Barn og unge

+ Tilsyn mot fagperson ved BUP Røros

av

Fylkesmannen i Trøndelag har opprettet tilsynssak mot en fagperson ved BUP Røros. I et brev datert 6. mai sier Fylkesmannen at de er i fasen hvor de samler inn opplysninger.

– Fylkesmannen i Trøndelag mottok den 05.05 2020 en klage fra advokat Anna Th. Flatmo. Flatmo bistår en person i denne saken som har fremmet klagen til Fylkesmannen, sier seniorrådgiver Hanne Saur i brevet fra Fylkesmannen i Trøndelag til BUP Røros.

I klagen anføres det til at det skal ha blitt sendt inn en bekymringsmelding fra denne fagpersonen uten at det var grunn til det.

På grunn av klagen har Fylkesmannen besluttet å opprette tilsynssak. I tilsynssaken skal Fylkesmannen vurdere om det foreligger brudd på helse- og omsorgslovgivningen. 

Dokumentet er i utgangspunktet unntatt offentligheten etter paragraf 13, men vi i Rørosnytt har fått tilgang på det i sladdet utgave etter forespørsel til Fylkesmannen. 

Vil belønne de som overholder fartsgrensene ved skolestart

av

Pressemelding fra Fremtind

Neste uke skal tusenvis av barn tilbake til skolen. For å bidra til tryggere skoleveier vil forsikringsselskapet Fremtind belønne bilister som overholder fartsgrensene i tettbygde strøk.

– Nå er det straks skolestart og vi skal bidra til en trygg skolevei for alle barn, spesielt for de minste som er mer uerfarne i trafikken. Ved skoler er det normalt fartsgrenser på mellom 30 og 50 km/t. Vi ønsker å belønne bilister som holder fartsgrenser på 50 km/t eller lavere i en hel måned fra og med skolestart, sier Svein Skovly, leder for innovasjon i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Utfordringen skjer gjennom forsikringsselskapets nyeste versjon smart bilforsikring og appen Smartbil. Bilistene oppnår poeng for å la mobilen ligge når de kjører. Poengene kan byttes inn i gavekort i flere kjente butikkjeder. Nå kan bilistene også bli belønnet om de overholder fartsgrensene under årets skolestart.

– Sammen med uoppmerksomhet, som bruk av mobil, er fart en av de hyppigste årsakene til både store og små trafikkulykker. Skolestart, med mange myke trafikanter i trafikken, er en ypperlig anledning til å gjøre folk mer oppmerksomme på fart, sier Skovly.

Fremtind har valgt å ta med kjøring på lørdager og søndager, selv om skolene er stengt i helger.

– Fartsgrensene endrer seg ikke i helgene, og det å være bevisst på fart er viktig hele tiden, sier Skovly.

Hvor ofte bryter vi de laveste fartsgrensene?

I den nye smart bilforsikring registrerer Fremtind mobilbruk og fart blant brukerne, i tillegg til jevn kjøring (akselerasjon, brems og unna-manøver). Til nå er det registrert over 14 millioner kjørte kilometer blant ca. 6500 bilister.

Fra lansering sist vinter til starten av august har brukerne brutt fartsgrensene i snitt på om lag 25 prosent av alle bilturer. Bilistene bosatt i Agder er flinkest til å overholde fartsgrensene, men har likevel brutt fartsgrensene på én av fem turer. I motsatt ende finner vi bilister fra Viken, Trøndelag og Oslo, som har brutt fartsgrensene i henholdsvis 28, 27 og 27 prosent av turene.

Bilistene er flinkest til å overholde fartsgrensen i 30-soner. Til tross for det bryter 4 av 10 fartsgrensen i 30-soner av og til eller ofte. Fem prosent av oss bryter fartsgrensen i 30-soner ofte eller nesten alltid.

53 prosent av bilistene som bruker appen bryter 50-soner av og til eller ofte. Seks prosent bryter 50-soner ofte eller nesten alltid.

Kun belønning – ingen straff

Fartsutfordringen til forsikringsselskapet starter mandag 17. august og varer til søndag 13. september.

