Oversikten fra svenske Folkhälsomyndigheten viser at det ble oppdaget 24 nye smittetilfeller i Härjedalen i uke 9. Totalt antall smittede i Härjedalen er nå opp i 420. Til sammenligning hadde Røros to nye smittetilfeller de siste sju dagene, og er opp i 4 smittede totalt siden pandemien startet.
I länet Jämtland Härjedalen ble det registrert 367 nye smittetilfeller i uke 9. Dermed er sykdomstilfeller totalt oppe i 7.291.
Portrett med kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad
Som fersk kommuneoverlege, sto hun imot presset, og stoppet Vinterfestspill i Bergstaden 2020. Anne Lajla Westerfjell Kalstad har siden da stått i midten av kampen mot covid 19 på Røros. Før pandemien kom, hadde hun vunnet sin egen kamp mot kreft. Hun fikk beskjed om å at hun hadde brystkreft, like etter at hun startet i jobben som kommuneoverlege på Røros.
Anne Lajla Westerfjell Kalstad er født og oppvokst midt på Finnmarksvidda i Kautokeino. Hun vokste opp med to morsmål, nordsamisk og norsk. Hennes mor fant kjærligheten i Kautokeino, og flyttet dit fra Namsskogan. Selv fant hun kjærligheten hos Jon i Haltdalen, og bor nå på Røros sammen med sin mann og tre barn. På fritiden dreide oppveksten seg mye om langrenn. Hun var en lovende utøver, med 10 kilometer skøyting som favorittdistanse. Etter barne og ungdomsskolen ble det skigymnas i Nordreisa i Troms.
Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby
Det ble mange konkurranser og mange gode resultater. Høydepunktet kom i VM-løypene i Granåsen.
Femteplass i Norgescup til tross: Anne Lajla Westerfjell Kalstad valgte en annen vei. Om hun la skiene på hylla, så kastet hun dem ikke. Hun er både samisk mester på ski og grønlandsk mester på ski. Nå blir det ofte skiturer med familie og barn.
Etter videregående ville Anne Lajla få seg en utdannelse. Levende opptatt av mennesker og samfunn sa veien seg litt selv. Det var ikke legestudier med en gang.
Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby
Underveis i studiet, kom utferdstrangen over henne. Anne Lajla Westerfjell Kalstad la ut på ekspedisjon. I 2005, brakte historien henne til Grønland. Hun ledet det som var en minneekspedisjon i sporene etter en mann, som Fritjof Nansen ofret en setning på, i en av sine polarbøker. Anne Lajla hadde lest denne boka da hun studerte friluftsliv i Alta. I en setning var det tatt med at Fritjof Nasen hadde med seg to samer fra Finnmark, fordi de var veldig god til å takle kulde og var veldig gode til å gå på ski.
Hun lot seg fascinere av historien, og bestemte seg for å hedre de to samene, Samuel Balto og Ole Ravna, med en ekspedisjon. De to samene hadde fått lite oppmerksomhet, fordi de også krysset Grønland sammen med Fritjof Nansen i 1888. Det lyktes å gi de to litt blest, siden det ble oppslag i Aftenposten og innslag på grønlandsk TV. Ekspedisjonen fikk plass mellom andre og tredje året på medisinstudiet.
Som utdannet lege, fikk Anne Lajla sin første jobb i Kautokeino. Da hun senere fikk jobb på Røros, var valget enkelt. Etter fire måneder i sin nye jobb, kom kreftsjokket.
Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby
Så sent som i dag kom meldingen om at en innbygger i Røros er i isolasjon etter positiv covid 19-test. Pandemien ser ikke ut til å slippe taket på en stund. Kommuneoverlegen har ansvaret for at alle utfordringer som kommer takles på en god måte. Det handler både om å ivareta den som har testet positivt, og å hindre smittespredning. Midt oppe i alt dette holder Anne Lajla Westerfjell Kalstad fast i sin ambisjon for livet.
Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby
En innbygger i Røros er nå i isolasjon i Røros etter en positiv covid-19-test på Gardermoen, på vei hjem fra arbeid.
Personen har oppholdt seg utenlands i forbindelse med tjeneste, og gjennomgått covid-19-sykdom under oppholdet. Det er årsaken til den positive covid-19-testen.
