Barn og unge

+ Ludvig (8) med brev til ordføreren

av

Han har ikke holdt på så lenge enda, men Ludvig Øren Moslet (8 år) har blitt veldig glad i å skate. Hen er ikke alene om det, og det er mange unger som ønsker seg en skatepark på Røros.

Ludvig er en handlingens mann, med kunnskap om hvor makta sitter. I stede for å ønske seg en skatepark i det stille, har han tatt pennen fatt og skrevet brev til ordføreren.

Brevet er vakkert illustrert, og for å forenkle saksbehandlingen, har ordføreren fått en lite spørreskjema, med det mest vesentlige spørsmålet og to svaralternativer.

Kan vi få en skatepark? ja eller nei.

Brevet ble lagt i en konvolutt, og skulle sendes i posten. Da Ludvig tilfeldigvis fikk øye på ordfører Isak V. Busch, ble planen øyeblikkelig justert. Ludvig løp fram til ordføreren og overleverte brevet personlig. Nå venter han på svar.

Rørosnytt møtte den unge skateren ved skaterampene i skolegården på Røros skole.

https://vimeo.com/454815811
Ludvig Øren Moslet intervjuet av Tore Østby.
Ludvigs brev til ordføreren.

+ Innstilt som pedagogisk leder

av

Cloude Jeah er innstilt som pedagogisk leder ved Brekken barnehage. Stillingen er et vikariat.

Brekken barnehage er en enavdelings barnehage med 18 plasser til barn i alderen 0 – 6 år. Barnehagens visjon:”Med et rikt språk og mange venner, inn i fremtiden/ Voelpigujmie, eensi gïeline, båetije biejjide”.

Barnehagen har et allsidig uteområde i nærmiljøet, som gir muligheter for mange ulike aktiviteter både sommer og vinter. I barnehagen har en lavvo, som brukes flittig året rundt. De har en fast utedag hver uke. Varmmat blir servert 3 – 4 ganger hver uke.

Målsettingen til barnehagen er å bidra til at barna opplever trygghet, trivsel og tillit.

+ Takket ja til å bli sørsamisk språkstimulator

av

Unni Fjellheim fra Brekkebygd har takket ja til å bli sørsamisk språkstimulator i Ysterhagaen barnehage, avd. Svaale. Dette er et engasjement i 40 % stilling.

Røros kommunes sin sørsamiske barnehageavdeling åpnet på Ysterhagan barnehage i august for fire år siden. Avdelingen heter Svaale (fjellrev), og bruker samisk som driftsspråk.

Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen skal bidra til at samiske barn kan utvikle sin samiske identitet og oppleve trygghet og glede i sin egen kultur og til sitt språk.

+ Etterforsker vold i nære relasjoner

av

Det etterforskes flere saker med vold i nære relasjoner på Røros. Det har vært en del av dette de siste årene. Vold i nære relasjoner er ofte vanskelige og tidkrevende for politiet å etterforske. En del av etterforskningen er ofte tilrettelagte avhør av barn.

– Dette er ofte veldig tøft for de som står oppe i disse sakene, og ofte veldig tragisk. Det er triste saker, men det er viktig at de etterforskes grundig. Vi bruker ganske mye tid og ressurser, sier avsnittsleder ved Røros lensmannskontor Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

Mange mennesker lever i voldelige forhold. Mange opplever også vold og trusler i familien eller andre nære relasjoner. Politiet har en egen informasjonsside om dette, der de kommer med meget klare oppfordringer til de som utsettes for vold, og de som vet om vold i nære relasjoner.

– Er du utsatt for vold, trusler eller tvang? Eller mistenker at andre er utsatt? Da må du kontakte politiet, heter det på politiets nettside. Ekstra fokus er det på vold mot barn og unge. Telefonnummeret er 02800.

+ Ønsker mindre skolekjøring

av

I dag er det mange som har sin første skoledag, og mange foreldre følger sin håpefulle til skolen. Trygg Trafikk ber foreldrene gjøre dette til fots. Organisasjonen ønsker mindre skolekjøring.

– Skoleveien blir tryggere hvis flere lar bilen stå. Barn bør gå eller sykle til skolen der det er mulig. Husk at dagens barn er morgendagens trafikanter. Ved å delta i trafikken sammen med voksne, utvikler de viktig trafikal forståelse. Gå skoleveien sammen med barna, og snakk om trafikksikkerhet og risikofaktorene underveis, sier seniorrådgiver for Trygg Trafikk i Trøndelag, Glenn Earl Eide.

