Dag: 22. juni 2026

Anja med NM-sølv og landslagsplass

av

Pressemelding fra Røros SK:

I helgen ble det arrangert NM i styrkeløft i Askim hvor Anja Wiggen Skancke fra Røros SK deltok. Hun er fortsatt juniorutøver, men stilte i åpen klasse -76kg. Styrkeløft deles inn i to hovedgrupper, hvorav den ene er såkalt utstyrsfri mens den andre er med utstyr i form av spesielle støttedrakter, knebind osv. Helgens mesterskap var i sistnevnte kategori. Anja har gått over til å konkurrere med utstyr og har ila. vinteren og våren løftet over A-kravet på et par stevner og med det ble hun nylig tatt ut på juniorlandslaget!

På konkurransedag, lørdag, åpnet Anja med 215kg i knebøy og økte deretter til 227,5kg i andre løft. Hun har slitt litt med å få godkjent dybde i bøy med de tyngste vektene, men på lørdag ble det et lett og godkjent sisteløft på hele 235kg. Ny personlig rekord med 10kg.

I benkpress åpnet hun med 100kg, før det dessverre ble litt stang ut med to bomløft på 107,5kg. 

Åpningsløft i markløft ble 170kg, før det ble 180kg i andreløft. Hun avsluttet dagen med 187,5kg i sitt tredje og siste løft. Der ble det også personlig rekord med 2,5kg. Sammenlagt 522,5kg og tangering av personlig rekord. Det resulterte i en solid andreplass og sølvmedalje i klasse -76kg. I tillegg tok hun sølvmedalje i knebøy (uavhengig av vektklasse). Vi gratulerer så mye med nok en sterk prestasjon og landslagsplass!

Klar for det stor hamskiftet

av

23. juni er siste skoledag på Røros. Skoleelevene går ut i sommerferie, og for Vy buss betyr det pause i skolekjøringen. Det betyr ikke at bussene blir stående stille hele sommeren. Samtidig som skolene tar ferie, er det høysesong for turkjøring.

Hvor mye turkjøring det blir, avhenger av aktiviteten i samfunnet. Nå er det stor aktivitet på mange fronter, og teamleder for Vy i Støren og på Røros,Tommy Holden, tror på en bra tursesong. Det har vært en del turkjøring også før skoleferien starter.

Tommy Holden intervjuet av Tore Østby

Trenger flere besøksvenner med hund

av

Røros Røde Kors Hjelpekorps trenger flere besøksvenner med hund. En av medlemmene i hjelpekorpset har hund og ønsket å starte opp som besøkshund. Dette har blitt vellykket og nå ønsker hjelpekorpset flere besøksvenner med hund. 

Hør intervju med Korpsleder for Røros Røde Kors Hjelpekorps, Torgeir Bergquist

Krav

For å bli besøksvenn med hund i Røde Kors kreves det litt utdannelse. Det stilles store krav til hunden og det stilles store krav til hundeeieren. Det er en del man må igjennom for både å lære og forstå den rollen man har som besøkshund. 

Besøkshunden som er i Røros Røde Kors Hjelpekorps besøker Øverhagaen Bo- Helse og Velferdssenter. Det startet med besøk en gang i uken. På faste dager var hundeeieren og hunden på besøk på sykehjemmet. Besøksvennen med hund var inne hos beboere og i stuen. Noen ønsket besøk og noen ønsket ikke besøk. 

Torgeir Bergquist som er korpsleder for Røros Røde Kors Hjelpekorps forteller at besøksvennen er veldig flink, og følger godt med på hunden for den kan bli mentalt sliten. Hunden kan trenge pause innimellom. Det gikk veldig fint og etter en evaluering har sykehjemmet økt til to dager i uken med besøksvenn med hund. 

Informasjonsmøte

Røros Røde Kors Hjelpekorps trenger flere besøksvenner med hund. Det skal være et informasjonsmøte tirsdag 23. juni klokken 17 i Røde Kurshuset i Stamphusveien. 