– Det er frivillig å bruke appen, og bilistene får kun mulighet til å oppnå belønning. De taper ingenting og blir, som alltid i smart bilforsikring, ikke straffet om de ikke får poeng i denne utfordringen. Kjøredata vil helle aldri bli brukt i forbindelse med et eventuelt skadeoppgjør, sier Skovly.

Om smart bilforsikring

Fremtind har hatt smart bilforsikring i markedet i over 3 år. Den første generasjonen ble lansert våren 2017 av daværende SpareBank 1 Forsikring. I denne løsningen monterer bilistene en smartplugg i bilens diagnoseport. Med denne løsningen, Spinn, har vi til nå registrert over 360 millioner kjørte kilometer blant over 30.000 kunder.

Vinteren 2020 lanserte Fremtind en ny generasjon smart bilforsikring, med kun mobilen som sensor. Vi opplevde at vi med den første versjonen ikke klarte å påvirke ulykkesstatistikken som vi ønsket. I dag har vi bedre og mer moden teknologi, og ikke minst så kunne ikke el-bileierne bruke smartpluggen i Spinn. Den nye generasjonen, og appen som i dag heter Smartbil, er tilgjengelig for alle. 

Som i første generasjon smart bilforsikring er målet med Smartbil-appen å belønne trygg kjøring og bevisstgjøre bilistene på deres kjøreatferd. Høy fart og mobilbruk under kjøring fører til ulykker, og nå fokuserer vi på mobilbruk ved å belønne de som lar mobilen ligge. Ved årets skolestart vil Fremtind også teste belønning av de som overholder de laveste fartsgrensene. Bilistene får ikke noen form for «straff» om de ikke kjører pent eller fikler med mobilen.

Flere jenter søker guttedominerte utdanningsprogram

av

Pressemelding fra Utdanningsdirektoratet

Av i alt 187 500 søkere i videregående skole, har 92 prosent fått tilbud om plass. Rekordmange jenter søker seg til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

Det er store forskjeller i søkemønsteret til gutter og jenter; Gutter dominerer i svært stor grad blant søkere til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, men det har aldri vært flere jenter som søker seg til disse utdanningsprogrammene enn for skoleåret 2020-21. Antallet jenter som søker til Vg1 på disse tre utdanningsprogrammene har økt med 50 prosent de siste tre årene.

Søkertallene er nokså stabile fra år til år, men det er gledelig at flere bryter ut av tradisjonelle søkemønstre når de velger utdanningsløp, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.

– Hvis vi skal oppnå bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet er det også en forutsetning at flere jenter og gutter velger utradisjonelt. Derfor er det veldig positivt at flere jenter vil gå utdanningsprogrammer som tradisjonelt har vært svært dominert av gutter, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Det er fremdeles en stor overvekt av jenter ved flere utdanningsprogram, blant annet helse- og oppvekstfag og kunst, design og håndverk. Aller størst overvekt av kvinnelige søkere er det til det nye utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, med 90 prosent kvinnelige søkere.

4 av 5 får plass på førsteønsket

Inntakstallene viser at 85 prosent av elevene har fått tilbud om sitt førsteønske. 6 prosent står på venteliste. Dette er nokså stabile tall fra tidligere år. Søkere til Vg1 får i mindre grad oppfylt førsteønsket sitt enn søkere til Vg2 og Vg3. Det er også en lavere andel som får tilbud om førsteønsket i yrkesfag enn i studieforberedende utdanningsprogrammer.

Kunst, design og arkitektur er det utdanningsprogrammet med størst økning i søkertall med 160 flere søkere på Vg1 sammenlignet med i 2019. Dette tilsvarer en økning på 12 prosent.

Medier og kommunikasjon har størst nedgang i antall søkere på Vg1, med 370 færre søkere enn i 2019-20. Siden utdanningsprogrammet ble opprettet i 2016, har det vært en nedgang i antall søkere på 38 prosent.

Flere søkere til yrkesfag enn studieforberedende

Det er 1300 flere søkere til yrkesfag på Vg1, enn til studieforberedende utdanningsprogram. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere på Vg1 og Vg2, med teknikk og industriell produksjon og elektrofag på andre og tredjeplass.

