Ordføreropprop for nattparkert fly

Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) har gjort alvor av varslet ordførersamling for natparkert fly på Røros. I utlysningsteksten til den neste anbudsrunden på flyruta mellom Røros og Oslo er kravet om nattparkert fly på Røros tatt bort. Tidligere perioder der ruta har startet i Oslo har det vært mange innstilte fly på grunn av morgentåke på Røros. Den nye utlysningsteksten har vakt sterke reaksjoner. Nå har 24 ordførere og varaordførere sluttet seg til et opprop om dette:

Bekymring knyttet til anbudstekst for flyruten Røros–Oslo

Vi, ordførere i fjellregionen, ønsker med dette brevet å uttrykke vår bekymring for at det i anbudsteksten for flyruten Røros–Oslo ikke stilles krav om nattparkert fly. Dette er et alvorlig signal for en region som allerede er sårbar når det gjelder transport, forutsigbarhet og tilknytning til resten av landet.

Mangelen på nattparkert fly vil skape mer uforutsigbarhet for både næringsliv, pendlere og tilreisende. Et fly som starter dagen på bakken i Røros, gir en helt annen stabilitet, særlig med tanke på varierende værforhold, som hos oss kan være spesielt krevende store deler av vinteren. Når flyet ikke er på bakken fra morgenen av, er det større risiko for forsinkelser og kanselleringer. Dette rammer både arbeidsreiser og andre tilreisende.

For pendlere vil mangelen av tidlig avganger gjøre det vanskeligere å kombinere arbeid i andre deler av landet med bosetting i regionen. Dette svekker arbeidsmarkedet og gjør det mindre attraktivt å bo i regionen vår.

Næringslivet avhengig av et stabilt og forutsigbart flytilbud. Vi har et bredt marked av bedrifter som opererer nasjonalt og internasjonalt, de er avhengige av tidlige avganger for å kunne koordinere videre forbindelser. For å ha muligheten til å utvikle distriktet vårt og tiltrekke arbeidskraft er vi avhengige av stabile flyruter.

Vi vil påpeke at dette ikke bare er et spørsmål om transport, men også et spørsmål om distriktspolitikk. Et flytilbud, som vi anser for å være dårligere, vil bidra negativt til vekst og utvikling i distriktene. Det påvirker bosetting, rekruttering, næringsutvikling og muligheten for å opprettholde et levende lokalsamfunn.

Vi ber derfor departementet om å revurdere anbudsteksten og sikre at kravet om nattparkert fly på ruten Røros–Oslo blir opprettholdt. Dette er et nødvendig grep for å sikre forutsigbarhet, trygghet og utviklingskraft i regionen vår.

Ordførere og varaordførere i Røros, Holtålen, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal og Melhus.

Bekymret for videregående

Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) ønsker et bredt samarbeid for å bevare Røros videregående skole. Små årskull de neste årene gjør at antall videregåendeelever blir redusert med 2000 for hvert årskull. Arbeidet er i gang for å finne ut hvordan videregående i Trøndelag skal slankes. Det er aktuelt å slå sammen noen skoler, og legge ned andre.

I går var ordføreren og flere fra kommuneledelsen til stede i et folkemøte på Gauldal videregående skole. Fra Rørosregionen møtte i tillegg til kommuneledelsen, representanter fra næringslivet og representanter fra skolen.

Røros videregående skole er en viktig grunn til at mange ungdommer blir i kommunen til de er 18 – 19 år. Om skolen skulle bli nedlagt vil det få konsekvenser for mye av det som foregår i Røros kommune. Næringslivet og det offentlige vil trolig få større utfordringer med å rekruttere nye arbeidere. Idrett og kultur vil også bli rammet av at enda flere forlater kommune når de er 16 år gamle.

Nedgangen i antall elever i Trøndelag de neste årene tilsvarer elevtallet ved to store, eller over ti små, videregående skoler.

Slik presenterer fylkeskommunen tiltakene som vurderes:

Samle tilbud på færre steder: I stedet for å fordele tilbudene utover mange skoler med få elever på hvert sted, kan vi samle dem. Da sikrer vi at klassene starter opp, og at skolene får fulle klasser og gode fagmiljøer. 

