Kronisk systemsvikt preger deler av omsorgstjenesten

Langvarig stort sykefravær, beregnet underbemanning og et kolossalt press på de ansatte til å levere preger omsorgstjenesten i Røros kommune. Fastlege Per Arne Gjelsvik er bekymret over situasjonen.

I følge økonomiplanen til Røros kommune overføres store ressurser fra pleie – og omsorgsbudsjettene til oppvekstsektoren for å opprettholde denne kostnadsstrukturen. Samtidig viser statistikk at Gjøsvika sykehjem på Røros har et sykefravær blant ansatte på 18,24% i første kvartal, noe som er 60% over landsgjennomsnittet på 11% i en arbeidsintensiv bransje.

– Sett fra legekontoret synes det som om bemanningen ofte er marginal på sykehjemmene og det er ekstra alvorlig at det ofte mangler sykepleier på nattevakt. Legevakta opplever da at en del medisinsk behandling, som kateterskift og intravenøsbehandling ikke kan gjennomføres på natt. Dette er selvfølgelig en kvalitetsbrist som vi på legekontoret syns er uheldig, og jeg personlig som politiker syns er for dårlig at Røros kommune ikke har stell på, sier Per Arne Gjelsvik fastlege ved Røros legesenter.

Statistikk fra SSB underbygger at helse – og omsorgssektoren er kronisk underbemannet. Kostnaden for et døgn i institusjon i Røros kommune per bruker er 2872 kroner mens i sammenlignbare kommuner på samme størrelse ligger kostnaden på 3606 kroner (2018 tall). Siden forskjellen i pris ligger mye på lønnsutgifter kan man trekke slutningen at i Røros kjører man konsekvent mindre bemanning enn andre sammenlignbare kommuner gjør. Røros kommune har 0,45 ansatte i helse – og omsorgssektoren per bruker mens de andre kommunene har 0,54 ansatte per bruker, en forskjell på 20 prosent.

– Jeg har lyst til å si at de enkelte ansatte, sykepleiere og hjelpepleiere i Røros kommune gjør en veldig god jobb ut fra det jeg kjenner til. Jeg har ingenting å si på det. Jeg vet at en god del dager så har de ansatte som skal ta seg av de gamle på sykehjemmene ikke tid til å ta seg matpauser. Det er et kolossalt kjør, de strekker seg veldig langt, og det er ikke de enkelte personene som er problemet. Det er antallet helsepersonell med fagutdanning.

Andre tall fra SSB underbygger også dette. Per 10 000 innbyggere har Røros 333,3 årsverk i helse – og omsorgssektoren mens igjen sammenlignbare kommuner har 374,6 årsverk. Det som imidlertid er overraskende er at prisen per innbygger for helse – og omsorgssektoren med denne underbemanningen i Røros kommune er 32 929 kroner, mens i sammenlignbare kommuner er prisen 32 235 kroner. Det vil si at de andre kommunene på samme størrelse som Røros kommune med betydelig flere ansatte i helse – og omsorgssektoren faktisk driver billigere.

Systemsvikt

– Det er klart at når det er en så høy fraværsprosent så betyr det at de som er igjen og jobber, som utgjør grunnfjellet, blir veldig belastet. Så det som da skjer at også de får problemer med sviktende helse. I tillegg går det selvfølgelig ut over trivselen på jobb. Slik har situasjonen stort sett vært siden Gjøsvika sykehjem ble åpnet, dette er ikke noe nytt. Det har vært slik i mangfoldige år, og det har vært brukt betydelige ressurser, der eksterne folk har kommet inn for å løse problematikken. Når situasjonen ikke bedrer seg over så mange år er det naturlig ikke bare å peke på de ansatte, men også på ledelsen og stillingsstrukturen. Dette er det i den øverste ledelsen i kommunen som må ta tak i, sier Gjelsvik.

Kvalitetsbrist

Gjøsvika sykehjem har den største bruken av deltidsansatte i små stillinger i kommunen. Hele 34,24 prosent av alle ansatte har stillingsprosenter under 20 prosent, noe som heller ikke gir økt kontinuitet i behandlingen.

