Barn og unge

Venner i Kenya

av

Barna ved avdeling Svaale i Ysterhagan barnehage har samlet inn klær og kosebamser til et barnehjem i Kenya.

– Det begynte med at vi hadde samling og så spurte ungene hva vennskap var. Jeg spurte hva det var for dem, og spilte sangen venner i Nepal, for vise hva vennskap kunne være. Den sangen fenget veldig, og da begynte jeg å snakke om det å ha venner i andre land, sier Elin Langseth som jobber i Svaale barnehage.

Elins mor og søstre støtter et barnehjem i Kenya gjennom foreningen Shangazi som har som formål å hjelpe de funksjonshemmede barna i slummen i Kenya. Shangazi ble startet for et og et halvt år siden etter Merete Ofstad var der nede på besøk. Shangazi betyr “tante” på Swahili, og Merete Ofstad ble kalt “tante” av et barn på barnehjemmet. Hun syns det var et godt navn på en slik forening og dermed tok de det navnet.

Lillian Holberg Olsen, Elin Langseth og Merete Ofstad. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Det er slik at mamma og søstrene mine støtter et barnehjem i Kenya og hjelper dem med klær og forskjellige andre ting. Så jeg dro barnehjemmet i Kenya inn i samtalen og viste bilder derfra til barna. Siden søstrene mine skulle til Røros og senere ned til Kenya tenkte jeg at vi kan bli med å støtte barnehjemmet vi også, sier Langseth.

Langseth sier at det er viktig å vise ungene at det ikke er alle som har det like bra som dem.

– Vi har sett på mange bilder og snakket om dette og barna syns det er kjempeinteressant. Søstrene mine skal ned til Kenya nå og de skal ta bilder av barna i Kenya som mottar gavene barna på Svaale sender, slik at de ser at det hjelper å hjelpe. Det er viktig for barna å se at hjelpen faktisk kommer fram. “Ja det er en liten gutt som har fått min genser som trenger den.” Det blir en mer personlig måte å hjelpe på enn å bare gi penger, og gjør større inntrykk, sier Langseth.

Foreldrene til barna i avdeling Svaale har vært positive til innsamlingen sier Langseth.

– Foreldrene har vært positive til initiativet, vi har fått inn mange gaver og opplever at barna lærer mye av dette her, sier hun.

Naken på nett

av

Mia Landsem har vært rundt i Norge og holdt foredraget “Naken på nett” snart 100 ganger. I dag har hun vært på Røros for å holde foredraget sitt for elever og foresatte.

Utfordringene ved å være ung og vokse opp i et samfunn der mye av kommunikasjonen skjer elektronisk gjennom nett og mobiltelefon er stor. Landsem sier at det er like mye ulovlig spredning av bilder på et lite sted som Røros som det er i de store byene.

– Det er de samme trendene, og det er den samme ungdommen. Det er ekstra jævlig å få spredt nakenbilder på et sted som Røros, verre enn det ville vært i Trondheim eller Oslo. Det handler om at her kjenner alle hverandre, når jeg var her i forrige uke satt vi i en felles taxi fra flyplassen til Røros hotell, og jeg var den eneste i taxien som ikke kjente taxisjåføren. Slik er det på små steder, sier Landsem.

Hun mener at barn og unge skulle hatt bedre opplæring i bruken av ny teknologi og konsekvensene av feil bruk og uvettige handlinger.

– Barn skulle absolutt hatt opplæring i hvordan de bruker mobilen sin før de tar den i bruk. Det er som å sende ungen ut på sykkel uten støttehjul og uten opplæring. Bare at konsekvensene kan bli mye større av uvettig mobilbruk enn å velte på sykkel, sier Landsem.

Hun mener at vi generelt i Norge er dårlig på både opplæring i forhold til ny teknologi og seksualopplæring og mener at årsaken til at det er så mye ulovlig deling av bilder henger sammen med dette.