Slå sammen skoler administrativt: Der elevnedgangen er mellom fem og ti prosent, kan to skolesteder få felles ledelse og rektor. Da kan skolen dele på ressurser og lærere, og sammen tilby flere fag. Dette blir spesielt viktig fram mot 2040. 

Skolenedleggelser: Når elevtallet i en region reduseres dramatisk, blir det mye ledig areal som ikke blir brukt. Det er dyrt å drifte og varme opp bygninger med flere tomme rom. Pengene kan i stedet brukes på lærere og god opplæring. En betydelig elevtallsreduksjon i en region vil også føre til få tilbud per skole og små fagmiljø. I noen regioner kan det derfor bli nødvendig å legge ned skolesteder og samle elevene ved færre skoler. Dette gir en mer stabil og forutsigbar skole- og tilbudsstruktur for ungdommene og arbeidslivet. Trøndelag sør er en av regionene der skolenedleggelse vurderes.

Kampen for Røros VGS er i gang

Vegard Iversen direktør for kompetansen i Trøndelag Fylkeskommune er ute på turné i Trøndelag for å informere om at det blir nedskjæringer for de videregående skolene i årene som kommer. Bakgrunnen for dette er de små ungdomskullene som skal inn i skolene i tiden fremover. Kampen er i gang for å beholde Røros Videregående skole.

På et folkemøte på Gauldal Videregående skole i går kveld var en tredjedel av de fremmøtte fra Røros, og 90% av spørsmålene fra salen kom Fra Rørosdelegasjonen. Rektor Martin Løvø er glad for engasjementet for Røros VGS.

Det blir folkemøter også i de fire andre regionene i Trøndelag. Møtet i Gauldal i går omfattet regionen Trøndelag sør, som består av kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal. I dette området vil trolig en av de videregående skolene bli nedlagt innen 2040.

–  Vi står foran viktige valg for videregående opplæring i Trøndelag. Derfor ønsker vi bred involvering for å finne gode løsninger som sikrer elevene best mulig kvalitet innenfor de rammene vi har, sier Vegard Iversen, direktør for kompetanse.

Bevilgningen fra staten til de videregående skolene er fundert i en fastpris pr. elev. Med lavere elevtall får fylkeskommunen redusert sine inntekter, og da må det også kuttes i kostnadene. 

Det ligger i kortene at det vil skje store forandringer over hele linja, og noen videregående skoler vil bli nedlagt. Dette vil forsterke seg i årene som kommer, endringene er allerede i gang.

Oversikt over folkemøtene:  

  • 4. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sørvest, Hjorten hotell, Hitra. 
  • 5. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sør, Gauldal videregående skole. 
  • 6. mai kl. 17-19: Region Trondheim, Quality hotel Panorama, Tiller. 
  • 7. mai kl. 17.30-19.30: Region Fosen, Ørland kysthotell. 
  • 11. mai kl. 17-19: Region Namdal, Scandic Rock City, Namsos. 
  • 12. mai kl. 17-19: Region Innherred og Værnes,  Scandic Stiklestad. 

Fram mot 2040 blir det cirka 2000 færre 16-18-åringer i Trøndelag.  Dette er like mange elever som det går ved til sammen to store, eller over ti små, videregående skoler. Flere steder vil det bli kamp om å beholde skolen.

Et galleri med sjel

Førstkommende helg er det klart for årets vårutstilling hos Galleri Kårstuggu på Orvos. Det er Merita Thoralfsdatter Reinaas som er gjesteutstiller. Oddvar Siksjø sine malerier blir også stilt ut. Utstillingen har fått navnet “Lyset vi ikke ser”. 

Hør intervju med Merita Thoralfsdatter Reinaas, Oddvar Siksjø og Anne Åssveen.

Merita Thoralfsdatter Reinaas jobber som freelance billedkunstner. Hun synes hun er heldig som får komme til Kårstuggu, et galleri med sjel. 

– At bildene mine får lov å komme til sin rett her, det er fint altså, sier Merita Thoralfsdatter Reinaas. 

