Forlater Røros

Harald Hauge har takket ja til en ny stilling som prest i Slagen menighet i Tønsberg. Han avslutter dermed sin gjerning som sogneprest i Røros. Flyttingen vil skje i høst. Harald Hauge er en sterk og populær prest på Røros, og han har i sitt virke hatt stor betydning for mange. Verdt å trekke fram spesielt, er hans sterke engasjement for skeive og transpersoner. Han er også en dyktig musiker, som har bidratt i mange oppsetninger og arrangementer i kulturlivet.

Hans kone Hanne forlater Røros først om ett år. Hun har markert seg både som politiker og lærer, og ikke minst som leder for Røros Soul Children. Det er ikke kjent hva som blir hennes nye jobb.

Harald Hauge varslet sin avgang i kveld, med denne meldingen på Facebook:

Kjære venner i og rundt Røros.

Et sted i den Store kloke boken står det så fint at «Alt har sin tid». Akkurat nå er det et ord til meg. Etter nitten år som prest i bergstaden og cirkumferensen, skal jeg videre til nye utfordringer. Fra og med 1. september blir jeg sokneprest i Slagen menighet i Tønsberg. Det er spennende, og det er også vemodig.

Røros er et unikt sted med mange flotte mennesker. Etter så mange år her, er dette også det stedet i verden hvor jeg har bodd lengst. Rammene for tjenesten har vært veldig fine, og jeg har fått jobbe sammen med supre kolleger. Nå skal jeg slippe tak, og det gjør egentlig nokså vondt når jeg kjenner etter.

Samtidig er det også noen ting som har vært nokså langt unna oss i Hauge-firerbanden på Røros, så som familie, nettverk og fritidsbolig. Så vi har snakka om det innimellom, at en eller annen gang skal vi nok sørover. Og om en først skal flytte på seg, er det fint å kunne gjøre det når det passer med barnas videre skolegang. Vi har derfor hatt neste sommer som en slags mulig horisont ei stund. Så var det plutselig sånn at akkurat nå søkte fine Slagen menighet etter ny prest, og så ble det altså jeg som skulle bli den presten.

Så nå blir det oppbrudd på meg til høsten. Jeg flytter først. Hanne og Ellen blir på Røros et år til, og Margrethe skal fullføre videregående i Trondheim.

Jeg gleder meg til å ta fatt på nye oppgaver på et nytt og spennende sted fra høsten av. Men først skal jeg avrunde tida på Røros på en så god måte som mulig, både i kirkerommet og i Elden-ensemblet og alle mulige andre steder, sammen med både den ene og den andre. Det ser jeg fram til.

Vi sees!

Luftakrobatikk over Røros

Pressemelding fra Aerobatic Club of Norway:

Vi ønsker å dele en spennende nyhet med dere: En akrobatikkflyging-samling vil finne sted på Røros, 24-26. mai! Dette er en unik mulighet for oss alle til å oppleve imponerende luftakrobatikk i vårt eget nabolag.

Vi forstår at bekymringer rundt støy kan oppstå med et slikt arrangement. Vi har derfor begrenset treningen til følgende tidspunkter:
Fredag 24. mai kl. 1000 – 1925
Lørdag 25. mai kl. 1000 – 1800
Søndag 26. mai kl. 1200 – 1925

I tillegg vil de luftige aktivitetene i all hovedsak foregå over lufthavnen, vest av rullebanen for å unngå de mest tettbygde strøkene. Storwartz vil bli brukt som alternativt treningsområde, men da i god høyde over bakken.

Vi håper dere vil ha forståelse for den midlertidige økningen i aktivitet og lyd i området. Vi vil gjøre vårt beste for å begrense forstyrrelsene og minne deltakerne på viktigheten av å respektere vårt felles nabolag.

Videre ønsker vi å fremheve den unike muligheten dette arrangementet gir for alle i lokalsamfunnet. Akroflyging er en imponerende kunstform, og å ha muligheten til å se dyktige flygere utføre sine manøvrer rett over hodet vårt er en sjelden og spennende opplevelse. Vi håper at dere vil ta del i denne spennende begivenheten og oppleve magien av luftakrobatikk sammen med oss.

Vi setter pris på deres forståelse og støtte mens vi arbeider for å skape en positiv opplevelse for alle involverte.

«Vi på lufthavna gleder oss til akro-helga, og tar det som et kompliment at vi kan huse et slikt arrangement. Dette gir også verdiskapning i lokalsamfunnet, i ei tid på året da det normalt er roligere i bergstaden«, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes.