– Totalproduktet, kvaliteten som blir levert, blir forringet når det er mye sykemeldinger. Vikarer som kommer inn i korttidsengasjement opprettholder ikke kontinuiteten i behandlingen, det er nå engang slik at i helsevesenet så er kontinuitet er forferdelig viktig del av behandlingskvaliteten. Kanskje alle mest overfor de demente som har problemer med å holde tråden og orientere seg i hverdagen. For å bedre kontinuiteten må stillingene være større. Da er det neppe mulig å ha fri 2 av 3 helger. Kan dette løses ved at noen frivillig jobber ekstra på helg mot større stilling? Det blir i så fall en sak mellom ansatte og ledelse. Det er her det ligger en løsningsmulighet. De mange sykemeldingene på Gjøsvika sykehjem, gir en betydelig kvalitetsbrist, sier Gjelsvik.

Kommunalsjef i Røros kommune Mona Landsverk er gitt muligheten til å svare på det fastlege Per Arne Gjelsvik sier i denne artikkelen, og tilsvaret er gjengitt under i sin helhet.

«La meg først berømme Per Arne Gjelsvik for å engasjere seg i arbeidsmiljøet i omsorgstjenesten i kommunen. Alle kommunens ansatte skal ha et ivaretakende, godt og sunt arbeidsmiljø, og dette gjelder selvsagt ikke minst de medarbeidere som gir behandling og omsorg til våre pasienter. Når det gjelder sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem, har Gjelsvik rett i at dette ligger for høyt. Denne utfordringen jobbes det seriøst og godt med. 

Det vil alltid være givende å jobbe i omsorgstjenesten, men det kan også være krevende – med utfordrende oppgaver og tunge tak. Kommunen setter stor pris på alle som utfører dette viktige arbeidet, og det er vårt ansvar å være på vakt overfor forhold som kanskje ikke fungerer slik de skal, og å se etter hvordan ting kan gjøres bedre – slik det alltid kan. Jeg kan forsikre pasienter og pårørende ved sykehjemmene om at driften der er forsvarlig og god. Hvorvidt det bør brukes mer penger på omsorgstjenester enn vi gjør i dag, er en politisk debatt. I artikkelen hadde Gjelsvik mange påstander og synspunkter om dette, noe han sikkert får god anledning til å gjenta i politiske fora.»

Mona Landsverk, kommunalsjef

Pårørendeskole i høst

For andre året på rad samarbeider Os kommune og Røros kommune med Os helselag og Demensforeningen i Røros og omegn om å tilby Pårørendeskole. Dette er et tilbud for personer som har et familiemedlem med en demenssykdom eller for andre som ønsker å vite mer om demenssykdommer. Pårørendeskolen går over fem kvelder, den første kvelden er onsdag 4. september.

Gjennom faglige forelesninger, plenums- og gruppesamtaler får man kunnskap om demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, pårørende og øvrige familie. Man treffer andre pårørende i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på området.

-Det kan være følelsesmessig å være pårørende til en person med demens. Vanlige følelser er frustrasjon og irritasjon. Det er viktig å kunne dele med andre og møte andre i samme situasjon, sier arrangørene av Pårørendeskolen.

Tema

Tema for kveldene er «Hva er demens?» ved lege Åse Ingeborg Borgos. «Kommunikasjon med personer med demens» ved Roger Santokie. «En pårørende forteller» ved Astrid Nyvoll. «Hjelpeapparatet, hjelpemidler og kartlegging» ved representanter av den enkelte kommune. «Verge, framtidsfullmakt og økonomi» ved Fylkesmannen i Trøndelag. Pårørendeskolen skal være hos Lysstråle og Os Frivilligsentral. Det er ingen påmelding, og kurset er gratis og åpent for alle.

Målsetting

Målsettingen til pårørendeskolen er å gi pårørende økt kunnskap om demenssykdommen. Gi innsikt i metoder for kommunikasjon og samhandling med personer med demens. Bidra til at pårørende får bedre kjennskap til rettigheter og aktuelle lover og hvordan man får kontakt med hjelpeapparatet, og tilby støtte gjennom å møte andre pårørende som er i samme situasjon.

