Dag: 23. mai 2023

I helgen gikk folkemusikeren Sven Nyhus ut av tiden, 90 år gammel. Vi har snakket med musikere fra regionen om betydningen Nyhus har hatt for dem og for musikklivet generelt: – Det er ingen andre som har gjort så mye for norsk folkemusikk noensinne.

Sven Nyhus(1932-2023) var en folkemusiker, komponist, forfatter, programleder og professor i folkemusikk ved Norges musikkhøgskole.

Som musikkforsker arbeidet Nyhus blant annet med innsamling og transkripsjon av slåttemusikk, og skrev og medvirket i en rekke bokutgivelser. Allerede som 18-åring stiftet han Glåmos Spellmannslag, og siden viet han sitt liv og virke til musikken. Innflytelsen han har og har hatt på norsk folkemusikk – gjennom sine bidrag både som utøver, formidler og forsker – kan etter sigende knapt overdrives.

Vi har intervjuet flere musikere om inspirasjonen fra og betydningen av Sven Nyhus. De vi har snakket med er John Ole Morken, Jens Nyplass, Jan Feragen, Olav Luksengård Mjelva og Bent Helgren Jacobsen.

Et tomrom som vil fylles
Nyhus´ 90-årsdag ble markert med en festkonsert på Riksscenen. Konserten ble ledet av John Ole Morken. Morken er en folkemusiker fra Ålen, og forteller at for han som for så mange andre har Nyhus vært en av de virkelig store inspirasjonskildene. 

– Han er en som bestandig har vært der men som nå er borte, så det blir nok et tomrom av det her, men det vil nok fylles med all den kunnskapen og visdommen han ga oss og lærte oss, og så er det turen vår til å forvalte det videre, sier Morken, og understreker betydningen Nyhus har hatt for folkemusikken, både i kraft av selve musikken, men også på grunn av hans innsamling av musikk, historiske utforskninger og tilgjengeliggjøring av musikk og kunnskap.

Pulsen i polsen
Rørospolsen hadde ikke hatt den statusen som både dansen og musikken har i folkemusikkmiljøet om det ikke var for Sven, forklarer Morken. 

– Måten Sven brukte rørospolsen gjennom Glåmos Spellmannslag og Sven Nyhus Kvartett har vært avgjørende. Sven brukte polsen og spilte den overalt, og slik ble polsen enda mer populær. Det har liksom blitt en slags nasjonaldans det der, som mange kan. Nå er ikke han her til å forsvare seg, men han må nesten ta på seg skylda for det, forklarer Morken, og fortsetter:

– Sven har på en måte vært som en målestokk, og har alltid vært noe å strekke seg etter, både når det gjelder det musikalske, men ikke minst det historiske, noteskrivingen og alt det han sto for. Det han gjorde var så utrolig solid, og det var handverk i alle retninger uansett hvor du snudde deg hen, fastslår Morken.

Den store læremesteren
Jens Nyplass er en folkemusiker som kommer fra Orvos og er med i Glåmos Spellmannslag, som han har vært leder for i 25 år. 

– Kan du si litt om forholdet ditt til Sven Nyhus?

– Det har vart lenge, for jeg vokste opp med lyden av den fela i barndomshjemmet. Nyhus var som et forbilde, og når jeg etterhvert begynte å spille selv i tenårene, ble han læreren min på felespilling og tradisjonsmusikk. Jeg pleier å si at det er han som har lært meg å holde i bua, og det betyr egentlig veldig mye, for klarer du ikke det så klarer du ikke å spille bra, forklarer Nyplass, – Og det er mange andre enn meg som anser Nyhus som den store læremesteren.

Nyplass forteller at Nyhus fikk til veldig mye i løpet av livet, og at eventyret om nestoren i folkemusikk startet tidlig. 

– Det var Sven som stiftet og startet Glåmos Spellmanslag og da var han bare 18 år, så man så allerede da at det var gjennomføringsevne og vilje til å utrette ting, sier Nyplass.

Jens fortsetter å fortelle om Nyhus sitt mangslungne og varierte virke, og sier at ikke bare har Nyhus drevet opplæring, spilt og komponert hundre leker,  men har også drevet omhyggelig innsamlingsarbeid og har dokumentert mye historisk og tradisjonell musikk.