Se alle inntakstallene

+ Overskudd på skolebygg

av

Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.

En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.

Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.

Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.

Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.

Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Innstilt som barnehagelærer i samisk avdeling

av

Anna Nordfjell er innstilt som barnehagelærer i samisk avdeling i Røros barnehage. Det var tre kvinner som hadde søkt på stillingen, som er en 100% fast stilling.

16. august 2016 ble Røros kommunes sørsamiske barnehageavdeling åpnet på Ysterhagan barnehage – Luvlege maanagierte. Avdelinga heter Svaale (fjellrev), og bruker samisk som driftsspråk. Foreldre som ønsker samisk opplæring barnehagetilbud for sitt barn,  må derfor søke plass i Luvlege maanagierte.

Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen skal bidra til at samiske barn kan utvikle sin samiske identitet og få trygghet og glede i forhold til sin egen kultur og sitt språk.

Rammeplan for barnehager fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Konkretiseringen av barnehagens arbeid nedfelles i årsplan som danner grunnlaget for avdelingenes planer.

Den samiske kulturen skal formidles slik at samiske barn får et positivt syn på det samiske og kan være stolte av sin tilhørighet, og slik at
barn og voksne som ikke tilhører denne kulturen tilegner seg kunnskap som danner grunnlaget for økt forståelse for og verdien av denne kulturen.


Barnehagen skal jobbe ut fra virkeligheten som samene lever i. Det betyr blant annet å synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene. Med endringer i det samiske samfunn må dagens barn få del i og være med på å skape nye positive elementer i det moderne
samfunnet. Barnehagens ansvar er å formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar, og representere et miljø som bygger opp om forståelse og respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Dette være seg samisk avdeling og barnehagen for
øvrig.

+ På forurensningsfri grunn

av

Mens jordprøver tatt i barnehager i Røros sentrum viser betydelig forurensning fra 333 års gruvedrift, er prøver tatt på Glåmos og i Brekken rene. Rapportene begge steder setter fingeren på bruk av impregnert materiale. Trykkimpregnert materiale kan inneholde miljøgifter.

Det er FIAS Proff som har hatt i oppdrag fra Røros Kommune å kartlegge grunnforurensing i Barnehagene. Kommunen hadde bedt om en vurdering av om det kan finnes forurenset grunn på områdene. Prøvene ble tatt 28.08.2019, og rapporten fra FIAS Proff har datert raportene 10. juli 2020.

I begge barnehagene ble det ikke funnet jordforurensinger som tilsier at jordmasser må skiftes ut. Det anbefales tiltak rettet mot kreosot-stolper og impregnert materiale. Miljødirektoratet krever at kreosotimpregnert treverk skal fjernes helt fra barnehager.

+ Elevtallet øker

av

Det er god søkning til Røros Videregående skole i år, og elevtallet øker. På VG1 er det nok søkning til at alle fagene kommer i gang. Både Teknikk og industriell produksjon og Helse og oppvekstfag har flere søkere enn det er plass til, og elever på venteliste.

Av de nye fagtilbudene er det god søkning på Frisør, Interiør, blomster og eksponering, og færre søkere til Salg, service og Reiseliv. Det er ledige plasser på begge fagretningene. På studiespesialisering er det ikke nok søkere til at det blir to klasser, men så mange at ikke alle kommer inn.

Når det gjelder VG2 er det ledige plasser i alle fagretninger. Det er bare en søker til Frisør, og dermed blir det ingen frisørklasse i dette skoleåret.

– Det er gledelig at vi har så god søkning. Vi vet ikke helt hvordan dette blir, før andreopptaket er gjennomført 7. august. Da åpnes det også for søkere fra Innlandet, og det kan utgjøre en del for oss, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.

Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen. Foto: Tove Østby

+ Barneteater og opera

av

Til daglig jobber hun som logoped. På fritiden tar hun frem kreativiteten, og skriver barneteater og opera. I vinter etablerte Beate Warholm eget firma.