Personen har ikke hatt nærkontakter i Røros etter hjemkomst.
Legemiddelverket ber personer som er vaksinert med AstraZeneca de siste 14 dagene og som opplever økt sykdomsfølelse med flere blå flekker (hudblødninger) mer enn tre dager etter vaksinasjon oppsøker legevakt eller fastlege umiddelbart.
Legemiddelverket har fått flere bivirkningsmeldinger om yngre vaksinerte som har fått hudblødninger (småprikket hudblødning og/eller større eller mindre blå flekker) etter koronavaksinasjon. Dette er alvorlig og kan være et tegn på nedsatt antall blodplater
Hvem bør oppsøke legehjelp?
Personer som har fått AstraZeneca vaksinen og opplever kraftig økende sykdomsfølelse mer enn tre dager etter vaksinasjon og ser større eller mindre blå flekker i huden (hudblødninger) må oppsøke fastlege eller legevakt så snart som mulig.
Melding om blodpropper og hjerneblødninger etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen
Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet orienterte i går om en melding fra Tynset om et uventet dødsfall som følge av hjerneblødning etter vaksinering med COVID-19 Vaccine AstraZeneca.
Vi har i dag, 13. mars, mottatt ytterligere tre meldinger om alvorlige tilfeller av blodpropp eller hjerneblødning hos yngre personer som har fått AstraZeneca-vaksinen. Disse får nå behandling på sykehus.
Felles for disse pasientene er at de har hatt nedsatt antall blodplater i blodet. Blodpropp og påfølgende hjerneblødning er en sjelden tilstand.
– FHI har satt AstraZeneca vaksinen på pause i koronavaksinasjonsprogrammet. Nå er det Legemiddelverkets rolle å følge opp disse mistenkte bivirkninger og foreta nødvendige tiltak i denne alvorlige situasjonen, sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI.
Lignende tilfeller i andre land
Det er meldt om lignende hendelser i andre europeiske land, og europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) vurderer om det kan være en sammenheng med koronavaksinene. Foreløpig er det ikke kommet noen konklusjon.
Ser nøye på bivirkningsmeldinger om blodpropp og blødninger
FHI og Legemiddelverket har satt i gang analyser for å undersøke sammenhengen mellom vaksinen og ulike former for blodpropp, for eksempel hjerneslag og blodpropp i lungene. Disse analysene vil ta tid.
Legemiddelverket vil nå se ekstra nøye på meldinger om blodpropp og blødninger for samtlige koronavaksiner. Vi ber helsepersonell som mistenker bivirkninger etter vaksinering om å melde snarest mulig.
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har også iverksatt egne undersøkelser av vaksinen.
Slik melder du bivirkninger
Helsepersonell har plikt til å melde ved mistanke om nye, uventede og alvorlige bivirkninger. Bemanningen hos FHI er styrket og RELIS bistår FHI i behandlingen av meldinger slik at disse blir behandlet raskere.
Privatpersoner kan melde bivirkninger via helsenorge.no, men oppfordres til å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell ved mistanke om alvorlige eller uventede bivirkninger etter vaksinering.
200 personer på Røros har fått AstraZenecavaksine. Klokka 16.00 i dag holdt Folkehelseinstituttet pressekonferanse etter at tre helsearbeidere er lagt inn på sykehus med blodpropp. Det undersøkes nå om det kan være en sammenheng mellom denne vaksinen og blodpropp eller hjerneblødning. Norge har stoppet all vaksinering med AstraZeneca så lenge undersøkelsene pågår.
AstraZenecavaksine er gitt til mange millioner i mange land, uten at det er oppdaget alvorlige bivirkninger.
Anne Lajla intervjuet av Tore Østby
Det som har fått AstraZenecavaksine og fått blødninger i huden bes kontakte lege. Dette kan tyde på svekkede blodplater, som kan føre til blodpropp eller hjerneblødninger.