– I Norge har vi veldig dårlig nettopplæring, og veldig dårlig seksualopplæring. Slik at folk er nødt til å spre nakenbilder og se på porno for å lære om sex, kropp og samtykke. Det er helt på trynet at man først må voldta noen for så å lære seg hva samtykke er når man sitter i fengsel og soner en dom. Der er Norge akkurat nå, sier Landsem.

Drivkraft og studier

Hun valgte bort bacheloren sin fra Idrettshøyskolen for å kunne reise rundt å holde foredrag og studere nettverk og IT-sikkerhet ved Noroff.

– Selv om jeg har sovet lite og er sliten står jeg på scenen gang på gang og holder foredraget. Fordi vi henger slik etter i utviklingen i Norge, og jeg vet det hjelper. Dette er opplæring, det er informasjon og forhåpentligvis har jeg snakket vett inn i noen av dem i salen som sitter med et nakenbilde på mobilen sin som de ikke skal ha, eller får dem til å tenke seg om en ekstra gang om før de sprer noen ting. Ikke bare har jeg stoppet spredningen av et bilde som får et offer til å føle seg jævlig, men jeg har stoppet en fremtidig gjerningsperson som er kostnader for staten, sier Landsem.

Landsem er ærlig på at det hun gjør på en måte er politiets jobb. De har hatt folk på foredragene hennes som tar notater til sine egne foredrag. Men politiet og andre myndighetspersoner kommuniserer ikke med de unge på den måten som hun gjør.

– Jeg snakker direkte og ungdommelig, står uten sminke, og bruker ikke merkeklær eller tighte klesplagg. Det er ikke noe kroppspress, og ikke noe motepress. Jeg prøver å være helt basic og vise nakenheten og sårbarheten vi mennesker har i oss når vi møter hverandre på nett eller i virkeligheten. At jeg blir kontaktet av så mange handler om måten jeg møter folk på, sier hun.

Mia Landsem holder foredrag for elever fra Røros videregående skole. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Landsem sier at det som blant annet er en ulempe med arbeidet hun gjør er at hun mister tilliten til alle mennesker. For henne betyr det at hun stort sett er alene i arbeidet hun gjør bortsett fra noen få mennesker som hun stoler på og som hun har samarbeidet med i mange år.

– Det er folk som er helt anonyme, og kun meg som er ansiktet utad. Slik har det vært i alle år. Kun dem og ingen andre. Jeg velger også nøye hvem som får vite hva, hva vi sier til journalister, hva sier vi til foreldrene, og hva vi sier til media. På grunn av det blir man litt innesluttet og stoler mest på seg selv, noe jeg har gjort hele livet, sier hun.

Om fem år håper Landsem at hun har forsvunnet fra alle sosiale media, og kun jobber med dette på fulltid. Samtidig ser hun positive ting som skjer i samfunnet.

– Nå har det blitt et senter for cyberkriminalitet NC3, og det er bra, det skjer ting. Jeg håper at denne utviklingen fortsetter og at folk som jobber med dette i politiet får bedre betalt og mer ressurser, sier hun.

Det gode livet for Landsem er å være i fred med bikkja, gå ut og ta en pils, trene, og jobbe med noe som betyr noe.

– Jeg driter i kjendisstatus, det er morsomt i en periode å komme inn som VIP på fester og treffe kjendiser, men det er ikke noe for meg i det lange løp. Den eneste grunnen til jeg fortsatt er i media er at jeg ønsker å fremme denne saken. Jeg skriver og snakker om saker og blir hørt. Derfor vil jeg fortsatt engasjere meg fremover helt til jeg en dag bare kan forsvinne fordi systemet har blitt godt nok, sier hun.

Appell klimastreik

av

Kamerata!
Vi er utenfor Videregåendeskolen nå, ikke fordi vi streiker mot skolesystemet. Ikke fordi vi streiker mot skolen, eller fylket: Vi streiker mot regjeringa og rikingene den så lydig logrer for. Vi streiker mot at regjeringa, med Erna Solberg i spissen, skal selge sjela til Norge, kun for en handelsavtale med Brasil.