– Han har vært den kanskje viktigste personen for norsk folkemusikk i andre halvdel av 1900-tallet, og det gjelder ikke bare Rørosmusikken, men alt som har med fele å gjøre, avrunder Nyplass.

Stor innflytelse
Jan Feragen har vært formann for Glåmos Spellmannslag i mange år, og forteller at Nyhus sin innflytelse på laget ikke kan overdrives. 

– Nyhus har betydd mye for Glåmos Spellmannslag. Det var han som stiftet det i 1950, og som drev det de første 30 årene før han havnet i Oslo og etterlot driften til en nyere generasjon, sier Feragen.

Feragen forteller at han sammen med Nyhus har gjort flere plateinnspillinger, og at Nyhus har vært redaktør for en bokutgivelse om spellmannslaget. Etter oppfordring fra spellmannslaget ble Nyhus slått til ridder av St.Olavs orden. 

– En ting er folkemusikken med slåttespillet også videre, men en annen del som var kjempestor var selve gammeldansen, også der har han hatt stor innflytelse, sier Feragen, og forklarer at det alltid har skjedd mye store ting rundt Nyhus.

Ingen har gjort mer for norsk folkemusikk
Olav Luksengård Mjelva har alltid hatt et forhold til Nyhus, og forteller at han har brukt flere av notebøkene og lært mye fra flere av de historiske tekstene fra Nyhus. 

– Han har gjort vanvittig mye i løpet av livet og er virkelig et forbilde. Utøver, innsamler og formidler; han har gjort et ordentlig livsverk og laget utrolig mye fin musikk, sier Olav, – Og jeg har naturligvis hørt veldig mye på musikken.

Olav forklarer at Nyhus alltid har vært et forbilde og at det er vanskelig å beskrive hvor stor innvirkning han har hatt på musikk-kulturen og norsk folkemusikk.

En ung Sven Nyhus ble gitt en tusenlapp av forfatteren Johan Falkberget som ba den unge spellmannen om å reise ut og reise et monument over bergmannens musikk. Luksengård Mjelva svarer bekreftende på at det er noe han mener Nyhus fikk til gjennom sitt liv og virke. 

– Det er ingen andre som har gjort så mye for norsk folkemusikk gjennom tidene som han, og ikke bare for rørosregionen, men han har samlet inn musikk fra store deler av landet, og med jobben i radio og TV så fikk han det ut til folket, forklarer Olav. 

En stor inspirasjon
Bent Helgren Jacobsen er en folkemusiker blant annet kjent fra Dalakopa. Jacobsen flyttet til Røros i 1980.

Glåmos Spellmannslag ble dannet i 1950 med familien Nyhus som kjerne og med Sven Nyhus som musikalsk leder. Jacobsen så spellmannslaget i 18 års-alderen, og forteller at det var en stor inspirasjon.

– Første gang jeg hørte Glåmos Spellmannslag, hadde jeg såvidt begynt å danse, også var jeg i Oslo og da fikk jeg høre Glåmos Spellmannslag og da tente jeg på alle plugger, sier Bent, – og det var liksom starten på min karriere.

Jacobsen legger ikke skjul på inspirasjonen fra Nyhus, og sier at for en ung vordende folkemusiker var Nyhus som et spark bak. 

– Han var en nestor og en kjempestor inspirasjonskilde, forteller Jacobsen, – og hver gang han kom ut med musikk på plate, spilte jeg alle låtene.

Flokk AS og Aneo Real Estate AS har i dag kunngjort at de har signert en avtale om levering av strøm fra solcelleanlegg som installeres på taket til Flokk i Sundveien 201. Aneo får bruksrett på 11 000 m2  med takflate til montering av solcelleanlegg og produksjon av elektrisk kraft.

Volumet av elektrisk  kraft som produseres fra anlegget er estimert til å være ca 725 000 kWh per år. Avtalens varighet er 30 år. Dette opplyser Flokk i en pressemelding.