I 25 år bodde Beate i Trondheim, der hun jobbet med musikk og teater. I den tiden hadde hun et privat selskap som het «Trondheim musikk og teater». Gjennom sin freelancevirksomhet var hun både regissør, produsent, inspisient og produksjonsleder. I tillegg drev hun med kursvirksomhet.

Logoped

Beate har bodd på Røros i snart åtte år. Etter at hun flyttet hit har hun skiftet retning når det gjelder fulltidsjobb. De siste årene har hun jobbet som logoped hos PPT i Røros kommune. I tillegg jobber hun 20 % hos Voksenopplæringen.

Etterhvert har Beate kjent på ønsket om å gjenoppta en del av det kreative, som egentlig har vært en stor del av livet hennes. I vinter etablerte hun enkeltpersonforetaket Beate Warholm musikk og teater. Hun har lyst til å lage musikkteater for barn, og holder på å skrive på et barneteaterstykke.

– Jeg har begynt i skrive, men skal man videreutvikle det så er det klart at man trenger litt tid og litt penger. For å kunne søke støtte om manusutvikling, og begynne å sondere terrenget i forhold til eventuelle komponister. Det er jo litt i startgropa, sier Beate Warholm.

Heks

Arbeidstittelen på stykket er «Lilleheksa og den store hekseprøven». Det finnes mange slags hekser, dette er en av dem. For å bli et ordentlig heks må hun bestå ei hekseprøve. Utfordringen er å finne på sitt eget trylletriks. Det holder ikke å gjøre noe som er gjort før. Man kan ikke bare trylle en frosk til en prins. Det må være noe nytt. Beate har begynt å skrive både historien og noen replikker, men det tar litt tid. Planen er at det skal blir ei familieforestilling.

Opera

Beate har jobbet mye med musikkteater og opera. Hun jobber også med et manus, som er tenkt å bli en operalibretto (operatekst). Et stykke for voksne. Det er en historie fra 2. verdenskrig med enkeltskjebner. Hva for konsekvenser krigen kan få for enkeltskjebner, men også historien videre til deres familie og ting som bæres med seg i slekters gang. Det er barneteateret Beate jobber mest med nå, og håpet er at teaterstykket kan vises for publikum om et par år.

– Det er veldig artig å skrive, og barna trenger nytt teater, sier Beate. Hun har ikke skrevet hele stykker før, men har jobbet som teaterinstruktør for barneteater i ti år på Levanger gjennom kulturskolen.

Beate har blant annet jobbet på Steinvikholm slott, Den Norske Opera, Stiklestad og vært regiassistent for Stein Winge. For noen år siden satte hun opp en opera selv.

– Dersom noen synes dette høres spennende ut, må de bare ta kontakt, sier Beate.

+ Tre vil bli samisk barnehagelærer

av

Tre personer har søkt stillingen som samisk barnehagelærer i Røros kommune. Dette er en 100% fast stilling. Det er tre kvinner som har søkt på stillingen.

Søkerne er:

Anna Harsjøen Nordfjell (24) fra Røros – Barnehageassistent i Ysterhagaen barnehage

Sussie Marie Johansson (35) fra Røros – hjelpepleier

Monica Nordal Storli (30) fra Steinkjer

+ Jobber dugnad for russetiden

av

Ei russegruppe bestående av jenter som skal være russ ved Røros Videregående skole våren 2021, jobber dugnad på Skistuggu i sommer. Skistuggu er åpen onsdags ettermiddag med servering av rømmegraut og spikkjimat, og søndager med Jentene jobber både på onsdager og søndager med kafe´. Jentene deler på dugnaden slik at de får to vakter hver, en onsdag og en søndag. Gruppa består av rundt 15 jenter. På duganden tjener jentene penger til russetiden.

-Vi gleder oss veldig til å starte i tredje klassen. Det blir artig, sier Nor Brean Almås, som sammen med Nora Hunter Drøyvollsmo er revysjef for russerevyen 2021.

-Vi håper det blir ei bra russetid. Satser på det, sier Nor. Hun gleder seg til ei russetid sammen med dem hun har vokst opp sammen med.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.