Vi streiker, fordi vi vet at vår felles fremtid er helt avhengig av et klima som mennesket utviklet seg til å passe inn i. Sure hav, snøløse vintre og flom er ikke priser vi er villige til å betale slik at oljelobbyen og våpenlobbyen får fortsette med sin ødeleggelse av jordkloden.

Akkurat nå så står vi ovenfor en utfordring som virker så stor at den fort gjør deg svimmel; likevel så er ikke dette et møte i MDG. Vi står ikke her for å svartmale, vi står her fordi vi vet at dette er en katastrofe man kan berge seg fra, om man tar grep. Fordi vi vet at sosialdemokratiet ikke lar noen bli igjen, selv når vi ikke kan bruke oljen.

Det sies at velferden vår eksisterer kun fordi vi har olje: Det er ikke bare feil, det er en fornærmelse til Gerhardsen og det tidlige Arbeiderpartiet. Det Arbeiderpartiet som sa at ingen skulle få kake før alle har fått brød, lenge før man tenkte på norsk olje.

Og vi mener det når vi sier at ingen skal få kake før alle har fått pjalt!

Indonesia holder på med å flytte hovedstaden sin mens vi snakker; fordi hvis de ikke gjør det, vil den ligge under vann. Cape Town, en by som er atskillig større en Norge i befolkning, er tom for drikkevann i flere uker om gangen. Ja, og Florida, som før møtte en orkan i tiåret, møter nå orkaner flere ganger i året.

Fattige mennesker, mennesker som ikke har jobb i de 100 kompaniene ansvarlig for 70% av klimagassutslipp, blir rammet av klimakatastrofen. Samtidig så sitter de rike, langt inne på land, i høyhus og tjener det som effektivt kan kalles blodpenger.

La meg være helt tydelig: Norge kan bygge ut vindkraft til havs, som har potensiale til å være så heftig at den kan beskrives som lite annet enn elektrisk gull. Vi kan, og vi skal, ha gått over fra olje innen 2035, og ikke minst: Vi skal slutte å misbruke oljefondet vårt på investeringer som ruinerer den felles planeten vår.

Kamerata!

Vårt parti og vår bevegelse har stått imot fascismen og nazismen, vi har sagt nei til krig og faenskap: Klimakrisa er bare enda en katastrofe vi skal komme seirende ut av.

Det her skal vi klare, for det gjelder faktisk vår felles framtid. 

Ivar Østby, Røros-AUF

Mia Landsem til Verket

av

Den kjente “datadetektiven” kommer til Verket i neste uke for å holde et foredrag om nettvett, netthets og ulovlig deling av bilder for både elever i Røroskolene og foresatte.

– Vi ser at uvettig nettbruk er et stadig økende problem blant barn og unge. Det å få inn en ekstern ressurs av Mias karakter til å snakke om nettvett, netthets og ulovlig deling av bilder vil være med å forebygge denne problematikken, sier Frode Bukkvoll frisklivskoordinator i Røros kommune, som har koordinert prosessen med å få Landsem til Røros.

På dagtid skal Landsem ha to foredrag for elever fra 5. til 10. trinn og for elever fra den videregående skolen. På kveldstid skal hun ha foredrag for foreldre/foresatte.

– Jeg tror det blir engasjerende foredrag hvor man kan få god innsikt i noen av teknologiens mørkere sider, og samtidig få et innblikk i hva ungdommen står overfor av utfordringer på området, sier Bukkvoll.

Mia Landsem er kjent for å ha blant annet bidratt til å spore opp de som spredte bilder fra telefonen til håndballspiller Nora Mørk.

Den nye Eva

av

I ettermiddag har seks jenter i alderen 9 – 12 år prøvd ut til rollen som Eva i Johan Falkbergets An-Magritt.

Konsertforestillingen settes opp i Bergstaden Ziir senere i høst i forbindelse med Falkberget-jubileet og ArtUt-festivalen. Auditionen var i Sangerhuset på Røros og rollen innebærer både dialog og sang.