Med denne avtalen vil Flokk få tilgang til fornybar energi, samtidig som de vil ha en fast, forutsigbar  strømpris på deler av sitt forventede strømforbruk. Anlegget skal være et bidrag til å til å redusere  karbonfotavtrykket til energimiksen, og vil dermed være et positivt skritt mot en mer bærekraftig fremtid. 

Ottar Tollan, Site Manager i Flokk, uttalte:

– Vi er veldig fornøyde med å ha signert denne avtalen med  Aneo. Vi har lenge vært opptatt av å bidra til mer forutsigbare strømpriser gjennom å etablere mer miljøvennlig kraftproduksjon i vår region. Vi anser solstrøm som en viktig del av framtidens energimiks. Med denne avtalen kan vi nå ta et skritt i den retningen, og vi håper det vi ser bare er  starten på mer lokal utbygging av miljøvennlig kraft, som kan bidra til mer forutsigbarhet i  energikostnadene for næringslivet i regionen.»

– Vi er også glade for å samarbeide med Aneo på dette prosjektet. De har vist seg å være en pålitelig  partner med solid erfaring innen utvikling av solcelleanlegg. Vi ser frem til å fortsette vårt samarbeid  og bidra til å skape en mer bærekraftig fremtid. 

Lars Berger i Aneo, uttalte:

– Vi er veldig stolte av å inngå denne avtalen med Flokk AS. Vi er opptatt  av å bidra til en bærekraftig fremtid, og denne avtalen er et viktig skritt i den retningen. Vi ser frem til  å samarbeide med Flokk om å levere ren og fornybar energi til deres virksomhet. 

Montasje og idriftsettelse vil bli gjennomført i løpet av de kommende månedene, og produksjonen av  elektrisk kraft fra solcelleanlegget vil begynne umiddelbart etter installasjonen. Flokk og Aneo vil  fortsette å samarbeide tett for å sikre en jevn og effektiv drift av anlegget i årene som kommer. 

Kommunestyrerepresentanten Per Arne Gjelsvik framhever at klagen på behandlingen av saken om reguleringsplanen er et resultat av godt tverrpolitisk samarbeid. Klagen peker også på at det har vært tilført kunnskap blant annet om naturmangfold etter at saken har blitt behandla i kommunestyret. Dette er feil, skriver gruppeleder for Røros Senterparti, Guri Heggem i dette debattinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er feil å si at det er et tverrpolitisk samarbeid som ligger bak, når gruppelederen for det tekniske samarbeidet Sp/V verken er involvert eller informert og må lese seg opp på saken via lokale aviser. Det er også feil å si at kommunestyret mangler kunnskapsgrunnlag ved behandling av saken. Hvis vi ikke hadde gjort godt nok arbeid i prosessen med arealplanen hadde vi ikke fått godkjent arealplanen!

Seks enkeltpersoner representerer seg selv og ikke et tverrpolitisk samarbeid

Representanten Gjelsvik hevder at klagen er et resultat av et godt tverrpolitisk samarbeid og fem politiske grupperinger. Jeg lurer på hvilke grupperinger som det menes på her. Jeg er gruppeleder for det valgtekniske samarbeidet mellom Røros Sp og Røros Venstre, og jeg har verken vært involvert i arbeidet med å utarbeide klagen og jeg ble  heller ikke gjort  kjent med at klagen var under utarbeidelse før jeg leste om det i avisa. Dette er derfor en påstand som får stå for Gjelsvik regning og som ikke må tolkes som noe annet enn at her er det seks enkeltpersoner som for egen regning mener at det er gjort en feil. Det står også å lese i artikkelen som omtaler klagen at er et utmerket eksempel på politisk samarbeid. Dette er også etter min mening helt feil. Et godt politisk samarbeid består slik jeg ser det av dialog, diskusjoner og samarbeid i en prosess som fører fram til et felles vedtak. Jeg tolker det slik at Gjelsvik har en annen definisjon. Røros Senterparti sin kommunestyregruppe har ikke vært involvert i denne prosessen på noen måte.  

