Barn og unge

+ Barneteater og opera

av

Til daglig jobber hun som logoped. På fritiden tar hun frem kreativiteten, og skriver barneteater og opera. I vinter etablerte Beate Warholm eget firma.

I 25 år bodde Beate i Trondheim, der hun jobbet med musikk og teater. I den tiden hadde hun et privat selskap som het «Trondheim musikk og teater». Gjennom sin freelancevirksomhet var hun både regissør, produsent, inspisient og produksjonsleder. I tillegg drev hun med kursvirksomhet.

Logoped

Beate har bodd på Røros i snart åtte år. Etter at hun flyttet hit har hun skiftet retning når det gjelder fulltidsjobb. De siste årene har hun jobbet som logoped hos PPT i Røros kommune. I tillegg jobber hun 20 % hos Voksenopplæringen.

Etterhvert har Beate kjent på ønsket om å gjenoppta en del av det kreative, som egentlig har vært en stor del av livet hennes. I vinter etablerte hun enkeltpersonforetaket Beate Warholm musikk og teater. Hun har lyst til å lage musikkteater for barn, og holder på å skrive på et barneteaterstykke.

– Jeg har begynt i skrive, men skal man videreutvikle det så er det klart at man trenger litt tid og litt penger. For å kunne søke støtte om manusutvikling, og begynne å sondere terrenget i forhold til eventuelle komponister. Det er jo litt i startgropa, sier Beate Warholm.

Heks

Arbeidstittelen på stykket er «Lilleheksa og den store hekseprøven». Det finnes mange slags hekser, dette er en av dem. For å bli et ordentlig heks må hun bestå ei hekseprøve. Utfordringen er å finne på sitt eget trylletriks. Det holder ikke å gjøre noe som er gjort før. Man kan ikke bare trylle en frosk til en prins. Det må være noe nytt. Beate har begynt å skrive både historien og noen replikker, men det tar litt tid. Planen er at det skal blir ei familieforestilling.

Opera

Beate har jobbet mye med musikkteater og opera. Hun jobber også med et manus, som er tenkt å bli en operalibretto (operatekst). Et stykke for voksne. Det er en historie fra 2. verdenskrig med enkeltskjebner. Hva for konsekvenser krigen kan få for enkeltskjebner, men også historien videre til deres familie og ting som bæres med seg i slekters gang. Det er barneteateret Beate jobber mest med nå, og håpet er at teaterstykket kan vises for publikum om et par år.

– Det er veldig artig å skrive, og barna trenger nytt teater, sier Beate. Hun har ikke skrevet hele stykker før, men har jobbet som teaterinstruktør for barneteater i ti år på Levanger gjennom kulturskolen.

Beate har blant annet jobbet på Steinvikholm slott, Den Norske Opera, Stiklestad og vært regiassistent for Stein Winge. For noen år siden satte hun opp en opera selv.

– Dersom noen synes dette høres spennende ut, må de bare ta kontakt, sier Beate.

+ Tre vil bli samisk barnehagelærer

av

Tre personer har søkt stillingen som samisk barnehagelærer i Røros kommune. Dette er en 100% fast stilling. Det er tre kvinner som har søkt på stillingen.

Søkerne er:

Anna Harsjøen Nordfjell (24) fra Røros – Barnehageassistent i Ysterhagaen barnehage

Sussie Marie Johansson (35) fra Røros – hjelpepleier

Monica Nordal Storli (30) fra Steinkjer

+ Jobber dugnad for russetiden

av

Ei russegruppe bestående av jenter som skal være russ ved Røros Videregående skole våren 2021, jobber dugnad på Skistuggu i sommer. Skistuggu er åpen onsdags ettermiddag med servering av rømmegraut og spikkjimat, og søndager med Jentene jobber både på onsdager og søndager med kafe´. Jentene deler på dugnaden slik at de får to vakter hver, en onsdag og en søndag. Gruppa består av rundt 15 jenter. På duganden tjener jentene penger til russetiden.

