hun vet ikke om informasjonen finnes i gamle papirer. Hun skal begynne å lese i gamle protokoller fra menighetsrådet fra 1926, så kanskje det dukker opp. 

– Dersom noen vet det. Kjempeartig informasjon å få, sier Marthe Wang. 

Jubileumshelg

I Glåmos kirke henger det et portrett av Iver Kuraas. Han har også fått en bauta i bygda som står på jorda på gården hans. 

26. – 28. juni 2026 skal det være stor jubileumshelg på Glåmos.

– Da håper vi at vi skal få til en god jubileumshelg. Vi har litt forskjellige planer. Vi skal i hvert fall få til en utstilling, som blir åpen den helga med bilder, mye informasjon, historie og litt artige ting som dukker opp på bygda. Det tror jeg kan bli veldig mye artig både å lese og se. Og så skal vi selvsagt ha ei festgudstjeneste den søndagen. Da må vi invitere litt høyerestående gjester, så får vi se hvem som kan dukke opp av dem. Og så må vi vel ha en festmiddag. Håpet er at vi kanskje skal få til en konsert i løpet av helgen. Vi får se hva som dukker opp. Det blir artig, sier Marthe Wang. 

Da Glåmos kirke ble vigslet i 1926 var det flere enn glåmosingene som møtte opp. Det var 300 sitteplasser i kirken. Det er sagt at det var 700 som møtte til vigslingen av kirken. Det gikk tog fra Røros til Glåmos. Glåmosingene hadde første rett til å komme inn i kirken. Det var mange som sto ute. Mange gårder i bygda hadde middagssalg den søndagen. 

– Det skjedde veldig mye. Jeg tror det var en virkelig festlig helg det også, sier Wang.

Kurs i å finne kulturminner

Aajege – saemien gïele- jïh maahtoejarnge og Saemien Sijte arrangerer den 10. juni seminardag med samisk arkeologi, historie og stedsnavn. Dette inngår som en del av et introduksjonskurs i samisk arkeologi og letemetodikk. Blant foredragsholderne er fagkonsulent ved Rørosmuseet, Ann-Kristin Solsten. Hun håper seminaret skal gi deltakerne inspirasjon til å se etter samiske kulturminner, som ikke alltid er så lett å oppdage.

Ann-Kristin Solsten intervjuet av Tore Østby

10-årsjubileum for Røros Folkfestival

I pinsen er det klart for en ny utgave av Røros Folkfestival. Festivalen ble for første gang arrangert i 2015. Det var John Ole Morken og Olav Luksengård Mjelva som hadde ideen sammen om at Røros som er en slik sterk folkemusikkplass må ha en folkemusikkfestival. Røros har martnan og ellers mye som foregår på den fronten, men ingen ren folkemusikkfestival. John Ole og Olav fikk med seg Folkemusikkscenen på Røros med Hans Petter Kvikne i spissen og dro i gang. Det ble søkt om penger der det var mulighet til det.

Årets festival baserer seg stort sett på de samme lokalene som i 2015. Sangerhuset har vært hovedlokalet. I tillegg brukes Vershuset, Kaffestuggu, Rørosmuseet, og biblioteket har vært brukt. I år blir Storstuggu brukt for første gang. Festivalen blir avsluttet i Røros kirke, slik det har blitt gjort de siste årene.

Jubileumsfeiring

I forbindelse med 10-årsjubileet blir det en ganske stor satsing på fredagskvelden i Storstuggu. Der blir det dobbelt jubileum sammen med Glåmos Spellmannslag som blir 75 år. Jubileet blir markert med et bestillingsverk. En skikkelig danseforestilling der Alf Hulbækmo står for musikken og har med seg noen av de aller beste musikerne fra regionen. Også mange unge dansere fra Røros deltar.

– Det blir en heidrunde danseforestilling med nyarrangert musikk, sier daglig leder for Røros Folkfestival, Olav Luksengård Mjelva. Han legger til at det blir forestilling med Glåmos Spellmannslag og dans til Småviltlaget til slutt.

Utstilling

Årets festival starter allerede på tirsdag. Det skal være en festivalutstilling hos Kunst & Kaos med Mikael Kristiansen. Han er opprinnelig Rørosing, men de siste årene har han reist rundt i Europa med ballansekunst. Under festivalen kommer han med en utstilling med origami-kunst.