Det står også videre i klagen at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, samtidig som at klagen ikke er noen klage på administrasjonens arbeid i forbindelse med arealplanen. Jeg synes dette er merkelig. Da arealplanen ble behandlet ble det innhentet og produsert en rekke rapporter og kunnskapsgrunnlag, nettopp for at både administrasjonen og ikke minst vi politikere skulle få et bredest mulig grunnlag for å gjøre vurderinger av hva som skulle inn i planen og hva som ikke hørte hjemme. På det kunnskapsgrunnlaget som vi satt på da. Denne grupperingen velger i sin klage å støtte seg på en uttalelse fra en særinteresseorganisasjon og mener dette er utdypende informasjon. Den samme informasjonen, i tillegg til mye annen informasjon, ble lagt til grunn da arealplanens kunnskapsgrunnlag ble presentert. Fylkeskommunen har ansvar for å uttale seg om kulturminner, og vurdere om vi lokalpolitikere har tatt nok hensyn til det i arealplanen. Statsforvalteren har innsigelsesrett (og denne retten blir brukt i tide og utide!) når noe ikke stemmer overens. Både privatpersoner og organisasjoner kan komme med innspill til arealplaner når de ligger ute på høring. I Røros var det tre omfattende høringsrunder før sluttbehandling. Arealplanen ble godkjent etter disse høringsrunden og etter at innspill var vurdert, og et enstemmig kommunestyre, ledet av ordfører, vedtok planen.  

Arealplanen er resultatet av et langsiktig strategisk arbeid
Det er på denne måten sånne prosesser skal gjennomføres. Vi må tørre å ta valg i et langsiktig perspektiv og stå for de valgene vi gjør over flere år. Vi kan ikke forvalte arealene våre gjennom enkeltutspill, uforutsigbare avslag og klager fra enkeltpersoner og interesseorganisasjoner når det passer. Det er fullstendig feil etter min mening å diskutere overordnet arealbruk når vi skal sluttbehandle detaljreguleringsplaner. Jeg er redd for at vi etablerer en praksis full av uforutsigbarhet, usikkerhet og veldig mye ekstraarbeid når vi arbeider på denne måten. Det er ikke sånn vi driver langsiktig strategisk utviklingsarbeid. Dyrt blir det også. Fra kommunens side brukes det mye ressurser på møter med utbygger, kartlegginger, innhenting av kunnskapsgrunnlag og egne vurderinger i arbeidet med en detaljreguleringsplan. Alt dette arbeidet er bortkastet dersom detaljreguleringsplanen blir nedstemt i kommunestyret. Dette er timer som planleggerne kunne brukt på annet arbeid, derfor har også arealplanen en effektiviseringsgevinst. Den skal fortelle oss overordnet på hva slags områder som kan brukes til hva. Utbygger må selvfølgelig ta risikoen ved å sette igang et arbeid, og selvfølgelig kan kommunestyret stemme ned en detaljplan. Men det bør sitte langt inne når arealet allerede ligger i arealplanen. 

Ja, det har vært utvikling i verden siden arealplanen ble laget, og ja – selvfølgelig skal vi følge med og oppdatere kommunale planer og strategier. Samtidig er det bare to år siden arealplanen ble vedtatt, etter en svært lang prosess. Den ble vedtatt enstemmig i kommunestyret, ledet av ordfører. De seks som nå har undertegnet klagen har også vært med på å vedta arealplanen, men nå velger de altså å stille spørsmål om og klage på sitt eget vedtak. Ordfører har signert et opprop mot et hyttefelt som ligger i arealplanen. Samme ordfører som ledet kommunestyret i prosessen med å vedta arealplanen enstemmig. Jeg synes det er verdt å merke seg. 

Nå skal vi sende ut samfunnsdelen til kommuneplanen på høring og der sier vi noe om hva vi mener om framtidig arealbruk i kommunen vår. Det er også helt naturlig at det nye kommunestyret etter konstituering i høst ser på hva som kommer av høringsinnspill i denne prosessen og starter jobben med å vurdere om arealplanen vi har skal revideres og endres. Jeg mener dette er en riktig vei å gå, ikke gjennom klager og uforutsigbare enkeltvedtak. 