Nesten 8 av 10 – 79 prosent – av barneforeldre mener at det ideelle for barna er å gå eller sykle til skolen. Det viser en landsrepresentativ Kantar-undersøkelse blant foreldre med barn i skolealder gjennomført av Trygg Trafikk. Likevel er unødvendig skolekjøring et problem også på Røros, ifølge Trygg Trafikk.

Undersøkelsen viser at det er særlig de foreldrene med små barn under åtte år som kjører oftest – hele 35 prosent av de spurte.

– Det er ulike grunner til at foreldre kjører barna. Det kan være fordi det er praktisk eller langt å gå. Men mange gjør det fordi de tror det er tryggest. I de aller fleste tilfeller er det heller omvendt. Den tryggeste og hyggeligste skoleveien er den hvor barna i hovedsak går eller sykler. Derfor er det viktig at både skolene og foreldre tilrettelegger for det. For de som må kjøre, er det viktig å huske på å kjøre ekstra forsiktig, og være spesielt oppmerksomme, sier opplæringssjef i Trygg Trafikk, Ragnhild Meisfjord.

Trygg Trafikk ønsker at foreldre og skoler etablerer «hjertesone» rundt skolen. Det er en trafikksikker sone rundt skolen med lite biltrafikk, og hvor de barna som blir kjørt slippes av i droppsoner utenfor hjertesonen. «Hjertesone» kan også innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder eller bedre sykkelparkering. Hjertesone er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk.

– Trøndelag har en vei å gå for å få på plass flere hjertesoner rundt skolene. Vi mener at hjertesone er det viktigste tiltaket for en trygg skolevei. Jo færre som kjører rundt skolen, jo tryggere er det for de som går eller sykler til skolen, sier Ragnhild Meisfjord.

+ Overskudd på skolebygg

av

Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.

En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.

Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.

Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.

Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.

Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Innstilt som barnehagelærer i samisk avdeling

av

Anna Nordfjell er innstilt som barnehagelærer i samisk avdeling i Røros barnehage. Det var tre kvinner som hadde søkt på stillingen, som er en 100% fast stilling.

16. august 2016 ble Røros kommunes sørsamiske barnehageavdeling åpnet på Ysterhagan barnehage – Luvlege maanagierte. Avdelinga heter Svaale (fjellrev), og bruker samisk som driftsspråk. Foreldre som ønsker samisk opplæring barnehagetilbud for sitt barn,  må derfor søke plass i Luvlege maanagierte.

Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barnehagen skal bidra til at samiske barn kan utvikle sin samiske identitet og få trygghet og glede i forhold til sin egen kultur og sitt språk.

Rammeplan for barnehager fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Konkretiseringen av barnehagens arbeid nedfelles i årsplan som danner grunnlaget for avdelingenes planer.

Den samiske kulturen skal formidles slik at samiske barn får et positivt syn på det samiske og kan være stolte av sin tilhørighet, og slik at
barn og voksne som ikke tilhører denne kulturen tilegner seg kunnskap som danner grunnlaget for økt forståelse for og verdien av denne kulturen.


Barnehagen skal jobbe ut fra virkeligheten som samene lever i. Det betyr blant annet å synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene. Med endringer i det samiske samfunn må dagens barn få del i og være med på å skape nye positive elementer i det moderne
samfunnet. Barnehagens ansvar er å formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar, og representere et miljø som bygger opp om forståelse og respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Dette være seg samisk avdeling og barnehagen for
øvrig.

+ På forurensningsfri grunn

av

Mens jordprøver tatt i barnehager i Røros sentrum viser betydelig forurensning fra 333 års gruvedrift, er prøver tatt på Glåmos og i Brekken rene. Rapportene begge steder setter fingeren på bruk av impregnert materiale. Trykkimpregnert materiale kan inneholde miljøgifter.

Det er FIAS Proff som har hatt i oppdrag fra Røros Kommune å kartlegge grunnforurensing i Barnehagene. Kommunen hadde bedt om en vurdering av om det kan finnes forurenset grunn på områdene. Prøvene ble tatt 28.08.2019, og rapporten fra FIAS Proff har datert raportene 10. juli 2020.