Torsdag blir det åpningskonsert i Sangerhuset med Tone Hulbækmo, Synnøve Brøndbo Plassen og Bendik Smedåsgjelten Qvam.

Lørdagen er fullpakket med alt fra barneforestilling på Rørosmuseet, tre kurs i dans, fele og gitar, konsert med Marja Mortensson og Jakob Jansson og mestermøte med Tuva Syvertsen. På lørdagskvelden kommer Bare Egil på besøk. Denne gangen er det Bare Egil Spellmannslag som kommer. Han har med seg noen av de dyktigste musikerne i Norge.

Søndagen avsluttes i kirken med folkemusikkmesse med mange av de som har vært involvert på festivalen.

Styggvisekurs

Det blir styggvisekurs med Ingrid Storlimo fra Budalen også i år. Festivalen har hatt kurset en gang tidligere og det var veldig populært. Olav forteller at styggvisekurset er akkurat det det høres ut som. Man lærer seg noen av de grovere visene som finnes, som ikke er så vanlig å synge når barna skal legge seg.

Fremtiden

I forbindelse med 10-årsjubileet har arrangøren lyst til å trøkke på litt ekstra, og håper at det kommer ekstra mye folk. Det blir også en liten milepæl at de har klart å holde på så lenge.

– Vi tenker på fremtiden. En ting som jeg tenker på er at nå har jeg holdt på i 10 år og da er det jo etter hvert fint å få inn noen andre som kan ha nye ideer og tanker om hvordan man kan drive det. Vi får se hvordan det blir, sier Olav Luksengård Mjelva.

Folkemusikkscenen som fortsatt eier festivalen holder også på med litt omorganisering. Kanskje det kan bli en mer fast stilling etterhvert under Folkemusikkscenen som kan jobbe med festivalen på litt mer fast basis enn det Olav har gjort.

Byggesak i gang

Direktør ved MiST Rørosmuseet, Runa Finborud, gleder seg over store fremskritt i arbeidet med å etablere et verdensarvsenter på Røros. Før helga åpnet en verdensarvutstilling utendørs på Doktortjønna. 

En byggesak er åpnet i Røros kommune på et nybygg på Malmplassen. Forprosjektet er i gang, og planinitiativet er sendt inn til Røros kommune. Det første møtet om planen er allerede gjennomført, og et nytt møte er satt på agendaen i begynnelsen av juni. På Maihaugen i Lillehammer er arbeidet i gang med å etablere en verdensarvutstilling, som skal flyttes til Røros, når nybygget er ferdig.

Runa Finborud sier at etableringa av ei verdensarvutstilling på Doktortjønna er et viktig steg på veien.

Runa Finborud intervjuet av Tore Østby

Viktig å få uteutstilling på plass

Fredag åpnet assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll en ny utstilling i Doktortjønna familiepark på Røros. Utstillinga er lik utstillinger som åpnes på alle de andre verdensarvstedene i Norge nå, og utstillingene er en gave fra Staten.

Varaordfører Christian Elgåen holdt tale under åpningsseremonien, og Han er glad for at ei slik utstilling endelig er på plass. Det er i år 45 år siden Røros ble innlemmet på verdensarvlista. Til slutt i TV-innslaget under, svarer varaordføreren på det han kaller et vanvittig spørsmål.

Verdensarvutstilling åpnet

Assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll klippet i dag snora og åpnet utstillinga «Vår verdensarv» ved Doktortjønna. Utstillinga er en gave fra staten til alle verdensarvstedene i Norge. Det ble en fin åpning i snøføret i dag regissert av Riksantikvaren i samarbeid med MiST Rørosmuseet.

Audun Skeidsvoll intervjuet av Tore Østby

I forbindelse med åpninga var det både musikk og dans i regi av trioen Tron Steffen Westberg, Per Johan Moslet og Per Ivar Tamnes og elever på «folkedans» i Røros kulturskole i samarbeid med FolkRekrutt Røros.