Guri Heggem

Gruppeleder

Røros Senterparti

Ren Røros AS fikk et svært godt år i 2022. Konsernet satte rekord i omsetning og resultat for andre år på rad. Det skyldes først og fremst historisk høye priser på strøm gjennom hele året, samtidig som det var en god forvaltning av produksjonen. 

Dette opplyser Ren Røros i en pressemelding. 

Konsernet Ren Røros hadde i 2022 en omsetning på 446,6 millioner kroner. Driftsresultatet ble 168,4 millioner kroner og ordinært resultat før skatt nærmere 162,9 millioner kroner. Konsernet betaler 86,6 millioner kroner i skatt, og fikk et årsresultat på 76,3 millioner kroner. 

Over normalt
Ren Røros Strøm produserte 97,1 gigawattimer (GWh) i 2022. Det er hele 11,6 prosent over normalproduksjonen. Det kom på tross av redusert produksjon på høsten som følge av en vellykket revisjon på en maskin i Kuråsfossen. Gjennomsnittlig nettopris i vårt område 194 øre for hver kilowattime. Det ga inntekter på 282 millioner kroner, og et driftsresultat på 172 millioner kroner. Ren Røros Strøm har rundt 5700 kunder, som gir en markedsandel på 87 prosent i nettområdet.

Mer infrastruktur
I 2022 er det bygget ut fiber til nye kunder i Brekken øst, og arbeidet videre med fiber til Kuråsen og Trøbakken. Ren Røros Digital hadde en omsetning på 73,5 millioner kroner og et driftsresultat på 5,9 millioner kroner.

Byggingen av nett mellom Tolga og Røros styrker leveringssikkerheten i regionen, og det er få feil i nettet. Det er innført nye prinsipper for nettleie og prisen er satt noe opp. Nettselskapet hadde i 2022 et sterkt driftsresultat på 33,3 millioner kroner. Nettselskapet er blant landets mest effektive.

Roboter
Røros Intelligent Automation (RRIA) har kraftig vekst i omsetningen og leverer et svært  positivt driftsresultat på 2,1 millioner kroner.. Nye kunder som NTNU, SalMar og Aneo er kommet til. 

Ren Røros El-Service har hatt betydelige kontrakter, blant annet det nye respons og beredskapssenteret i Røros kommune. Det har vært god aktivitet gjennom året, med en omsetning på 33,2 millioner kroner. Driftsresultatet var negativt med 4,5 millioner kroner.

Styrket egenkapital
Det gode resultatet i 2022 har bidratt til betydelig styrking av egenkapitalen. Den er nå økt fra 25,3 prosent i årsskiftet 2021/2022 til nærmere 31 prosent ved årsskiftet 2022/2023. Dette har gitt grunnlag for ekstraordinært utbytte og økning i investeringene i konsernet. Det er lagt ned et betydelig arbeid i konsernet for å styrke markedsarbeidet og bedre lønnsomheten i datterselskapene. 

Reduserte utslipp
Konsernet Ren Røros har redusert klimaavtrykket fra driften i konsernet. Det er svært positivt at de totale klimautslippene i Ren Røros ble redusert med 16 prosent fra 2021 til 2022.  Det er lagt ned et betydelig arbeid for å ivareta konsernets mål innen etikk, miljø og bærekraft. Det er grunnleggende for vår virksomhet, og er førende for våre ansatte og våre leverandører.

Skaper verdier
– Vi er selvfølgelig fornøyde med et så sterkt og historisk resultat. Men det er ikke bare jubel når vi vet det rammer både næringslivet og husstander som sliter økonomisk. 

Det sier Olav Vehusheia, som var  konstituert som konsernsjef fram til 1. mai. 

Han understreker at konsernet ønsker å bygge ut mer fornybar energi. Det kan være en større utbygging av Kuråsfossen kraftverk, eller prosjekter med solkraft.  Han legger også vekt på at Ren Røros skal bidra til å skape nye arbeidsplasser og sikre vekst i regionen. 

– Vi skal være en viktig lokal bidragsyter, en moderne samfunnsbygger slik grunnleggerne av selskapet også var. Vår jobb er å skape mer verdier til fjellregionen.