-Vi gleder oss veldig til å starte i tredje klassen. Det blir artig, sier Nor Brean Almås, som sammen med Nora Hunter Drøyvollsmo er revysjef for russerevyen 2021.

-Vi håper det blir ei bra russetid. Satser på det, sier Nor. Hun gleder seg til ei russetid sammen med dem hun har vokst opp sammen med.

+ Innstilt som barnehagelærer

av

Marie Gjære er innstilt til stillingen vikariat for barnehagelærer i Kvitsanden barnehage. Det var seks søkere til stillingen, fem kvinner og en mann.

Kvitsanden barnehage er Røros eldste og største barnehage. Den ble åpnet i 1975 og fra høsten 1998 åpnet de Egga. Visjonen til Kvitsanden barnehage er «Trygge barn, gode minner».

Opplevelser og erfaringer tilrettelegges ut i fra ungenes alder. Barnehagen har utarbeidet progresjonsplaner innenfor hvert fagområde i rammeplanen. Det vil si at de møter barna der de er og gir støtte til mestring og utvikling.

+ Skoleplasser fordelt

av

Studieplasser ved Røros videregående skole i førsteinntaket er fordelt. Nå har alle med ungdomsrett som har søkt videregående skole i Trøndelag fått tilbud om skoleplass. 88,2 prosent av dem har fått sitt første ønske oppfylt. Elevene har en svarfrist satt til 17. juli.

Det er klart etter at Trøndelag fylkeskommune har gjennomført første inntak til videregående opplæring skoleåret 2020-2021.

– Til sammen har over 15 800 søkere med ungdomsrett fått tilbud om skoleplass ved første inntak i Trøndelag, og det er ekstra gledelig at så mange har fått innvilget sitt første ønske. Nå er det viktig at alle svarer på tilbudet innen fristen 17. juli, sier seksjonsleder for elevtjenester og inntak, Bjarne Lervang.

SØKNADSFORDELINGEN VG 1 (fjorårets tall i parentes)

Yrkesfaglig utdanningsprogram 54,37 % (52,69 %)
Studieforberedende utdanningsprogram 45,63 % (47,31 %)

Utdanningsprogram med høyest søking (fjorårets tall i parentes):

  • Studiespesialisering 28,83 % (29,99 %)
  • Helse og oppvekstfag 14,83 % (13,75 %)
  • Teknikk og ind. produksjon 9,35 % (8,54 %) 
  • Elektrofag 8,61 % (9,46 %) 
  • Bygg- og anleggsteknikk 8,08 % (7,59 %)
  • Idrettsfag 7,34 % (7,89 %)

Flere velger yrkesfag

Andelen elever til Vg1 som ønsker å gå på yrkesfaglige utdanningsprogram øker med ca. 1,7 prosent av det totale søkerantallet sammenlignet med forrige inntak i 2019 (fra 52,69% til 54,37%).

– Dette er en ønsket utvikling og et resultat av et godt samarbeid mellom de videregående skolene, næringslivet og fylkeskommunen sentralt sier seksjonsleder Bjarne Lervang. 

Dimensjoneringen av antall skoleplasser gjøres gjennom dialog med næringslivet i Trøndelag. Fylkeskommunen ønsker at det skal være størst mulig samsvar mellom antall elever og næringslivets behov for fagarbeidere. Dette arbeidet skal bidra til å sikre at flest mulig elever får en læreplass.

Studieforberedende utdanningsprogram har samlet sett en tilsvarende tilbakegang av det totale antall andel søkere.

Det er størst økning av søkere til utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Det er også litt færre søkere til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag sammenlignet med året før.

I den nye nasjonale strukturen for yrkesfag er det fire nye utdanningsprogram fra skoleåret 2020-2021. Det er 7,4% av søkerne som har valgt ett av disse utdanningsprogrammene.

Søknad til læreplass

Det er 1668 søkere med ungdomsrett til læreplass. Per i dag er 64,9 % av søkerne med ungdomsrett registrert med tilbud om læreplass. Totalt sett er 59,1 % av søkerne til læreplass, registrert med tilbud om læreplass.