Åpninga ble ledet av Noelle Dahl-Poppe, Seksjonssjef, Samfunnsavdelingen, Seksjon for internasjonalt samarbeid og verdensarv hos Riksantikvaren. Det var taler av Varaordfører Christian Elgaaen, Museumsdirektør ved Rørosmuseet Runa Finborud og Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll.

I dag åpner verdensarvutstillinga

I dag åpner utendørsutstillingen «Vår verdensarv» midt i verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen. Utstillingen skal styrke formidlingen og forståelsen av norsk verdensarv.

– Verdensarv er steder og områder som er helt uerstattelige, og noe av det viktigste vi gjør er å spre kunnskap om disse flotte stedene, som det enestående området her på Røros og Circumferensen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

– Fantastiske kulturverdier 

I Norge er åtte områder skrevet inn på FN-organisasjonen Unescos liste over verdens natur- og kulturarv: bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan–Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden), og Vegaøyan. 

– Utstillingen skal gjøre folk mer bevisste på de fantastiske, universelle kulturverdiene vi har her på Røros, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll. 

– I løpet av 2025 åpner også utstillingen for Urnes stavkirke, og videre i 2026 og 2027 er det planer om installasjoner i Hammerfest (Struves meridianbue), Aurland (Vestnorsk fjordlandskap), og Rjukan–Notodden industriarv, sier Skeidsvoll. 

Utstillingen «Vår verdensarv» formidler informasjon om de åtte norske verdensarvområdene. Samtidig får besøkende bli med på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Utstillingen forteller også om verdensarvkonvensjonen fra 1972. 

Verdensarven på Røros 

333 års gruvedrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeiderne og et verdensarvminne for ettertiden. I 1980 ble bergstaden Røros for første gang skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av det gamle privilegieområdet Circumferensen. 

Unesco er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. I 1972 vedtok Unesco konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, som i dag er mest kjent som verdensarvkonvensjonen. 

Formålet med verdensarvkonvensjonen er å identifisere og gi spesiell beskyttelse til kultur- og naturarv som har betydning for hele menneskeheten og kommende generasjoner – på tvers av landegrenser. I Norge er det Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen. 

Fin markering ved minneplaketten

I dag markerte veteraner frigjøringsdagen ved minneplaketten over de falne under andre verdenskrig. Det ble en fin markering, der ordfører Isak V. Busch trakk fram de mange krigshistoriene som preger mange familier, og ansvaret vi har for å holde minnene i live. Ordføreren snakket også om verdenssituasjonen, som tilsier at vi ikke kan ta fred like for gitt, som tidligere. I dag er det 80 år siden nazistene kapitulerte og Norge igjen ble et fritt land.

Ordførerens tale ved minneplaketten:

«I dag markerer vi at det er 80 siden Norge ble frigjort etter 5 års Tysk okkupasjon. 

De aller fleste norske familier har sin historie knyttet til krigen og okkupasjonsårene. Ingen var uberørt av dette. Dette er en dag som også har personlig betydning for mange av oss. Selv er jeg vokst opp i en familie der farfar var krigsseiler som ble utsatt for torpedering, og med en morfar som deltok under forsvaret av Norge i aprildagene 1940, og jeg har blitt fortalt historier om familiemedlemmer som var blant de som mistet livet under krigen og andre som satt i fangeleirer for sitt motstandsarbeidet.  

Dette gjorde de, for at generasjonene som kom etter skulle få leve i et fritt Norge.

De siste tidsvitnene fra 2. verdenskrig er nå i ferd med å gå ut av tiden, og da hviler det et særlig ansvar på de av oss som selv har fått høre alle historiene om krigsårene fra de som sto midt oppe i det selv. Det er vår plikt å sørge for at disse historiene ikke går tapt, og å innprente ovenfor både nåværende og kommende generasjoner at vi ikke kan ta for gitt at Norge er et fritt og selvstendig land!

Det er mange som ofret mye for at vi skulle kunne være frie. Noen gav også det ultimate offeret, og ga sitt liv for Norges frihetskamp. Til og med i vårt lille og fredelige hjørne av verden, her på Røros, viste krigen og okkupasjonen sin gru. 

De vi hedrer og minner i dag, ga alt for oss, og jeg ber om at dere blir med meg på å markere dette med ett minutts stillhet.»