– Eva er datteren til fjøstausa som An-Magritt møter i fengselet når hun blir arrestert. Det er like før fjøstausa skal på skafottet og henrettes. Fjøstausa skal dø så da får Eva komme på besøk i arresten til henne. Så det er en både trist og veldig fin rolle som  innebærer sang og dialog, sier Anne Kleivset som har konsertregien på forestillingen.

Anne Kleivset driver med teater og kor, er tilknyttet Trøndelag teater, og er også tilknyttet Opera Trøndelag.

– Vi har valgt alle voksenrollene, men så ville vi gjerne ha en audition for barn. Det er er ganske vanlig, og er en mer rettferdig måte å plukke ut de som skal ha de forskjellige rollene. Da kommer de og presenterer seg selv, og man får sett dem mer objektivt. Det er flinke unger. Det er en fin underskog av talent her på Røros, sier Kleivset.

Nils Graftås som er prosjektleder lokalt for forestillingen og også rektor for kulturskolen på Røros, sier at alle som var på audition har en tilknytning dit.

– Jeg tror de fleste som har vært på audition i dag har gått, går, eller kommer til å gå på kulturskolen. De som har vært her i dag kommer fra Røros og Tolga, så det har vært halvt om halvt. Vi kjenner til Anne og Henning fra tidligere og det er slik jeg er koblet på der. Det er et nært samarbeid og jeg blir mer som den lokale arrangøren, sier Graftås.

Anna Ryen blir den nye Eva i Falkbergets An-Magritt. Foto: Prosjektet

Valget som Eva falt til slutt på 10 år gamle Anna Ryen fra Vingelen i Tolga kommune. Som understudy falt valget på Elise S. Tollan, også hun fra Tolga.

Dåarjoe åarjelsaemien gïeleprosjektide

av

Saemiedigkieraerie tjåanghkan 600 000 kråvnah dåarjojne vadta göökte åarjelsaemien gïeleprosjektide.

Praahken skuvle/Brekken skole Rørosesne 300 000 kråvnah dåarjojne åådtje juktie saemiengïeleldh areenah tseegkedh jïh guhkiebasse evtiedidh, jïh gusnie saemien eadtjohkelaakan åtnasuvvieh. Dah edtjieh dam darjodh viehkine golme saemien gïele- jih kultuvregaavnedimmieh tjïrrehtidh fïerhten skuvlejaepien learoehkidie mah ektiedimmiem røros-saemien dajvese utnieh.

Gaavnedimmine njaalmeldh jïh praktihkeles darjomh jarngesne utnieh, gusnie learohkh jïh lohkehtæjjah ektesne saemiestieh. Daate akte lissiehtasse dan sïejhme ööhpehtæmman maadthskuvlesne. Juktie saemiengïeleldh areaanah sjugniedidh gusnie åarjelsaemien eadtjohkelaakan åtnasåvva ulmie lea åtnoem åarjelsaemien gïeleste nænnoestehtedh jïh lissiehtidh Røros-regijovnesne. Praahken skuvle råajvarimmide tjïrrehte Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarngine ektine Rørosesne.

Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo tuhtjie vihkeles gïele-areenajgujmie, gusnie gïelem jïh kultuvrem jielehte, gorrede jih nænnoestahta.

– Joekoen vihkeles Røros-regijovnesne, gusnie åarjelsaemien gïele ij naan iemie sijjiem byögkeles institusjovni ålkoli utnieh, Keskitalo jeahta.

Lissine saemiedigkieraerie lissiedåarjoem vadta 300 000 kråvnine Trööndelagen fylhkentjïeltese, Aajege saemien gïele- jih maahtoejarngen baaktoe Rørosesne juktie prosjektem «Saamastalledh» tjïrrehtidh, mij akte stoerre prosjekte gusnie govhte åarjelsaemien institusjovnh laavenjostoeh.

Ulmie lea vuekiem evtiedidh kommunikatijve gïelelïeremisnie, evtiedimmie lïeremevierhtijste jïh maahtoem lutnjedh vuekien bïjre lohkehtæjjide mah saemien gielesne ööhpehtieh.