– Vi er nå midtveis formidlingsprosessen, og andelen søkere som er formidlet på dette tidspunktet ligger noe over andelen på samme tid i fjor, til tross for den vanskelig situasjonen samfunnet og næringslivet har stått i de siste månedene, sier Lervang.

+ Har lest 288 000 sider på 30 dager

av

Barneskoleelever fra Røros som deltar i Sommerles har på en måned lest 288 000 sider med litteratur. Det er et stort hopp sammenlignet med fjoråret.

– Vi har statistikk på hvor mange sider hver enkelt har lest og til nå er det lest 288 000 sider tilsammen av de brukerne som er registrert på Røros. I år har vi registrert 253 brukere og rundt 30 har ikke lest noe ennå, men det er jo to måneder igjen av Sommerles sier biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Hun sier at så langt i årets Sommerles er det et gigantisk hopp i deltagere og i antall leste bøker sammenlignet med fjoråret.

– I løpet av den første måneden har vi allerede nå 79 prosent flere deltagere, og 19 prosent flere leste bøker.  Vi var jo veldig spent i år på grunn av Korona, ting måtte gjøres annerledes. Vi pleier jo å ha en kickoff der vi spleiser på en forfatter i regionen som vi sender rundt for å skape blest rundt Sommerles, og det kunne vi ikke gjøre. Så vi lagde en digital versjon som har vært tilgjengelig for skolene i en kort periode, sier hun.

Deltakerne i Sommerles vinner digitale troféer og små premier de kan hente på biblioteket. Det er mange forskjellige premier å velge mellom, og deltakerne får beskjed når de har samlet nok XP til å hente en premie. Blant de populære premiene er fossiler av haitenner og smykkestener sier bibliotekar Mari Snortheim.

– Vi har valgt å dele premiene inn i leveler, ungene må opp til level 10, 20 og 30 for å få premier. På level 10 får du en spå som du kan brette, så får du armbånd på level 20, så kan du velge fra skattekista med stener på level 30. Det som er det flotte med stenene er at når man blir med på Sommerles så får man tilgang på en eksklusiv sommerlesfortelling som er skrevet kun for Sommerles hvor det kommer et nytt kapittel hver mandag. I den fortellingen følger vi Astrid og Asbjørn på dypt vann hvor de dykker for å finne slike smykkestener som ungene får som premier. Det er 12 stener, en for hvert kapittel, slik at alt henger sammen, sier hun.

Lest men ikke “lest”

Sommerles er bibliotekenes lesekampanje for barneskoleelever i sommerferien, og det handler om å få unger til å bli flinkere til å lese gjennom gode leseopplevelser sier Solli Nygjelten.

– Unger som ikke leser i løpet av sommerferien, når de begynner igjen på skolen, så har leseevnen gått ned. Unger som leser gjennom sommerferien vedlikeholder leseevnen og noen blir mye flinkere til å lese bare over sommeren. Lærerne merker forskjell mellom unger som har deltatt og unger som ikke har deltatt. Jeg vet av unger som har blitt flinke til å lese over sommeren og når læreren spør “Har du lest mye?” Så svarer de nei, men når læreren spør om de har vært med i Sommerles så sier de, “ja jeg har vært med i sommerles og lest mye”, sier Solli Nygjelten.

+ Styrker barnevernet på Røros med 1,2 millioner

av

Fylkesmannen styrker barnevernet på Røros ved å utbetale lønnsmidler til Røros kommune i en størrelsesorden på 1,2 millioner kroner.

Denne utbetalingen kommer fra den statlige satsingen på barnevern og videreføringen av stillinger som ble gitt i perioden 2011 til 2017.

Samlet skal det overføres 67 877 595 kroner til 87,07 stillinger i Trøndelag, hvorav 1,2 millioner av disse går til 1,55 stillinger på Røros. Et årsverk utgjør i denne sammenhengen 779 575 kroner.

I tilsagnsbrevet heter det at Fylkesmannen kan kontrollere at midlene brukes som de skal.

– Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene jf.§10 2 i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningen, jf. Lov om Riksrevisjonens §12 2. ledd, sies det.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.