Fredag la regjeringen frem tiltakene for påskeferien. Alle blir bedt om å reise mindre og møte færre personer i påsken. Reiser til fritidseiendommer i Norge kan gjennomføres, men alle oppfordres til å ta ekstra smittevernhensyn.Publisert 12.03.2021
Regjeringen la fredag frem sine råd og anbefalinger for påsken 2021. Justisminister Monica Mæland slo fast at påsken 2021 ikke blir helt som tidligere år. Drar du på en unødvendig fritidsreise utenlands i påsken, må du nå tilbringe karantene på hotell når du returnerer til Norge. Men har du en eid eller en leid fritidseiendom i Norge, kan du reise på hytta dersom du tar ekstra smittevernhensyn.
Selv om du tar påskeferie på hytta eller hjemme er det aller viktigste at du ikke tar fri fra smittevernreglene, og følger kommunale og nasjonale smittevernråd.
Selv om Norge har strenge tiltak for å hindre smitte av Covid-19 er smitten på veg opp. Det er årsaken til regjeringens tiltak og anbefalinger i forbindelse med påskeferien.
De generelle smittevernrådene gjelder om du er hjemme eller reiser bort i påskeferien. Hold deg hjemme om du ikke er frisk, hold god avstand til andre, begrens dine sosiale kontakter, og vask hendene. Husk også å laste ned smittevernappen smittestopp for å være med å begrense smittespredning.
I sin daglige smitteoversikt for covid 19, har VG lagt inn en smittet på Røros. Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad er ikke orientert om smittetilfellet.
– Nei det stemmer ikke at noen på Røros er smittet. Må være en med folkeregistrert adresse her som bor et annet sted, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad.
I oversiktene legges de smittede inn der de er folkeregistrert, ikke der de oppholder seg. Det kan derfor vises tilfeller kommunen selv ikke har oversikt over. Når det gjelder smittesporing og fare for smittespredning, blir kommuneoverlegene varslet. Derfor tyder alt på at personen som har fått påvist smitte, ikke har vært på Røros på en stund, og ikke har nærkontakter her.
Det kan også dreie seg om en feilregistrering fra VGs side, men etter det Rørosnytt kjenner til, har VGs oversikt vist seg å være pålitelig.
I dag er det ett år siden Norge ble stengt ned på grunn av pandemi. Allerede to dager tidligere vedtok Formannskapet i Røros å sette foten ned for Vinterfestspill i Bergstaden. Feststemte mennesker fikk avlysning midt i ansiktet, og det ble murret om overreaksjon mot en helt vanlig influensa.
Midt i begivenhetenes sentrum satt Kjersti Forbord Jensås som ett år tidligere var ansatt som øverste administrative sjef i Røros kommune, og Anne Lajla Westerfjell Kalstad, som ett år tidligere var ansatt som kommuneoverlege.
Ruth Asphaug er innstilt som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem. Dette er en 100 % fast stilling, som har vært utlyst to ganger. Det var fire søkere, tre kvinner og en mann.
Gjøsvika Sykehjem har fire avdelinger. Hver avdeling har fellesstue, kjøkken og seks rom med eget bad. Gjøsvika har en stor sansehage med utgang fra alle avdelinger. Ved sykehjemmet jobber flere helsefaglige yrkesgrupper for å gi helhetlig og best mulig pleie og omsorg. Gjøsvika sykehjem har fast tilsynslege.
Helsestasjon og hjemmetjenesten gir oppdrag til støttekontakter. De følger opp enkeltpersoner som trenger bistand til å delta i fritidsaktiviteter.
Hvem kan bli støttekontakt?
Du trenger ingen spesiell utdanning, men det legges vekt på personlig egnethet, interesse for mennesker og respekt for andre, samt interesse for kultur og fritidsaktiviteter. Vi søker fortrinnsvis personer som er 16 år og eldre og som ønsker å hjelpe andre med meningsfulle kultur og fritidsaktiviteter.
Hva innebærer det?
Støttekontaktordningen skal bidra til å bryte isolasjon og hjelpe den enkelte å komme seg ut av hjemmet og delta i ulike aktiviteter.
Fange opp brukerens interesse
Finne egnede aktiviteter som brukeren ønsker å delta i
Hjelpe brukeren til å utvikle sosiale relasjoner, slik at de får en meningsfull fritid og økt livskvalitet.
Høres det interessant ut ? Da ønsker vi å høre fra deg!