Saemiedigkiepresidente tuhtjie vihkeles åarjelsaemien prosjekth dåarjoehtidh.

– Joekoen vihkeles åarjelsaemien learoevierhtieh gååvnesieh, vuekieh dorjesuvvieh gïelelïerehtæmman jïh maahtoe lohkehtæjjaj gaskem læssene. Dïhte sjïere prosjektesne «Saamastalledh» lea daate lea laavenjostoe gelliej åarjelsaemien institusjovni gaskem, Keskitalo jeahta.

Tilskudd til sørsamiske språkprosjekter

av

Sametingsrådet gir til sammen 600 000 kroner i tilskudd til to sørsamiske språkprosjekter.

Praahken skuvle/Brekken skole i Røros får 300 000 kroner i tilskudd til å etablere og videreutvikle samiskspråklige arenaer hvor samisk brukes aktivt. Dette skal de gjøre ved å gjennomføre tre samiske språk- og kultursamlinger hvert skoleår for elever med tilhørighet til rørossamisk område.

I samlingene fokuseres det på muntlige og praktiske aktiviteter, hvor deltakerne kommuniserer på samisk. Dette er et tillegg til ordinær undervisning i grunnskolen. Gjennom å skape samiskspråklige arenaer hvor sørsamisk brukes aktivt er målsetningen å styrke og øke bruken av sørsamisk språk i Røros-regionen. Tiltakene gjennomføres sammen med Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros.

Sametingspresident Aili Keskitalo synes det er viktig med språkarenaer, hvor språk og kultur vitaliseres, bevares og styrkes.

– Det er spesielt viktig i Røros-regionen, der det sørsamiske språket ikke har noen naturlig arena utenfor offentlige institusjoner, sier Keskitalo.

I tillegg gir sametingsrådet en tilleggsbevilgning på 300 000 kroner til Trøndelag fylkeskommune v/ Aajege Samisk språk- og kompetansesenter i Røros til gjennomføring av prosjektet «Saamastalledh», som er et stort prosjekt hvor seks sørsamiske institusjoner samarbeider.

Målet er metodeutvikling i kommunikativ språklæring, utvikling av læringsressurser og å heve kompetansen i metoden for lærere som underviser i samisk språk.

Sametingspresidenten synes det er viktig å støtte opp sørsamiske prosjekter.

– Spesielt viktig er det at sørsamiske læremidler blir tilgjengelige, at det utarbeides metoder for språkopplæring og at kompetansen blant lærere løftes. Det spesielle i prosjektet «Saamastalledh» er at det er et samarbeid mellom mange sørsamiske institusjoner, sier Keskitalo.

– Barna blir taperne i flere norske kommuner

av
Barna blir taperne i flere norske kommuner, mener UNICEF Norge.

Barn forskjellsbehandles avhengig av hvor de bor, både når det gjelder kommunens økonomi og politikk. Nye tall viser at kvaliteten i barns oppvekst og levekår i Norge fortsatt er svært ulik.

– All kommunepolitikk skal være i tråd med FNs barnekonvensjon. Slik sikrer vi barnevennlige kommuner hvor barna våre vokser opp og utvikler seg på best mulig måte. Ingen av oss skal godta at det er såpass store forskjeller i et land som Norge, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

UNICEF Norge har siden 2015 utført en årlig analyse der vi ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. De fem områdene som måles er barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud.

– Dessverre avdekker UNICEFs kommuneanalyse år etter år at det er store forskjeller i barns oppvekstvilkår i Norge. Dette skyldes ikke bare økonomiske muskler, men også ulike politiske prioriteringer som påvirker kvaliteten på tjenestene, sier Viken.

Man kan tenke seg at kommuner med samme økonomiske rammevilkår i utgangspunktet burde gjøre det likt, men det er altså ikke nødvendigvis slik. Et eksempel er Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den er best av fem på rangeringen, men hele 146 kommuner bruker mer penger enn dem.