Figurativ kunstner

Hun er en figurativ kunstner som jobber i blandede teknikker. Bildene forteller sin historie, og blir til i en spontan prosess. Kunstneren synes det er en vanskeligere prosess å gi bildene tittel. Tittelen kommer etterpå. 

– Jeg er en formidler av uttrykk, følelser og stemning. Og legger mye vekt på det å jobbe med øynene i et bilde, for eksempel for å skape det riktige uttrykket. Dersom jeg har de store bildene mine med øyner som skal komme tydelig frem i et uttrykk, jobber jeg mye med. Så det skifter litt i teknikkene mine ettersom hvor små bildene er og hvordan streken blir i et 0,01-penn, for eksempel mot at du er oppe i størrelse store bilder, sier Thoralfsdatter Reinaas. 

Hun er 63 år gammel, og har jobbet et langt liv i helsevesenet. Siden tidlig 2000-tall har Merita Thoralfsdatter Reinaas holdt på med kunst, men har ikke hatt god nok tid til å holde på med det fordi hun jobbet mye. Men de siste årene har hun fått bedre tid til kunsten og kommet enda mer ut med kunsten sin. 

– Jeg har tid til å jobbe med bildene mine på en helt annen måte. Det er fint, sier kunstneren. 

Hun har vært på utstillinger mange steder. Og henter inspirasjon også fra andre kunstnere. Å være freelancer kunstner er et ganske ensomt yrke. Man jobber mye for seg selv. 

Røros

Merita Thoralfsdatter Reinaas har et godt forhold til Røros. Hun har vært mye her siden 1980-tallet. 

– Jeg er fra Trondheim, men Røros er min andre hjemby. Jeg er veldig glad i Røros. Naturen og folket. Jeg har veldig mange gode minner herfra, sier hun. 

Merita Thoralfsdatter Reinaas håper mange finner veien til Kårstuggu og utstillingen i helga slik at hun kan formidle kunsten sin til andre, og vise frem det hun har. Kunstneren selv blir å treffe i galleriet under utstillingen. 

Rød traktor

Oddvar Siksjø skal også stille ut sine malerier i Kårstuggu på gården. Han stiller ut i stilen som han er kjent for med jordfager og litt vinter. 

Oddvar Siksjø har noen nye bilder som skal være med på utstillingen. Han har malt mange bilder med gamle røde traktorer på. Det blir med et nytt bilde med en slik traktor. Det blir også abstrakt med halvrøff natur i jordfarger. 

13 år med Galleri Kårstuggu

Det er Anne Åssveen som driver Galleri Kårstuggu. 2026 er det 13. året med utstilling i galleriet. Noen år har det vært flere utstillinger, de siste årene har det vært en utstilling i året. I år ble det vårutstilling. Det har også vært sommerutstillinger. 

– Er veldig glad for å ha fått Merita fra Trondheim til å være med og vise oss alle de uttrykksfulle bildene sine. Det er virkelig en opplevelse for oss, sier Anne Åssveen. 

I årenes løp har det vært flere kunstnere som har vært utstilt i Kårstuggu. 

– Når vi startet tenkte vi at dette kunne være et springbrett for lokale kunstnere som hadde lyst til å prøve å ha utstilling, og som kanskje i utgangspunktet tenkte at de ikke torde å gjøre det. Men det er såpass uhøytidlig her at det er flere som tørr, og fortsetter og Mala etterpå, så det er jo veldig positivt, sier Anne Åssveen. Hun legger til at de også har hatt proffe kunstnere i Galleri Kårstuggu, blant annet Justin Chirico. En amerikansk kunstner som er kompanjongen til Vebjørn Sand. Ellers har det vært mest lokale kunstnere eller som har hatt tilknytning til Røros. Vegar Moen, som er en landskjent fotograf, var utstilt et år. De har hatt både proffe og rene amatører på besøk i Kårstuggu. 

Galleri Kårstuggu både høres koselig ut og er koselig. 

– Vi prøver å ha det uhøytidlig. Det er jo et gammelt hus og det får vi ikke gjort noe med. Kanskje de som er litt eldre kjenner seg igjen slik var det hjemme når de vokste opp også, så slik sett så er det jo greit, sier Anne Åssveen.