+ Fornøyd med tilstanden

Ordfører Isak Busch sier at det er viktigere for han at alle elevene i Røros kommune fullfører den videregående skolen, enn å være opptatt av desimaler på de nasjonale prøvene.

– I Røros kommune har vi 100% gjennomføringsgrad i den videregående skolen og det sier meg at elever i Røros kommune gjennom sitt tiårige skoleløp får en veldig god bagasje med seg fra grunnskolen. Det er viktigere for meg at så mange elever fullfører videregående skole enn desimaltall på de nasjonale prøvene sier han.

https://vimeo.com/456536554
Ordfører Isak Busch intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære

I formannskapet i dag ble tilstandsrapporten for Rørosskolen 2020 lagt frem av kommunalsjef Marit Trollerud. I motsetning til i fjor så var det lite negative reaksjoner å spore på det som ble lagt frem.

Tilstandsrapporten vil også bli lagt frem for kommunestyret den 24. september.

+ Besvarte spørsmål om barnehageplass i Brekken

Ordfører Isak Busch et besvarte spørsmål fra Guri Heggem (Sp) angående barnehageplass i Brekken i formannskapet i dag.

Spørsmålet fra Heggem er gjengitt under for kontekst.

Barnehagedekningen i kommunen har vært og er gjenstand for mange spørsmål. I den siste
utgaven av Fjell-Ljom kan vi lese om en småbarnsfamilie som har flyttet til Brekken og som
har fått avslag på søknad om barnehageplass. Søknaden er sendt utenfor ordinært opptakog
barnet står på venteliste. Jeg er klar over at regler i hht opptak er fulgt og at kommunen ikke
har økonomi til å ha overkapasitet på plasser. Jeg er også klar over at det er vanskelig og
kanskje ikke ønskelig å kommentere enkeltsaker slik men jeg ønsker på bakgrunn av denne
saken stille følgende to spørsmål

  1. Det framgår av artikkelen i Fjell-ljom at begrunnelsen for avslaget er at barnehagen i
    Brekken har redusert bemanning. Vi vet fra i fjor at antallet plasser ble redusert fra
    18 til 12 uten politisk behandling. Samtidig kan vi lese i en annen artikkel i samme
    avis at barnehagen har hatt ekstra bemanning pga covid-19 fram til og med august.
    Stemmer dette?
  2. Hvis svaret på spørsmål nr 1 er ja, hva er årsaken til at ordningen med ekstra bemanning ikke kan fortsette eller forlenges?

Svaret fra ordfører Busch

Antall plasser er ikke redusert, og barnehagen er fortsatt dimensjonert for 18 ekvivalenter (Det telles 2 ekvivalenter for barn under 3 år og 1 ekvivalent for barn over 3 år).

Vi har hatt følgende antall ekvivalenter de senere år i Brekken:

2017: 13
2018: 8
2019: 6

Fra og med 2018 er det bemannet for 12 ekvivalenter. Det har altså vært godt bemannet
sammenlignet med antall ekvivalenter. Ved hovedopptak må det alltid foretas en vurdering. For 2020 (da hovedopptak var gjort) var statusen at vi kom til å ha 11 ekvivalenter fra barnehageårets begynnelse i høst. I sommerferien kom det en 5-åring flyttende som skal ha en plass det siste året før skolestart. Dermed er det 12 ekvivalenter Brekken per i dag, og vi har fylt opp det vi kan ha med dagens bemanning. Reduksjon av bemanningen er altså gjort som følge av manglende søkere, ikke for å kutte plasser.

Bemanning må vurderes i budsjettprosessen og ved hvert hovedopptak. Det er, dessverre, ikke mulig å gå med en bemanning som er dimensjonert for flere barn – «i tilfelle det kommer flere utenfor hovedopptak». Det har vi ikke økonomi til, verken i Brekken, på Glåmos eller på Røros.

Jeg har også lyst til å understreke at alle barn bosatt i Røros kommune som har krav på barnehageplass, får barnehageplass. I den konkrete saken det vises til her har barnet barnehageplass i kommunen, men har ikke fått byttet til en annen barnehage utenfor det ordinære opptaket, fordi det ikke var kapasitet i den aktuelle barnehagen på det tidspunktet søknaden ble behandlet.

Det har ikke vært ekstra bemanning i barnehagen, men det har vært inne vikar pga covid-19.
Grunnen til at det har vært vikar er at en av våre ansatte jobber både i barnehagen og på
sykehjemmet, men pga covid-19 fikk hun ikke gå mellom to virksomheter. Vår ansatt i barnehagenj obbet da kun på sykehjemmet, men fikk pr 1.sept lov av kommuneoverlegen å gå mellom to virksomheter. Så nå er vi tilbake til «normalen».