Det er likevel klart at kommunenes budsjett spiller en stor rolle. Felles for de ti kommunene på topp, er at de bruker mer penger enn landsgjennomsnittet på barn og unge. De leverer spesielt bra innenfor helsetjenester og kulturtilbud. På topp over Sunndal ligger Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal.

Samtlige av de ti kommunene i bunnsjiktet bruker mindre penger på barn enn landsgjennomsnittet. De fem på bunn er Giske, Sokndal, Røyken, Skodje og Selje. Alle ti på bunn, bortsett fra Røyken, har hatt en vedvarende negativ utvikling siden 2015.

– De dette går aller mest utover er de barna som sliter fra før eller har behov for ekstra oppfølging. Disse barna trenger at kommunens tjenester er på plass og har god kvalitet, sier generalsekretæren.

– Det er avgjørende at kommunepolitikerne prioriterer både når det gjelder pengebevilgninger og kvalitetssikring av tjenestene, sier Viken.

Statistikken viser stor spredning og betydelige forskjeller innenfor alle de fem tjenesteområdene. For eksempel er det kun seks kommuner som i alle tilfeller har overholdt tremånedersfristen for undersøkelse av bekymringsmeldinger i barnevernet de siste tre årene. Disse er Grane, Fusa, Åseral, Kvalsund, Gulen og Balestrand.

Til sammenligning har syv av landets kommuner overholdt fristen i kun 50 prosent av sakene; Vardø, Porsanger, Alta, Hamarøy, Tysfjord, Etne og Vindafjord.

– Målet er ikke å henge ut enkeltkommuner, men å bidra til en debatt om hvorfor prioriteringen av barn er så ulik mellom kommuner. Vi er opptatt av at politikerne merker seg forskjellene, kartlegger årsakene og finner bedre løsninger sånn at alle barn i Norge får like muligheter uavhengig av hvor de bor, sier generalsekretæren.

Et annet område med stort gap, er antallet pedagoger som jobber i kommunen. I barnehagene i Åseral er det for eksempel seks ganger flere pedagoger enn i barnehagene i Evenes. Og når det gjelder de større byene har Oslo 15 prosent færre pedagoger i grunnskolen enn Trondheim og Bergen.

Bakgrunnen for UNICEFs kommuneanalyse er at FNs barnekomité i 2010 ropte varsku over geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. De gjentok den igjen i 2018 og anbefalte at norske myndigheter tildeler øremerkede midler til lokale myndigheter istedenfor å gi rammetilskudd. Dette skal sikre at barns rettigheter blir ivaretatt.

– UNICEF Norge deler barnekomiteens bekymring og krever at de nye kommunestyrene tar barns rettigheter på alvor. De kommende politiske beslutningene og prioriteringene som gjøres i kommune-Norge må få reelle konsekvenser for barna våre, sier Viken.

Fakta: UNICEF Norges kommuneanalyse

Om undersøkelsen

UNICEF Norges kommuneanalyse ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud. Kommunene rangeres i forhold til hverandre på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best. Dataene for hver variabel er et resultat av gjennomsnittet for tall fra de siste tre årene.

De ti beste kommunene i 2018

Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal, Sunndal, Vinje, Lyngen, Namsskogan, Hemne og Ål.

De ti kommunene på bunn av rangeringen

Giske, Sokndal, Røyken, Skodje, Selje, Vaksdal, Os, Ullensaker, Halden og Spydeberg.

Kommunenes finansiering av tjenester og tilbud til barn

I 2018 brukte norske kommuner mellom 18 og 49 prosent av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge.

For å sjekke din egen kommune eller lese rapporten, gå inn her.

Grenseløs fotball til TV2

av

I morgen lørdag reiser Brekkens G16-lag til Norway Cup, og muligens med noen ekstra sommerfugler i magen. Tirsdagens kamp mot Fagernes sendes nemlig på TV2. 

Veien er lang til finalene neste lørdag, og laget er klare på at de møter tøff motstand. Likevel er de sikre på at årets Norway Cup blir spesiell. 