Tilsynssak mot Nord-Østerdal videregående skole

Statsforvalteren i Innlandet varsler tilsyn mot Innlandet Fylkeskommune som skoleeier av Nord-Østerdal Videregående skole på Tynset, etter at artisten Peder Angel fra Røros tok sitt eget liv i vinter. Selvmordet kom etter langvarig mobbing blant annet ved Tynset Videregående skole.

Gjennomgang av digitale tjenester viser at Peder Angel mottok flere sjikanerende meldinger, og oppfordringer om å ta sitt eget liv fra medelever.

I forbindelse med et russearrangement på skolen ble Peder Angel spylt ned, og trakassert av flere andre elever. Video av hendelsen ble spredd i sosiale medier. Dette skjedde få dager før Peder Angel tok sitt eget liv.

Foreldrene har i ettertid anmeldt flere navngitte personer.

– Dette dreier seg om potensielt straffbare handlinger andre personer har begått mot Peder Angel i tida før han døde. Et større antall enkeltpersoner er anmeldt, og politiet er bedt om å etterforske saken, sier familiens bistandsadvokat Roy André Håkonsen Arteid til NRK.

Skolestruktur og midlertidig elevtopp Røros skole

Leserinnlegg fra Eirik Sandkjernan:

Jeg har fulgt saken ang skolestruktur i Røros kommune og forslaget om å legge ned Glåmos skole for å oppfylle lærertetthetskravet til Røros skole. Det har vært mange gode innlegg ang denne saken og jeg ønsker å gi legge til en del momenter som ikke har vært nevnt eller utredet godt nok.

Hovedårsaken til at formannskapet og kommunedirektøren ønsker å legge ned Glåmos skole er for å oppnå lærertetthetskravet på Røros skole, det har blitt sagt at dette ikke er pga økonomi og ordføreren har i intervju sagt selv at det ikke vil være noen økonomisk besparelse for kommunen å legge ned Glåmos skole.

Det som ikke har blitt nevnt høyt i saken er elevutviklingen ved Røros skole. I skoleåret 23/24 er det 527 elever, men om 3 år vil det være en nedgang på cirka 12% til 462 elever. Per dags dato er det estimert å mangle 4,1 lærerstillinger, men dette behovet er bare midlertidig siden elevtallet går raskt ned fremover. På Glåmos skole er det 2,6 lærerstillinger og om de blir overført vil det fortsatt mangle 1,5 lærerstilling som må fylles vha ny arbeidskraft. Disse overførte og nye stillingene går en usikker tid i møte de neste årene slik elevtallsutviklingen på Røros skole er. Prognosene tilsier at hvis Røros kommune beholder Glåmos skole og ansetter 1,5 stilling på Røros så vil nedgangen i elever på Røros føre til at kommunen er innenfor lærertetthetskravet i løpet av 2 år.

Hvilken garanti har kommunen for at lærerne som er der i dag ønsker å bli overført til Røros skole? Det er en stor endring i arbeidshverdag for de som blir overført, andre arbeidsoppgaver og stor omveltning slik at det er ingen garanti at de ønsker å bli overført. Det som lærerne har uttalt i dag er de enten slutter hvis skolen blir nedlagt eller finner jobb en annen plass. Hvis ingen lærere ønsker å bli overført blir dette spørsmålet rent økonomisk da Røros skole må ansette for å oppnå 4,1 lærerstillinger. Men de blir kanskje fredet slik som skolestrukturen skulle bli frem til 2027?

Elevutviklingen ved Glåmos skole derimot er veldig positiv sammenlignet med Røros skole. I dag er det 20 elever ved skolen og innen 5-6 år blir det 30 elever. Dette er en 50% økning i antall elever og er den skolen i Røros kommune som har størst fremgang. I tillegg var det 6 barn som ikke fikk plass på barnehagen på Glåmos i år og ble flyttet til andre barnehager selv om kapasiteten på Glåmos er 17 barn.

Det er en enorm dugnad og stå på vilje i Glåmos bygd. Selv om Glåmos ikke er stort så er det voldsomt med forskjellige aktiviteter, lag og foreninger som står på for at alle innbyggerne og barna skal få masse forskjellige ting å holde på med og sosiale møteplasser. Jeg nevner Glåmos idrettslag, Glåmos bygdalag, Glåmosdagan, alpinbakke med heis, frisbeegolf, kampsport, bueskyting, skøytebane, skytterlaget, skotthyll, stifinneren, kulturskolen, Viken 4H, revylag, hyggekvelder i samfunnshuset og masse mer. Her er det mange ildsjeler og bidragsytere for å gjøre Glåmos til en skikkelig aktiv og trivelig bygd. Det er også dette som har gjort Glåmos attraktiv for småbarnsfamilier og som har ført til at det er en voldsom stor økning i antall barn sammenlignet med mange andre grisgrendte plasser.