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Krever at Regjeringen våkner

Varaordfører og leder i Røros SV Christian Elgåen reagerer kraftig på at Morialeiren nå er rammet av en katastrofal brann, uten at barna var evakuert derfra for lenge siden. Kommunestyret på Røros har i likhet med andre kommunestyrer vedtatt å kreve at barna skulle reddes ut.

– Etter nattens katastrofale brann står budskapet «Evakuer Moria» om mulig enda sterkere enn før. Kommunestyret i Røros vedtok i mai støtte til oppropet «Evakuer barna fra Moria, etter forslag fra SV. Norge må aktivt bidra til snarest å finne en løsning for barna og menneskene der, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Mens barna i denne leiren har levd under svært vanskelige forhold, har kommuner, som har sagt ja til å ta imot flyktninger, fått beskjed om at de får færre enn de vil ha.

– Mange norske kommuner, blant annet Røros, ser ut til å få færre flyktninger i år enn planlagt. Nå må regjeringen våkne, så kommunene kan delta i denne store dugnaden. Røros har plass, ressurser, dyktige folk og et helt samfunn som kan ta i mot personer fra Moria og andre steder på en veldig god måte. Det haster nå, sier Christian Elgaaen.

Brannen i Morialeiren på den greske øya Lesvos startet da det oppsto et opprør i leiren i forbindelse med pågripelser for isolering. Beboerne var testet for Covid 19, og det var påvist smitte i leiren. Det var mennesker som hadde vært i kontakt med smittede, som nå skulle isoleres. Det oppsto misforståelser i forbindelse med dette, som førte til opprør i leiren. Det er etter det Rørosnytt kjenner til, ikke riktig slik enkelte medier har meldt, at opprøret oppsto fordi det skulle tas tester.

+ Ludvig (8) med brev til ordføreren

Han har ikke holdt på så lenge enda, men Ludvig Øren Moslet (8 år) har blitt veldig glad i å skate. Hen er ikke alene om det, og det er mange unger som ønsker seg en skatepark på Røros.

Ludvig er en handlingens mann, med kunnskap om hvor makta sitter. I stede for å ønske seg en skatepark i det stille, har han tatt pennen fatt og skrevet brev til ordføreren.

Brevet er vakkert illustrert, og for å forenkle saksbehandlingen, har ordføreren fått en lite spørreskjema, med det mest vesentlige spørsmålet og to svaralternativer.

Kan vi få en skatepark? ja eller nei.

Brevet ble lagt i en konvolutt, og skulle sendes i posten. Da Ludvig tilfeldigvis fikk øye på ordfører Isak V. Busch, ble planen øyeblikkelig justert. Ludvig løp fram til ordføreren og overleverte brevet personlig. Nå venter han på svar.

Rørosnytt møtte den unge skateren ved skaterampene i skolegården på Røros skole.

https://vimeo.com/454815811
Ludvig Øren Moslet intervjuet av Tore Østby.
Ludvigs brev til ordføreren.

+ Innstilt som pedagogisk leder

Cloude Jeah er innstilt som pedagogisk leder ved Brekken barnehage. Stillingen er et vikariat.

Brekken barnehage er en enavdelings barnehage med 18 plasser til barn i alderen 0 – 6 år. Barnehagens visjon:”Med et rikt språk og mange venner, inn i fremtiden/ Voelpigujmie, eensi gïeline, båetije biejjide”.

Barnehagen har et allsidig uteområde i nærmiljøet, som gir muligheter for mange ulike aktiviteter både sommer og vinter. I barnehagen har en lavvo, som brukes flittig året rundt. De har en fast utedag hver uke. Varmmat blir servert 3 – 4 ganger hver uke.

Målsettingen til barnehagen er å bidra til at barna opplever trygghet, trivsel og tillit.

+ Takket ja til å bli sørsamisk språkstimulator

Unni Fjellheim fra Brekkebygd har takket ja til å bli sørsamisk språkstimulator i Ysterhagaen barnehage, avd. Svaale. Dette er et engasjement i 40 % stilling.

Røros kommunes sin sørsamiske barnehageavdeling åpnet på Ysterhagan barnehage i august for fire år siden. Avdelingen heter Svaale (fjellrev), og bruker samisk som driftsspråk.

Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen skal bidra til at samiske barn kan utvikle sin samiske identitet og oppleve trygghet og glede i sin egen kultur og til sitt språk.

+ Svarer Sametinget

Kommunalsjef Marit Trollerud svarer i et brev til Sametinget på henvendelsen de sendte tidligere i sommer der Sametinget etterspurte dialog og ønsket å møte kommunen.