Hele familen er involvert når man får demens i familien. Arrangørene av Pårørendeskolen ønsker gjerne at barn, barnebarn og naboer til personer med demens deltar. De ønsker også at lag og foreninger som har eldre med seg deltar, slik at de med demens kan fortsette så lenge som mulig. På skolen kan deltakerne snakke sammen og dele erfaringer, og vite at man ikke står for seg selv.

i fjor var det 20 – 25 personer som deltok på Pårørendeskolen. Arrangørene håper på like mange i år. Pårørendeskolen er et lavterskeltilbud. De fleste kjenner noen som har demens.

-Vi håper at skolen skal være med på å bryte ned litt tabu rundt demens. Det berører mange. Skolen er for alle som vil ha litt mer kunnskap. Vi har en vei å gå i lag- og foreninger, der sosiale møteplasser ligger. Klarer vi å involvere lenger gir det mestring og tilhørighet. Man mister ofte venner når man blir dement. Vi ønsker å bidra med kunnskap og informasjon, sier arrangørene.

I mars i fjor signerte Røros kommune og Nasjonalforeningen for folkehelse samarbeidsavtalen om et mer demensvennlig samfunn. Avtalen ble signert av ordfører Hans Vintervold og lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening, Målfrid Kvarteig. Formålet med avtalen er å legge til rette for at Røros kommune skal arbeide for å bli mer demensvennlig, slik at mennesker med demens kan møte forståelse, respekt og støtte, ha mulighet til å være inkludert og delta i nødvendige hverdagsaktiviteter, som å handle, bruke offentlig transport, delta i kulturaktiviteter og lignende.

Lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening Målfrid Kvarteig, Frode Mo i Nasjonalforeningen for folkehelse og ordfører Hans Vintervold. Foto: Tove Østby

Låner 100 millioner

I dag avgjør Røros kommune hvem de skal låne 100 millioner kroner fra. Storlånet har vært ute på anbud, og det står mellom tre tilbydere; Rørosbanken, KLP og Kommunalbanken.

Byggingen er i gang på Øverhagaen, og det koster penger.
Foto: Tore Østby

Låneopptaket er i samsvar med budsjettvedtakt fattet i kommmunestyret, og pengene skal brukes til byggingen av Øverhagaen Bo- Helse og Velferdssenter. Byggingen er godt i gang, og nå kommer de store regningene strømmende.

Økonomisjef Roger Mikkelsen er klar til å iverksette låneopptaket.

https://vimeo.com/353751910

Tre vil bli sykepleier ved Gjøsvika

Tre personer har søkt stillingen som sykepleier ved Gjøsvika sykehjem. Stillingen hadde søknadsfrist 22. juli og tiltredelsesdato er 1. september 2019.

De som har søkt på stillingen er:

Anne Grete Gjelten (44) fra Os i Østerdalen – sykepleier

Anita Prøsch (27) fra Brekkebygd – sykepleier

Femke van Zelm (45) fra Røros – sykepleier

Over 1000 stolpejegere

Stolpejakten er blitt en populær sommeraktivitet i Røros. Det er Røros IL – orientering som arrangerer Stolpejakten. Totalt 1038 stolpejegere har vært ute på stolpejakt i Røros hittil i sommer. 68 av jegerne har funnet alle 46 stolpene som er plassert ute i terrenget. Totalt er det registrert 13917 besøk ved stolpene.

Årets Stolpejakt startet onsdag 19. juni og varer til slutten av oktober. Stolpene er i år plassert i Røros sentrum, i Vola og på Storwartz. I samarbeid med Rørosmuséet er en del av postene plassert ved kulturminner, både i Røros sentrum og på Storwartz-feltet. Dersom stolperegistreringen skjer med mobil-app’en får man samtidig historisk informasjon om plassen stolpen står på. 

Stolpejakten er et gratis tilbud, med støtte fra både GjensidigeStiftelsen og SparebankStiftelsen DNB. Lokalt er RenRøroshovedsamarbeidspartner i 2019, og i år har også Røros kommune, Røros Hotell og RørosBanken bidratt med økonomisk støtte.

Kartbrosjyren distribueres via Sport 1 i Kjerkgata, hos Destinasjon Røros, hos Frivillighetssentralen eller hos hotellene på Røros. Som i fjor blir det uttrekkspremier i slutten av sesongen. I fjor var det over 1500 stolpejegere på jakt i det flotte turterrenget rundt Røros.