I rapporten Oppvekst som formannskapet har bestilt ifbm denne saken påpekes det at fådelte skoler, altså at flere klassetrinn er samlet i undervisning, kommer bedre ut faglig og sosialt sammenlignet med større klasser på samme alder. Dette har vært vist til i flere innlegg også at tidligere elever har fått mye bedre utbytte både faglig og sosialt å gå på en liten skole med fådelte klasser. I den nye opplæringsloven kapittel 11 er det krav om at kommunen skal sørge for at opplæringen er tilpasset og at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Her har dermed kommunen en gyllen mulighet å oppfylle dette nye kravet og benytte seg av Glåmos/Brekken skole for elever som vil fungere bedre på en fådelt skole.
I samme rapport kapittel 4.8 hevdes det at befolkningsnedgangen vil ramme grendene hardest og at det vil bli en fremtidig nedgang i antall barn på Glåmos/Brekken. Dette medfører ikke riktighet da tallene som legges frem som elevtallsutvikling i rapporten er ifra 20 til 30 elever på Glåmos og Brekken ifra 18 til 26 elever.


Ihht utdanningsdirektoratet sine retningslinjer Udir-2-2012 sier det at en avgjørelse å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og politiske prioriteringer. Innsyn i offentlige dokumenter er viktige forutsetninger for at saken skal være tilstrekkelig opplyst, det er dermed viktig at fakta som blir lagt fram blir sjekket slik at avgjørelsen tas på korrekt tallgrunnlag og at referanser oppgis på hvor informasjonen er hentet ifra. Hele rapporten er utarbeidet på feil tallgrunnlag for elevutviklingen på Glåmos skole og startet en høring basert på feil fakta. Rapporten må oppdateres i sin helhet og tallgrunnlaget må kontrolleres før ny utgivelse da dagens tekst gir konklusjoner/avgjørelser på feil tallmateriale. I samme retningslinjer ifra justisdepartementet anbefales det 2 måneders høringsfrist som formannskapet har valgt å avvike ifra.

I den nye loven er det en ny paragraf som trer i kraft. §10, «Ved handlinger og avgjerder som vedkjem elevar, skal kva som er best for eleven, vere eit grunnleggjande omsyn». I dag er det mange skolebarn på Glåmos som har en 30-40 minutter busstur til skolen fordi Glåmos strekker seg oppover Aursunden og Viken. Disse elevene vil nå få ekstra 15-20 minutter skolevei til Røros. Er det elevens beste at 6-7-8 åringer bruker opptil 2 timer buss fra og til skolen hver dag?

For å kunne vurdere hva som er elevens beste i det aktuelle tilfellet, skal eleven/elevene høres og gis anledning til å medvirke før avgjørelsen tas. Barnene på Glåmos skole må derfor aktivt involveres og det må gjøres en grundig utredning før man tar en avgjørelse. Har kommunen invitert elevene til diskusjon og få deres tilbakemelding på høringen?

Røros kommune har investert millioner på å bygge nye tomter i boligfeltet på Glåmos for å tiltrekke seg enda flere tilflyttende. Ved å legge ned skolen vil disse tomtene bli veldig lite verdt. I det totale økonomiske spørsmålet om å legge ned skolen blir denne investeringen bare da nedskrevet og ikke sett på i det store bildet?

Til slutt, Røros Arbeiderparti gikk ut og sa i 2020 at de skulle frede skolestrukturen i Røros kommune frem til 2027. I 2013 vedtok kommunestyret: Røros kommune ønsker å beholde sine grendeskoler så lenge det er forsvarlig i forhold til elevtallsutviklingen. Det er sagt at Røros kommune skal satse på skole. I partiprogrammet og valget 2023 har Røros Arbeiderparti følgende valgløfter: «Levende lokalsamfunn» «1) Vi vil at folk skal kunne bo i hele kommunen vår, Røros Arbeiderparti ønsker utvikling og vekst i alle deler av kommunen vår» «6) Vi vil styrke og bevare lokale lag og foreninger»

Det er en midlertidig elevtopp på Røros, fredninger er gitt og løfter er gitt. Å rive ut hjertet i Glåmos er permanent og sikrer at aktiviteten i Glåmos vil dø ut.


Mvh Eirik Sandkjernan
Planlagt hjemflyttende glåmosing med barnefamilie