Avdelingsdirektør for oppvekst og opplæring hos Sametinget Britt Oskal Eira sendte en henvendelse tidligere i sommer der hun etterlyste dialog og ønsket å fastsette en møtedato mellom Sametinget og Røros kommune for å diskutere saken.

– Viser til deres henvendelse der dere etterspør dialog om fremtidig skolestruktur. Høringsinnspillet til Sametinget er en del av grunnlaget som gikk til politisk behandling i formannskapet 20. august, sier Trollerud i svaret til Eira.

Trollerud fortsetter med å henvise til at saken avgjøres i kommunestyret 29. oktober og at Røros kommune har kommentert innspillet fra Sametinget i saksfremlegget.

– Saken realitetsbehandles i kommunestyret 29. oktober. Som dere kan se fra saksframlegget er deres innspill kommentert. Omleggingen innenfor samisk undervisning ble gjort allerede i 2019, noe Sametinget er informert om. Hvis dere ønsker ytterligere dialog er det bare å ta kontakt med undertegnede, avslutter Trollerud.

I svaret fra Trollerud blir ikke ønsket om et møte fra Sametingets side besvart eller kommentert.

+ Fikk vedtatt retten til egen bolig

Ivar Østby fikk i dag sitt og Røros AUF sitt forslag om å fastslå at alle har rett til egen bolig når de fyller 18 år vedtatt på årsmøtet for Trøndelag Arbeiderparti.

Røros AUF har hatt dette på det politiske programmet helt siden styremøtet i januar. Forslaget fra Ivar Østby, fremmet av Røros AUF og Trøndelag AUF om å lovfeste retten til en bolig ble vedtatt og er nå offisiell politikk i fylkespartiet.

Innledningen tatt i betraktning ble det et relativt rolig landsmøte, uten skarpe motsetninger. Mest uenighet var det om personvalget, som ble preget av striden om fylkespartiets kultur.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Ivar Østby er sønnen til Rørosnytt sin redaktør Tore Østby og journalist Tove Østby.

+ Etterforsker vold i nære relasjoner

Det etterforskes flere saker med vold i nære relasjoner på Røros. Det har vært en del av dette de siste årene. Vold i nære relasjoner er ofte vanskelige og tidkrevende for politiet å etterforske. En del av etterforskningen er ofte tilrettelagte avhør av barn.

– Dette er ofte veldig tøft for de som står oppe i disse sakene, og ofte veldig tragisk. Det er triste saker, men det er viktig at de etterforskes grundig. Vi bruker ganske mye tid og ressurser, sier avsnittsleder ved Røros lensmannskontor Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

Mange mennesker lever i voldelige forhold. Mange opplever også vold og trusler i familien eller andre nære relasjoner. Politiet har en egen informasjonsside om dette, der de kommer med meget klare oppfordringer til de som utsettes for vold, og de som vet om vold i nære relasjoner.

– Er du utsatt for vold, trusler eller tvang? Eller mistenker at andre er utsatt? Da må du kontakte politiet, heter det på politiets nettside. Ekstra fokus er det på vold mot barn og unge. Telefonnummeret er 02800.

+ Grendaskolene: – Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

I formannskapet i dag kom skolenedleggingen i Glåmos og Brekken opp til debatt. Flere politikere blant annet Guri Heggem tok til orde for et helhetsperspektiv.

– Vi må kunne skille på sektorbesparelser og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et lenger perspektiv. Vi er nødt til å se helhetlig på dette og må finne penger for å få det totale budsjettet til å gå i hop, sa Heggem.

Hun pekte også på det faktum at den potensielle besparelsen på å legge ned grendaskolene utgjør to prosent av det totale budsjettet til kommunen.

– Grendaskolene utgjør litt over to prosent av budsjettet vårt. 10 millioner er to prosent av 500 millioner. Hvem tar regningen for det som skjer i grendene hvis man legger ned skolene, sa Heggem videre.

Kommunedirektør Kjersti Jensås understreket igjen alvoret i den økonomiske situasjonen for kommunen.

– Dette handler mer om de politiske debattene og hva dere kjenner på av følelser enn mer informasjon i saken. Jeg har kjent på en følelse av at dere kanskje ikke skjønner alvoret i kommuneøkonomien, sa Jensås til formannskapet.

Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte et av sakens dilemmaer slik.

– Det store spørsmålet er om vi skal vi akseptere trenden med sentralisering i kommunen i årene fremover, eller om vi skal motarbeide den. Uansett hva resultatet blir vil det få store konsekvenser,sa han.

Det blir nok en heftig debatt i partigruppene fremover mot kommunestyremøtet i oktober der den endelige avgjørelsen tas.