– Det blir en voldsom opplevelse, det er klart det er stort, sier trenerne Kjell Nilsgård og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. Alle Brekken-spillerne har holdt sammen som et lag hele sitt fotballspillende liv, og takket være samarbeid med Funäsdalen og Røros blomstrer fotballen i Brekken. 

Trenerne Tove Iren Gløtheim Ryttervoll og Kjell Nilsgård gleder seg over at fotballen blomstrer i Brekken. Mye skyldes godt samarbeid med svenskene.

– Det toppes jo selvsagt når de som 16-åringer deltar i Norway Cup. Flere gutter fra Funäsdalen er med og spiller på laget, så dette er fotball over landegrensene, Vi har et skikkelig bra samarbeid med svenskene, og det er kanskje det som gjorde at vi kom gjennom nåløyet og fikk TV-kamp, sier de to trenerne. Kampen mot Fagernes sendes nemlig på TV2 Sport 2 tirsdag klokka 10.15. 

– Vi forventer selvsagt å vinne. Vi får ikke noe prestasjonsangst av at det skal sendes på TV, fastslår William Wessel Dahl kjekt før siste trening før avreise. 

Brekkens G16-lag er snart klare for avreise til Norway Cup. – Vi forventer selvsagt å vinne, sier William Wessel Dahl (i rød trøye inntil veggen). (Foto: Liv Maren Mæhre Vold)

– Selv om vi har 100 prosent oppslutning om fotballen i Brekken, hadde det ikke blitt noe lag uten svenskene. Det er små barnekull, og da må vi samarbeide både med Røros og Funäsdalen om spillere, blant annet har Erik Kokkvoll, som også er trener for laget, gjort en stor innsats for å få med mange rørosinger som ikke har spilt fotball de siste sesongene, forteller Ryttervoll. I tillegg har kunstgressbanen mye å si for spillegleden – og rekrutteringen – i Brekken-fotballen. 

– Det er tre og et halvt år siden vi fikk kunstgress, og det har hatt alt å si. Fotballen fikk en oppsving med ny bane, sier trenerne. Totalt har Brekken-fotballen over 100 spillere, med både herrelag, damelag, mikro- og minifotball og gutter og jenter 14 år. 

Snart i mål med «ny» skole

av

Bare finpussen er igjen før Røros videregående kan åpne for nye og gamle elever til høsten, med nytt bygg, og totalrenoverte gamle bygg. 

– Det blir en fin skole når det er ferdig, alt ser jo så godt som nytt ut, sier prosjektleder Rune Solli i RUTA AS. Siden starten på sommerferien 2017 har et nytt bygg reist seg, og de øvrige er rehabilitert. 

– Det vi kaller bygg C og D er totalrenovert, der rev vi alt innvendig og pusset opp. Etterhvert som ett og ett bygg er ferdigstilte, er de tatt i bruk, og 10. august skal alt være ferdig, sier Solli. 

I snitt femti mann har vært i aksjon for å få prosjektet i mål, og bare småfinish gjenstår. Blant annet er brannsikkerheten betydelig bedret. 

– Bygg D manglet en del branntiltak, som vi valgte å ikke gjøre noe med da vi rehabiliterte bygget. Det har vi fått på plass nå, med sprinkling av hele bygget. Bygg B startet vi med ved skoleslutt i fjor, da det ble revet og satt opp nytt. Det er klart det er noen utfordringer med å skulle rehabilitere en skole samtidig som den er i bruk, men det er et strengt HMS-regime siden det er elever som går rundt her, understreker Solli. 

Det såkalte C-bygget bød på de største utfordringene, da alle elevene daglig måtte passere gjennom byggeplassen, men Solli kan konstatere at det også gikk smertefritt. 

– Det er straks i mål, både ute og inne. Uteområdene er en stor jobb, med både asfaltering, steinlegging, beplantning, og i tillegg skal det 160 sykkelparkeringsplasser på plass, sier prosjektlederen. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.