Klettjønna. Foto: Tove Østby

Mer penger med spreke rørosinger

Sofakampen er ett av tiltakene Sparebank1 SMN har satt i verk for å få flere ut i aktivitet. Samfunnsutbyttet deles ut til lag og foreninger, og gjennom appen Trimpoeng gir banken  i tillegg penger til samtlige skoler i Røros. 

Per i dag er 5798 turer til 74 ulike turmål registrert, fordelt på 633 deltakere. Fristen for å klare å samle nok poeng gjennom å røre på seg, var i utgangspunktet utløpet av september. 

– Det gikk jo mye raskere å nå målet enn vi hadde trodd, forteller Frode Bukkvoll i Røros kommune, og sier målet ble nådd allerede i forrige uke. Han kan samtidig juble over at Sparebank1 SMN ikke bare gir 10.000 kroner til hver av de tre skolene i aktivitetsmidler. Nå gir de også 5.000 kroner til hver av barnehagene i kommunen dersom rørosingene klarer å registrere 15.000 turer før utgangen av september. 

– Sofakampen har hatt en veldig god start, og egentlig gått over all forventning. Målet om penger til skolene har engasjert mange, og jeg tror det er realistisk å klare å registrere nok turer til at også barnehagene får sin skjerv, sier Bukkvoll. 

To ganger i året kan i tillegg organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en del av bankens samfunnsutbytte til prosjekter som skal bidra til å få folk opp av sofaen. Hitterdal Feragen IL har tidligere mottatt støtte fra Statskog til å bygge bru over Feragselva, og det valgte også SMN å støtte. 

Brua over Feragselva er bygd blant annet med midler fra Sparebank1 SMN og Statskog. (Foto: Arne Jørgen Melien)

– Vi fikk 6000 kroner fra Sparebank1 SMN til brua, som ble satt opp på dugnad. Det er ikke voldsomt mye folk som ferdes i løypene sommerstid, men det er oppkjørt trimløype på vinteren, i tillegg til at den brukes i Kromgruverennet, sier leder i Hitterdal Feragen IL, Arne Jørgen Melien. 

I denne omgangen ble det delt ut sju millioner kroner til ulike prosjekter. Haltdalen pensjonistforening, Kunst i Bergstaden, Røros pistolklubb og Storwartz leirskole er blant de 11 som har mottatt støtte fra banken.  

– Vi håper iallefall at brua gjør det litt enklere for den vanlige trimmer å komme seg ut, sier Melien. 

Jobber selv om de er syke

Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag. Foto: Bjørn H. Stuedal

Svært mange bønder jobber som normalt selv om de kjenner seg syke, viser en ny undersøkelse. Nær halvparten oppgir at dette er helt vanlig.

For 15 prosent av bøndene skjer det oftere enn én gang i måneden at de jobber som ellers, selv om de kjenner seg syke og trolig ville valgt egen- eller sykemelding i en annen type jobb, viser undersøkelsen, som er utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring.

Ytterligere 25 prosent svarer at dette skjer jevnlig, med mindre enn tre måneders mellomrom. I tillegg oppgir halvparten av bøndene at det forekommer, men mer sjelden.

Kun én av ti svarer klart nei på spørsmålet.

– Det bekymrer oss at så mange gårdbrukere ser seg nødt til å jobbe selv om de er ikke er friske. Vi håper funnene vil bidra til økt oppmerksomhet om problemet, og om årsakene til at det er slik, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

Gir økt risiko

Å jobbe videre når man egentlig burde lagt seg under dyna er spesielt uheldig når man har et fysisk krevende yrke med høye krav til årvåkenhet, ifølge Reidar Almås, professor emeritus i bygdesosiologi ved NTNU og forsker i Ruralis, Institutt for rural- og regionalforskning.

– Risikoen for ulykker, som i utgangspunktet er høy innen gårdsdrift, øker betraktelig. Det samme gjør faren for å utvikle kroniske lidelser. I tillegg kommer ubehaget ved å presse seg når kroppen signaliserer at den trenger ro, sier Almås.

Han mener svarene synliggjør behovet for at kommunene prioriterer å holde oppe tilstrekkelig kapasitet i landbruksvikarordningen.