– Alle som er interessert i å vite mer om det er hjertelig velkommen. Da informerer vi litt om hva det er og hva det går ut på. Trenger ikke å ha med hund. Det er kun informasjon til hundeeiere da. Så alle som kunne tenkt seg å prøve det eller vil vite mer om det er hjertelig velkommen på det informasjonsmøtet, sier Torgeir Bergquist . 

Hunder som er besøksvenn må ha en personlighet som gjør at de er rolige, tåler og liker å hilse på folk og være rolig rundt folk. Det er forskjellige som koser med dem og stryker på dem. Det blir mange inntrykk der hunden er. Det er krav til hundeeierne at de kjenner hunden sin, og det å kunne vurdere om de skal gå inn på dette rommet eller ikke. Hundeeier må gjøre vurderingen og finne balanse på hva som er greit og hva som ikke er greit. 

Hun som er besøksvenn med hund i dag får veldig mye ros. 

– Det er veldig hyggelig for oss, sier Torgeir Bergquist. 

275000 til Fórbonde- og Lasskjørerunionen

av

Riksantikvaren ser rekordstor interesse for å søke om midler til kulturmiljø i næring, industri, bygd og by. Totalt kom det 118 søknader, med en samlet søknadssum på 51,6 millioner kroner.

Tilskuddene skal styrke kulturmiljø i bygder og byer, samt næring og industri. Av disse søknadene var 94 rettet mot bygd og by, 40 mot næring og industri og 16 søknader treffer begge tema.

– Kulturmiljø blir best tatt vare på når de er i bruk. Prosjektene vi støtter skal gjøre det enklere for folk å oppleve, lære om og ta del i kulturarven vår. Slik kan kulturmiljø skape aktivitet, møteplasser og nye muligheter for utvikling i lokalsamfunnene. Derfor er det viktig å støtte de gode ideene som får dette til å skje, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Fórbonde- og Lasskjørerunionen er blitt tildelt 275000 kroner til Vinterarv: Kunnskapsbygging og organisering for å sikre vintervegene og bruken av dem. Det ble søkt om 500000 kroner.

Kulturmiljø som ressurs

Formålet med midlene er å bidra til å skape nye muligheter, løse utfordringer og samordne innsats knyttet til kulturminner og kulturmiljø.

Prosjektene skal legge til rette for bruk av kulturmiljø som ressurs, og styrke rollen kulturmiljø kan spille i lokal og regional utvikling.

– Prosjektene vi gir støtte til, viser hvordan kulturmiljø kan være en aktiv kraft i utviklingen av lokalsamfunnene. Det handler både om å ta vare på historien og om å bruke den – til å skape nye muligheter for folk, gjennom samarbeid som bidrar til verdiskaping, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– I tildelingen har vi vært opptatt av å løfte fram prosjekter som både holder høy kvalitet og som på en god måte tar i bruk kulturmiljø som en ressurs, legger Geiran til.

Riksantikvaren gir tilskudd til 16 prosjekter:

  • 8 prosjekter innen næring og industri (1 250 000 kroner)
  • 8 prosjekter innen bygd og by (2 209 000 kroner)


Fordelingen gjenspeiler at det var særlig mange gode søknader innen bygd og by. Samtidig er det gledelig å se bredden i prosjektene innen næring og industri, blant annet med prosjekter knyttet til urfolk og nasjonale minoriteter.

Hvordan blir tilskuddene brukt?

Tilskuddene går til prosjekter som bruker kulturmiljø som utgangspunkt for utvikling – i lokalsamfunn, næringsliv og stedsutvikling.

Målet er å skape nye muligheter, styrke samarbeid og finne gode løsninger på lokale utfordringer.

Prosjektene som får støtte kjennetegnes ved at de:

  • utvikler og deler kunnskap og kompetanse
  • samler ulike aktører om felles mål
  • gir erfaringer og metoder som kan komme flere til gode
  • bidrar til bærekraftig bruk av kulturmiljø

Tilskuddene innen næring og industri

Innen næring og industri går midlene til prosjekter som løfter fram og videreutvikler industrimiljø, småindustri og infrastruktur – med særlig vekt på kunnskap og kompetanse.