I begge barnehagene ble det ikke funnet jordforurensinger som tilsier at jordmasser må skiftes ut. Det anbefales tiltak rettet mot kreosot-stolper og impregnert materiale. Miljødirektoratet krever at kreosotimpregnert treverk skal fjernes helt fra barnehager.

+ Elevtallet øker

av

Det er god søkning til Røros Videregående skole i år, og elevtallet øker. På VG1 er det nok søkning til at alle fagene kommer i gang. Både Teknikk og industriell produksjon og Helse og oppvekstfag har flere søkere enn det er plass til, og elever på venteliste.

Av de nye fagtilbudene er det god søkning på Frisør, Interiør, blomster og eksponering, og færre søkere til Salg, service og Reiseliv. Det er ledige plasser på begge fagretningene. På studiespesialisering er det ikke nok søkere til at det blir to klasser, men så mange at ikke alle kommer inn.

Når det gjelder VG2 er det ledige plasser i alle fagretninger. Det er bare en søker til Frisør, og dermed blir det ingen frisørklasse i dette skoleåret.

– Det er gledelig at vi har så god søkning. Vi vet ikke helt hvordan dette blir, før andreopptaket er gjennomført 7. august. Da åpnes det også for søkere fra Innlandet, og det kan utgjøre en del for oss, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.

Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen. Foto: Tove Østby

+ Barneteater og opera

av

Til daglig jobber hun som logoped. På fritiden tar hun frem kreativiteten, og skriver barneteater og opera. I vinter etablerte Beate Warholm eget firma.

I 25 år bodde Beate i Trondheim, der hun jobbet med musikk og teater. I den tiden hadde hun et privat selskap som het «Trondheim musikk og teater». Gjennom sin freelancevirksomhet var hun både regissør, produsent, inspisient og produksjonsleder. I tillegg drev hun med kursvirksomhet.

Logoped

Beate har bodd på Røros i snart åtte år. Etter at hun flyttet hit har hun skiftet retning når det gjelder fulltidsjobb. De siste årene har hun jobbet som logoped hos PPT i Røros kommune. I tillegg jobber hun 20 % hos Voksenopplæringen.

Etterhvert har Beate kjent på ønsket om å gjenoppta en del av det kreative, som egentlig har vært en stor del av livet hennes. I vinter etablerte hun enkeltpersonforetaket Beate Warholm musikk og teater. Hun har lyst til å lage musikkteater for barn, og holder på å skrive på et barneteaterstykke.

– Jeg har begynt i skrive, men skal man videreutvikle det så er det klart at man trenger litt tid og litt penger. For å kunne søke støtte om manusutvikling, og begynne å sondere terrenget i forhold til eventuelle komponister. Det er jo litt i startgropa, sier Beate Warholm.

Heks

Arbeidstittelen på stykket er «Lilleheksa og den store hekseprøven». Det finnes mange slags hekser, dette er en av dem. For å bli et ordentlig heks må hun bestå ei hekseprøve. Utfordringen er å finne på sitt eget trylletriks. Det holder ikke å gjøre noe som er gjort før. Man kan ikke bare trylle en frosk til en prins. Det må være noe nytt. Beate har begynt å skrive både historien og noen replikker, men det tar litt tid. Planen er at det skal blir ei familieforestilling.

Opera

Beate har jobbet mye med musikkteater og opera. Hun jobber også med et manus, som er tenkt å bli en operalibretto (operatekst). Et stykke for voksne. Det er en historie fra 2. verdenskrig med enkeltskjebner. Hva for konsekvenser krigen kan få for enkeltskjebner, men også historien videre til deres familie og ting som bæres med seg i slekters gang. Det er barneteateret Beate jobber mest med nå, og håpet er at teaterstykket kan vises for publikum om et par år.

– Det er veldig artig å skrive, og barna trenger nytt teater, sier Beate. Hun har ikke skrevet hele stykker før, men har jobbet som teaterinstruktør for barneteater i ti år på Levanger gjennom kulturskolen.

Beate har blant annet jobbet på Steinvikholm slott, Den Norske Opera, Stiklestad og vært regiassistent for Stein Winge. For noen år siden satte hun opp en opera selv.

– Dersom noen synes dette høres spennende ut, må de bare ta kontakt, sier Beate.