– Samtidig er det viktig at bonden etablerer reserveløsninger selv, enten ved å sikre at en bestemt person kan steppe inn, eller ved å gå sammen med flere i en ring der man blir avløsere for hverandre.

Sjelden til helsesjekk

Undersøkelsen fra Landkreditt Forsikring viser også at bøndenes vaner er svært varierende når det gjelder å gå til legen for en helsesjekk.

– Syv av ti oppgir at de er hos legen oftere enn hver tredje år, men bare tre av ti går til sjekk årlig, sier Ane Wiig Syvertsen.

De øvrige lar det gå enda lengre tid mellom hvert legebesøk.

– Hele denne gruppen, som utgjør drøyt 30 prosent av bøndene, burde nok legge mer vekt på å følge opp egen helse. Én av ti oppgir til og med at de aldri går til legesjekk. De bør ta grep ganske omgående, og bestille tid hos fastlegen.

7 vil bli helsesykepleier

7 personer har søkt på stillingen som helsesykepleier i Røros kommune. Stillingen er 80% fast ved Røros Helsestasjon. Søknadsfrist var 24.juni og tiltredelsesdato er 21.august 2019.

De som har søkt på stillingen er:

Torhild Mørch Christoffersen (54) fra Os i Østerdalen – Ledende helsesøster

Silje Mari Heggdalsvik (35) fra Røros – Jordmor

Gry Kristin Holden (55) fra Røros – Helsesykepleier

Trude Skott (42) fra Brekkebygd – Ledende helsesykepleier

Anne Guri Stokkli-Haugvold (41) fra Røros – Spesialsykepleier

Elisabeth Undhjem (34) fra Røros – Helsesykepleier

Inga Iversen Aasen (30) fra Vingelen – Helsesykepleier



Over 10 000 besøkte trimpostene i vinter

Drøyt 10 000 har vinteren 2018-2019 skrevet seg inn i bøkene til Turutvalget i Røros Tur-og Løypeforening. Den mest populære trimposten er krysset i Sikkilsdalen – Skåkåsen med 1987 besøk.

-Dette viser at folk flest går mye på tur, mest  i våre velpreparerte skiløyper, men også til trimposter på barmark eller der de selv tråkker løyper. Vi håper alle som besøker postene skriver seg inn i bøkene våre. Det gir oss en bedre oversikt over bruk av våre skiløyper, Turutvalget i Røros Tur-og Løypeforening.

Trimposter i sommer

Sommerens trimposter er nå på plass. Disse er: Muggruva, Røsjøen Gruve, Skistuggu, Varglibusta, Stikkilsdalskrysset, Avholdshytta,Skåkåsstenen, Mølmannsdalsgården, Fjelkjerka på Enersvola, Bersvendsåsen/Vardhøgda og Quintushøgda. 

5., 6. og 7. klassetrinn ved Røros skole deltar som vanlig med følgende trimposter som turmål i en konkurranse mellom klassene: Fjellkjerka på Earsvola, Avholdshytta, Mølmannsdalsgården og Bersvendsåsen/Vardhøgda. 

Malmleterposter

Sommerens malmleterposter er på plass senest 15. juni: Kvitmammen, Vigelpiken, Gråhøgda Hummelfjellet, Kvernskardet (allerede på plass på toppen), Kjøliskarven, Falkhøgda, Vardhøgda, Nørderhogna, Tynsethøgda og Elgpiggen. 

Nærmere informasjon om veivalg m.v. er å få hos Intersport Røros i Domussentret og på Tur-og Løypeforeningens informasjonstavler ved de fleste parkeringsplassene. 

-Det er mye god helse i å besøke våre trim- og malmleterposter, sier Turutvalget.

Resultater av trimposter i Røros nærområde vinteren 2018/2019:

  • Skistuggu: 794
  • Kvernskaret: 318
  • Krysset i Stikkilsdalen – Skåkåsen: 1987
  • Skåkåsstenen: 547
  • Avholdshytta: 1309
  • Mølmannsdalsgården: 1208
  • Enersvola: 1742
  • Øvre Storwarts: 602
  • Bergsvendsåsen – Vardhøgda: 1888
  • Muggruva: 197

Til sammen:10592

Mølmannsdalen påsken 2018. Foto: Tove Østby